Veninne snakker bare om barnet sitt

[AnonymBruker]

Hun snakker ikke om noe annet når vi møtes, jeg føler ikke jeg kan si noe heller for hun blir lett fornærmet. Jeg har ikke barn, jeg har en katt. En gang jeg sa at jeg er glad i katten min og koser meg med den så svarte hun at det er jo bare en katt, og at hun ikke forsto at jeg kunne være så glad i en katt, for barn er jo mye viktigere! At jeg ikke vil ha barn er uforståelig for henne. Jeg blir litt lei.

Et det vanlig å bli sånn når man har fått barn?

Anonymkode: e6e0f...978

[Neutral90]

Ja, de fleste blir veldig snever 

[AnonymBruker]

Du må få deg venner uten barn. Søsteren min har også blitt sånn. Før var hun en person, men nå er hun kun en mamma (for å sette det på spissen). 

Anonymkode: c1608...eff

[AnonymBruker]

Tror ikke det er unormalt for folk å snakke om barnet sitt.

Men jeg hadde ikke akseptert at katten min ble omtalt på den måten. Hadde sagt klart å tydelig i fra om det faktisk ikke er greit å si slikt. En katt er så mye mer enn «bare en katt».

Anonymkode: 1906b...8f8

[AnonymBruker]

Overhodet ikke. I min vennegjeng er vi akkurat likedan som før vi fikk barn. Jeg fikk ti år etter de andre, og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde merket at de ble mødre om jeg ikke hadde sett babyen 😄 

Jeg har også både dyr og barn selv og vet godt hvor mye et dyr betyr ❤

Anonymkode: 6e9fb...475

[AnonymBruker]

Det spørs hvor gammelt barnet er. Er det under 1 år og førstefødte så normalt. Er det nr 2 eller barnet er over 1 = ikke normalt. 

Anonymkode: ee950...622

[AnonymBruker]

Sammenligner du et barn med en katt? 😂 Og blir snurt når hun slår fast at et barn er viktigere?

Altså, det er kjipt med venninner som går inn i baby-bobla. Men da må du fortelle om noe gøy, og ikke katten din.

Anonymkode: fd601...afb

[AnonymBruker]

Kan du prøve å bytte tema? Merker selv jeg elsker å snakke om barna. Spesielt når de er så små. Da trenger jeg gjerne at en annen snakker om noe helt annet før jeg kan henge meg på, for jeg er ikke mentalt tilstede i begynnelsen. 

Men en ting jeg ikke helt forstår er hvordan hun kan si at det "bare er en katt", altså det er ikke bare bare, en katt er et helt fantastisk dyr med mye personlighet og jeg forstår godt at du koser deg med pus og er glad i den 💕det er ekstremt mye selskap, de lukter godt og er supersøte 💕 husker jeg hadde en pus engang, og den var litt tjukk, og egentlig ganske lat. 

Anonymkode: b4e01...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sammenligner du et barn med en katt? 😂 Og blir snurt når hun slår fast at et barn er viktigere?

Altså, det er kjipt med venninner som går inn i baby-bobla. Men da må du fortelle om noe gøy, og ikke katten din.

Anonymkode: fd601...afb

Katten min er faktisk like viktig for meg som barnet er for henne!

Anonymkode: e6e0f...978

[AnonymBruker]

Noen mødre blir bare mødre og mister sin identitet, mens andre blir mødre og beholder fortsatt seg selv. 

Har en kollega på jobben som snakker om barna sine i HVER lunsj. Mens andre ikke nevner barnet noe særlig.

Anonymkode: 765e0...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Katten min er faktisk like viktig for meg som barnet er for henne!

Anonymkode: e6e0f...978

Jeg elsker dyr, og har stor forståelse for at de betyr mye. Men et barn er faktisk noe helt annet, og mye viktigere. Jeg har enda ikke møtt noen med livslange traumer fordi kjæledyret døde.

Anonymkode: fd601...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Katten min er faktisk like viktig for meg som barnet er for henne!

Anonymkode: e6e0f...978

Rull inn a..

Anonymkode: 10a4d...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Rull inn a..

Anonymkode: 10a4d...34b

Nei, jeg mener det. Skjønner ikke hva som er galt med det. Barn er ikke viktig for meg, beklager altså. Selv om katten min er viktig for meg så sitter jeg ikke å bare snakker om katten min. Men for meg er den like viktig i mitt liv som barnet er for henne.

Anonymkode: e6e0f...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg elsker dyr, og har stor forståelse for at de betyr mye. Men et barn er faktisk noe helt annet, og mye viktigere. Jeg har enda ikke møtt noen med livslange traumer fordi kjæledyret døde.

Anonymkode: fd601...afb

Barn er kanskje viktigere enn en katt for de som har barn, men barn er faktisk ikke viktig for meg. Derfor har jeg valgt å ikke få barn.

Jeg hadde ikke blitt meg selv igjen på lenge om det hadde skjedd noe med katten min.

Anonymkode: e6e0f...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Rull inn a..

Anonymkode: 10a4d...34b

Rull inn selv.

Anonymkode: e6e0f...978

[jordbær86]

Hvorfor har man ikke lov til å mene at kjæledyret sitt er det viktigste i verden for en om man ikke har barn? Blir folk med barn provosert av det?

[AnonymBruker]

jordbær86 skrev (1 minutt siden):

Hvorfor har man ikke lov til å mene at kjæledyret sitt er det viktigste i verden for en om man ikke har barn? Blir folk med barn provosert av det?

Selvfølgelig kan man det. Også må man tåle å bli avskrevet som «crazy cat lady» når man sier katten er like viktig som et barn.

Anonymkode: fd601...afb

[AnonymBruker]

Jeg liker betegnelsen crazy cat lady 😸👍

Anonymkode: e6e0f...978

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere begge egentlig!

Ble mamma selv for første gang for 1,5 år siden. Har aldri hatt noen interesse for barn før det, og ikke forstått hvor altoppslukende det faktisk er.

Jeg har en hund på 5 år som alltid har vært babyen min. Han sover med meg om natten og er absolutt et fullverdig familiemedlem. Jeg sammenlignet han med barn tidligere, trodde jeg hadde samme følelsene for han som andre har for sine barn. Men etter jeg har fått barn selv så forstår jeg at det ikke er det samme. Jeg er like glad i hunden min som alltid, men følelsen for barnet er noe helt annet. Sånn er det iallfall for meg. Men jeg hadde fortsatt blitt dødsfornærmet om noen sa "det er bare en hund". Om du forstår.

Trist at hun bare snakker om barnet sitt. Jeg har mye mindre tid å henge med venner enn tidligere, men er jeg med venniner uten barn snakker jeg sjeldent om barnet (bevisst) med mindre de spør. Jeg har heldigvis venner som viser litt interesse til tross for de ikke har barn selv. Syntes det er godt å være "meg selv" igjen også, å ikke bare snakke om barn. Den samtalen tar jeg med de i samme situasjon😊

Anonymkode: 40ad9...bc6

[AnonymBruker]

Å få barn er altoppslukende, i hvert fall i starten, og jeg har også kjent på behovet for å prate mye og inngående om alt det innebærer. Men, dette tar jeg med andre i familie og omgangskrets som går, eller har gått, gjennom det. Jeg tar det ikke med venninner uten barn. Såpass sosialt oppegående er jeg at jeg vet at det ikke er så interessant for dem.

I tillegg så setter jeg veldig pris på å møte de to gode venninnene mine som ikke har barn. Det er veldig godt å kunne prate om andre ting også, og de får meg litt ut av tåken. 

En god venninne skjønner dette. 

Anonymkode: 0c8e3...acd