dere med erfaring med nyfødte -

[søndagsengel?]

JEG KOPIERER DETTE FRA DAGBOKEN MIN:

Svigermor bor langt unna, og tar fly når hun skal besøke oss. Dette betyr naturlig nok at hun må være her i noen dager når hun først kommer.

I går kom spørsmålet jeg håpet ikke skulle komme - eller det var vel ikke et spørsmål, mer et tilbud hun regnet med at jeg ville takke ja til: hun sa hun var innstilt på å komme å bo her en periode for å hjelpe til, når vi kommer hjem med babyen fra sykehuset!!!! Mannen var ikke der da hun sa dette, og jeg kjente jeg fikk helt vondt i magen, for jeg har jo tenkt en del på dette. Jeg vil absolutt ikke ha noen boende her når vi kommer fra sykehuset! Jeg skjønner at hun gjerne vil være i nærheten av sitt første barnebarn, og at hun ønsker å bidra med noe, men jeg vet med meg selv at jeg er tusen ganger mer avslappet når hun ikke er her, enn når hun er her for å hjelpe. Og dessuten tror jeg ikke vi trenger hjelp! Babyen vil vi jo ta oss av selv, det er jo viktig både for den og oss. Vi trenger å finne ut av ting på egen hånd, jeg liker ikke å få velmenende råd fra gud og hvermann! Og husarbeidet kan jo godt vente litt, hvis vi absolutt ikke orker å ta det!!! Så jeg sa til henne at jeg vil vi skal ha akkurat den første tiden for oss selv, for å bli kjent med barnet vårt. Jeg ser jo såååå fram til de første ukene jeg, mannen og babyen skal ha sammen! Barselbesøk er noe annet, de drar etter en liten stund. Jeg orker ikke å ha noen boende her da! Og dessuten - når hun er her, føler jeg ikke at jeg kan ta med meg babyen og reise fra henne for å besøke andre, trille en tur uten at hun får være med, det blir rart for andre som ikke kjenner henne å komme på besøk når hun er der osv. Jeg ser for meg at vi ikke vil få oppleve å være en egen liten familie før hun reiser igjen... og jeg vil ikke at det skal være sånn!! Etter at jeg hadde sagt at jeg ville ha den første tiden alene, snakket vi ikke mer om det. Jeg vet ikke om hun har nevnt det for mannen, det finner jeg ut når han kommer hjem etterpå. Jeg vil jo ikke såre ham, og få ham til å føle at jeg avviser moren hans. Jeg kommer jo helt sikkert til å slippe inn mine egne foreldre så ofte de vil komme - men det er jo bare for en liten stund, og dessuten har jeg et annet forholdt til dem enn til svigermor. Uff, det ante meg at dette spørsmålet ville komme... hun var i gang med å strikke, ga oss penger til å kjøpe babyutstyr, og gleder seg jo veldig. Jeg føler det blir dumt å be henne bo hos svogeren min eller en venninne når hun er her i byen, så lenge hun alltid har fått lov til å bo her når hun ville (svoger har bare ett soverom), og så lenge hun kun kommer for å treffe den nyfødte babyen!

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette, men...hva tenker dere om det? Er jeg egositisk?? Bør vi takke ja til all hjelp vi kan få? Er det noen som er enige med meg, eller hva??? Er litt frustrert nå...

Endret 16. oktober 2005 av søndagsengel?

[LilleBille]

Nå er det riktignok lenge siden jeg hadde nyfødte - men jeg ville IKKE likt å ha noen boende hos meg - ikke min mor og ikke svigermor.

En ting er at de kommer innom ofre - min far brukte unnskyldningen med å "ta inn posten til meg" - for å komme innom og si hei - så godt som hver dag - men det er noe ganske annet enn å ha noen boende.

Dere trenger tid for dere selv - tid til å finne roen - og det blir ikke det samme med "fremmede" boende hos dere.

Synes dere kan si det jeg - og evt. be henne komme en helg - eller så - når dere har fått blitt vant til å være en familie med baby.

[Chiquita]

Jeg vil bare si at jeg er helt enig med deg.

Jeg ville ikke likt at noen hadde bodd her hos oss når vi kom hjem med Lillebanan. Besøk er en ting, men overnattingsgjester hadde jeg ikke orket.

Eller - orket hadde jeg jo gjort, men jeg hadde ikke hatt lyst til det

[Gjest Pecado]

Jeg hadde ikke villet ha noen boende hos meg når jeg hadde en nyfødt en nei!

[søndagsengel?]

Takk for svar! Godt å høre at jeg ikke er helt på viddene - jeg vet med meg selv at jeg kommer til å ha behov for å være alene med mannen og barnet i den nye situasjonen. Skal snakke med mannen etterpå, og høre hva han mener.

[lil]

Helt enig med deg jeg. Ville ikke ha "ødelagt" den første tiden med overnattingsgjester, uansett hvem!

Syntes fint at du kunne nevnt at hun heller kunne innlosjere seg hos andre om hun har mulighet for det. Og heller komme ofte på besøk.

Lukka til

[Vimsevips]

Jeg hadde aldri villet ha svigermor boende hos oss den første tiden.

Foreldrene mine og søster´n var hos oss de første 4 dagene sist. Det syntes vi var helt greit, men det har noe med hva slags mennesker de og vi er,- og hvordan svigermor er i forhold

Denne gangen kommer også foreldrene mine ganske kjapt etter fødselen. Vi har sagt det er helt greit, også fordi svigermor holder seg litt på avstand den første tiden på den måten

[Ann Forup]

For og imod, det er dejligt at få hjælp når man er sliten, få middagen servert mm, men så mister man den tid med manden og barnet, når det er første mand som er på vej vil man gerne ha tid for sig selv, selv har jeg jo et hav av unger 5 stk som lever så fred og ro findes ikke her i huset, har selv forælder som bor i danmark og må komme op til norge på besøg og da bor de hos os, og jeg bliver også sliten av at ha mamma hængende hele tiden, svigermor bor 5 minutter væk, og hun stikker bare innen om med færdig middag og så smutter hun igen. Ikke føl at du ikke er gæstfri, din svigermor glæder sig og da bliver man lidt egoistisk ville nok selv troppe op når min tid som farmor/mormor kommer, men man har brug for tid sammen, og det ønsker din mand helt sikkert også, han vil nok heller ikke ha mor hængende.

[Gjest gjest1]

Nei huff!

Den første tiden som nybakte foreldre trengte vi for oss selv. Hadde svigermor sagt hun kom på besøk for overnating hadde jeg sagt nei. Hun får vente til dere har kommet litt i gjenge mener jeg.

Hvis hun absolutt MÅ være der de første dagene bør hun forstå at hun bør bo en annen plass.

Det er greit at det er deilig å få litt hjelp, men de første dagene ja kanskje de første ukene, så trenger man litt tid for seg selv og være litt familie. Det er i alle fall min erfaring!

Det er jo en grunn til at man ikke stikker på barselbesøk de hjem til folk de første ukene da.... man venter litt, dette gjelder svigermor også. Og her i huset gjaldt det MIN mor også, selv om vi er verdens beste venner.

Vi dro på besøk når vi følte for det i begynnelsen og helt ærlig ble det ikke akkurat så mye farting rundt om kring

Med litt sunt bondevett skjønner både svigermor og mannen din dette - så bare ta det helt med ro og nyt siste tiden av svangerskapet.

[Gjest Violetta]

Jeg er helt enig med de andre her mtp at hun ikke bør få bo hos dere om dere ikke ønsker det selv.

Jeg synes imidlertid ikke dere kan nekte henne å komme på besøk dersom hun bor hos andre. Da bør hun komme på besøk på lik linje med din egen mor.

[Gjest MrsL]

Nei, er det ikke sånn at mannen din har permisjon de første to ukene da? Kan du ikke si at siden mannen er hjemme i to uker så trenger vi ingen hjelp, men kanskje du kan komme en tur etter de to ukene? På den måten får dere nyte de første to ukene alene og svigermor får komme på besøk som hun vil.

Jeg synes ikke man skal gjøre forskjell på sine egne foreldre og svigerforeldre. Begge partene blir jo besteforeldre og har jo like mye lyst til å være i nærheten av sitt barnebarn

[:-) anna]

Jeg er enig med de andre her. Å komme å bo hos dere når dere komemr fra sykehuset blir for mye.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en prat med henne. Sagt det som det er at dere ikke vil ha noen hos dere helt med en gang. Fordi det å være en liten familie er så nytt, og fordi du ikke vet hvilken form du vil være i etter fødselen. Men takk henne for tilbudet og omsorgen og si at du setter veldig pris på det.

Og benytt anledningen til å si at du veldig gjerne vil ha henne på besøk så snart du er klar for det.

Jeg forstår jo veldig godt om hun vil se barnebarnet sitt så raskt som mulig. Men et par-tre uker må det jo være mulig å vente. Om hun da ikke heller vil bo hos noen andre og komme på besøk.

[Lille Ballerina]

Nå har jeg ikke barn, men jeg vet jeg ville reagert og svart på samme måten som du gjorde. Så lenge du sa ifra på en hyggelig måte, så synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet. Jeg tror jeg hadde blitt veldig stresset hvis jeg i tillegg til å bli kjent med barnet mitt, lage rutiner og venne meg til alt det nye, skulle ta vare på og være vertinne for svigermor. Du skal ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt

[Musemor]

Jeg takket pent nei da min svigermor tilbød seg å hjelpe, og det hadde hun heldigvis forståelse for. Jeg skjønner deg godt jeg. Jeg synes det var godt å få komme meg hjem og bli litt kjent med barnet selv, selv om det kom masse besøk etterhvert...

[Gjest Gjest]

Har ikke barn selv, men skjønner deg godt. Men jeg synes kanskje dere kan foreslå at hun bor et annet sted; det er da ikke frekt av deg å be om dette, og hun får sett barnebarnet fra starten av.

[Moonchild]

Jeg tror nok det var et vel ment tilbud. Muligens fordi hun selv husker hvor slitsomt det var å være nybakt mor.

Min lille gutt er tre uker i morgen. Og moren min har vært hos meg hver dag, på dagtid når mannen er på jobb, den siste uken. Og det skal hun være de neste to ukene. Nettopp for å hjelpe til og avlaste den nye mammaen. Hun har overnattet en natt, da mannen var bortreist, og det var utrolig deilig at det var noen andre i huset.

Vi var i forkant enige om at mamma ikke skulle avlaste før mannen måtte begynne å jobbe igjen. (Hun tar ut ferien sin). Og jeg må innrømme at jeg er utrolig glad for at hun stiller opp. Hadde svigermor kommet med samme tilbudet i forkant, hadde jeg nok sagt nei. Men nå som jeg vet hvor slitsomt det er med en liten baby, så tror jeg faktisk jeg hadde takket ja.

Forutsetningen er selvfølgelig at det faktisk fungerer som en avlastning, ikke som stress. Og det vil det muligens bli med en svigermor som bor såpass langt unna at du ikke føler at du kan slappe helt av sammen med henne. (I mitt tilfelle hadde nok ulempene ved å ha svigermor her blitt oppveid av fordelen med avlastnig, og sånn er det jo ikke for alle).

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke enig med de andre her. Jeg er gift og har to barn, men jeg har aldri hatt en svigermor, så jeg vet jo ikke helt hvordan det er med følelser og sånn, men jeg leser veldig ofte her på KG om folk som ikke liker svigermoren sin. Alle er selvfølgelig forskjellige, og ikke alle kan ha et godt forhold til hverandre. Men jeg har faktisk savnet å ha en svigermor, jeg. Moren min har stilt opp veldig mye for meg, så jeg har vært heldig. Men jeg synes det er så typisk at alle ville latt sin egen mor komme så ofte hun vil, men det er alltid annerledes når det gjelder svigermor. Det er jo like mye hennes barnebarn som mormoren sitt. Så jeg skjønner at hun vil være hos deg, og jeg synes du skal være glad for det.

[Gjest Gjest]

Hei du!

Vi har vært i akkurat samme situasjon som dere, 3 ganger nå. Svigers bor så langt unna at de må komme på overnattingsbesøk. Når eldstemann var nyfødt bodde vi så trangt at de måtte sove på stua. De insisterte på å komme, selv om vi dro veldig på det. Det endte med at det fungerte så dårlig at etter 2 netter dro de til søskenbarnet til mannen og sov der. (De hadde stort hus med masse plass. )Så kom de på besøk på dagene i stedet. Men de var hele dagene, og vi følte vel egentlig at det også ble litt mye.

Når 2.mann kom bodde vi litt romsligere, men hadde fortsatt ikke gjesterom. Så de måtte nok en gang sove på stua. Etter en natt hvor babyen skrek og vi hadde behov for stua å gå på for roe, endte de på hotell. Vi hadde også denne gangen sagt fra at vi syns det var vanskelig med besøk rett etter at vi kom hjem fra sykehuset, og de bestilte flybilletter uten å spørre oss først, då vi hadde ikke så dårlig samvittighet for at de endte på hotell akkurat.

3. og sistemann kom til verden for ett år siden, og denne gangen hadde de fattet pointet. De kom når de 14 dagene far var hjemme var over. Og nå bor vi i hus med plass, så det fungerte mye bedre.

Jeg angrer på at vi ikke var tøffere og sa fra mer tydelig, men vi var unge og turte egentlig ikke. Og vi forstod jo at de ville komme og se. Men det er vel viktigere at vi som foreldre blir kjent med barnet vårt enn besteforeldrene?

Lykke til med fødsel og barseltid!!

[Leanne]

Når jeg fikk min datter (for snart et år siden) fikk jeg tilbud om hjelp fra alle kanter - mor, svigermor, svigerinne. Alle ville de bo hjemme hos oss de første ukene for å hjelpe meg med barnet. Jeg takket nei til alle, noe de alle ble lei seg for, men skjønte det jo... Mannen min jobbet nattvakter den første uka vi var hjemme, og var borte fra 23 - 08.30. Og når han var hjemme sov han for det meste.. Det gjorde egentlig vi også den første uken, så det var ikke mye noen kunne ha hjulpet med hadde de bodd der. Et nyfødt barn trenger mye søvn, og det gjør en nybakt mor også. Så vår lille engel lå i vuggen sin vedsiden av senga, fikk pupp og nye bleier når hun trengte det. Som regel sto jeg og vesla opp ved 12-13 tiden og sendte meldinger til alle om at nå var vi klare for besøk. Da kom de nesten løpende (føltes i hvert fall sånn..) med medbrakte kaker, rundtykker osv.. Og jeg sa ifra når jeg var sliten og ba faktisk noen om å dra, når jeg var sliten. (det tok gjestene fint, og kom igjen senere en gang.)

Jeg skjønner godt at du vil bevare denne spesielle første tiden sammen for bare dere tre. Men jeg skjønner også svigermoren din som vil se sitt barnebarn. Du kan jo be henne komme noen uker senere, eller komme rett etter fødselen men da bo hos noen andre/ et hotell. Du får si det at du gjerne vil ha besøk, men at du også vil ha litt alene tid med barnet.

Lykke til med fødsel og mammarollen

[Kittykat]

Jeg ville overhodet ikke hatt noen boende hos meg rett etter at jeg hadde kommet hjem med min nyfødte baby.

Jeg hadde sagt plent nei til alle som foreslo det og jeg hadde gjort det klart for samboeren min og.

Vi har selv 3 barn og den første tiden ville vi ha alene. Bli kjent med vårt nyfødte barn og ta ting helt fullstendig med ro. Finne ut av ting selv og ikke bli stresset den første tiden.

Det passer ekstremt dårlig med folk som kommer for å bo hos deg da.

Nei, si nei til alle som spør og tilbyr seg og forklar til mannen din hvorfor du ikke vil ha henne boende hos deg.

Det må han ha forståelse for.