Prøverør 2022 ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg og samboer går inn i julen med tidenes fineste julegave. Var på TUL i dag og IVF-babyen vår har hjertelyd og er 7+5 uker gammel. Det føles absurd.

Jeg har ikke skrevet så mye her inne, men jeg har funnet mye trøst i det dere andre har skrevet mens vi har holdt på med behandlingen. 
 

Jeg krysser fingrene for at alle dere her inne får den samme gaven som vi har fått. Det var verdt ethvert sprøytestikk og smertefull overstimulering.

Anonymkode: 804ca...fe8

Gratulerer!

Hvor lang tid brukte dere? Hvor mange uttak og innsett? Brukte du medisiner eller var det i naturlig syklus det gikk? Blasto eller 2-dagers?

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[Spunkys]

Testet idag. Den som er litt sterkere er morgenurin nr 2 fordi jeg ville virkelig se om det faktisk var strek. Hadde innsett 30 november så er 7 dager etter innsett. Litt usikker på hvor mye strek det ble være og hva man skal tro. Men den er iallefall ikke negativ. Jeg har blodprøve hos fastlege på fredag så får ikke svar før på mandag. 

[AnonymBruker]

Spunkys skrev (38 minutter siden):

Testet idag. Den som er litt sterkere er morgenurin nr 2 fordi jeg ville virkelig se om det faktisk var strek. Hadde innsett 30 november så er 7 dager etter innsett. Litt usikker på hvor mye strek det ble være og hva man skal tro. Men den er iallefall ikke negativ. Jeg har blodprøve hos fastlege på fredag så får ikke svar før på mandag. 

Disse strekene er tydelige. Lykke til! 🤞❤️

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[California]

Spunkys skrev (11 timer siden):

Testet idag. Den som er litt sterkere er morgenurin nr 2 fordi jeg ville virkelig se om det faktisk var strek. Hadde innsett 30 november så er 7 dager etter innsett. Litt usikker på hvor mye strek det ble være og hva man skal tro. Men den er iallefall ikke negativ. Jeg har blodprøve hos fastlege på fredag så får ikke svar før på mandag. 

Lykke til, det er en god start! 

Jeg hadde innsett denne uka av en frossen eskimo, så nå telles dagene ned til testing 🤞

[Spunkys]

21 hours ago, California said:

Lykke til, det er en god start! 

Jeg hadde innsett denne uka av en frossen eskimo, så nå telles dagene ned til testing 🤞

Hvordan går det med deg? Jeg har brun spotting idag. Tror dette er en kjemisk gitt 🫥 jeg har blodprøve på mandag fordi jeg rekker ikke i morgen. 

[Spunkys]

13 hours ago, Spunkys said:

Hvordan går det med deg? Jeg har brun spotting idag. Tror dette er en kjemisk gitt 🫥 jeg har blodprøve på mandag fordi jeg rekker ikke i morgen. 

Får utslag på test babyplan tidligtest. Men den er kanskje litt for svak? Hvor sterk bør en test være?

[AnonymBruker]

Spunkys skrev (25 minutter siden):

Får utslag på test babyplan tidligtest. Men den er kanskje litt for svak? Hvor sterk bør en test være?

Syns den 9dp streken ser sterk og fin ut

Anonymkode: 3e551...325

[California]

Spunkys skrev (9 timer siden):

Får utslag på test babyplan tidligtest. Men den er kanskje litt for svak? Hvor sterk bør en test være?

Det er ikke unormalt med svak strek ved 9dpo, den blir jo sterkere og det er et godt tegn! 

Jeg prøver å holde meg så lenge jeg kan, men ryker nok noen tester til uka 🤭

[Spunkys]

On 12/9/2022 at 8:55 PM, California said:

Det er ikke unormalt med svak strek ved 9dpo, den blir jo sterkere og det er et godt tegn! 

Jeg prøver å holde meg så lenge jeg kan, men ryker nok noen tester til uka 🤭

Det blir spennende! Masse lykke til ❤️

[Evigoptimisg]

Hjertespar skrev (På 6.12.2022 den 8.31):

Hei dere. Jeg har ikke vært aktiv på en stund her, men nå begynner jeg å ta litt mer innover meg at det blir et nytt fryseforsøk etter jul. Forhåpentligvis i februar. Det blir mitt fjerde innsett totalt, jeg har hatt tre det siste året og ingen av de har dessverre satt seg. Jeg er 38 og gjør dette alene med donor. 
 

Det har vært ganske tungt i høst og jeg kjenner på utrolig mye misunnelse overfor alle som lykkes med å bli gravid og får babyer. Jeg tåler så dårlig å se venner og bekjente poste innlegg om sånt på sosiale medier. Jeg klarer ikke å kjenne glede på deres vegne lenger, føler nesten bare avsky. Likevel klarer jeg ikke alltid å la være å gå inn på en story eller lese på et innlegg, akkurat som jeg søker bekreftelse på at det å få barn bare lykkes for alle andre, og ikke for meg. Jeg skammer litt meg over å føle det sånn😔 Men det føles så utrolig urettferdig at det fortsatt ikke har skjede for meg, jeg føler virkelig det er min tur nå. Jeg har ønsket dette så lenge og gått gjennom mye. Jeg har mye å tilby, et liv som er i orden og masse kjærlighet inni meg som jeg har så lyst til å gi som mamma.. Er det flere som kjenner på denne misunnelsen? Del gjerne, så jeg ikke føler meg så alene om å kjenne på dette❤️ takk for at du leste og at jeg får dele noen tanker her. 

Ikke vært så aktiv i det siste selv, og følt på mye av det samme som deg. Traff virkelig bunnen da min søster fortalte at hun er gravid samtidig som jeg gikk gjennom et mislykket fryseforsøk. Sleit med å finne gleden for min søster som jeg vet burde vært der. Ikke hennes feil, hun visste jo hva jeg gikk gjennom. Dro til slutt til psyokolog. Det har vært en kamp, men føler at jeg endelig har fått hodet litt over vann igjen. Den siste tiden har jeg kun gjort ting som gjør meg glad, vært veldig sosial og tenkt så lite som mulig. Det er mye både kroppen og psyken går gjennom i denne prosessen, det er lov å oppsøke hjelp for å få sortert alle følelser og tanker❤️ 

[Hjertespar]

jenta1983 skrev (På 6.12.2022 den 10.35):

Kjenner meg så igjen ❤️ du er ikke alene ❤️

Takk❤️

[Hjertespar]

Evigoptimisg skrev (1 time siden):

Ikke vært så aktiv i det siste selv, og følt på mye av det samme som deg. Traff virkelig bunnen da min søster fortalte at hun er gravid samtidig som jeg gikk gjennom et mislykket fryseforsøk. Sleit med å finne gleden for min søster som jeg vet burde vært der. Ikke hennes feil, hun visste jo hva jeg gikk gjennom. Dro til slutt til psyokolog. Det har vært en kamp, men føler at jeg endelig har fått hodet litt over vann igjen. Den siste tiden har jeg kun gjort ting som gjør meg glad, vært veldig sosial og tenkt så lite som mulig. Det er mye både kroppen og psyken går gjennom i denne prosessen, det er lov å oppsøke hjelp for å få sortert alle følelser og tanker❤️ 

Takk for at du kommenterte. Skjønner godt at det var tøft når søsteren din ble gravid og…huff. Godt du har fått hjelp og at det går noe bedre. Er du i aktiv prøving nå, eller er dere mellom forsøk?  

Jeg tror det er lurt å oppsøke hjelp og støtte, ja. Jeg har gjort det samme og er henvist til et lavterskeltilbud i kommunen hvor jeg kan få noen støttesamtaler. Håper jeg blir kalt inn snart, jeg har hvertfall fått bekreftet at jeg får den behandlingen - men det er noen ukers ventetid. Jeg trenger absolutt hjelp med håndtere følelsene mine i denne perioden jeg også. Jeg traff på en bekjent senest i går, som var ei veldig flott og strålende gravid som var tydelig lykkelig over omstendighetene. Misunnelsen skar meg hjertet, og jeg kjente nesten bare forakt og avsky og følte meg irritert inni meg over å måtte forholde meg til henne. Det er fælt å føle sånn. Godt at jeg ikke er alene om det i hvert fall❤️

[Evigoptimisg]

Hjertespar skrev (1 minutt siden):

Takk for at du kommenterte. Skjønner godt at det var tøft når søsteren din ble gravid og…huff. Godt du har fått hjelp og at det går noe bedre. Er du i aktiv prøving nå, eller er dere mellom forsøk?  

Jeg tror det er lurt å oppsøke hjelp og støtte, ja. Jeg har gjort det samme og er henvist til et lavterskeltilbud i kommunen hvor jeg kan få noen støttesamtaler. Håper jeg blir kalt inn snart, jeg har hvertfall fått bekreftet at jeg får den behandlingen - men det er noen ukers ventetid. Jeg trenger absolutt hjelp med håndtere følelsene mine i denne perioden jeg også. Jeg traff på en bekjent senest i går, som var ei veldig flott og strålende gravid som var tydelig lykkelig over omstendighetene. Misunnelsen skar meg hjertet, og jeg kjente nesten bare forakt og avsky og følte meg irritert inni meg over å måtte forholde meg til henne. Det er fælt å føle sånn. Godt at jeg ikke er alene om det i hvert fall❤️

Vi er i gang med fryseforsøk, innsett neste uke. Forrige fryseforsøk tror jeg medisinene bidro til at jeg egentlig ikke hadde det så bra. Har vært veldig redd for å føle på optimismen, fordi jeg vet hvor stor den fallhøyden kan være. Denne gangen har alt forarbeidet virkelig vært til hjelp, jeg har tatt tak i problemene og er mye mer positiv til hele forsøket enn jeg var sist.

Håper du får time for støttesamtale fort! Du er veldig tøff som gjør dette alene💪🏼❤️ ikke det at en mann er så mye mer støtte hele veien😜 

Det er vondt å møte på andre som stråler i gravidtilværelsen, samtidig som man skal holde på maska og late som om alt er ok. Jeg har en mannelig kollega som skal bli far, og jeg husker at jeg til og med sleit med å gratulere han da han fortalte nyheten. I blant føles det som om de rundt kan merke ubehaget eller kleinheten fra min side, selvom jeg prøver å late om som at jeg er glad. Også det uskyldige spørsmålet om jeg har barn. Det gjør så vondt å måtte si nei, også vet man at man automatisk havner i den kategorien som ikke vet hva de med barn egentlig snakker om. Alt man ønsker er jo å kunne komme seg ut av den boksen. 

[Hjertespar]

Evigoptimisg skrev (1 minutt siden):

Vi er i gang med fryseforsøk, innsett neste uke. Forrige fryseforsøk tror jeg medisinene bidro til at jeg egentlig ikke hadde det så bra. Har vært veldig redd for å føle på optimismen, fordi jeg vet hvor stor den fallhøyden kan være. Denne gangen har alt forarbeidet virkelig vært til hjelp, jeg har tatt tak i problemene og er mye mer positiv til hele forsøket enn jeg var sist.

Håper du får time for støttesamtale fort! Du er veldig tøff som gjør dette alene💪🏼❤️ ikke det at en mann er så mye mer støtte hele veien😜 

Det er vondt å møte på andre som stråler i gravidtilværelsen, samtidig som man skal holde på maska og late som om alt er ok. Jeg har en mannelig kollega som skal bli far, og jeg husker at jeg til og med sleit med å gratulere han da han fortalte nyheten. I blant føles det som om de rundt kan merke ubehaget eller kleinheten fra min side, selvom jeg prøver å late om som at jeg er glad. Også det uskyldige spørsmålet om jeg har barn. Det gjør så vondt å måtte si nei, også vet man at man automatisk havner i den kategorien som ikke vet hva de med barn egentlig snakker om. Alt man ønsker er jo å kunne komme seg ut av den boksen. 

Jeg skjønner… Hvor mange forsøk har dere bak dere?

Takk for støtten❤️ Og ja, jeg tror jeg blir kalt inn om ikke lenge. Det var fire til seks ukers ventetid når jeg ble tatt inn på venteliste, og det er vel rundt en måned siden nå. Og jeg klarer meg i mellomtiden og har gode venninner og familie å støtte meg på. Men jeg orker ikke alltid å snakke med dem om dette. Det er ikke så mye andre kan bidra med egentlig, foruten å forstå (i teorien) at det er tøft.

Plutselig fortalte ei annen venninne meg tidligere i høst at hun og samboeren også skulle begynne på ivf-prosessen nå i vinter, og da knakk jeg helt sammen og sa at jeg rett og slett ikke orket å høre om det og ikke hadde kapasitet til å støtte henne i det. Heldigvis forsto hun det.

Min strategi framover tror jeg også blir å være enda mer åpen med de rundt meg. Ikke alle selvfølgelig, men de nærmeste kollegaene og de jeg har mye med å gjøre. Det er bedre for meg å være åpen om at det er et vanskelig tema og kanskje si noe om at jeg er i prosessen med å prøve å bli gravid selv, så kan folk ta hensyn og ikke ta opp dette spørsmålet med barn som tema så mye😳 Er du åpen med noen av dine nærmeste kolleger om prosessen? 

[AnonymBruker]

Skriver svært sjelden på KG, og hører egentlig ikke hjemme i denne gruppa, men jeg følte bare for å si STÅ PÅ til dere alle! Dere er sykt tøffe og jeg håper det klaffer for dere alle en dag❤️ Jeg heier på dere!

Anonymkode: 7453d...ad0

[Evigoptimisg]

Hjertespar skrev (20 timer siden):

Jeg skjønner… Hvor mange forsøk har dere bak dere?

Takk for støtten❤️ Og ja, jeg tror jeg blir kalt inn om ikke lenge. Det var fire til seks ukers ventetid når jeg ble tatt inn på venteliste, og det er vel rundt en måned siden nå. Og jeg klarer meg i mellomtiden og har gode venninner og familie å støtte meg på. Men jeg orker ikke alltid å snakke med dem om dette. Det er ikke så mye andre kan bidra med egentlig, foruten å forstå (i teorien) at det er tøft.

Plutselig fortalte ei annen venninne meg tidligere i høst at hun og samboeren også skulle begynne på ivf-prosessen nå i vinter, og da knakk jeg helt sammen og sa at jeg rett og slett ikke orket å høre om det og ikke hadde kapasitet til å støtte henne i det. Heldigvis forsto hun det.

Min strategi framover tror jeg også blir å være enda mer åpen med de rundt meg. Ikke alle selvfølgelig, men de nærmeste kollegaene og de jeg har mye med å gjøre. Det er bedre for meg å være åpen om at det er et vanskelig tema og kanskje si noe om at jeg er i prosessen med å prøve å bli gravid selv, så kan folk ta hensyn og ikke ta opp dette spørsmålet med barn som tema så mye😳 Er du åpen med noen av dine nærmeste kolleger om prosessen? 

Vi startet første forsøk i mai, hadde ferskforsøk den gangen og et fryseforsøk i høst. Så blir tredje innsett nå. Hva med deg? 
 

Ett av tiltakene jeg har gjort i det siste er å fortelle sjefen min om det som foregår. Det var en lettelse å kunne være ærlig om hva som foregår, og hun viste veldig mye forståelse. Jeg begynte jobben for under ett år siden, har derfor brukt litt tid på å bygge tilliten først. Har ikke fortalt andre kollegaer, men etter å ha snakket med sjefen har jeg blitt motivert til å kanskje være litt mer åpen med flere også. Det gjør jobbhverdagen litt enklere hvis de jeg jobber med daglig vet hvorfor jeg til tider kan være litt fraværende. Håper det vil føles like fint for deg også å være mer åpen! 

[AnonymBruker]

Er på syklusdag 40, uten mens og negative tester. Leste litt forskjellig på nett om årsaker til det. Har ikke noe spesiell stress. Leste også at det kan være at jeg ikke hadde EL. Burde jeg ta eggløsningstest for å sjekke det? Aldri gjort det.

Anonymkode: d2720...72b

[Hjertespar]

Evigoptimisg skrev (20 timer siden):

Vi startet første forsøk i mai, hadde ferskforsøk den gangen og et fryseforsøk i høst. Så blir tredje innsett nå. Hva med deg? 
 

Ett av tiltakene jeg har gjort i det siste er å fortelle sjefen min om det som foregår. Det var en lettelse å kunne være ærlig om hva som foregår, og hun viste veldig mye forståelse. Jeg begynte jobben for under ett år siden, har derfor brukt litt tid på å bygge tilliten først. Har ikke fortalt andre kollegaer, men etter å ha snakket med sjefen har jeg blitt motivert til å kanskje være litt mer åpen med flere også. Det gjør jobbhverdagen litt enklere hvis de jeg jobber med daglig vet hvorfor jeg til tider kan være litt fraværende. Håper det vil føles like fint for deg også å være mer åpen! 

Jeg skjønner. Så godt at du er valgt å være mer åpen og at det føles bedre. Jeg har også vært åpen med min sjef og i det siste sol nevnt også med mine nærmeste kolleger.

Jeg hadde et ferskforsøk i januar, og et i mai,og så et fryseforsøk i september. Jeg har et embryo til på frys som jeg håper å få satt inn i februar. Men nå ble jeg faktisk også innkalt til offentlig behandling som jeg har stått i kø til siden mai. Jeg trodde ikke jeg kom til å høre noe før nærmere sommeren siden de antydet ett til halvannet års ventetid! Men nå er det altså min tur snart og jeg får dekket tre forsøk (uttak)..det mangler bare å få snakket med sykepleier og avtalt behandlingen. Jeg vil helst bruke embryoet jeg har på frys først, og hvis jeg er veldig heldig så slipper jeg kanskje flere egguttak…så plutselig skjer det ting igjen på nyåret.🙃😳 Går dere privat eller offentlig? 

[Evigoptimisg]

Hjertespar skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner. Så godt at du er valgt å være mer åpen og at det føles bedre. Jeg har også vært åpen med min sjef og i det siste sol nevnt også med mine nærmeste kolleger.

Jeg hadde et ferskforsøk i januar, og et i mai,og så et fryseforsøk i september. Jeg har et embryo til på frys som jeg håper å få satt inn i februar. Men nå ble jeg faktisk også innkalt til offentlig behandling som jeg har stått i kø til siden mai. Jeg trodde ikke jeg kom til å høre noe før nærmere sommeren siden de antydet ett til halvannet års ventetid! Men nå er det altså min tur snart og jeg får dekket tre forsøk (uttak)..det mangler bare å få snakket med sykepleier og avtalt behandlingen. Jeg vil helst bruke embryoet jeg har på frys først, og hvis jeg er veldig heldig så slipper jeg kanskje flere egguttak…så plutselig skjer det ting igjen på nyåret.🙃😳 Går dere privat eller offentlig? 

Forstår godt at du vil bruke det på frys først. Er ikke så veldig gøy å gå gjennom hele den prosessen på nytt, håper det er gullegget som venter på frys nå🤞🏼Måtte 2023 bli året! 

Vi har gått offentlig, og det var en lang prosess. Skjønner at du har gått privat mens du har ventet. Vurderte selv mange ganger å bare hoppe på privat for å få fortgang på ting, men hadde likevel et håp om at ting skulle klaffe naturlig før vi kom så langt. Men når man først kommer i gang offentlig så går det plutselig veldig i ett. Regner med at det er tettere og mer individuell oppfølging privat? 

[Evigoptimisg]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er på syklusdag 40, uten mens og negative tester. Leste litt forskjellig på nett om årsaker til det. Har ikke noe spesiell stress. Leste også at det kan være at jeg ikke hadde EL. Burde jeg ta eggløsningstest for å sjekke det? Aldri gjort det.

Anonymkode: d2720...72b

Eggløsningstest vil bare fortelle om du har eggløsning ila de neste 24 timene, ikke om du har hatt eggløsning ila siste 40 dager. Må nok bare smøre deg med tålmodighet, dessverre