Hvordan bli mer ydmyk?

[AnonymBruker]

Hele livet har jeg alltid måtte være veldig tøff, så jeg har nok blitt litt for tøff for mange. Jeg trenger å bli mer ydmyk, men jeg aner ikke hvordan! 

En god stund var jeg naiv og redd for det meste, da ble jeg alltid overkjørt. Så har jeg måttet bli tøffere, men ofte blir det kræsj når jeg nå jobber med andre kvinner. I mange år jobbet jeg bare med menn og i flere av mine hobbyer finnes det ikke jenter. Jeg har flere venninner, men de er ganske tøffe av seg de også. 

Når det kommer til svigerinner, kvinnelige kollegaer og nå kvinnelig sjef så bør jeg bli mer ydmyk. 

Hva er dine råd? 

Anonymkode: 5446c...6d0

[AprilLudgate]

Jeg tror det du tenker på er å tilpasse seg situasjonen du er i?

Hva mener du konkret med «tøff»? Hva er det du opplever negativ respons på?

For noen er dette ensbetydende med antipati, kritiske bemerkninger og type «toxic positivity». 

Man kommer ganske langt med å lytte til det personen sier - og bare anerkjenne. «Ah, det skjedde ja. Skjønner jo det. Ja nettopp. Hva tenkte du da?» osv. 

 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 time siden):

Jeg tror det du tenker på er å tilpasse seg situasjonen du er i?

Hva mener du konkret med «tøff»? Hva er det du opplever negativ respons på?

For noen er dette ensbetydende med antipati, kritiske bemerkninger og type «toxic positivity». 

Man kommer ganske langt med å lytte til det personen sier - og bare anerkjenne. «Ah, det skjedde ja. Skjønner jo det. Ja nettopp. Hva tenkte du da?» osv. 

 

Jeg er både omsorgsfull og empatisk, tillitsfull og lytter til andres problemer. 

Jeg opplever at mange sier at jeg har sterke meninger, men jeg sier jo at det er bare min mening og man kan være uenige uten at det gjør noe. 

Anonymkode: 5446c...6d0

[AnonymBruker]

En annen ting jeg tenker mer på nå, hvordan bli likt av sjefen? Kanskje jeg må bli mer ydmyk. Jeg sa til sjefen at jeg har mye erfaring, men jeg vil lære mer. Her tenkte jeg at jeg var ydmyk, men kanskje ikke nok? 

Anonymkode: 5446c...6d0

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og oppfattes derfor ofte som lite ydmyk, det er nok fordi jeg ser verden ganske sort eller hvit og at jeg har sterke meninger. Orker heller ikke alt fjas og snakk folk driver med for å virke høflige og for å ikke såre folk, eller hva greia er med å pakke inn alt. Med årene har jeg blitt bedre og mer likanes for folk flest, og har blitt bedre på å kjenne igjen situasjoner så jeg kan tilpasse meg.

Start med å gjenkjenne situasjoner, etter hvert blir det lettere å respondere så folk oppfatter deg mildere:) For meg er det unaturlig og jeg følte meg falsk i begynnelse, men jeg har blitt vant til det:) 

Anonymkode: 9fef4...6bc

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg "lider" av litt samme problematikk som ts her. 

Jobbet i mannsdominerte bransjer hele yrkeslivet, har mannsdominerte hobbyer og flest guttevenner. Det er ikke noe jeg har gått inn for å gjøre, men det er bare sånn det har blitt etter å følge det som gir meg glede. 

 

For min del tenkte jeg det var meg som ikke helt hadde lært den "kvinnelige måten" å snakke på, jeg føler på en måte at jeg ikke har samme tonefall eller stiller de riktige spørsmål og lignende, for å bonde med kvinnelige kollegaer eller venninner av mine venner. Kanskje oppleves jeg som lite ydmyk, uten å ha tenkt over det.

Anonymkode: 506cb...856

[nomore82]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er både omsorgsfull og empatisk, tillitsfull og lytter til andres problemer. 

Jeg opplever at mange sier at jeg har sterke meninger, men jeg sier jo at det er bare min mening og man kan være uenige uten at det gjør noe. 

Anonymkode: 5446c...6d0

Når du får høre at du har sterke meninger så er det ofte fordi du kommer med meningene dine når de ikke er ønsket.

Kanskje det er en del av problemet?

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (3 minutter siden):

Når du får høre at du har sterke meninger så er det ofte fordi du kommer med meningene dine når de ikke er ønsket.

Kanskje det er en del av problemet?

Mener du at alle andre enn den det gjelder skal bestemme når den det gjelder skal «få lov til» å dele meningene sine i en samtale? 

Anonymkode: aee1f...b31

[nomore82]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mener du at alle andre enn den det gjelder skal bestemme når den det gjelder skal «få lov til» å dele meningene sine i en samtale? 

Anonymkode: aee1f...b31

Sa jeg det?

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (2 timer siden):

Når du får høre at du har sterke meninger så er det ofte fordi du kommer med meningene dine når de ikke er ønsket.

Kanskje det er en del av problemet?

Nei, jeg passer på å bli spurt først.

Anonymkode: 5446c...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mener du at alle andre enn den det gjelder skal bestemme når den det gjelder skal «få lov til» å dele meningene sine i en samtale? 

Anonymkode: aee1f...b31

Dette er en typisk svart-hvit tankegang. Det finnes veldig mange nyanser, men du hoppet rett til ytterkanten. 
Selvfølgelig skal ikke bare den det gjelder få dele sine meninger; det handler om å kjenne sin besøkelsestid - lære seg sosiale koder og samhandle med andre på en måte som gjør at folk ikke synes du er konfronterende, lite ydmyk og slitsom å være rundt. 
 

Anonymkode: 46640...442

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg trenger å bli mer ydmyk, men jeg aner ikke hvordan! 

Jeg får følelsen av at noen har fortalt deg at du trenger å bli mer ydmyk. Stemmer det? Hvem krevde det?

[nomore82]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er en typisk svart-hvit tankegang. Det finnes veldig mange nyanser, men du hoppet rett til ytterkanten. 
Selvfølgelig skal ikke bare den det gjelder få dele sine meninger; det handler om å kjenne sin besøkelsestid - lære seg sosiale koder og samhandle med andre på en måte som gjør at folk ikke synes du er konfronterende, lite ydmyk og slitsom å være rundt. 
 

Anonymkode: 46640...442

Nettopp.

[AnonymBruker]

"Ydmykhet (av norrønt auðmjúkr i betydningen jeg/noen «som lett blir myk») betegner en persons egenskap, ved at vedkommende personlig viser beskjedenhet, saktmodighet og underdanighet i forholdet til omverdenen." - en grei definisjon hentet fra Wikipedia.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er både omsorgsfull og empatisk, tillitsfull og lytter til andres problemer. 

Jeg opplever at mange sier at jeg har sterke meninger, men jeg sier jo at det er bare min mening og man kan være uenige uten at det gjør noe. 

Anonymkode: 5446c...6d0

Om du er omsorgsfull og empatisk, så burde det ikke være vanskelig å være ydmyk heller. Men det er ganske typisk at de som ikke er ydmyke, påstår at de er så empatiske, snille og omsorgsfulle, men så stemmer ikke det alltid helt.. 

Anonymkode: eafbe...de7

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er både omsorgsfull og empatisk, tillitsfull og lytter til andres problemer. 

Jeg opplever at mange sier at jeg har sterke meninger, men jeg sier jo at det er bare min mening og man kan være uenige uten at det gjør noe. 

Anonymkode: 5446c...6d0

«Jeg sier jo bare det jeg mener» er ofte noe som sies av de som ikke har filter overhodet og kommer med upassende kommentarer/råd. 

Om du ser i kommentarfeltet så sies det gjerne av de verste rasistene/antietellerannet som lirer av seg de mest utrolige utsagn. 

Spør de deg om din mening?

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har ADHD og oppfattes derfor ofte som lite ydmyk, det er nok fordi jeg ser verden ganske sort eller hvit og at jeg har sterke meninger. Orker heller ikke alt fjas og snakk folk driver med for å virke høflige og for å ikke såre folk, eller hva greia er med å pakke inn alt. Med årene har jeg blitt bedre og mer likanes for folk flest, og har blitt bedre på å kjenne igjen situasjoner så jeg kan tilpasse meg.

Start med å gjenkjenne situasjoner, etter hvert blir det lettere å respondere så folk oppfatter deg mildere:) For meg er det unaturlig og jeg følte meg falsk i begynnelse, men jeg har blitt vant til det:) 

Anonymkode: 9fef4...6bc

Jo....men har du prøvd å speile deg selv?

Eller hva om du møter noen på jobb som eksempelvis synes du er litt uintelligent og lite kompetent. Trenger denne personen ytre det?

La oss si personen er din sjef - skal det sies sånn på medarbeidersamtalen?

»Du, helt ærlig: jeg synes du er uintelligent og inkompetent, i tillegg irriterer din mangel på sosiale evner meg».

Den mer «falske måten» som du kaller det kan være å si:

Disse punktene gjorde du godt denne våren. Jeg tenker du kunne fått nytte av høstens kurs i X, vi melder deg på der». 

[tangent]

Jeg vet ikke hvordan du er, men det jeg ofte har sett med de som har sterke meninger er at de også synes det er veldig viktig at de skal få sagt de meningene høyt og så fort som mulig , og det kan gå på bekostning av at andre får sagt ting. Nå vet jeg jo ikke om det er et problem for deg, men i alle fall tenk litt på om du noen ganger kan la det bli mer rom for at andre kan få si ting før det du ønsker å si.

[AnonymBruker]

Fløff skrev (21 minutter siden):

«Jeg sier jo bare det jeg mener» er ofte noe som sies av de som ikke har filter overhodet og kommer med upassende kommentarer/råd. 

Om du ser i kommentarfeltet så sies det gjerne av de verste rasistene/antietellerannet som lirer av seg de mest utrolige utsagn. 

Spør de deg om din mening?

Ja, og «jeg er bare ærlig», når de har vært frekke som f**n.. 

Anonymkode: 46640...442

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, og «jeg er bare ærlig», når de har vært frekke som f**n.. 

Anonymkode: 46640...442

Dette er jo en setning de fleste av oss bruker som ironi og humor. 

Dette kommer alltid nederst på bunnen i kommentarfelthelvetet der selvinnsikten er lik null. 

[Gjest Trøst]

Jeg tenker at man er ydmyk når man ikke er redd for å innrømme at man tar feil, ikke er for standhaftig og har forståelse for at andre opplever situasjoner, meninger og standpunkt ulikt. Det er fullt mulig å ha egne meninger og å stå for det man mener, og samtidig være ydmyk. Det handler også om å kjenne sin besøkstid, som en annen bruker her nevnte. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig å dele sine meninger, og om man presenterer sin mening som det eneste som er riktig, så oppleves man overhodet ikke som ydmyk. Og om det er slik at man har en høyst upopulær mening eller noe som kan starte en ganske opphetet debatt, så burde man vite når det er greit å ta en slik samtale, og når det er greit å dele en slik mening. 

For eksempel som helsearbeider er det viktig å være ydmyk, både i møte med kollegaer, pårørende og pasienter. Opplever ofte at helsepersonell som ikke er ydmyke, ikke er populære i jobben sin. Og de forsvarer det ofte med at de ikke kan gjøre alle til lags, at de har "sterk personlighet", er "modige og tøffe" og lignende. Ganske langt ifra sannheten, det handler mer om at de oppleves som lukkede og lite innsiktsfulle, noe som er uheldig når man jobber med mennesker.