Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har to barn. Nr 1 er veldig lik meg og nr 2 er veldig lik far. Jeg og far har hatt det kjempevkselig i forholdet siden jeg ble gravid med nr 2. Vi hadde 3D bilder før fødsel og der lignet baby på meg, så jeg skapte meg en forestilling om at det skulle bli det samme. Så kom baby. Hadde ingen likheter med nr 1 eller meg. Altså det var som å se en fremmed. I tillegg hadde baby kollikk, så jeg sov veldig lite. Mannen hjalp minimalt til og sa at jeg måtte ta alt siden jeg hadde mest lyst på to barn. Nå når minste er 11 måneder er det litt bedre. Men jeg kjenner jeg misliker mannen min sykt mye(er mye psykisk vold mot meg) , og jeg er skuffet og syns det er vanskelig at lille ligner han. Føles litt som en sorg at jeg må se han så tydelig i baby også hvis jeg går fra han. Jeg prøver virkelig å ikke la dette påvirke min relasjon til baby og kanskje jeg til og med overkompenserer fordi jeg for dåelig samvittighet for følelsene mine. Noen som har opplevd det samme og har noen tips? Jeg skammer meg og har ikke turt å fortelle dette til noen før!

Anonymkode: 51d87..

Det høres så innmari rart ut at du kan skrive noe sånt 😂 altså.. Var du klar over hvem du har sovet med de siste åra eller? Ganske umodent syntes jeg også at du kan legge ytre på et mennesket som ikke ble bedt om og bli til fordi babyen ligner faren sin??? Du er temmelig ung må jeg si. Og temmelig umoden. Man lager nettopp barn for og videreføre sin neste kjærlighet skape en familie, og hode verdier. Man gjør ikke det for og fokusere på kjønn eller utseendet eller den slags. Da tror jeg mange hadde separert seg. Du elsker pappaen også eller er veldig glad i han ellers så haddedu ikke risikert og dele dine gener med han i første omgang. Vær heller takknemlig og føl deg heldig som har fått muligheten til og bære på et barn i det hele tatt. Jeg har aldri skrevet dette før men nå kan jeg si det. Og det er at jeg ikke kan få barn. Har vært gjennom utallige forsøk og skulle ønske jeg kunne byttet plass Med en som deg. Da hadde utseendet på min baby vært det aller aller siste jeg hadde brydd meg noe særlig om. Dessuten så må du konfrontere barnefar om det. Du kan ikke la deg knekke av at han hakker på deg sånn. Vær ærlig enn og utagere følelsene dine til oss fremmede her. Da vet du hvertfallhva du vil videre. 

Anonymkode: 7180a...6c8

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff ts det er hardt å høre at mannen din er så lite støttende og en dust.

men husk, det er bare et utsende. Du sier selv at mannen din ikke er stygg utseendemessig . Så bare tenk at det er et pent barn og utseendet til far den lille har fått . Personligheten har babyen ikke. Den er det du som former underveis.

prøv å tenk det, det bare er et utsende

ikke for å gjøre narr, men har hørt mange fortvila mødre si de synes det var urettferdig at baby var far sin tvilling etter er langt svangerkap med alt slitet. Jepp bare en inkubator for mannen sin klone. Jeg selv ble stolt når ene ligna på far, synes det har så rørende han fikk mini-me sønn. Men så var han engasjert snill pappa da. Mann din er en dust 

  • Liker 4
Skrevet

Du startet nok trådet med et feil utgangspunkt og svarene bærer nok dessverre preg av dette… Hovedproblemet er jo at mannen din er stygg med deg og psykisk mishandler deg, og det er heller det fokuset tråden burde hatt fra starten av (og kanskje ligget under samliv-kategorien). Dine følelser knyttet til barnets utseende, altså at han minner om faren sin, er jo bare en konsekvens av mishandlingen. 
 

Ønsker deg all lykke til, og gå før det er for sent❤️

Anonymkode: e2ee3...ad7

  • Liker 8
Skrevet

Min datter ligner faren, som dumpa oss begge og  bryr seg null og niks om datteren. Jeg misliker han SÅ sterkt - les hater han. Men: Hadde jeg sett han på gaten, og ikke kjent personligheten, hadde jeg tenkt "Pen mann". 

Jenta mi er veldig pen, for hun har hans pene utseende dvs "skallet" , og jeg har sørget for at hun er oppdratt til å være en flott person "kjernen". 

Råder deg derfor til å ikke tenke på utseendet, men sørge for at barnet blir en flott person. 

Anonymkode: b67f9...9d4

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du startet nok trådet med et feil utgangspunkt og svarene bærer nok dessverre preg av dette… Hovedproblemet er jo at mannen din er stygg med deg og psykisk mishandler deg, og det er heller det fokuset tråden burde hatt fra starten av (og kanskje ligget under samliv-kategorien). Dine følelser knyttet til barnets utseende, altså at han minner om faren sin, er jo bare en konsekvens av mishandlingen. 
 

Ønsker deg all lykke til, og gå før det er for sent❤️

Anonymkode: e2ee3...ad7

Takk for støttende kommentar❤️ Og du har nok helt rett. Føler jeg ble misforstått og jeg håper og tror jeg er verdens beste mor til barna mine og jeg gjør virkelig alt for dem. Men tror far har knekt meg og fått meg til å føle meg så mye redd og verdiløs at alt som minner om følelsen er vondt. Men det tråden har hjulpet meg til er faktisk å bli bevisst dette og at det er der det ligger slik at jeg kan få ordentlig hjelp til å snakke om dette med en psykolog. Lille babyen min kan selvfølgelig ingenting for at den ligner far og den er verdens vakreste uansett. Er mer følelsen det gir meg. Og jeg føler heller ikke jeg er utseendefiksert og at det er viktig. Men får skylde meg selv om et dårlig første innlegg. Dette blir første og siste mld fra meg på kvinneforum! 
 

TS

Anonymkode: 51d87...93e

  • Liker 2
Skrevet

Har du vurdert å ta kontakt med et krisesenter? De kan nok hjelpe deg med å sortere tankene og finne ut om du må gjøre noe med situasjonen din.

Anonymkode: d6cee...e63

Skrevet

Du må gå fra denne mannen. Det bør planlegges. Vær forsiktig❤

Etter hver vil du assosiere baby med baby, ikke den fæle faren. 

Anonymkode: 8ec75...990

  • Liker 1
Skrevet

Tenk å tenke slik over babyen sin, som ligner far. hva hadde du forventet når du fikk barn? Tror du virkelig at alle genene kun kommer fra deg og skal se ut som deg? Jeg og kan ikke fordra faren til barnet mitt, og barnet mitt ligner mye på han, men jeg er veldig glad for at jeg ikke straffer min sønn for det. Ingen kan noe for hvordan dem ser ut. Dette må du jobbe med deg selv med og leve med. Du er ikke alene som har unge med en far som er ufordragelig.

Anonymkode: 75d0f...754

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Satser 3 bananer på at denne tråden kommer til å skli over i at far bedriver psykisk vold fordi ts ikke fikk forståelse for at hun er skuffet over at barnet ligner far. 

Hvorfor fikk du enda et barn med han? 

Psykisk vold begynner å bli så utvannet begrep at ingen har tiltro til det lenger. Dessverre. 

 

Anonymkode: 6c845...e11

Det hun driver med er lookisme og barnet vil merke dette en dag og tar skade av det

Anonymkode: df5a4...524

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Altså… Så det er sagt! Far er ikke stygg! Han er en kjekk mann. Og baby er helt nydelig!  Men etter jeg ble gravid med nr to startet han å utsette meg for vold. Mest psykisk. Og det får meg til å mislike han og  det er vanskelig å se han i baby. 
 

Ts 

Anonymkode: 51d87...93e

Da er det volden som er mest relevant og det første du bør ta tak i å få hjelp med. Har du vurdert å forlate ham?

Anonymkode: 60dc6...12f

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Altså… Så det er sagt! Far er ikke stygg! Han er en kjekk mann. Og baby er helt nydelig!  Men etter jeg ble gravid med nr to startet han å utsette meg for vold. Mest psykisk. Og det får meg til å mislike han og  det er vanskelig å se han i baby. 
 

Ts 

Anonymkode: 51d87...93e

Du må jo gå fra denne mannen, hva har utseendet til babyen med det å gjøre? 

Anonymkode: 55a64...0fa

  • Liker 2
Skrevet

Utseendet kan endre seg med tiden, og når du får avstand til mannen og mishandlingen vil nok det også hjelpe mye. Det er lov å håpe på at dette vil gå over! 

Anonymkode: 9b764...40c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du må jo gå fra denne mannen, hva har utseendet til babyen med det å gjøre? 

Anonymkode: 55a64...0fa

Er mer at blikket minner om far og det gir en vond følelse som stresser meg i kroppen som gjør at det blir vanskelig, men ser selv at jeg må bort og få hjelp til å føle meg trygg. Da vil nok automatisk det forsvinne. Jeg elsket barna mer enn noe annet men har slitt med den følelsen. 

Anonymkode: 51d87...93e

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det høres så innmari rart ut at du kan skrive noe sånt 😂 altså.. Var du klar over hvem du har sovet med de siste åra eller? Ganske umodent syntes jeg også at du kan legge ytre på et mennesket som ikke ble bedt om og bli til fordi babyen ligner faren sin??? Du er temmelig ung må jeg si. Og temmelig umoden. Man lager nettopp barn for og videreføre sin neste kjærlighet skape en familie, og hode verdier. Man gjør ikke det for og fokusere på kjønn eller utseendet eller den slags. Da tror jeg mange hadde separert seg. Du elsker pappaen også eller er veldig glad i han ellers så haddedu ikke risikert og dele dine gener med han i første omgang. Vær heller takknemlig og føl deg heldig som har fått muligheten til og bære på et barn i det hele tatt. Jeg har aldri skrevet dette før men nå kan jeg si det. Og det er at jeg ikke kan få barn. Har vært gjennom utallige forsøk og skulle ønske jeg kunne byttet plass Med en som deg. Da hadde utseendet på min baby vært det aller aller siste jeg hadde brydd meg noe særlig om. Dessuten så må du konfrontere barnefar om det. Du kan ikke la deg knekke av at han hakker på deg sånn. Vær ærlig enn og utagere følelsene dine til oss fremmede her. Da vet du hvertfallhva du vil videre. 

Anonymkode: 7180a...6c8

Har selv slitt med å få barn, og er sinnsykt takknemmelig for at jeg har fått det. Er kjempeglad for det og utseendene deres er det ingenting feil med sånn sett. Det handler om blikket som minner om far og gir meg en vond følelse. Ser selv jeg ordla meg dårlig i første mld. Overskriften var mest fordi jeg ville at noen skulle lese(mitt første og siste innlegg her inne). Og jeg har konfrontert far og det ender enten i at han endrer seg noen dager eller mer hersketeknikker og trusler om å prøve å ta fra meg barn, at hn skal ødelegge livet mitt om jeg går/gjør noe vanskelig for han, at jeg ikke har nok penger til å klare meg alene, hus og støtte rundt meg. 
 

Og ja jeg lagde en familie basert på noe jeg tenkte var kjærlighet. Jeg tenkte også at jeg skulle klare alt alene uten noe problem. Men kroppen har reagert på graviditeter med smerter i muskler, bekkenløsning, betennelser osv så jeg ikke makter alt jeg trodde jeg skulle. Men det ansvar og påkjenning har det også ført til en endring i min manns væremåte hvor jeg blir utsatt for vold. Jeg føler meg selv dum som burde ha sett tegna på andre måter tidligere og ikke romantisert og bortforklart det jeg så på som småting som var sjeldent før. 

Anonymkode: 51d87...93e

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke lest noen av de andre kommentarene. Men jeg vil bare si hva jeg tenker. Jeg tenker du er sliten etter å ha stått i mye tøft alene med baby siden den kom til verden. Det er ekstremt tøft med kolikkbaby, og enda tøffere blir det uten psykisk støtte fra det som skal være barnets nærmeste. Jeg tenker du er sterk, modig og god mamma som har passet godt på barnet disse månedene og du har gjort en ekstremt god jobb med det. Klem til deg❤️ Nå tenker jeg du er sliten, utmattet, og begynner å få energi og litt søvn tilbake og da begynner skuldrene å senkes og du kan reflektere mer enn ellers. . Jeg synes ikke dine tanker er unormale, mange har tenkt sånn, mange har kjent på skuffelse når de får barn i en eller annen grad. Enten utseende, ikke ble det kjønnet de hadde sett for seg, forskjellige diagnoser osv osv.......... 

Det er lov å anerkjenne sine tanker rundt dette og kanskje snakke med noen om dette. Tror ikke det bunner ikke at du er så skuffet over at babyen ligner far (som du skriver er han en kjekk mann i utgangspunktet), men tror det bunner i en begynnende liten depresjon fordi du har disse følelsene overfor barnefaren. Disse følelsene kan man få hjelp med💕 Helt normalt å få en reaksjon etter mange tøffe måneder med baby. Hvordan du skal kunne snu dette nå tror jeg en profesjonell kan hjelpe med. Tror som sagt dette bunner i helt noe annet, men ikke lett å se det når man står i den situasjonen du gjør nå💕

Jeg tenker barnet ditt har fått det beste fra faren, (fint utseende, hehe😉, men også mange andre positive sider som ligger der) Og jeg tenker at barnefars tilbøyelighet for psykisk terror dør med han den dagen det skjer, og ikke blir med ditt barn videre, det setter du en stopper for(!) som er en så god mor som tenker og reflekterer rundt dette og åpenbart tar vare på barnet ditt når andre gir faen. Du kommer til å gjøre barnet ditt til den beste versjonen den kan bli❣️😊 Men snakk med noen, få hjelp til å vurdere situasjonen. Du trenger å komme deg litt på bena og at noen tar vare på deg du å. Klemmer til deg❣️

Anonymkode: e33e8...cf4

AnonymBruker
Skrevet

Og forresten, ta også en tur til legen og be om å få sjekket vitaminstatus osv. Etter mange måneder med baby som krever mye så er det fort gjort å ikke ha fått i seg alt man skal av riktige vitaminer osv. Man setter jo gjerne seg selv til side ikke sant. Spesielt hvis du har ammet så krever dette mye. Klem fra samme anonym som over❣️

Anonymkode: e33e8...cf4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 30.12.2021 den 21.47):

Fikk en til fordi det startet ikke ordentlig før jeg var gravid. Jeg har heller aldri hatt behov av hans hjelp hjemme eller med barn før jeg ble gravid med nr to heller. Altså overskriften var egentlig for oppmerksomhet. I bunn og grunn handler det om at jeg får en vond følelse og blir stresset når far er i nærheten og og baby ligner han og gir meg det blikket som gir den følelsen. Og jeg har ikke den følelsen med nr en som ikke har de trekkene. Og jeg føler meg elendig som får de følelsene. 
 

Jeg er overrasket over at folk har behov for å prøve å henge ut uten å vite hele situasjonen eller alvoret i det her.  Når det er sagt er allerede hjelpeinstanser snakket med og det blir et brudd grunnet situasjonen. Ville egentlig i bunn og grunn bare ha råd til hvordan jeg kan jobbe med den følelsen det blikket gir meg. Men ser jeg har uttrykt meg uklart. Og er kanskje vanskelig for andre med råd uten å være i og vite mer situasjonen. 

 

TS

Anonymkode: 51d87...93e

Da går du. 

Anonymkode: 5525d...686

AnonymBruker
Skrevet

Du sier at han sier det var du som ønsket 2 barn..hva mener du med det?

Anonymkode: 9359f...e89

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Er mer at blikket minner om far og det gir en vond følelse som stresser meg i kroppen som gjør at det blir vanskelig, men ser selv at jeg må bort og få hjelp til å føle meg trygg. Da vil nok automatisk det forsvinne. Jeg elsket barna mer enn noe annet men har slitt med den følelsen. 

Anonymkode: 51d87...93e

Jeg skjønner det, men da blir det ekstra viktig å komme seg bort fra far NÅ slik at dette ikke går ut over omsorgen for og relasjonen du har til barnet. Det kan i verste fall føre til store skader på barnet på lang sikt. Og få profesjonell hjelp til å håndtere dette - psykolog eller lignende. Helsestasjonen kan hjelpe deg, de kan henvise eller så har de psykolog tilknyttet helsestasjonen. Det er gratis. 

Anonymkode: 55a64...0fa

AnonymBruker
Skrevet

For å være helt ærlig med deg så tror jeg den psykiske volden du mener han utsetter deg for i realiteten er psykiske problemer hos deg selv. Mener det ikke nedlatende men jeg tror å snakke med lege/psykolog kunne vært veldig godt for deg og forholdet.

Anonymkode: 2661f...2a5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...