Hemmelig venn

[måvite]

Jeg har hatt en tøff tid hvor min mann i flere månder har gått bak ryggen min. Ikke i den forstand at han er utro, men han har kontakt med ei anna jente både på msn og sms. Jeg har sagt fra at jeg ikke liker det i det hele tatt og han har flere ganger lovet å slutte uten at det ble gjort.

I går fikk jeg en ekkel magefølelse og gjorde noe jeg aldri skulle gjort. Jeg leste sms meldingene hans.... Der var det sendt en melding til henne hvor det sto at han savnet henne og elsket henne.....

Jeg klasket telefonen i bordet til han og sa fra hva jeg syntes! Han stakk til broren sin og har vært der siden.

Vi har snakket litt på sms i natt hvor han sa at han følte seg innestengt og ikke fikk gjøre det han ville Har aldri nektet han å gjøre noe som helst ( foruten å gå bak ryggen på meg og lyge ) Han sa at han behøvde en hemmelig venn!!!!!! Jaha..... Han kunne heller ikke forklare hvorfor han hadde sendt den smsèn til henne.... Skal sies at hun ikke bor i norge og han har aldri truffet henne...

Hva synes dere? Burde jeg godta dette eller hva skal jeg gjøre?

[LilleBille]

GODTA :klø:

- hvorfor i all verden skulle du godta at han "trenger" en hemmelig venn som han savner og elsker - det er noe av det dummeste jeg har hørt .

Er man i et forhold er de enkelte ting man ikke gjør.

Du må jo gå i deg selv å finne ut om du aksepterer å være en av to (evt flere) - eller om du ønsker en partner som er bare din.

Han må jo også velge om han ønsker en partner - eller vil være fri.

Jeg ville hvertfall aldri akseptert det.

[måvite]

Takk for det... Han får det til å høres ut som om det er jeg som er rar som ikke godtar det... Mener han bor under diktatur hvor han ikke får snakke med noen!!! Blir spennende å se om han kommer hjem i dag!!

[Cata]

Det er ikke det at han har en SMS-venn som høres ille ut, synes jeg, men det at han har en hemmelig SMS-venn. Det burde ikke være nødvendig. Og selv om "savner" kan være en del av et vennskap så er definitivt ikke "elsker" det. Du får kanskje vente og ta en prat med ham når gemyttene har roet seg litt før du bestemmer deg for hva du endelig skal gjøre.

Det kommer an på om han har gjort liknende ting før eller om du tror dette er et engangstilfelle.

Menn gjør så mye rart som vi kvinner ikke begriper.

Har selv vært i et SMS-vennskapsforhold med en mann som hadde gått fra sin kone et halvt års tid før det ble noen kontakt mellom ham og meg overhodet. Så gikk det en del måneder før jeg rent tilfeldig fikk vite at eks kona hans hadde flyttet hjem igjen. Ble rimelig sur og tok det opp med ham ved første anledning. Syntes det var dårlig gjort av ham - både overfor meg og henne - at han fortsatte å melde med meg uten å si noe. Han fratok jo også meg retten til å stoppe. Og gjett hva jeg fikk høre??? Jo: "Hun vet at vi melder og det er greit. Jeg må jo også ha lov til å ha venner."

Javisstja. Trenger jeg si at det ble veeeeeeldig langt mellom meldingene etter det? Noen uker/måneder etter dette ble det likevel slutt mellom dem - pga. en melding som hun trodde kom fra meg. (Det stemte forøvrig ikke - meldingen som utløste det hele hadde kommet fra en helt annen person.)

[Suzy]

Dette var jammen meg drøyt!

Det er greit at han har behov for å ha en venn - så lenge det er snakk om en venn og ikke en elskerinne (hvor ofte forteller ham vennene sine at man elsker dem... ).

Om det er en venn han trenger så må han da kunne være ærlig og om dere har problemer i forholdet deres løses neppe det av at han går bak ryggen din med en annen! Det løser da ikke en dritt, men skaper nye problemer!

Nei dette skal du ikke måtte godta - forlangat dere rydder opp i de problemene dere har uten en hemmelig tredjepart tilstede.

[Gjest Gjest]

Dette inlegget - samt en del andre lignende - får meg til å lure på en del ting.

Hvor gamle er dere?

Tenker vel at slike episoder hører 20-åra til, hvor man er på let og kanskje ikke enda har funnet DEN RETTE? Behøver ikke engang være relatert til alder....

I mitt forhold ville dette vært uholdbart, ikke akseptabelt, og grunn til en alvorlig diskusjon om brudd. Nå er jeg gift, og kan ikke tenke meg en slik situasjon overhode.

For det andre, hvis jeg selv skulle hatt behov for en slik sms-venn - hemmelig eller ikke - ville jeg følt meg utro og tatt det som et tegn på at dette forholdet ikke er det rette for meg.

Jeg synes mange ganger at jentene her inne finner seg i mye rart. Det kan være på tide å tenke gjennom og definere; HVA ER ET GODT FORHOLD FOR MEG?

Hvis det innebærer hemmelige venner, intime sms`er, tvil og uro er det vel bare å fortsette. Hvis ikke, er det på tide å sette ned foten.

Jeg vil ha en mann som haar valgt meg og bare meg. Har han behov for andre i tillegg så er det det på tide for meg å gå av toget.

Sorry - men skulle jeg gått videre etter noe sånt måtte det være fordi situasjonen i forholdet var ekstraordinært og at dette var en del av det - f.eks at vi hadde det veldig dårlig, at vi hadde en periode hvor vi vurderte brudd eller andre ting som kunne forårsake et behov for denne typen nærhet eller oppmerksomhet fra andre.

Nei jenter, finn dere ikke i alt mulig, sørg for at dere er i forhold som bringer hverdagslig lykke, ro og velvære!

[Gjest Gjest]

Du sier det best selv, sitatet ditt under hvert innlegg.

(Stå for det!)

[Gjest Gjest]

GODTA :klø:

- hvorfor i all verden skulle du godta at han "trenger" en hemmelig venn som han savner og elsker - det er noe av det dummeste jeg har hørt .

Er man i et forhold er de enkelte ting man ikke gjør. 

Du må jo gå i deg selv å finne ut om du aksepterer å være en av to (evt flere) - eller om du ønsker en partner som er bare din.

Han må jo også velge om han ønsker en partner - eller vil være fri.

Jeg ville hvertfall aldri akseptert det.

←

[måvite]

Tusen takk for alle svar. Spesielt var det godt å få vite at det ikke var jeg som var rar og ikke ville godta denne vennen.... Så i et innlegg at noen lurte på alder. Jeg kan si at jeg er 34 så jeg er ikke noen "ungjente" selv om jeg føler meg slik

Vi har nå snakket sammen og han har brutt all kontakt med henne og vi skal starte med blanke ark. Har god tro på at dette vil gå bra.

Tusen takk alle sammen.

[Gjest *Snart medlem*]

Unnskyldningene som mannen din kommer med er fullstendig på jordet!

Selvsagt skal man ha sine private sfærer, men når han forteller andre jenter at han elsker dem - uansett om han mener det eller ikke - så har han gått alt for langt!

*Han* blir furten når du oppdager det? Vel, for å si det slik - *du* har god grunn til å bli mer enn furten over at han sier til andre jenter at han elsker dem!

I et slikt tilfelle ville jeg satt hardt mot hardt - han må ta seg en god runde med seg selv hva det er han vil, og hvis han faktisk elsker deg og vil være med deg, så bør han i alle fall se seg for god til å si at han elsker andre!

[Gjest Gjest]

Mannen min var utro en periode, det var fryktelig. Men vi bestemte oss for å prøve videre - og gikk til parterapi. Er faktisk gratis på familievernkontor (i hvert fall i Oslo). Vi hadde god hjelp av det - for selv om vi snakket mye og i og for seg kommuniserte ganske bra i forbindelse med utroskapen, så fikk vi gått gjennom ting på en litt annerledes måte, fikk litt annerledes tanker, ny vinkling. Spes hvis det er særlig vanskelige ting som ellers har lett for å ende opp med fullstendig knute på tråden.

Derfor anbefaler jeg parterapi! Vi trengte ikke så mange timer heller, kanskje vi var der 5-6 ganger eller noe.

Nå skal det sies at jeg blir veldig skeptisk når jeg hører hvordan mannen din har oppført seg og hva han har sagt. Når han har lovet å ikke gjøre det igjen, og fortsatt med det. Når du konfronterer ham og han oppfører seg/ snakker som om han er/var i sin fulle rett, og kanskje antyder at det er din skyld (?) siden "han lever i et diktatur" (stakkars ). Når du skriver at han får det til å virke som det er du som er rar. Altså, jeg blir så sint når jeg leser om dette!!!

(Jeg var rasende på mannen min, virkelig såret og rasende, likevel var det i hvert fall han som kom til meg og fortalte det.. Jeg trengte ikke å ferske ham. Han sa unnskyld gang på gang og tok på seg ansvaret. Han var villig til å stille opp på hva det skulle være, og var den som ringt til familievernkontoret, da jeg sa vi burde prøve og at han fikk vær så god å rydde opp i rotet sitt. Så - selv om han delvis også har oppført seg som en drittsekk, har han i hvert fall vist stor vilje og evne til å rydde opp etter seg. Likevel trengte vi som sagt hjelp - derfor tenkte jeg at dere kanskje også gjør det. Forresten hører jeg at det er altfor mange par som kommer til terapi før det er for sent - gå nå før enn siden, så blir det lettere å komme seg ut av elendigheten).

Lykke til (og stå på krava.)