Er lei av å være meg!

[AnonymBruker]

Jeg har en del ganger lurt på om jeg har ptsd, siden jeg ALDRI kommer over hvor slemme folk var med meg i oppveksten. Jeg er i 30-årene og tenker flere ganger i uka på mobberne mine, og at jeg generelt ble mobbet.

Er også ekstremt redd for å møte på noen av de, selv om vi ikke bor på samme sted. Jeg er ekstremt på vakt, og omtrent scanner omgivelsene i frykt for at jeg skal møte på dem - på steder det er en sjanse for å møte på de.

Jeg ble aldri diagnostisert med ptsd, men med sosial angst. Likevel synes jeg det er litt rart, siden jeg stadig vender tilbake til vonde minner så ofte -  selv om det er 11/12 år siden sist jeg så dem. Jeg har besøkt hjemstedet mitt 2 ganger de siste 12 årene (og da i skjul) pga begravelse etc.

Er også ekstremt på vakt om jeg møter nye mennesker. Og om jeg finner ut at de kan ha, eller har bekjente/venner eller tilknytning til mitt hjemsted på noen som helst måte så blir jeg redd og kutter kontakt. Jeg har levd under radaren i mange år uten sosiale media, og uten kontaktinformasjon offentlig. Er redd for at de finner ut hva jeg driver med, hvor jeg bor etc.

Og at jeg i møte med nye mennesker som har tilknytning til mitt hjemsted- at jeg skal blir innhentet av fortiden, og at mobberne får et innblikk i livet mitt nå. Kronglete forklart, men håper du forstår hva jeg mener.

Har sannsynligvis ikke bearbeidet fortiden min nok, selv om jeg har gått mange år i behandling for angst. Det må jo være noe mer enn kun sosial angst, når denne drittfortiden surrer og går i bakhodet mitt flere ganger i uka? Jeg er så utslitt av å leve med disse minnene, og utslitt av å føle at jeg alltid må være på vakt. Jeg føler meg ikke fri, men fanget i fortiden

Anonymkode: 62bca...ce8

[mjaus]

❤️

[AnonymBruker]

Får du noe hjelp for dette. Psykiater, psykolog, kognetiv terapi?

Viktig at du får hjelp for dette, for dette må være tung og belastende å leve med.

Sender masse varme tanker  

Anonymkode: 9fc66...78d

[Gjest Dustete]

Æsj, slipp raseriet fri isteden om du møter noen gamle kjenninger 😈

Edit: ja du hadde nok kunne ha godt av å få ventilert og fått råd via terapi, slik at dine traumer kan bli lagt i fortiden.

 

Endret 9. januar 2022 av Dustete

[AnonymBruker]

Får ikke behandling nå, gikk som sagt i behandling i mange år og kom langt med det, men kjenner på at jeg egentlig ikke ønsker en diagnose til i journalen. Det er rett og slett skamfullt for meg. Men jeg skjønner jo at jeg burde få en form for behandling. Hvordan er det med coaching? Kanskje det kunne hjulpet meg med å endre tankemønster?

Takk for svar jeg har fått forresten.

TS

Anonymkode: 62bca...ce8