Barneoppdragelse Før, og No ?

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det kan du si. 

 

Samtidig, hvordan hadde foreldre av 50tallet taklet å være foreldre i dag?

Anonymkode: 067c1...948

Foreldregenrasjonen fra 50-60  talet sitter idag noen  av dem på  aldershjemmet av de som fortsatt  lever, og som   har bidratt til å bygge det  velferdsamfunnet som foreldregenrasjonen idag opplever, og de fleste har taklet omstillingen bra. 

Nå  kan  ein ikkje samanligne  barneoppdragelse "før og "no" utan samtidige å kunne  identifisere seg med både  "førtiden, og nåtiden". Mitt hovudinnlegg var ment som en illustrasjon over  levekårene  både  barn, og foreldre  levde under på 50-60 talet.  

 

   

Endret 7. januar 2022 av Skybe

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Husker min mor snakket om at "den og den hadde husmorvikar", når var dette i bruk og når ble det slutt på dette? Min mor husker ikke🙄

 

Genialt opplegg hvis mor var syk eller varig "ute av drift", regner med denne vikaren var der på dagtid eller flyttet inn en periode? 🤔

Anonymkode: c9856...0ce

Min mor sklei på isen en vintersdag  på begynnelsen av 60 talet, og følgen blei benbrudd, og gjekk m/ gipset  fot i 5-6 uker, og hun fekk husmorvikar noen timer hver dag, men betalt av egen pengepung.

Nabokona hadde  også husmorvikar noen timer hver dag  betalt av egen pengepung etter hjemmefødselen.

Ellers  bodde de fleste  " gamle hjemme" og  de pårørende var det som fekk omsorgsansvaret også for dem. Mange eldre var også  pleietrengende  en stor ekstrabyrde for mange pårørende.  

[AnonymBruker]

Du må huske på at de unge i dag som opplever mye psykisk sykdom har blitt oppdratt av generasjonen før dem. Kanskje denne generasjonen selv var skadet av sin barneoppdragelse hvor følelser ble undertrykket, og sinne ble straffet.

Man har et indre barn inni seg som blir trigget og vekket når man får egne barn, og om det indre barnet bærer med seg sår, er det vanskelig å ikke overføre det til egne barn. 

Heldigvis begynner det nå å bli et stort fokus på hvor viktig det er å oppdra seg selv i oppdragelsen av egne barn. Så vi kan jo håpe at den mye generasjonen av foreldre bryter ut av den psykiske uhellene som har blitt videreført i generasjoner (men som har blitt tydeligere de senere år fordi det har blitt satt fokus på). 

Anonymkode: 1b92f...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må huske på at de unge i dag som opplever mye psykisk sykdom har blitt oppdratt av generasjonen før dem. Kanskje denne generasjonen selv var skadet av sin barneoppdragelse hvor følelser ble undertrykket, og sinne ble straffet.

Man har et indre barn inni seg som blir trigget og vekket når man får egne barn, og om det indre barnet bærer med seg sår, er det vanskelig å ikke overføre det til egne barn. 

Heldigvis begynner det nå å bli et stort fokus på hvor viktig det er å oppdra seg selv i oppdragelsen av egne barn. Så vi kan jo håpe at den mye generasjonen av foreldre bryter ut av den psykiske «uhelse-trenden»* som har blitt videreført i generasjoner (men som har blitt tydeligere de senere år fordi det har blitt satt fokus på). 

Anonymkode: 1b92f...983

 

Anonymkode: 1b92f...983

[Gidavmeg]

For 100 år siden ble min bestefar, mot foreldrenes vilje, tatt ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Selv om ikke nåtidens barnevern fantes hadde de lov om vergemål, og det var grenser for hva som ikke var godt nok foreldreskap for 100 år siden og. Jeg synes hovedinnlegget lyser lang vei om at du har lite innsikt i hva barnevernet er til for både tidligere og nå. Og du har generelt dårlige historiekunnskaper. Det du lister opp er tegn på at verden har gått framover. 

[AnonymBruker]

Anonymkode: 1b92f...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Husker min mor snakket om at "den og den hadde husmorvikar", når var dette i bruk og når ble det slutt på dette? Min mor husker ikke🙄

 

Genialt opplegg hvis mor var syk eller varig "ute av drift", regner med denne vikaren var der på dagtid eller flyttet inn en periode? 🤔

Anonymkode: c9856...0ce

Hos ei venninne hadde de husmorvikar midt på 80-tallet etter at moren hadde vært gjennom en større operasjon. Det var en stor familie med mange barn, og et av barna var funksjonshemmet. Så vidt jeg husker kom husmorvikaren tidlig om morgenen for å hjelpe til med frokost og få barna på skolen, og dro hjem etter middag. Men arbeidstida varierte kanskje etter hva familien hadde behov for hjelp til. 

Anonymkode: fa769...893

[Gjest Acer]

Gidavmeg skrev (2 minutter siden):

For 100 år siden ble min bestefar, mot foreldrenes vilje, tatt ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Selv om ikke nåtidens barnevern fantes hadde de lov om vergemål, og det var grenser for hva som ikke var godt nok foreldreskap for 100 år siden og. Jeg synes hovedinnlegget lyser lang vei om at du har lite innsikt i hva barnevernet er til for både tidligere og nå. Og du har generelt dårlige historiekunnskaper. Det du lister opp er tegn på at verden har gått framover. 

 

1896 Vergerådsloven – den første barnevernloven i verden

Den første «barnevernloven» vi fikk i Norge var «Lov om Behandling av vanvyrdede og forsømte Børn”, også kalt vergerådsloven. Loven trådte i kraft i år 1900 og besto i over 50 år før den ble avløst av lov om barnevern i 1953.  

Nå er det ikkje så veldi  mange årene sidan vi fekk  "Lov om psykisk helsevern i Norge".  Årsaken til psykiske problemer kan vera samansatt, og komplisert, og nå  hevdes det at pandmien m.a. har utløyst eit "ras " av psykiske problem blandt  både barn, og unge. 

Det har vert rettet mye kritikk mot det norske barnevernet  både nasjonalt, og internasjonalt.

 

[Leo]

Skybe skrev (6 minutter siden):

 

1896 Vergerådsloven – den første barnevernloven i verden

Den første «barnevernloven» vi fikk i Norge var «Lov om Behandling av vanvyrdede og forsømte Børn”, også kalt vergerådsloven. Loven trådte i kraft i år 1900 og besto i over 50 år før den ble avløst av lov om barnevern i 1953.  

Nå er det ikkje så veldi  mange årene sidan vi fekk  "Lov om psykisk helsevern i Norge".  Årsaken til psykiske problemer kan vera samansatt, og komplisert, og nå  hevdes det at pandmien m.a. har utløyst eit "ras " av psykiske problem blandt  både barn, og unge. 

Det har vert rettet mye kritikk mot det norske barnevernet  både nasjonalt, og internasjonalt.

 

Hvor vil du egentlig med denne tråden?  

[Gjest Acer]

Leo skrev (Akkurat nå):

Hvor vil du egentlig med denne tråden?  

[AnonymBruker]

Ingen, de blir bare frekkere, om du gir en beskjed så tror de at de kan diskutere med deg

Anonymkode: 1c440...4af

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg vokste opp med to ulike hverdager på 80-90 tallet.

Jeg hadde to foreldre som jobbet fullt og som pendlet og var enebarn. Var ikke den som fikk være hjemme alene på kvelder, men hadde naboer som var 4-7 år eldre enn meg som barnevakt. Alle barna i gata fra 2 år yngre enn meg til 7 år eldre lekte sammen. Alle passet på hverandre. De eldre naboguttene var nesten som storebrødre.

Min mann vokste opp med en mor som jobbet lite og en bestemor som også bodde hjemme hos de. Færre barn i gatene, men fordi de var gutter større frihet til å fly i skogen. Jeg fikk aldri overnatte i koie i skogen eller under åpen himmel.

idrett. Begge drev med mye trening og vi ble kjørt like mye som dagens barn. Min manns far var treneren hans i årevis og hele familien var med.

Begge hadde foreldre som alltid kunne kjøre og hente overalt, selv på natta. 

Jeg vokste opp med å kunne alt hjemme, min mann hadde ikke rørt en vaskemaskin ++ før han ble student. Jeg vokste opp med en far som gjorde mer husarbeid enn min mor siden hun jobbet mer.  Han strøk, støvsuget, vasket, kun på kjøkkenet viste han svakheter.

Jeg vokste opp med video og data fra tidlig 80-tall. Ikke så ulikt mine barn. Jeg skrev  skoleoppgaver på datamaskin på midten av 80-tallet.   Jeg hadde egen tv på rommet på samme tid.  Husker jeg snek meg til å se på tv sent på kvelden istedet for å legge meg noen ganger.  Jeg lå med headset for å høre på musikk for å sovne, sønnen min sniker seg til å bruke airpods.

På skolen var det blanding av «snille» og slemme barn. Noen ga faen i skolen tidlig og andre hadde fokus på skolen.  Flere på skolen ble utvist fra skolen på geunn av dårlig oppførsel.  Lærere hadde like lite å si da som nå.  Å bli sendt til rektor var like lite skummelt da som nå.    Synes også det er like få foreldre nå som ikke bryr seg om ungdommers leggetid og skoletid som når jeg var samme alder. 

Mine foreldre lot meg handle egne klær og ta bussen selv fra jeg var9-10 år (mitt på 80-tallet) Likte ikke mamma klærne dro vi og returnerte klærne.  Datteren min på 11 har  toget og bussen med venninner for å shoppe en stund allerede. Forskjellen er at jeg tracker henne.

Hva er de største forskjellene mellom egen barndom og barnas.  Antall fristelser tilgjengelig for barna og mange flere muligheter, og ikke minst ting hjemme som gjør at mine unger er mer hjemme enn meg. De møter venner ved å være inne, jeg måtte ut, men jeg satt timesvis på telefon med venninner. Sammen hadde vi det gøy med å ringe Åoen linje for å prate med folk, det ble litt sånn som sosiale medier og folk dro for å møte hverandre.

Straff. Flere venner fikk husarrest som unge, jeg ble ikke tatt for noe som gjorde at jeg fikk det. Dette praktiseres tydeligvis fortsatt for barna har hatt venner som har fått den straffen.

Leking foreldre/barn. Jeg er oppvokst med en far som lekte masse med meg. Lekte timesvis med lego sammen og bygde wtteehvert en stor by av lego togbane til Märklintoget mitt. Tror pappa lekte mer med meg enn jeg selv har gjort med egne barn.  Vi spilte også mye spill og kort hjemme og hadde masse quiz.  Også mine unger liker quizer, forskjelen er at dagens hjemmelagede quizer er castet på tv fra Kahoot i stedet for masse hjemmeskrevne lapper. 

Hva gjør jeg ulikt mine foreldre. Jeg prater mer med ungene.  Litt mer opptatt av fritidsaktivitetene deres. Litt mindre streng og litt mer tilgjengelig for ungene.  Jeg hadde frihet til å gå ut og møte venner- måtte gi beskjed ved å ringe hjem fra venner eller fra telefonkiosk.  Mine unger har frihet til å sitte inne og spille og med det prate med venner.

Mine foreldre igjen hadde en helt annen hverdag. Mens min far måtte bo på skolen hele uka og kun var hjemme i helger fra 1. klasse gikk mamma på liten skole 100 meter hjemmefra hvor alle elevene var i ett rom med en lærer.   Mine foreldre var enda mer ute enn jeg var, men de var også gjerne ute mange årskull sammen.  De drev ingen organisert trening. Jeg drev med noe 4-5 dager pr uke. 

Anonymkode: e2395...b41

[Chagall]

Skybe skrev (15 timer siden):

Og den tilbakemeldingen du her gjir kom slettes ikkje så overaskende på, men har du noe bakrunnsmatriale å vise til  her. Ja, det var nok langt flere barnedødsfall, på grunn av sykdomer som herjet.  Nå var det langt ferreste familier som var priviligert at de hadde en bil, og trafikken ikkje samanlignbar m/ idag    

Det går  ikkje en dag utan vi bli presentert  om vold, drap, slagsmål m.v igjennom media, og det har økt i raskt tempo. 

J 

Dette kan du jo sette deg inn i.

Så kan du også diskutere det, sammen med oss andre.

Barnedødeligheten var langt høyere før, som du vil se om du gidder lese.

Må innrømme at jeg bare leste frem til du skrøt av at dere ikke bruke redningsvester. Enhver slik person er en idiot som jeg ikke kaster bort tiden på.

Ta deg en bolle.

[AnonymBruker]

3 hours ago, Leo said:

Hvor vil du egentlig med denne tråden?  

Jeg skjønner heller ikke hva TS vil med den

Anonymkode: faa5b...82c

[Tanuki]

12 hours ago, Skybe said:

Til tross for at folk var både fattigere, og mindre matriell- status så klaget folk flest ikkje så mye  og var  mer takknemlige.

og hvordan vet du egentlig det?

[Gidavmeg]

Skybe skrev (10 timer siden):

 

1896 Vergerådsloven – den første barnevernloven i verden

Den første «barnevernloven» vi fikk i Norge var «Lov om Behandling av vanvyrdede og forsømte Børn”, også kalt vergerådsloven. Loven trådte i kraft i år 1900 og besto i over 50 år før den ble avløst av lov om barnevern i 1953.  

Nå er det ikkje så veldi  mange årene sidan vi fekk  "Lov om psykisk helsevern i Norge".  Årsaken til psykiske problemer kan vera samansatt, og komplisert, og nå  hevdes det at pandmien m.a. har utløyst eit "ras " av psykiske problem blandt  både barn, og unge. 

Det har vert rettet mye kritikk mot det norske barnevernet  både nasjonalt, og internasjonalt.

 

Skjønner ikke hvorfor du siterer meg og skriver dette.

[Apis]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hos ei venninne hadde de husmorvikar midt på 80-tallet etter at moren hadde vært gjennom en større operasjon. Det var en stor familie med mange barn, og et av barna var funksjonshemmet. Så vidt jeg husker kom husmorvikaren tidlig om morgenen for å hjelpe til med frokost og få barna på skolen, og dro hjem etter middag. Men arbeidstida varierte kanskje etter hva familien hadde behov for hjelp til. 

Anonymkode: fa769...893

Heter nok hjemmehjelp i dag og er behovsprøvd. 

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2022 den 11.59):

Men du hopper elegant over det faktum at det var langt flere barnedødsfall og ulykker før i tiden enn i dag. Personlig er jeg veldig glad for at det har vært en utvikling på mange områder hva gjelder sikkerhet og tilsyn med barn og også hvordan vi behandler barn, at fysisk avstraffelse ikke er lov og at foreldre er mer engasjert i barnas liv og fritidsinteresser. 

Anonymkode: 48130...5c8

 Barna blir ansett som  den største verdiskapningen , og det mest verdisfulle for alle foreldre.  Alle sikkerhetstiltak som etterhvert  er  komt er selvsagt  ment som eit ledd i forbygging av helseskader.  At det  var mange flere dødsfall / ulykker  både blandt både  barn, og ,voksne tidligere er velkjent  for de aller fleste  Det å sette barnedødsfallene / ulykkene  opp i mot  manglende barneoppdragelese / omsorgssvikt tidligere   er  ein " uforskammet påstand " rettet mot  tidligere foreldregenrasjoner.   

Har innledningsvis skrevet ein lang tråd om barneoppdragelse "FØR", og min  opplevelse av den på 50-60 tallet.  Etterhvert blei vi sjølve foreldre på slutten av 70 talet, og i en tid da eneforsørgerstatusen var vanleg,og det var før mobilen sin tid, og vi hadde kun NRK-kanalen på TV. Våre barn er nå  forlengst komt inn i voksenalderen,og selve blitt foreldre til sine barn. Det å vera foreldre å kunne følge barnas oppvekst blir ansett som en "stor uopna gavepakke". 

Det å bli foreldre er eit stort ansvar, og kan føles som ein kamp, og  det finnes ikkje noe bruksanvisning med  fødselen, og eit  fasittsvar på gode eller dårlige foreldre og barneoppdargelse.

Mange foreldre har ikkje det sosialee  nettverket rundt seg som mange foreldre, og  barn opplevde  "før". 

Min snille gode bestefar var ofte eit samlingspunkt for barna, og fortalde historie fra krigsårene,mog når de var små. Som barn "tok vi innover" oss desse historiene, men idag er det ingen som gidder å høre på slikt.     

Det har utvilsamt oppstått en genrasjonskløft i synet på barneoppdragelse, "før" og "no" og  er som å bevege seg inn i eit  vepsebol. Min holdning er at mye var selvsagt ikkje bra FØR i forhold til barneoppdragelsen,   men mye var også langt bedre, og  de fleste foreldre gjorde så godt de kunne 

 

 

 

 

 

    

 

 

    

 

Endret 8. januar 2022 av Skybe

[AnonymBruker]

Skybe skrev (52 minutter siden):

 Barna blir ansett som  den største verdiskapningen , og det mest verdisfulle for alle foreldre.  Alle sikkerhetstiltak som etterhvert  er  komt er selvsagt  ment som eit ledd i forbygging av helseskader.  At det  var mange flere dødsfall / ulykker  både blandt både  barn, og ,voksne tidligere er velkjent  for de aller fleste  Det å sette barnedødsfallene / ulykkene  opp i mot  manglende barneoppdragelese / omsorgssvikt tidligere   er  ein " uforskammet påstand " rettet mot  tidligere foreldregenrasjoner.   

Har innledningsvis skrevet ein lang tråd om barneoppdargelse "FØR", og opplevelse av den på 50-60 tallet.  Etterhvert blei vi sjølve foreldre på slutten av 70 talet, og i en tid da eneforsørgerstatusen var vanleg,og det var før mobilen sin tid, og vi hadde kun NRK-kanalen på TV. Våre barn er forlengst komt inn i voksenalderen,og selve blitt foreldre til barn. 

Det har utvilsamt oppstått en genrasjonskløft i synet på barneoppdragelse, "før" og "no" og  er som å bevege seg inn i mot eit  vepsebol.

 

 

 

 

    

 

 

    

 

Jeg synes det er fascinerende at du skriver dette. I min familie, tre generasjoner, har vi etter det jeg vet hatt samme oppdragerfilosofi - frihet under ansvar. 

Den største forskjellen er nok hva vi har hatt frihet til. Min mor hadde frihet til å farte ute så lenge hun kom hjem til riktig tid. Jeg hadde samme frihet samt påbud om å ringe og mer grenser for hvor jeg ikke hadde lov å gå. Min datter har samme frihet så lenge hun har med telefon, og litt strammere grenser for hvor hun kan gå - i tillegg til frihet innen teknologi så lenge hun følger visse rammer. Straff har vært lite brukt i alle fall i min oppvekst og av meg overfor jentungen, men konsekvenser av egne valg har stått sterkt. Aksept og forståelse for at alle barns handlinger har en årsak har vært grunnlaget, og vi har aldri tvilt på våre foreldres og besteforeldres kjærlighet til oss. 

Anonymkode: 8e18c...f29

[AnonymBruker]

Forresten, når det kommer til sikkerhet: Jeg er født i 1981, og brukte alltid redningsvest og hadde alltid hjelm og det beste tilgjengelige sikringsutstyret i bil. Den største forskjellen på meg og jentungen der, er at tilgjengelig sikkerhetsutstyr er bedre nå enn da pga teknologisk utvikling. Jeg kan ikke laste mine foreldre for at sikkerhetsutstyret nå er bedre enn da. Og ja, de har vært like opptatt av at jentungen skal ha godt nok sikkerhetsutstyr hos dem. 

Anonymkode: 8e18c...f29