Venninnen min ble voldtatt og jeg stod ikke opp for henne

[AnonymBruker]

Jeg velger å formulere historien litt annerledes av hensyn til meg selv og offeret, men kjernen er nøyaktig den samme. 

For en del år siden merket jeg at min daværende bestevenninne endret atferd. Hun ble mer tilbaketrukket, hun tok ikke kontakt lenger og stengte seg inne. Vi chattet sammen og jeg spurte om det gikk bra med henne. Hun var avvikende, ville ikke svare. Jeg fortsatte å grave, og jeg skjønte raskt at noe ikke stemte. Hun åpnet seg og fortalte at hun hadde blitt voldtatt av en felles kompis. Mine foreldre er veldig nære venner av guttens foreldre. Hun skrev til meg i chatten hva som hadde skjedd. Senere, på en fest, åpnet hun seg enda mer og fortalte hva som hadde skjedd. Det er ingen tvil i at hun ble voldtatt og det var en traumatisk og vond opplevelse for henne. Jeg trodde på henne og har aldri tvilt. 

Jeg kjente denne gutten, og han hadde flere ganger kommet med seksuelle tilnærmelser mot meg, blant annet kysset meg mot min vilje og befølt meg. Det var flere ganger vi hang sammen, og han kunne dra meg inn på et rom eller be meg legge meg i sengen med han. Da tok han meg i skrittet og tok sin hånd og la den i skrittet sitt. Jeg frøs og turte ikke gjøre så mye, men han voldtok aldri meg og forgrep seg aldri på meg. Jeg har ikke traumer etter dette eller noe slikt, det skadet ikke meg på noe vis. Men han skadet venninnen min. Vi var i et miljø der guttene "tok for seg" og vi jentene ble befølt og oppfordret til å ha sex. Jeg kjenner ikke til andre voldtekter eller overgrep enn det som skjedde med min daværende bestevenninne. Jeg ble ikke voldtatt av andre heller, men kunne skrevet bok om alle tilnærmelsene. 

Noen år etterpå ble det lagt inn en anmeldelse fra bestevenninnen min. På dette tidspunktet hadde kontakten mellom oss dødd ut, men jeg tok kontakt med henne igjen når jeg ble innkalt til avhør. Hun var avvisende, ønsket ikke snakke om det og jeg forsto det slik at hun egentlig ikke ønsket å anmelde. Vet ikke helt hva som skjedde her, men jeg fortalte til mine foreldre at jeg skulle i avhør. Mamma mente at hun måtte bli med, siden jeg var ung, og ikke skulle manipuleres til å avgi falsk forklaring. Hun har kjent denne gutten fra barndommen og så nærmest på han som sin egen sønn. Hun nektet å tro på voldtekten. 

Jeg møtte opp til avhør, sammen med mamma. Jeg avga min forklaring, som gikk ut på at hun hadde sagt til meg at hun ble voldtatt. Ikke så mye mer enn det. Vi satt i avhør lenge, jeg husker ikke mye, men jeg husker at det var mye jeg ikke sa fordi mamma var til stede. Hun kom med argumenter som at der ikke er bevis, de kan ikke presse en mindreårig jente til å avgi falsk forklaring(....). 

Anmeldelsen ble henlagt på grunn av manglende bevis. Det var to andre som ble innkalt til avhør, som bestevenninnen min hadde betrodd seg til. De forklarte nøyaktig hva hun hadde sagt til de, og de trodde også på henne. Hun hadde fortalt akkurat det samme, fortalt hva han gjorde, hvor det skjedde. Jeg husker også alt dette som hun fortalte. Jeg fant aldri igjen samtaleloggen fra denne tiden, dessverre. 

Hukommelsen min skranter angående hva som skjedde videre, men som sagt var allerede kontakten mellom oss dårlig, og den ble ikke bedre. Jeg husker ikke hva jeg sa i ettertid til henne, men jeg husker jeg forklarte at jeg ikke fikk sagt det jeg ønsket fordi mamma var til stede på avhøret. Jeg støttet henne, trodde på henne, men.... 

Dette er en sak jeg har tenkt på mange ganger i ettertid. Noen ganger dukker det opp når jeg tenker på minner fra ungdomstiden. I kveld har jeg tenkt ekstremt mye på det. Jeg tror det går bra med henne i dag, men jeg vet at hun ikke har hatt det enkelt, og jeg vet det gikk rykter om at hun falskt anklaget denne gutten for voldtekt. 

I kjølvannet av #metoo tenkte jeg ofte på å kontakte henne og legge frem dette på nytt. At jeg er så uendelig lei meg og det er noe jeg angrer mer på enn noe annet her i livet, at jeg ikke stilte opp for henne bedre, at jeg ikke sa til mamma at vet du hva, denne gutten voldtok henne faktisk, jeg kjenner venninnen min godt, jeg kjenner gutten godt, jeg VET at han var i stand til det. Men jeg var en dum, nervøs tenåring som ikke visste bedre og som ikke var tøff nok. Jeg håper en dag at meg og hennes vei krysses slik at jeg kan be om unnskyldning. Samtidig vil jeg ikke ta opp noe som kanskje kan trigge henne, om hun har traumer i etterkant. Jeg vet jo ikke om hun har det. Jeg vet ikke om det hadde gjort en forskjell om jeg sa noe. Vi har ikke snakket sammen på noen år. 

Jeg er så lei meg for det jeg gjorde. Det gnager meg skikkelig. Jeg lurer noen ganger på om hun trodde at jeg IKKE trodde på henne. Det er egentlig det verste. For det gjorde jeg... Jeg tror ikke det hadde gjort noen forskjell for anmeldelsen om jeg sa at hun betrodde seg til meg, ettersom det ikke gjorde en forskjell at de andre avla samme forklaring. 

Jeg har dårlig kontakt med mine foreldre og i etterkant har jeg flere ganger kjeftet mamma huden full for at hun ikke lot meg dra alene i det avhøret. Da har hun blitt sint og bedt meg ryke og reise til helvete som tror på løsrykter om "verdens snilleste gutt". Denne gutten møter jeg nå ofte, vi har ingen kontakt, jeg ser knapt på han. En gang på fest havnet vi i krangel om dette, og da tilsto han til meg at han voldtok henne. Han sa det ikke som om han angret, for han lo når han sa det. Han har kommet med seksuelle tilnærminger mot meg på fest, men jeg har vært kjapp med å avvise. Sist gang slo jeg han ganske hardt i ansiktet, så hardt at han begynte å blø fra nese og munn, og ba han til å holde seg til helvete borte fra meg. Jeg fikk nok og ble så sint, så lei av at han skulle beføle meg hele tiden. Etter det har han sluttet å gi meg denne uønskede seksuelle oppmerksomheten. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg trengte å lufte det. Har ikke snakket med noen om det noensinne. Jeg føler meg så slem, som et dårlig menneske. Jeg hater at dette er en del av min fortid og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre om på alt. Jeg blir kvalm. Jeg håper alt går bra med henne i dag. 

Anonymkode: 1fb07...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da tok han meg i skrittet og tok sin hånd og la den i skrittet sitt. Jeg frøs og turte ikke gjøre så mye, men han voldtok aldri meg og forgrep seg aldri på meg.

Dette som du beskriver er overgrep. 

Jeg tror ikke din unnskyldning til henne kommer til å endre noe i hennes liv, bortsett fra at du føler deg bedre. Så ville bare latt det ligge, og gjøre bedre i fremtiden. Det er synd at denne grusomme mannen faktisk ikke har dårlig samvittighet og aldri fikk noen straff. Synd at forholdet til moren din også lider av dette. Det er så mange ringvirkninger av en handling, trist å lese.  

Anonymkode: c7737...8f6

[SoWhat?]

Ja, sånn er det. Vi gjør iblant bedritne ting, eller vi lar være å gjøre det rette. Så får vi leve med konsekvensene da, er ikke mer å si om det. Greit å tilgi seg selv da, men tankene får vi bare tåle noen ganger. 

 

[AnonymBruker]

Takk for at du deler din historie TS! Det kan være utrolig sunt å lufte tankene sine inn i mellom, og ofte veldig godt å skrive de ned. Forstår at du tenker mye på det som skjedde den gang, og det vil nok alltid være noe som dukker opp i tankene med jevne mellomrom. Du må forsøke å akseptere at du ikke kan forandre slik situasjonen ble den gang. Om du skal kontakte venninnen din eller ikke, det må du nesten bare følge magefølelsen på.. 

Lykke til med tankene og husk at det som skjedde mot venninna di ikke var din feil. 

Anonymkode: 7459e...cfa

[AnonymBruker]

Jeg synes du fortjener å ha dårlig samvittighet, vondt i magen osv. Fy flate for en feig og prinsippløs oppførsel. Først tar du ikke et nei for et nei når du spør så du «graver videre» og når du får dratt det ut av henne og hun åpner seg for deg så avgir du falsk forklaring til politiet fordi mammaen din satt der? Ærlig talt. Med venner som deg trenger man ikke fiender. 

Anonymkode: 1c10e...61a

[Silva Pluvialis]

Hvor gammel var du da dette skjedde? Hvis jeg skal være helt ærlig så føler jeg at det er din mor som har gjort noe galt her og manipulert deg. Og så vil jeg si at det du også opplevde var seksuelle overgrep. Det er ikke bare voldtekt med penetrering som er overgrep. Uønsket beføling defineres som seksuelle handlinger og går under paragrafer for seksuallovbrudd.

Endret 6. januar 2022 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (9 timer siden):

Hvor gammel var du da dette skjedde? Hvis jeg skal være helt ærlig så føler jeg at det er din mor som har gjort noe galt her og manipulert deg. 

Mindreårig hele veien. Ja, hun gjorde det. Hadde jeg vært alene i avhøret hadde jeg sagt alt jeg visste og fortalt om egne opplevelser, men da hadde nok mine foreldre bannlyst meg i etterkant siden de er så gode venner med guttens foreldre. Jeg vet jo at hun ble voldtatt, men mamma mente det var tull og at jeg ble lurt av venninnen min. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for at du deler din historie TS! Det kan være utrolig sunt å lufte tankene sine inn i mellom, og ofte veldig godt å skrive de ned. Forstår at du tenker mye på det som skjedde den gang, og det vil nok alltid være noe som dukker opp i tankene med jevne mellomrom. Du må forsøke å akseptere at du ikke kan forandre slik situasjonen ble den gang. Om du skal kontakte venninnen din eller ikke, det må du nesten bare følge magefølelsen på.. 

Lykke til med tankene og husk at det som skjedde mot venninna di ikke var din feil. 

Anonymkode: 7459e...cfa

Kommer nok ikke til å kontakte henne i tilfelle hun har gått videre og har lagt det bak seg. Men jeg skulle ønske at hun visste.. Kanskje hun allerede vet. Jeg aner ikke. Takk.. 

Anonymkode: 1fb07...d63

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mindreårig hele veien. Ja, hun gjorde det. Hadde jeg vært alene i avhøret hadde jeg sagt alt jeg visste og fortalt om egne opplevelser, men da hadde nok mine foreldre bannlyst meg i etterkant siden de er så gode venner med guttens foreldre. Jeg vet jo at hun ble voldtatt, men mamma mente det var tull og at jeg ble lurt av venninnen min. 

Anonymkode: 1fb07...d63

Herrefred for en ufattelig vanskelig situasjon du ble satt i, og attpåtil som mindreårig. Hvis jeg var henne ville jeg tilgitt deg hvis jeg visste om omstendighetene og du forsikret deg om at du trodde på meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette som du beskriver er overgrep. 

Jeg tror ikke din unnskyldning til henne kommer til å endre noe i hennes liv, bortsett fra at du føler deg bedre. Så ville bare latt det ligge, og gjøre bedre i fremtiden. Det er synd at denne grusomme mannen faktisk ikke har dårlig samvittighet og aldri fikk noen straff. Synd at forholdet til moren din også lider av dette. Det er så mange ringvirkninger av en handling, trist å lese.  

Anonymkode: c7737...8f6

Jeg bærer nag til mamma for dette. Har aldri fortalt henne om hvordan han også har behandlet meg, for jeg vet hun ikke ville trodd meg. Hun skulle motivert meg til å si sannheten, ikke dradd nytte av min ikke fult så velutvikla tenåringshjerne.. 

Gjenferdet skrev (8 timer siden):

Herrefred for en ufattelig vanskelig situasjon du ble satt i, og attpåtil som mindreårig. Hvis jeg var henne ville jeg tilgitt deg hvis jeg visste om omstendighetene og du forsikret deg om at du trodde på meg.

Det var utrolig vanskelig. 😣 Jeg ville så gjerne hjelpe venninnen min, men press fra foreldre gjorde at jeg ikke klarte. Som voksen hadde jeg selvsagt gått i avhør alene og vært ærlig og som sagt fortalt om egne opplevelser for at de skal forstå at gutten eide ingen grenser

Anonymkode: 1fb07...d63

[AnonymBruker]

Ganske håpløst av politiet å la din mor påvirke deg slik i et avhør😳

Anonymkode: 80b5e...f1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ganske håpløst av politiet å la din mor påvirke deg slik i et avhør😳

Anonymkode: 80b5e...f1e

Politimannen var oppgitt. Mamma tillot ikke at jeg skulle være der alene. Var som sagt mindreårig.

Anonymkode: 1fb07...d63

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var utrolig vanskelig. 😣 Jeg ville så gjerne hjelpe venninnen min, men press fra foreldre gjorde at jeg ikke klarte. Som voksen hadde jeg selvsagt gått i avhør alene og vært ærlig og som sagt fortalt om egne opplevelser for at de skal forstå at gutten eide ingen grenser

Anonymkode: 1fb07...d63

Det må ha vært utrolig tøft for deg, så ung du var og midt i mellom to lojalitetskonflikter. Har du fått bearbeidet det som skjedde du? Jeg kan på det varmeste anbefale NOK-sentrene. ❤️

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ganske håpløst av politiet å la din mor påvirke deg slik i et avhør😳

Anonymkode: 80b5e...f1e

Enig. Slett jobb av politiet. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg synes du fortjener å ha dårlig samvittighet, vondt i magen osv. Fy flate for en feig og prinsippløs oppførsel. Først tar du ikke et nei for et nei når du spør så du «graver videre» og når du får dratt det ut av henne og hun åpner seg for deg så avgir du falsk forklaring til politiet fordi mammaen din satt der? Ærlig talt. Med venner som deg trenger man ikke fiender. 

Anonymkode: 1c10e...61a

Jeg er enig i at det skal svi å svikte andre og være et dårlig menneske i ulike situasjoner. Å skylde på andre gjør deg aldri til et bedre menneske, og man lærer ingenting. Men husk at det gjelder deg også. Du er ikke feilfri. Ingen er. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ganske håpløst av politiet å la din mor påvirke deg slik i et avhør😳

Anonymkode: 80b5e...f1e

Det gjør dem ikke. 

[Silva Pluvialis]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig i at det skal svi å svikte andre og være et dårlig menneske i ulike situasjoner. Å skylde på andre gjør deg aldri til et bedre menneske, og man lærer ingenting.

Men husk at det gjelder deg også. Du er ikke feilfri. Ingen er. 

Jeg synes det blir helt feil å kalle en mindreårig som blir manipulert av sin mor for et dårlig menneske. 

[SoWhat?]

Gjenferdet skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det blir helt feil å kalle en mindreårig som blir manipulert av sin mor for et dårlig menneske. 

Det er spørsmål som kunne blitt stilt her. Noe er vanskelig å tro. Hun skriver da også at historien er endret på. Politiet ville aldri kalt inn en mindreårig uten å snakke med foreldre, og de ville ikke tillatt at en forelder overtok avhøret. 

Ellers enig i at hun ikke er et dårlig menneske. Vi er det bare en sjelden gang. Eller oftere. Vi er ihvertfall ikke bare gode hele tiden.

Så er det noe med å ta på seg ansvar og skyld *for å bli et bedre menneske* Kun derfor, og for å ikke skyve over på kanskje uskyldige  

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (8 timer siden):

Det må ha vært utrolig tøft for deg, så ung du var og midt i mellom to lojalitetskonflikter. Har du fått bearbeidet det som skjedde du? Jeg kan på det varmeste anbefale NOK-sentrene. ❤️

Enig. Slett jobb av politiet. 

Jeg har det bra, tankene mine går til venninnen min. 

SoWhat? skrev (8 timer siden):

Det er spørsmål som kunne blitt stilt her. Noe er vanskelig å tro. Hun skriver da også at historien er endret på. Politiet ville aldri kalt inn en mindreårig uten å snakke med foreldre, og de ville ikke tillatt at en forelder overtok avhøret. 

Ellers enig i at hun ikke er et dårlig menneske. Vi er det bare en sjelden gang. Eller oftere. Vi er ihvertfall ikke bare gode hele tiden.

Så er det noe med å ta på seg ansvar og skyld *for å bli et bedre menneske* Kun derfor, og for å ikke skyve over på kanskje uskyldige  

At jeg var mindreårig er fakta, og politimannen viste ikke bort mamma og ba henne flere ganger om å la meg snakke. Men jeg fikk beskjed av mamma i forkant om å si at jeg ikke vet noe og at alt er oppspinn. Jeg sa selvsagt ikke det og skulle ønske jeg var alene i avhøret 

Anonymkode: 1fb07...d63

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At jeg var mindreårig er fakta, og politimannen viste ikke bort mamma og ba henne flere ganger om å la meg snakke. Men jeg fikk beskjed av mamma i forkant om å si at jeg ikke vet noe og at alt er oppspinn. Jeg sa selvsagt ikke det og skulle ønske jeg var alene i avhøret 

Anonymkode: 1fb07...d63

Du sa til dine foreldre at du skulle i avhør, og moren din sa at hun måtte bli med. Dette hadde politiet informert foreldrene dine om. Ikke du. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (Akkurat nå):

Du sa til dine foreldre at du skulle i avhør, og moren din sa at hun måtte bli med. Dette hadde politiet informert foreldrene dine om. Ikke du. 

Slik foregikk det iallefall ikke, jeg ble oppringt først fordi venninnen ga nummeret mitt til politiet. Jeg informerte mamma før de ringte henne, og hun sa selv at hun måtte bli med. 

Anonymkode: 1fb07...d63

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Slik foregikk det iallefall ikke, jeg ble oppringt først fordi venninnen ga nummeret mitt til politiet. Jeg informerte mamma før de ringte henne, og hun sa selv at hun måtte bli med. 

Anonymkode: 1fb07...d63

Politiet ringer ikke mindreårige for å innkalle de til avhør. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 minutt siden):

Politiet ringer ikke mindreårige for å innkalle de til avhør. 

Jeg vet selv hva som skjedde og at du ikke tror på det bryr meg ikke, så tenker å ikke svare deg mer. 

Anonymkode: 1fb07...d63