Gå til innhold

Andre som ikke har kjærlighet til sin mor?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Dessverre kan man ikke velge sine foreldre, sin mor. Hadde jeg kunne valgt, hadde jeg valgt noen andre. 
Hun er nedlatende,glefser,kritiserer er heksete i oppførsel ovenfor meg nesten hele tiden. Jeg var ikke i nyttårslunsjen i dag, og ringer og forteller alt det deilige de hadde til måltidet. Det bruker å være a'la julebrunsjen julaften. 
Hun prøver ofte å gjøre en misunnelig og hakker konstant. Det er bare negativt med meg og mitt søsken. 
Jeg veit ikke om jeg kommer til nyttårsmiddagen og da truer hun med at de heller skal invitere en annen som er alene i dag. 
 

Jeg sliter med angst pga en vanskelig situasjon. Hun er medårsak til at jeg har vært i en vanskelig situasjon med konstant kritikk og dømming hele livet. Nå pusher jeg 40 år og er ikke der jeg trodde jeg skulle være nå. Noe som er svært tungt.  Går til psykolog/terapeut nå så håper at det skal bli varig endring i livet. 
Men min mor er pur ond til tider og klarer ikke ta selvkritikk. Klager om sine kroppsmerter hele tiden og finner aldri noen årsak for de. Om andre klager blir hun rasende. Hun dømmer alle nord og ned hele tiden,flere har tatt det opp men det går inn ene øret og ut det andre. 
Blir utslitt av det til tider. 

Måtte bare ventilere. 

 

Anonymkode: 822cc...cc8

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Stå på!

kjører silent treatmeant , 3 år nå..

du velger selv hvordan du vil ha det, ikke klag hvis du er i det om du ikke gjærer noe. Du er voksen nå, ta beslutt å stå for det.

  • Liker 4
Skrevet
Fabulous skrev (1 time siden):

Stå på!

kjører silent treatmeant , 3 år nå..

du velger selv hvordan du vil ha det, ikke klag hvis du er i det om du ikke gjærer noe. Du er voksen nå, ta beslutt å stå for det.

Hva skjedde der da?

Anonymkode: 822cc...cc8

Skrevet

Har en mor som er ekspert på kritikk og sure kommentarer, men liker å gi penger- med instrukser.  Tar jeg ikke imot pengene blir det verre. Jeg er enebarn og foreldrene mine er de eneste besteforeldrene barna har så jeg biter tenna sammen. Min mor har aldri lært meg noe, aldri kjørt meg noe sted, aldri hjulpet meg noe, ikke interessert i hva jeg gjør, men kritiserer ting jeg gjør, feil klær, feil kjøp, feil utdanning, feil mann, feil hus. Må innrømme at jeg ikke få ganger har tenkt at hun må bare ikke bli gammel og behov av hjelp av andre enn pappa, for det har jeg ikke tenkt å gi.  Jeg ringer henne aldri, har ikke engang nummeret på telefonen. Er det noe ringer om, så ringer jeg pappa. Jeg ser de 4-5 ganger pr år (bor 1 time unna) og det er nesten for mye. 

Hadde jeg hatt søsken og barna hadde hatt flere besteforeldre hadde jeg i enda større grad kuttet kontakten.

Anonymkode: 32562...c09

  • Liker 1
Skrevet

Jeg hadde faktisk en mamma som aldri var særlig "glad i" meg. 

Så hvorfor skal jeg egentlig være glad i henne?       

Anonymkode: d3e4d...80f

  • Liker 2
Skrevet

Min mor var frekk og nedlatende. Min far manipulerende og lyver om det meste. Føler ikke noe for noen av de. Slet med skyldfølelse i mange år, og det har tatt lang tid å få kontroll på eget liv og ikke tro at jeg MÅ være glad i dem.

Anonymkode: 13116...b7d

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde faktisk en mamma som aldri var særlig "glad i" meg. 

Så hvorfor skal jeg egentlig være glad i henne?       

Anonymkode: d3e4d...80f

Hvorfor var hun ikke glad i meg?
 

Tror min mor er glad i meg på noe vis men hun klager over oss hele tiden. Vi har hatt noe motgang. Når vi spiser middag der skal hun hele tiden ha bekreftelse om maten var god. Men komplement vil hun ikke ha. Merkelig. Jeg har blitt dømt av henne hele livet nesten. Måten jeg har gått på, stått på, enkelte klær osv. På julaften fikk jeg komplement. Hun kan glimte til i blant. 
Jeg har slitt med kjærlighetslivet mitt og aldri hatt et tilfredsstilt et noe som er så sårt jeg ikke har ord for det. Og en av grunnene er kritikken fra dem hele livet. Aldri vært bra nok nesten og "tør" ikke bli elska av en annen selv om det er mitt høyeste ønske her i livet. Har faktisk aldri sagt "elsker deg" til en mann eller fått høre det selv. Noe jeg sårt ønsker og skal få til nå med hjelp av psykolog.
Men min mor skjønner ikke at det er noe iboende i henne selv fra oppvekst eller noe som må fikses siden hun dømmer alle hele tiden, både kjente og ukjente. Glefser og hisser seg opp av små ting. 
Ts

Anonymkode: 822cc...cc8

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor var hun ikke glad i meg?
 

Tror min mor er glad i meg på noe vis men hun klager over oss hele tiden. Vi har hatt noe motgang. Når vi spiser middag der skal hun hele tiden ha bekreftelse om maten var god. Men komplement vil hun ikke ha. Merkelig. Jeg har blitt dømt av henne hele livet nesten. Måten jeg har gått på, stått på, enkelte klær osv. På julaften fikk jeg komplement. Hun kan glimte til i blant. 
Jeg har slitt med kjærlighetslivet mitt og aldri hatt et tilfredsstilt et noe som er så sårt jeg ikke har ord for det. Og en av grunnene er kritikken fra dem hele livet. Aldri vært bra nok nesten og "tør" ikke bli elska av en annen selv om det er mitt høyeste ønske her i livet. Har faktisk aldri sagt "elsker deg" til en mann eller fått høre det selv. Noe jeg sårt ønsker og skal få til nå med hjelp av psykolog.
Men min mor skjønner ikke at det er noe iboende i henne selv fra oppvekst eller noe som må fikses siden hun dømmer alle hele tiden, både kjente og ukjente. Glefser og hisser seg opp av små ting. 
Ts

Anonymkode: 822cc...cc8

moren min ønsket meg aldri. Jeg var bare et "uhell" fordi hun var utro mot den daværende ektemannen hennes. Men når hun endelig oppdaget at hun faktisk var gravid, så var det jo selvfølgelig alt for seint å ta en abort. 

jeg blir jo en slags "evig påminnelse" over hennes egne feilgrep, og jeg ble behandlet deretter.. 

Anonymkode: d3e4d...80f

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

moren min ønsket meg aldri. Jeg var bare et "uhell" fordi hun var utro mot den daværende ektemannen hennes. Men når hun endelig oppdaget at hun faktisk var gravid, så var det jo selvfølgelig alt for seint å ta en abort. 

jeg blir jo en slags "evig påminnelse" over hennes egne feilgrep, og jeg ble behandlet deretter.. 

Anonymkode: d3e4d...80f

Jeg er kjærlighetsbarn og førstefødte. Føler ikke at jeg har levd opp til det. Og det er litt mine foreldre sin feil fordi jeg var prøvekanin osv.

Anonymkode: 822cc...cc8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...