Veninne snakker bare om barnet sitt

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som bare snakker om katten sin. Det er faktisk verre. Herrefred, det er en katt liksom. Den gjør helt vanlige katteting, det er ikke interessant. 

Anonymkode: 3a49e...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har en venninne som bare snakker om katten sin. Det er faktisk verre. Herrefred, det er en katt liksom. Den gjør helt vanlige katteting, det er ikke interessant. 

Anonymkode: 3a49e...93b

Hver sin smak.  Babyer gjør bare babyting, det er ikke akkurat så spennende det heller.

Anonymkode: e6e0f...978

[Gjest hellokitty]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun snakker ikke om noe annet når vi møtes, jeg føler ikke jeg kan si noe heller for hun blir lett fornærmet. Jeg har ikke barn, jeg har en katt. En gang jeg sa at jeg er glad i katten min og koser meg med den så svarte hun at det er jo bare en katt, og at hun ikke forsto at jeg kunne være så glad i en katt, for barn er jo mye viktigere! At jeg ikke vil ha barn er uforståelig for henne. Jeg blir litt lei.

Et det vanlig å bli sånn når man har fått barn?

Anonymkode: e6e0f...978

Hadde noen sagt det til meg ville jeg svart tilbake at jeg ikke kan skjønne at hun er så glad i ungen sin som kommer til å bli en utakknemlig pøbel og reist meg og gått det i fra. Eller bare svart ok. Du liker ungen din og jeg liker katten min. Kjærlighet er kjærlighet. Det er veldig forskjellig hvordan alle føler det. Og det verste jeg hører er at det er verre å miste et barn enn et dyr. Man kan faktisk ikke sammenligne det. Sorg er sorg og alle takler det ulikt. Jeg kan bli like lei meg som en som mister ungen sin fordi katten min ER det viktigste i livet mitt. Ikke kom her å si at du har mer rett til å være lei deg. 
 

men tilbake til poenget. Ikke hør på sånne som henne. Barnemødre tror de er bedre enn alle andre. Men det er like viktig og vise kjærlighet for de firbeinte pelsbabyene også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hver sin smak.  Babyer gjør bare babyting, det er ikke akkurat så spennende det heller.

Anonymkode: e6e0f...978

Fordelen med babyer er såklart at babytiden bare varer ett år. Og at baby faktisk gjør mye forskjellig igjennom året. Når året er over er babyen blitt et lite barn som gjør småbarnsgreier. Senere blir det et større barn som man kan føre samtaler eller spille spill med. Katten er fortsatt katt. 

Anonymkode: fd601...afb

[AnonymBruker]

Skjønner ikke reaksjonen til venninnen din, selvfølgelig er du glad i katten din. 

Jeg har både katter og barn, alle har en plass i hjertet mitt på hver sin måte. Selvfølgelig er jeg mest glad i barna, men det utelukker ikke at jeg også er veldig glad i kattene. 

Jeg snakker om både katter og barn. 

Anonymkode: b8ad6...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun snakker ikke om noe annet når vi møtes, jeg føler ikke jeg kan si noe heller for hun blir lett fornærmet. Jeg har ikke barn, jeg har en katt. En gang jeg sa at jeg er glad i katten min og koser meg med den så svarte hun at det er jo bare en katt, og at hun ikke forsto at jeg kunne være så glad i en katt, for barn er jo mye viktigere! At jeg ikke vil ha barn er uforståelig for henne. Jeg blir litt lei.

Et det vanlig å bli sånn når man har fått barn?

Anonymkode: e6e0f...978

Har hun ikke noe identitet , lever hun kun via ungen, hvem er hun ? Ingen hobby og interesser ? 

Anonymkode: bb11a...682

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Noen mødre blir bare mødre og mister sin identitet, mens andre blir mødre og beholder fortsatt seg selv. 

Har en kollega på jobben som snakker om barna sine i HVER lunsj. Mens andre ikke nevner barnet noe særlig.

Anonymkode: 765e0...df4

Er veldig enig i dette, det er stor forskjell på folk. Jeg føler ikke stort for å snakke så mye om ungen min, bortsett fra med nærmeste familie, og jeg synes det blir kjedelig med mye babysnakk. Må innrømme at det er slitsomt og virker sosialt uintelligent å prate masse om barna sine. Ingen av mine venner gjør det. Det er vel ikke så spennende for andre å høre på folk legge ut om barna sine? Det er jo så mange andre interessante ting å prate om

Anonymkode: 4a35a...0fc

[AnonymBruker]

Er vel sånn fleste blir.

jeg har sagt ifra et par ganger, byttet emner og gitt opp for så å snakke barn barn barn - og da blir det til mindre kontakt fordi jeg blir møkk lei. Tar opp kontakten mer igjen når ungene er så store at det ikke må skrytes konstant.

jeg er mamma selv, men når jeg er med venner liker jeg best å IKKE være like mye mamma. Litt fri er superdeilig! 

Anonymkode: 86fce...0cc

[AnonymBruker]

Kjærlighet er kjærlighet, også til en katt. Kjærlighet kan ikke måles.

Anonymkode: e6e0f...978

[AnonymBruker]

Hvis venninnen bare er hjemme med barnet så blir barnet hele livet, og det skjer kanskje veldig lite i livet hennes, så hjelp henne med å bredde perspektivet hennes og dropp prat om katten.  

Anonymkode: 2e2d0...d1a

[Gjest Anonymus Notarius]

Her er det veldig relevant hvor gammelt barnet er, synes jeg. Er det bare noen uker/måneder gammelt, må du gi henne litt slack. Det er normalt å havne i en boble når man får barn. Du får bare prøve å lede samtalen inn på andre ting dersom det blir for mye, og tenke at det går over (for det gjør det for de fleste).

Er det derimot snakk om et stort barn, har hun derimot godt av å gjøres oppmerksom på at hun prater fryktelig mye om barnet, og at du ønsker at hun skal vise litt interesse for deg også - uten å gjøre det til en konkurranse mellom barn og katter