dere med erfaring med nyfødte -

[Martha Stewart]

Jeg er ikke enig med de andre her. Jeg er gift og har to barn, men jeg har aldri hatt en svigermor, så jeg vet jo ikke helt hvordan det er med følelser og sånn, men jeg leser veldig ofte her på KG om folk som ikke liker svigermoren sin. Alle er selvfølgelig forskjellige, og ikke alle kan ha et godt forhold til hverandre. Men jeg har faktisk savnet å ha en svigermor, jeg. Moren min har stilt opp veldig mye for meg, så jeg har vært heldig. Men jeg synes det er så typisk at alle ville latt sin egen mor komme så ofte hun vil, men det er alltid annerledes når det gjelder svigermor. Det er jo like mye hennes barnebarn som mormoren sitt. Så jeg skjønner at hun vil være hos deg, og jeg synes du skal være glad for det.

←

Jeg har svart på dette spørsmålet på Gravid-forumet og i vårt tilfelle er det min familie som bor langt unna. Men jeg føler det akkurat på samme måte de fleste andre her - vil ikke ha mor på besøk de første ukene etter fødselen! Jeg tror ikke det har så mye å gjøre med om man liker familien/svigerfamilien eller ikke. Heller tvert i mot vil jeg si, når jeg har besøk vil jeg helst vise meg fra min beste side og ha overskudd til gjestene mine. Regner ikke med at jeg har så mye overskudd til andre enn barnet og mannen min rett etter fødselen. Vet også at den første tiden hjemme med barnet kan være av stor betydning for hvordan de neste mnd blir.

Min mor hadde mormor boende hos seg i tiden etter jeg ble født. Med det var nok mest fordi min far var var i militæret i en annen landsdel. I dag er det andre tider og man forventer at barnets far er mer deltakende helt fra starten av.

[Gjest Turi]

Jeg er veldig glad i svigermor, men ville allikevel ikke hatt henne der den tiden.

Ikke mamma heller, men måtte jeg velge ville jeg valgt henne. Ikke fordi farmor ikke er like mye bestemor som mormor. Men fordi det er JEG som mamma som er hjemme med lille babyen og jeg vil tross alt alltid ha et nærere forhold til min egen mor enn til mannens. Det er sikkert trist for alle mødre av sønner at det er slik, men jeg syns ikke det er noe å lyve om for det. Om faren er hjemme de første ukene er det vel ikke så usannsynlig at han ville valgt sin egen mor (eller far) der om han fikk velge heller?

Uansett - den første tiden kjenner man jo ikke sitt eget barn en gang - alt er nytt. Jeg syns foreldrene skal få bli kjent med den lille først, så kan andre komme og bli kjent etterhvert.

[søndagsengel?]

Takk for mange gode svar!! mannen og jeg snakket om det i går. det viste seg at hun hadde spurt han om det samme, og at han hadde svart det samme som meg. Så vi to er i allefall enige! Og dette har ikke noe å gjøre med at jeg ikke LIKER svigermor, for det gjør jeg absolutt! Jeg ville ikke hatt min egen mor boende i et par uker like etter fødselen heller. Og hvis svigermor hadde bodd i nærheten, hadde hun vært velkommen til å komme så ofte hun ville, på lik linje med mine foreldre og svigerfar (de er skilt). Så vi kommer til å foreslå at hun enten kommer rett etter fødslen, men da bor hos noen andre (og kommer hit når hun vil), eller at hun kommer og bor her en liten stund når mannen går tilbake i jobb etter to uker. Jeg er også overbevist om at hun tilbyr dette kun i beste mening, spesielt fordi det ikke er mange årene siden hun valgte å flytte fra all familie for å bosette seg på en annen kant av landet.

[smil]

Så bra at det ordnet seg. Jeg ville heller ikke hatt mamma eller svigermor boende her den første tiden. Selv om jeg har et kjempegodt forhold til begge to.

[Gjest porselen]

Jeg ville ikke hatt verken min mor eller min svigermor boende hos meg rett etter fødselen. Ingen av dem er egentlig til noe hjelp, ser for meg at jeg hadde blitt gal av å fortelle hvor de kunne finne alt mulig. Selv da jeg fikk nr. 3 var det deilig å komme hjem og komme i orden selv, uten noen som svinset rundt meg og "forstyrret" min families rutiner.

Jeg husker da jeg kom hjem med min første etter en uke på sykehuset, mine foreldre hadde bodd hos oss den uken men de hadde reist hjem før jeg kom hjem. Ingen, verken den nybakte pappa'n eller de nybakte besteforeldrene hadde løftet en finger i leiligheten mens jeg var borte, det så helt for j.... ut og jeg hadde mest lyst til å dra tilbake til sykehuset.

[*Heidi*]

Jeg er ikke enig med de andre her. Jeg er gift og har to barn, men jeg har aldri hatt en svigermor, så jeg vet jo ikke helt hvordan det er med følelser og sånn, men jeg leser veldig ofte her på KG om folk som ikke liker svigermoren sin. Alle er selvfølgelig forskjellige, og ikke alle kan ha et godt forhold til hverandre. Men jeg har faktisk savnet å ha en svigermor, jeg. Moren min har stilt opp veldig mye for meg, så jeg har vært heldig. Men jeg synes det er så typisk at alle ville latt sin egen mor komme så ofte hun vil, men det er alltid annerledes når det gjelder svigermor. Det er jo like mye hennes barnebarn som mormoren sitt. Så jeg skjønner at hun vil være hos deg, og jeg synes du skal være glad for det.

←

Det har ikke med å like svigemor eller ikke, det har med at en fødsel er en stor påkjenning og man trenger å slappe av og bli kjent med barnet og kjenne på den nye situasjonen. Å få besøk på dagen er greit, men det er utrolig deilig å kunne slappe av når kvelden kommer, og det helt alene. Det at mor ofte er mer velkommen en svigemor har også med at du slapper av med mammen din, blåser i hvordan det ser ut, og syns det er greit at hun styrer på kjøkkenet, lager mat til deg, hjelper deg å rydde osv, man klarer ikke å slappe av på den måten med svigemor, man klarer heller ikke å blåse i om det er rotete, og dette vil derfor være en påkjenning for mor og dermed også på barn.

Så jeg støtter deg fullt ut søndagsengel, og er sikker på at svigemoren din forstår deg også, hvis du bare forklarer henne hvordan du føler det. Det er jo en ny situasjon for babyen din også, og h*n vil trenge litt ro over seg og ikke masse folk på besøk og styr og liv hele tiden.