Hvordan blir forholdet til hund nummer to?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fantastisk hund i nesten 10 år før den måtte avlives pga sykdom. 

Jeg elsker hunder og endel av meg har lyst på en ny, men er redd for at det aldri blir det "samme" som med den første hunden? 

Hvordan var din opplevelse med hund nummer to?

Anonymkode: 93e79...9ef

[Minmorsbarn]

Det går helt fint, i begynnelsen sammenligner man kanskje mye med den forrige hunden, men det gir seg etterhvert.

mistet min hund i november, og får endelig ny i begynnelsen av februar, gleder meg stort.

Min mor som har hatt hund hele livet sier at ‘det er alltid den siste hunden som er den beste’!

[AnonymBruker]

Jeg tror det hadde vært vanskelig hvis den neste hunden var veldig annerledes i personlighet. Jeg kjente noen som hadde en hund som var så utrolig snill mot alt og alle, men den neste hunden var totalt motsatt, skeptisk og upålitelig. De fikk litt vanskeligere liv med den siste, den første kunne ligge på golvet når småbarn var på besøk. Den neste måtte de be besøkende holde seg unna. Jeg har hatt tre hunder og selv om de er ulike i interesser så har de hatt ganske likt lynne. Sosiale, samarbeidsvillige og veldig kosete. Jeg har blitt absolutt like glad i dem alle. Det som gjør litt vondt er at når du får en ny så glemmer du litt av den gamle hvis de to er veldig like, men det er jo greit også. Jeg tror det er lurt å sørge ferdig over den første hunden før du ser etter ny, for å unngå å sammenligne for mye. Hvis du går fra gammel hund til valp er det jo stor forskjell så du vil kanskje bli sliten av hvor vimsete den er, men så er den jo så søt! Gamle hunder er så kloke og gode, du får den ikke tilbake, men du kommer til å bli like glad i den nye.

Anonymkode: aa1c3...d06

[AnonymBruker]

Etter hvert som tiden går så venner man seg til fraværet av den første hunden, også blir man knyttet til den andre hunden. Jeg sammenligner aldri den nåværende hunden med den daværende. Død er død, og dette er en ny hund med nye muligheter.

Anonymkode: eb31e...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2022 den 8.23):

Jeg hadde en fantastisk hund i nesten 10 år før den måtte avlives pga sykdom. 

Jeg elsker hunder og endel av meg har lyst på en ny, men er redd for at det aldri blir det "samme" som med den første hunden? 

Hvordan var din opplevelse med hund nummer to?

Anonymkode: 93e79...9ef

Jeg hadde også en helt fantastisk hund i 8 år, Laffen Labrador. Og har fortsatt en helt fantastisk hund på 13 år, Cane Corso Maja.

Så fikk vi valp. Så ble Laffen på 8 år syk, og døde da valpen var 4 mnd, og der satt vi med valpen, som var av samme rase og så akkurat lik ut. Det var ikke enkelt, ettersom vi sørget over han som døde, mens vi samtidig hadde valp.

Planen var jo at vi skulle ha de to, som var av samme rase, og samme slekt, og at de skulle gå godt sammen. Det gjorde de jo også i nesten 2 mnd, før Laffen på 8 år ble rammet av sykdom. Det er fortsatt tungt at Laffen døde så tidlig som 8 år, og jeg har fortsatt sorg over han,

Alle hunder kommer med sin egen personlighet, det lærte jeg fra det. Herbert labrador har kommet inn som seg selv, og han har sjarmert oss fra første dag, selv da vi ble i sorg over Laffen, som døde da Herbert bare var liten valp. 

Det er en stor utfordring å ha en valp av samme rase som du nettopp har avlivet en hund fra. Særlig når du vet at den hunden du avlivet er den drømmehunden.

 

Anonymkode: a2b81...8b5

[Arx]

Jeg mistet min forrige hund og bestevenn gjennom  12 år for et par år siden, og lurte på akkurat det samme. Ny hund traff heldigvis rett i hjertet på meg, og jeg har aldri slitt med å eks sammenlignende de to. Nå kjøpte jeg riktignok en annen rase, tror det hjalp litt også.

[AnonymBruker]

Min opplevelse med hund nummer 2 har bare vært positive! Den første hunden jeg hadde ble nesten 13 år gammel, så det var veldig trist og uvant å ikke ha han blant oss lenger for han var jo en stor del av familien. 
Han jeg har nå er en helt annen type hund enn den forrige (samme rase men helt ulik personlighet!) 
Fikk han kun 1 uke etter han andre hadde gått bort så var ikke uten hund lenge før jeg skaffet ny for å si det sånn. 
Med engang jeg fikk han var det en STOR overgang for jeg hadde glemt hvordan det var å ha en VALP i hus 😅 Jeg angret også en liten periode for at jeg hadde skaffet han for han måtte passes på HELE tiden så han ikke gjorde noe galt eller kom til skade for seg selv ved å spise grus og steiner som var i hagen eller andre ting 😓 Så ja det var utrolig slitsomt når det stod på, men samtidig visste jeg at dette valpestadiet var noe vi måtte igjennom og som kun kom til å vare en kort periode av livet før han ble en roligere voksen hann bikkje 😅

Så ja det var som sagt en overgang der jeg angret en liten periode og savnet den gamle hunden min (kun fordi valpestadiet var så slitsomt og krevende med han vi har nå noe det ikke var med han forrige) men etterhvert som tiden gikk å vi lærte hverandre å kjenne så ble han min aller beste venn og han betyr ALT for meg. Har hatt han i snart 3 år nå og følelsene for han har vokst seg like sterke som de var for han forrige om ikke enda sterkere!
Det tar tid å bygge et nytt og sterkt forhold til en ny hund, men med tiden så vil dette forholdet også bli like sterkt som det var til den forrige hunden man hadde ❤️ Forholdet til den første hunden er jo også bygget over tid, husk det 😊

Anonymkode: 21c01...2e9