Pappa prioriterer ny familie

[Rosatoast]

Tror nesten jeg hadde vært så forbanna i dette tilfellet, at jeg hadde konfrontert stemor. Hva faen er galt med kvinnfolk som går inn i forhold, når de ikke takler at mannen har barn fra før? Rett og slett skammelig oppførsel, hun virker som å være en empatiløs drittkjerring. Hun fortjener virkelig å høre det! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det har allerede skjedd. Usikker på om alle eiendommer/verdier er overført til henne, eller bare noen. Er også ganske sikker på at halvsøsknene mine har fått pengegaver også. 

Anonymkode: 35286...427

Da er det jo definitivt hvem som er svinet i skogen, har du snakket med andre i familie(farside) om dette?

Anonymkode: 7897a...366

[Nymerïa]

Rosatoast skrev (14 minutter siden):

Det er ikke lov å gjøre noen arvløse i Norge. Du kommer til å få en pliktarv, så arver hennes barn eiendom eller dere tre må dele, etter hun dør. 

Så lenge DU ikke har skrevet under på noe så får du det du har krav på ihvertfall. Men ja, hun kan nok sitte igjen med huset også får du arva fra huset etc etter hun dør. Men nå er ikke det det viktigste i denne saken heller. 

Det man i praksis gjør er å gi bort eiendelene. Det er det ingen lov mot, lovverket går på arv.

TS, hvordan stiller resten av familien hans seg til dette? Er det mulig å snakke med noen av de andre, en bestemor eller en tante? Og hvis de har forståelse for ditt ståsted så kunne de ha blitt med deg i en samtale med faren din om dette? Jeg tror det går bedre hvis du har med en utenforstående part.

Jeg ville ikke ha nevnt stemor i det hele tatt, bare prøvd å komme til bunns i hva slags forhold han ønsker og hva slags ansvar han er villig til å ta for forholdet. Har han ikke lyst, så har han ikke lyst. Men da kan han i det minste stå for det, også utad.

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (25 minutter siden):

Det er ikke lov å gjøre noen arvløse i Norge. Du kommer til å få en pliktarv, så arver hennes barn eiendom eller dere tre må dele, etter hun dør. 

Så lenge DU ikke har skrevet under på noe så får du det du har krav på ihvertfall. Men ja, hun kan nok sitte igjen med huset også får du arva fra huset etc etter hun dør. Men nå er ikke det det viktigste i denne saken heller. 

Wrong!

Anonymkode: 7897a...366

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon og valgte for noen år siden å bryte helt. Gjorde ikke noe stort nummer ut av det, bare sluttet å ta kontakt og svarte heller ikke på de få forsøkene fra min far. Så ebbet det bare ut, og i dag snakker vi aldri sammen.

Det var et vanskelig valg fordi vi er så programmert til kontakt med våre foreldre, det er skummelt å stå mer alene. Men ganske snart oppdager man at ingenting egentlig har forandret seg, den støtten manglet jo uansett. Man har bare gitt slipp på illusjonen. For meg har bruddet vært livsnødvendig, det handler om å sette grenser for hvordan man vil bli behandlet og hvem som fortjener din tid og emosjonelle energi. 

Man må dog være klar over at man neppe får noen "closure" ved at far og stemor angrer. De har ikke det modenhetsnivået, de kan/vil ikke ta ansvar for egen oppførsel (og uansett vil det være for sent - man kan ikke reparere en hel barndom). De mangler noen viktige skruer og er fattige mennesker på innsiden. Kanskje synes de bare det er en lettelse at du nå er ute av bildet. Din frigjøring ligger i at du ikke lenger bryr deg om hva de gjør og tenker, og lever ditt beste liv med fokus på folk som faktisk elsker og respekterer deg.

Anonymkode: df841...8aa