Pappa prioriterer ny familie

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen kvinne som lever med en stor sorg. Da jeg var liten valgte Mamma å skille seg fra Pappa. Siden dengang har jeg levd med å være en byrde til den nye familien til Pappa

Etter hva jeg har blitt fortalt prøvde Pappa å være involvert i mitt liv og å ta sin del av ansvaret, inntil han møtte sin nye kone. 

Det som så skjedde var at jeg ikke følte meg veldig velkommen da jeg var hos Pappa + stemor (og etterhvert halvsøsken). Feks fikk jeg ikke mitt eget rom i huset deres, selv om de hadde mer enn nok rom disponibelt. Jeg gikk for det meste å kjedet meg når jeg var der siden ingen gadd å finne på noe med meg, eller gi meg noe oppmerksomhet. De dro på ferier uten å invitere meg, og hvis jeg var med dem ble jeg ofte «overlatt» til andre i familien (feks tante/onkel) og de dro videre uten meg. 

Nå som voksen har jeg blitt fortalt at stemor var sykelig sjalu på fortiden til Pappa og lot det gå utover meg ved å motarbeide samvær/forhold. Pappa gjorde dessverre ingenting for å bedre dette såvidt jeg vet.

Som voksen opplever jeg at stemor er snill og vennlig, men at det ikke stikker veldig dypt. Hvis jeg feks har hatt et problem jeg trenger hjelp med så må Pappa alltid spørre henne før han kan si ja eller nei til å hjelpe, og oftest blir det nei etter å ha konferert med henne. 

De har en hytte jeg gjerne vil låne innimellom, men den er visst forbeholdt hennes barn først og fremst. 

Dette ble litt rotete, men poenget er at jeg føler meg avvist og såret av Pappa og hans nye familie. Jeg skjønner at problemet ligger hos Pappa som tydligvis er fullstendig under hennes tommel og ikke klarer å kjempe for at jeg er/skal/bør være et likestillt barn i søskenflokken. 

Pappa er også superkonfliktsky og har vansker for å snakke om alt som har med forhold og følelser. Da jeg ba om hans støtte vedr en konflikt med stemor sa han at han aldri kunne ta min side mot henne!

Er dette normalt?! Er jeg storforlangende som vil at pappan min skal være på min side en gang i blandt? At han skal velge meg?

Skal jeg fortsette å svelge skuffelser eller bør jeg kutte kontakten for å bevare min egen mentale helse? Han er godt oppi åra nå så tviler på at han kommer til å endre seg. 

Anonymkode: 35286...427

[AnonymBruker]

Så trist! Det er dessverre mer normalt enn man kunne håpet på... Jeg kjenner to som er litt i samme situasjon som deg. Faren fant seg en ny og det ble urettferdig behandling av det første barnet.

Jeg ville anbefale å oppsøke psykolog. Det hjalp for de jeg kjenner. Jeg ville selv ikke kuttet ut familie helt, men kanskje kuttet kontakten ned til å møtes et par ganger i året. Du kan definere dem som ute av livet ditt, men uten alt dramaet og eventuelt vonde følelser som følger med å kutte helt kontakt. 

Anonymkode: 230be...167

[AnonymBruker]

Jeg tenker du skal sette deg ned og snakke med han, og virkelig fortelle hvordan det er for deg. Han må bare legge av seg konfliktsky"en, det handler jo om datteren hans og deres relasjon! Om ikke det funker, så hadde jeg bare trukket meg helt unna og kuttet dem ut. Det er ikke god følelse å ha det slik. Mln datter har det mye på samme måte hos far, og nå går samværet ned over nyttår, hun er 16 år, men jeg vet det er nye som er sårt fir henne der. 

Anonymkode: 48275...072

[AnonymBruker]

Er du ordentlig "heldig" så skriver han over hus og hjem på henne, så arver du som særkullsbarn null og nix også....

 

Anonymkode: acd19...29a

[AnonymBruker]

Dette er som jeg skulle skrevet det selv. Har hatt nøyaktig samme opplevelse som deg, virker som det er noe som skjer med menn når de får ny familie. Faren min er også en komplett tøffel og gjør alt min stemor sier.. derfor har jeg kuttet all kontakt med dem, er drit lei av å være annenrangs-barn, og min far syntes det er viktigere at hans kone er fornøyd enn at jeg blir behandlet bra. Rett og slett skammelig.

Anonymkode: 755af...989

[AnonymBruker]

Du har skrevet denne tråden før, men den er fortsatt vond å lese☹️ Jeg skjønner ikke hvorfor ikke noen i slekten din grep inn når du ble dumpet for st de skulle på ferie☹️ Det er jo kjempetrivelig at det er feil!

pappa skulle vært en bedre far❤️

Anonymkode: 7897a...366

[Gjest Alterego666]

Jeg kjenner en dyp forakt for faren din og en stor sorg for deg når jeg leser dette, TS.

Jeg tenker at relasjonen til faren din vil bli uutholdelig dersom faren din ikke blir konfrontert med dette og det ikke blir en endring i forholdet til deg. Stemoren din er sikkert en kilde til dette, men ansvaret ligger hos faren din. Endringen må skje med ham.

[AnonymBruker]

Fy faen så vondt å lese❤️ 
 

Hadde kutte ut hele gjengen jeg 

Anonymkode: 961aa...15c

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Så trist! Det er dessverre mer normalt enn man kunne håpet på... Jeg kjenner to som er litt i samme situasjon som deg. Faren fant seg en ny og det ble urettferdig behandling av det første barnet.

Jeg ville anbefale å oppsøke psykolog. Det hjalp for de jeg kjenner. Jeg ville selv ikke kuttet ut familie helt, men kanskje kuttet kontakten ned til å møtes et par ganger i året. Du kan definere dem som ute av livet ditt, men uten alt dramaet og eventuelt vonde følelser som følger med å kutte helt kontakt. 

Anonymkode: 230be...167

Takk for forståelsen. Nå som jeg har egene barn gjør det ekstra vondt. Fatter ikke at det er mulig å velge bort ett barn på den måten

Har snakket med psykolog om det, det hjelper litt, men det blir som et åpent sår igjen hver gang jeg har kontakt med han/de. Kontakten er begrenset til et par ganger i året nå, orker ikke oftere. 

Anonymkode: 35286...427

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker du skal sette deg ned og snakke med han, og virkelig fortelle hvordan det er for deg. Han må bare legge av seg konfliktsky"en, det handler jo om datteren hans og deres relasjon! Om ikke det funker, så hadde jeg bare trukket meg helt unna og kuttet dem ut. Det er ikke god følelse å ha det slik. Mln datter har det mye på samme måte hos far, og nå går samværet ned over nyttår, hun er 16 år, men jeg vet det er nye som er sårt fir henne der. 

Anonymkode: 48275...072

Takk, men jeg er ganske sikker på at det ikke vil føre noen vei og bare være ekstremt belastende for meg😢

Anonymkode: 35286...427

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Er du ordentlig "heldig" så skriver han over hus og hjem på henne, så arver du som særkullsbarn null og nix også....

 

Anonymkode: acd19...29a

Det har allerede skjedd. Usikker på om alle eiendommer/verdier er overført til henne, eller bare noen. Er også ganske sikker på at halvsøsknene mine har fått pengegaver også. 

Anonymkode: 35286...427

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har allerede skjedd. Usikker på om alle eiendommer/verdier er overført til henne, eller bare noen. Er også ganske sikker på at halvsøsknene mine har fått pengegaver også. 

Anonymkode: 35286...427

Fy faen……

[Rosatoast]

Uff, for en jævla drittsekk. Tenk å si til sin egen datter at en aldri kan ta hennes side? Kjenner jeg blir lyn-forbannet. Slike stemødre har vært innom livet mitt som liten, men min far holdt heldigvis ikke med dem. Og han sto opp for meg! Kan bare tenke meg hvordan du har det.. Det må være tøft, men nå er du voksen. Har du egne barn? Jeg syntes du skal heve deg over dette, han kommer tydeligvis aldri til å stå imot hun uansett. S

Hva sier moren din om dette? Kanskje du skal ta et oppgjør med han, skriv et brev hvor du skriver hvordan ting har vært og hva du føler. Og at du slettes aldri vil se han igjen, og at barnebarna hans har ingen bestefar. For jeg tror helt ærlig at å ha han i livet ditt, vil stadig minne deg på at du har mista pappaen din. Og gjøre det verre for deg! 

[AnonymBruker]

6 hours ago, Alterego666 said:

Jeg kjenner en dyp forakt for faren din og en stor sorg for deg når jeg leser dette, TS.

Jeg tenker at relasjonen til faren din vil bli uutholdelig dersom faren din ikke blir konfrontert med dette og det ikke blir en endring i forholdet til deg. Stemoren din er sikkert en kilde til dette, men ansvaret ligger hos faren din. Endringen må skje med ham.

Takk❤️ Ansvaret ligger definitivt hos han, men ser dessverre ut til at han ikke er «mann» nok til å sette ned foten ovenfor stemor. 

Anonymkode: 35286...427

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Fy faen så vondt å lese❤️ 
 

Hadde kutte ut hele gjengen jeg 

Anonymkode: 961aa...15c

Takk❤️ Vurderer det ja🙁

Anonymkode: 35286...427

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det har allerede skjedd. Usikker på om alle eiendommer/verdier er overført til henne, eller bare noen. Er også ganske sikker på at halvsøsknene mine har fått pengegaver også. 

Anonymkode: 35286...427

Han kan umulig være frisk i hodet. Hva sier moren din om alt dette? Jeg står for det jeg skrev i en annen kommentar, ta et oppgjør med han og blokker han ute fra livet ditt. For godt!! 

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Er du ordentlig "heldig" så skriver han over hus og hjem på henne, så arver du som særkullsbarn null og nix også....

 

Anonymkode: acd19...29a

Dette har jeg sett før. Det er veldig vanlig.

Anonymkode: 60c67...0fb

[AnonymBruker]

Jo eldre man blir jo mer ser man foreldrene sine som mennesker med svakheter. Ikke som halvguder med superkrefter som 7-åringer ser. Og hvis man selv har svakheter så må man prøve å tilgi. Kan du invitere ham på noe uten at kona er med?

Anonymkode: d642d...0bd

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk❤️ Ansvaret ligger definitivt hos han, men ser dessverre ut til at han ikke er «mann» nok til å sette ned foten ovenfor stemor. 

Anonymkode: 35286...427

Det er hjerteskjærende.💔 

Jeg er selv skilt med barn, og har ofret kjærlighetsforhold når jeg har innsett at kjærlighetsforholdet har kastet skygger over forhold til barn.

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det har allerede skjedd. Usikker på om alle eiendommer/verdier er overført til henne, eller bare noen. Er også ganske sikker på at halvsøsknene mine har fått pengegaver også. 

Anonymkode: 35286...427

Det er ikke lov å gjøre noen arvløse i Norge. Du kommer til å få en pliktarv, så arver hennes barn eiendom eller dere tre må dele, etter hun dør. 

Så lenge DU ikke har skrevet under på noe så får du det du har krav på ihvertfall. Men ja, hun kan nok sitte igjen med huset også får du arva fra huset etc etter hun dør. Men nå er ikke det det viktigste i denne saken heller.