Prøverør 2022 ❤

[Søskenønske3]

LJo11 skrev (3 minutter siden):

Vi har satt ivf på vent til 2023 💔 

Har 1 forsøk til privat før vi må vurdere eggdonasjon. Jeg har en cyste på den ene eggstokken som skaper trøbbel og egg som sover. Må vente til cysten har forsvunnet og at kroppen får hvilt ut. Fryktelig utmattende prosess og veldig sårt at vi aldri får ut noe egg 😔

Masse kjærlighet din vei! 

[Frk.Pøls]

Trigger warning.. ikke les dette om du er stressa for uttak. Beskrivelsen jeg har sladdet er sterk og jeg har ikke skrevet dette for å trigge eller skremme noen. Dette er kun mitt eget behov for å få fortalt noen om dette da det er kun jeg og mannen som vet at vi holder på med forsøk.

Kort versjon under sladden 😌

 

Spoiler

Jeg hadde uttak i går og sitter igjen helt knekt. Alt gikk fint lenge, vi kom til timen, fikk smertestillende, fikk da morfin i tillegg etter avtale. Kommer etter hvert inn på rommet der man hviler. Der var det 4 andre kvinner hvor to av de hadde voldsomme reaksjoner på medisinene de hadde fått. Vi måtte vente over en time ekstra og jeg merket jeg ble mer og mer stresset ettersom jeg ikke merket noe av medisinene jeg hadde fått, mens jeg samtidig så hvordan de andre reagerte. Forrige gang ble jeg nesten litt rusa, så stusset på det denne gangen at jeg ikke merket at jeg var trøtt en gang. Tok opp dette med sykepleier som mente at jeg hadde fått nok smertestillende til tross for at jeg er over 180 høy og naturlig nok har større kropp en "normalen". 

Vi kom endelig inn og jeg la meg ned. So far so good... Så skulle legen begynne, og hun er alt for hardhendt med proben. Jeg fikk umiddelbart enorme smerter og begynner å gråte og spenner hele kroppen. Hun fortsetter og tømmer den høyre siden mens jeg gråter. Så venter hun litt til jeg er klar og tar venstre siden. Her må jeg klemme på magen for å få folliklene lenger ned. Jeg rister hele tiden og fjerner hånden min og mannen må ta over. Igjen store smerter. Mannen sier i fra og får kjapt svar fra legen... " jeg må jo få stoppe blødningen!"

Og jeg blør. Mye. Skjelver og gråter og har det rett ikke bra. 
Jeg får ligge litt da jeg ikke klarer å reise meg opp og jeg blir vasket. Får til slutt hjelp og de kler på meg da jeg ikke klarer det selv. De kommer inn med senga jeg skal ligge i, og jeg skal reise meg opp fra gynekologsenga. Da ser jeg blodet på senga jeg lå på. Jeg begynner å gråte igjen og sier at det er så mye blod! Får da beskjed om at, "nei, da, det er ikke så mye". Jeg ble litt satt ut av den responsen fordi jeg hadde veldig tydelig ligget i mitt eget blod.
 
Jeg kommer meg opp på senga, får vite at de har fått ut 4 egg. Jeg sier til mannen at om dette ikke går denne gangen, blir det ikke flere barn. Tydelig påvirket at det som har skjedd. Jeg får enda mer morfin og ligger i fosterstilling i senga. Ingen har noe godt svar på hvorfor det var så smertefullt denne gangen. 
Jeg får en varmepose og ha på magen, saft, kvalmestillende og spypose og ligger i senga. Jeg spør sykepleieren om hvorfor det var så utrolig vondt denne gangen, og får beskjed om at legen mest sannsynlig traff noe hun ikke skulle treffe. Ergo mye blod. 

Dette skjer visst veldig sjeldent og jeg har vært veldig uheldig. Legen var alt for hardhendt og det ligger jeg nå og kjenner godt ett døgn etter på. Jeg tar paralgin forte og antibiotika og håper det går over snart.

Fikk telefon i sta om at kun ett av 4 egg ble befruktet. Det er som nok et slag i magen. Blir kvalm av tanken på å måtte gjøre dette igjen. Hater hele prosessen og skulle ønske at kroppen min var "normal". 

Dersom embryoet fortsetter å utvikle seg blir det innsett på fredag. Så jeg krysser fingrene for at dette går bra og at jeg nå er ferdig med alt. Om dette forsøket blir avbrutt og jeg må stimuleres på nytt, blir det ikke noe uttak om ikke jeg får narkose. Det er i alle fall det jeg føler på nå som alt fremdeles er sårt følelsesmessig og vondt fysisk. 

Vil bare understreke, til deg/dere som har lest alt... Takk for at du leste og husk at dette ikke er vanlig. Uttak går som regel veldig greit for de aller fleste ❤️ Jeg hadde bare et stor behov for å få ut det jeg opplevde som traumatisk og opprivende. 

Sammendrag;

Hadde uttak i går, gikk ikke helt som planlagt. 4 egg ut. Telefon fra Riksen i sta,  ett egg ble befruktet. Jeg føler meg litt lammet av tanken på å skulle gjøre dette igjen.  Krysser fingrene for at det utvikler seg videre som normalt og at det blir innsett på fredag. 

[AnonymBruker]

Frk.Pøls skrev (16 minutter siden):

Trigger warning.. ikke les dette om du er stressa for uttak. Beskrivelsen jeg har sladdet er sterk og jeg har ikke skrevet dette for å trigge eller skremme noen. Dette er kun mitt eget behov for å få fortalt noen om dette da det er kun jeg og mannen som vet at vi holder på med forsøk.

Kort versjon under sladden 😌

 

  Skjul innhold

Jeg hadde uttak i går og sitter igjen helt knekt. Alt gikk fint lenge, vi kom til timen, fikk smertestillende, fikk da morfin i tillegg etter avtale. Kommer etter hvert inn på rommet der man hviler. Der var det 4 andre kvinner hvor to av de hadde voldsomme reaksjoner på medisinene de hadde fått. Vi måtte vente over en time ekstra og jeg merket jeg ble mer og mer stresset ettersom jeg ikke merket noe av medisinene jeg hadde fått, mens jeg samtidig så hvordan de andre reagerte. Forrige gang ble jeg nesten litt rusa, så stusset på det denne gangen at jeg ikke merket at jeg var trøtt en gang. Tok opp dette med sykepleier som mente at jeg hadde fått nok smertestillende til tross for at jeg er over 180 høy og naturlig nok har større kropp en "normalen". 

Vi kom endelig inn og jeg la meg ned. So far so good... Så skulle legen begynne, og hun er alt for hardhendt med proben. Jeg fikk umiddelbart enorme smerter og begynner å gråte og spenner hele kroppen. Hun fortsetter og tømmer den høyre siden mens jeg gråter. Så venter hun litt til jeg er klar og tar venstre siden. Her må jeg klemme på magen for å få folliklene lenger ned. Jeg rister hele tiden og fjerner hånden min og mannen må ta over. Igjen store smerter. Mannen sier i fra og får kjapt svar fra legen... " jeg må jo få stoppe blødningen!"

Og jeg blør. Mye. Skjelver og gråter og har det rett ikke bra. 
Jeg får ligge litt da jeg ikke klarer å reise meg opp og jeg blir vasket. Får til slutt hjelp og de kler på meg da jeg ikke klarer det selv. De kommer inn med senga jeg skal ligge i, og jeg skal reise meg opp fra gynekologsenga. Da ser jeg blodet på senga jeg lå på. Jeg begynner å gråte igjen og sier at det er så mye blod! Får da beskjed om at, "nei, da, det er ikke så mye". Jeg ble litt satt ut av den responsen fordi jeg hadde veldig tydelig ligget i mitt eget blod.
 
Jeg kommer meg opp på senga, får vite at de har fått ut 4 egg. Jeg sier til mannen at om dette ikke går denne gangen, blir det ikke flere barn. Tydelig påvirket at det som har skjedd. Jeg får enda mer morfin og ligger i fosterstilling i senga. Ingen har noe godt svar på hvorfor det var så smertefullt denne gangen. 
Jeg får en varmepose og ha på magen, saft, kvalmestillende og spypose og ligger i senga. Jeg spør sykepleieren om hvorfor det var så utrolig vondt denne gangen, og får beskjed om at legen mest sannsynlig traff noe hun ikke skulle treffe. Ergo mye blod. 

Dette skjer visst veldig sjeldent og jeg har vært veldig uheldig. Legen var alt for hardhendt og det ligger jeg nå og kjenner godt ett døgn etter på. Jeg tar paralgin forte og antibiotika og håper det går over snart.

Fikk telefon i sta om at kun ett av 4 egg ble befruktet. Det er som nok et slag i magen. Blir kvalm av tanken på å måtte gjøre dette igjen. Hater hele prosessen og skulle ønske at kroppen min var "normal". 

Dersom embryoet fortsetter å utvikle seg blir det innsett på fredag. Så jeg krysser fingrene for at dette går bra og at jeg nå er ferdig med alt. Om dette forsøket blir avbrutt og jeg må stimuleres på nytt, blir det ikke noe uttak om ikke jeg får narkose. Det er i alle fall det jeg føler på nå som alt fremdeles er sårt følelsesmessig og vondt fysisk. 

Vil bare understreke, til deg/dere som har lest alt... Takk for at du leste og husk at dette ikke er vanlig. Uttak går som regel veldig greit for de aller fleste ❤️ Jeg hadde bare et stor behov for å få ut det jeg opplevde som traumatisk og opprivende. 

Sammendrag;

Hadde uttak i går, gikk ikke helt som planlagt. 4 egg ut. Telefon fra Riksen i sta,  ett egg ble befruktet. Jeg føler meg litt lammet av tanken på å skulle gjøre dette igjen.  Krysser fingrene for at det utvikler seg videre som normalt og at det blir innsett på fredag. 

Får veldig vondt av deg!!! ❤️ Dette er ikke greit, men det offentlige er veldig samlebånd og jeg har følt på det samme selv dessverre. På samme klinikk. Ligger i spoiler;

Spoiler

Jeg har også hatt uttak på Riksen og sitter heldigvis (?) med ulik erfaring fra de to gangene.

Den første gangen fikk jeg ikke morfin, bare Paracet og Voltaren. Han (mener å huske det var en mann?) som hentet ut eggene rotet fælt, og snakket ikke mens han jobbet. Jeg begynte også å blø mye og jeg var max anspent og skalv. Jeg sa ingenting, han sa ingenting. Det var så vondt at jeg trodde jeg skulle besvime.

Da han skulle gå fra venstre til høyre side så bare dytten han proben til siden inni der og traff selvfølgelig livmorhalstappen med så kraft at jeg ble helt akutt kvalm (som de fleste sikkert har opplevd under sex noen ganger). Ekstremt vondt er det jo også. Jeg merket at jeg hadde lyst til å skrike til han, for jeg ble ganske sint. Man burde kunne noe om kvinnelig anatomi når man jobber med det kvinnelige underlivet og å dytte på livmorhalstappen gjør man bare ikke!

Oppi dette fikk jeg beskjed om å holde ultralydapparatet på magen selv og han sukket og rettet på apparatet jeg holdt ganske brått og hardhendt da jeg ikke klarte å holde det riktig(!). Jeg opplevde det som et enormt kjipt å føle meg dum midt oppi det jeg tror var et angstanfall der sykepleieren måtte minne meg på å puste. Så noe ble jo sagt... "husk å puste", "neiii, hold det sånn! Ikke sånn, sånn!!"...

Jeg følte de bare gjorde sin greie liksom, uten tanke om meg som et menneske med følelser og behov...

Det er helt sant at blod ser voldsommere ut enn det er, men det er likevel ingen god følelse å bli avvist slik du ble. Jeg turte ikke si noe fordi jeg følte meg veldig utrygg på han som gjorde egguttaket, men de måtte vaske gulvet for blod og det papiret jeg satt på så ille ut (synes jeg).

De sa så vidt hade da jeg gikk.., var opptatt med sitt og pratet seg imellom, jeg sa hade da jeg tok i håndtaket for å gå ut døra. Usikker på om de hadde sagt hade hvis ikke.

Jeg ville ikke ligge på observasjon fordi jeg hadde så stor trang til å komme meg vekk. Hun sykepleieren som var der ville egentlig ikke la meg gå, hun sa at jeg var bleik og ikke så pigg nok ut, men fordi samboer ventet på meg så fikk jeg lov.

Jeg var nr2 den dagen og hun som var før meg reagerte også veldig kraftig etter uttaket og mannen hennes fikk komme inn for å hjelpe henne med å ligge riktig i sengen etterpå men hun var helt ute.

De neste dagene hadde jeg ekstremt vondt.

---

Den andre gangen var det en dame. Pga forrige opplevelse så ba jeg om flere medisiner. Da fant de ut at jeg ikke hadde fått det jeg skulle ved sist uttak(!). Som f.eks. morfin...

Ok, så da fikk jeg jo det andre gangen, men jeg var veldig nervøs og sa ifra da jeg kom inn, at jeg ville hun skulle snakke under hele operasjonen. Si hva hun gjorde. Hun var skikkelig søt og hyggelig og sa at hun selvfølgelig skulle det. Og det gjorde hun.

Hun var hardhendt på en annen måte enn han første, men hun var så søt og forklarte hvorfor. Hvis man dytter den proben veldig hardt opp mot eggstokken før man stikker nåla inn så merker man mindre til nålen og egguttakene. Og det var absolutt sant! Dette kunne ikke sammenlignes! (Jeg så på skjermen forrige uttak at den legen ikke dyttet proben opp mot eggstokken slik, nåla måtte forbi masse greier før den traff eggstokken). Ikke bare er det bedre å dytte proben opp slik pga smerter, men også fordi du da slipper å veive så mye med proben, som selvfølgelig gjør vondt når nåla skal forflytte seg større avstander.

Denne legen opplyste meg om hvert egg hun hentet ut. Hun spurte meg flere ganger om hvordan det gikk underveis og sa rolig at jeg måtte prøve å slappe av og puste.

Hun holdt på beinet mitt og klemte det litt hver gang vi ventet på at sykepleieren skulle gi klarsignal for at egget var trygt ute og bare dette beroliget meg enormt. For hvert egg ble jeg altså roligere.

Da hun skulle gå fra høyre til venstre unngikk hun livmorhalstappen.

Hun var så veldig trygg og god. Hun dyttet den proben så hardt oppi der, men jeg merket jo at det var så utrolig mye bedre underveis og etterpå.

Jeg blødde minimalt, følte meg helt fin etterpå. Litt vondt og sårt var det selvfølgelig, men ikke noe verre enn svake mensmurringer.

Jeg vet ikke om det har noe med teknikken å gjøre, men første gang fikk jeg ut 12 egg og bare 2 har jeg fått satt inn. Den andre gangen fikk de ut 8 egg og 3 har blitt satt inn. Ser for meg at dårlig teknikk ødelegger eggene, men det er jo ikke sikkert. Kanskje det er tilfeldig at det gikk såpass mye bedre andre gangen?

Nå skrev jeg mye om meg, men kanskje det kan være til hjelp. At selv om man har en dårlig erfaring så kan det gå så uendelig mye bedre neste gang. Men det er dessverre stor forskjell på legene, så jeg skjønner hvorfor du ønsker å ha narkose. Kanskje det også er det beste, for man gruer seg så mye i forkant når man får en vond erfaring.

Håper dere har fått ut gullegget og at dette går bra for dere så du slipper å gjennomgå dette igjen! ❤️

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[Frk.Pøls]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Får veldig vondt av deg!!! ❤️ Dette er ikke greit, men det offentlige er veldig samlebånd og jeg har følt på det samme selv dessverre. På samme klinikk. Ligger i spoiler;

  Vis skjult innhold

Jeg har også hatt uttak på Riksen og sitter heldigvis (?) med ulik erfaring fra de to gangene.

Den første gangen fikk jeg ikke morfin, bare Paracet og Voltaren. Han (mener å huske det var en mann?) som hentet ut eggene rotet fælt, og snakket ikke mens han jobbet. Jeg begynte også å blø mye og jeg var max anspent og skalv. Jeg sa ingenting, han sa ingenting. Det var så vondt at jeg trodde jeg skulle besvime.

Da han skulle gå fra venstre til høyre side så bare dytten han proben til siden inni der og traff selvfølgelig livmorhalstappen med så kraft at jeg ble helt akutt kvalm (som de fleste sikkert har opplevd under sex noen ganger). Ekstremt vondt er det jo også. Jeg merket at jeg hadde lyst til å skrike til han, for jeg ble ganske sint. Man burde kunne noe om kvinnelig anatomi når man jobber med det kvinnelige underlivet og å dytte på livmorhalstappen gjør man bare ikke!

Oppi dette fikk jeg beskjed om å holde ultralydapparatet på magen selv og han sukket og rettet på apparatet jeg holdt ganske brått og hardhendt da jeg ikke klarte å holde det riktig(!). Jeg opplevde det som et enormt kjipt å føle meg dum midt oppi det jeg tror var et angstanfall der sykepleieren måtte minne meg på å puste. Så noe ble jo sagt... "husk å puste", "neiii, hold det sånn! Ikke sånn, sånn!!"...

Jeg følte de bare gjorde sin greie liksom, uten tanke om meg som et menneske med følelser og behov...

Det er helt sant at blod ser voldsommere ut enn det er, men det er likevel ingen god følelse å bli avvist slik du ble. Jeg turte ikke si noe fordi jeg følte meg veldig utrygg på han som gjorde egguttaket, men de måtte vaske gulvet for blod og det papiret jeg satt på så ille ut (synes jeg).

De sa så vidt hade da jeg gikk.., var opptatt med sitt og pratet seg imellom, jeg sa hade da jeg tok i håndtaket for å gå ut døra. Usikker på om de hadde sagt hade hvis ikke.

Jeg ville ikke ligge på observasjon fordi jeg hadde så stor trang til å komme meg vekk. Hun sykepleieren som var der ville egentlig ikke la meg gå, hun sa at jeg var bleik og ikke så pigg nok ut, men fordi samboer ventet på meg så fikk jeg lov.

Jeg var nr2 den dagen og hun som var før meg reagerte også veldig kraftig etter uttaket og mannen hennes fikk komme inn for å hjelpe henne med å ligge riktig i sengen etterpå men hun var helt ute.

De neste dagene hadde jeg ekstremt vondt.

---

Den andre gangen var det en dame. Pga forrige opplevelse så ba jeg om flere medisiner. Da fant de ut at jeg ikke hadde fått det jeg skulle ved sist uttak(!). Som f.eks. morfin...

Ok, så da fikk jeg jo det andre gangen, men jeg var veldig nervøs og sa ifra da jeg kom inn, at jeg ville hun skulle snakke under hele operasjonen. Si hva hun gjorde. Hun var skikkelig søt og hyggelig og sa at hun selvfølgelig skulle det. Og det gjorde hun.

Hun var hardhendt på en annen måte enn han første, men hun var så søt og forklarte hvorfor. Hvis man dytter den proben veldig hardt opp mot eggstokken før man stikker nåla inn så merker man mindre til nålen og egguttakene. Og det var absolutt sant! Dette kunne ikke sammenlignes! (Jeg så på skjermen forrige uttak at den legen ikke dyttet proben opp mot eggstokken slik, nåla måtte forbi masse greier før den traff eggstokken). Ikke bare er det bedre å dytte proben opp slik pga smerter, men også fordi du da slipper å veive så mye med proben, som selvfølgelig gjør vondt når nåla skal forflytte seg større avstander.

Denne legen opplyste meg om hvert egg hun hentet ut. Hun spurte meg flere ganger om hvordan det gikk underveis og sa rolig at jeg måtte prøve å slappe av og puste.

Hun holdt på beinet mitt og klemte det litt hver gang vi ventet på at sykepleieren skulle gi klarsignal for at egget var trygt ute og bare dette beroliget meg enormt. For hvert egg ble jeg altså roligere.

Da hun skulle gå fra høyre til venstre unngikk hun livmorhalstappen.

Hun var så veldig trygg og god. Hun dyttet den proben så hardt oppi der, men jeg merket jo at det var så utrolig mye bedre underveis og etterpå.

Jeg blødde minimalt, følte meg helt fin etterpå. Litt vondt og sårt var det selvfølgelig, men ikke noe verre enn svake mensmurringer.

Jeg vet ikke om det har noe med teknikken å gjøre, men første gang fikk jeg ut 12 egg og bare 2 har jeg fått satt inn. Den andre gangen fikk de ut 8 egg og 3 har blitt satt inn. Ser for meg at dårlig teknikk ødelegger eggene, men det er jo ikke sikkert. Kanskje det er tilfeldig at det gikk såpass mye bedre andre gangen?

Nå skrev jeg mye om meg, men kanskje det kan være til hjelp. At selv om man har en dårlig erfaring så kan det gå så uendelig mye bedre neste gang. Men det er dessverre stor forskjell på legene, så jeg skjønner hvorfor du ønsker å ha narkose. Kanskje det også er det beste, for man gruer seg så mye i forkant når man får en vond erfaring.

Håper dere har fått ut gullegget og at dette går bra for dere så du slipper å gjennomgå dette igjen! ❤️

Anonymkode: 8e1d5...0bf

Tusen takk for at du delte din erfaring! ❤️ Akkurat det jeg trengte nå! De skulle ringe fredag formiddag om det ikke blir innsett, så frem til da skal jeg slikke sårene og ta vare på meg selv 😌

 

[AnonymBruker]

Frk.Pøls skrev (3 timer siden):

Tusen takk for at du delte din erfaring! ❤️ Akkurat det jeg trengte nå! De skulle ringe fredag formiddag om det ikke blir innsett, så frem til da skal jeg slikke sårene og ta vare på meg selv 😌

 

Så bra at det kunne hjelpe litt, var redd for at det kanskje virket litt selvopptatt. Men jeg trenger ofte å høre andres erfaringer selv når jeg har opplevd noe, så tenkte at det fikk stå til. 😅

Det er utrolig kjipt at du skulle få en slik erfaring som du fikk. Jeg er litt delt på om det egentlig er bra at man skal dysse ned hvor vondt et egguttak kan være. Det burde snakkes om slik at man er mer forberedt, men uten å skremme selvfølgelig. Jeg ble tatt litt på sengen av smertene hvertfall, "alle" sier jo at det er helt smertefritt eller lett overkommelig.

Samtidig merket jeg jo hvor enorm forskjell det er på teknikken til legen. Kanskje du kan spørre om å få utført neste egguttak (som jeg krysser fingrene for at du slipper selvfølgelig) på den gode måten?

Jeg skjønner ikke at ikke alle legene der bruker den teknikken når de jobber på samme sted og hun legen sa at det gjorde alt så mye enklere for pasient og helsepersonellet. Det var jo 100% sant.

Spoiler

Ja, det gjør dritvondt når proben dyttes såpass langt opp, men den smerten er ikke plutselig eller kommer overraskende på. Den oppstår og er konstant en stund før den avtar. Proben holdes nesten stille iløpet av egguttaket og det hjelper jo også. Så for meg var det utrolig mye lettere å takle, jeg ble som sagt også advart på forhånd og kunne forberede meg. Jeg ble behandlet som noe annet enn en insemineringsku.

Når han første legen bare stakk nåla gjennom skjedeveggen, ut i mageregionen og inn i egglederen uten å si noe og veiva inni der som om det var 17.mai så følte jeg at jeg hadde null kontroll på alle de stikkende og plutselige smertene som var sykt vonde. Jeg har opplevd overgrep og dette bragte i tillegg frem masse flash backs.

Jeg håper du klarer å ta vare på deg selv og at du vil føle deg bedre snart! Og selvfølgelig at du ikke blir ringt på fredag formiddag. 🤗 Jeg heier på deg! 👏❤️

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[Anonymish]

Frk.Pøls skrev (9 timer siden):

Trigger warning.. ikke les dette om du er stressa for uttak. Beskrivelsen jeg har sladdet er sterk og jeg har ikke skrevet dette for å trigge eller skremme noen. Dette er kun mitt eget behov for å få fortalt noen om dette da det er kun jeg og mannen som vet at vi holder på med forsøk.

Kort versjon under sladden 😌

 

  Vis skjult innhold

Jeg hadde uttak i går og sitter igjen helt knekt. Alt gikk fint lenge, vi kom til timen, fikk smertestillende, fikk da morfin i tillegg etter avtale. Kommer etter hvert inn på rommet der man hviler. Der var det 4 andre kvinner hvor to av de hadde voldsomme reaksjoner på medisinene de hadde fått. Vi måtte vente over en time ekstra og jeg merket jeg ble mer og mer stresset ettersom jeg ikke merket noe av medisinene jeg hadde fått, mens jeg samtidig så hvordan de andre reagerte. Forrige gang ble jeg nesten litt rusa, så stusset på det denne gangen at jeg ikke merket at jeg var trøtt en gang. Tok opp dette med sykepleier som mente at jeg hadde fått nok smertestillende til tross for at jeg er over 180 høy og naturlig nok har større kropp en "normalen". 

Vi kom endelig inn og jeg la meg ned. So far so good... Så skulle legen begynne, og hun er alt for hardhendt med proben. Jeg fikk umiddelbart enorme smerter og begynner å gråte og spenner hele kroppen. Hun fortsetter og tømmer den høyre siden mens jeg gråter. Så venter hun litt til jeg er klar og tar venstre siden. Her må jeg klemme på magen for å få folliklene lenger ned. Jeg rister hele tiden og fjerner hånden min og mannen må ta over. Igjen store smerter. Mannen sier i fra og får kjapt svar fra legen... " jeg må jo få stoppe blødningen!"

Og jeg blør. Mye. Skjelver og gråter og har det rett ikke bra. 
Jeg får ligge litt da jeg ikke klarer å reise meg opp og jeg blir vasket. Får til slutt hjelp og de kler på meg da jeg ikke klarer det selv. De kommer inn med senga jeg skal ligge i, og jeg skal reise meg opp fra gynekologsenga. Da ser jeg blodet på senga jeg lå på. Jeg begynner å gråte igjen og sier at det er så mye blod! Får da beskjed om at, "nei, da, det er ikke så mye". Jeg ble litt satt ut av den responsen fordi jeg hadde veldig tydelig ligget i mitt eget blod.
 
Jeg kommer meg opp på senga, får vite at de har fått ut 4 egg. Jeg sier til mannen at om dette ikke går denne gangen, blir det ikke flere barn. Tydelig påvirket at det som har skjedd. Jeg får enda mer morfin og ligger i fosterstilling i senga. Ingen har noe godt svar på hvorfor det var så smertefullt denne gangen. 
Jeg får en varmepose og ha på magen, saft, kvalmestillende og spypose og ligger i senga. Jeg spør sykepleieren om hvorfor det var så utrolig vondt denne gangen, og får beskjed om at legen mest sannsynlig traff noe hun ikke skulle treffe. Ergo mye blod. 

Dette skjer visst veldig sjeldent og jeg har vært veldig uheldig. Legen var alt for hardhendt og det ligger jeg nå og kjenner godt ett døgn etter på. Jeg tar paralgin forte og antibiotika og håper det går over snart.

Fikk telefon i sta om at kun ett av 4 egg ble befruktet. Det er som nok et slag i magen. Blir kvalm av tanken på å måtte gjøre dette igjen. Hater hele prosessen og skulle ønske at kroppen min var "normal". 

Dersom embryoet fortsetter å utvikle seg blir det innsett på fredag. Så jeg krysser fingrene for at dette går bra og at jeg nå er ferdig med alt. Om dette forsøket blir avbrutt og jeg må stimuleres på nytt, blir det ikke noe uttak om ikke jeg får narkose. Det er i alle fall det jeg føler på nå som alt fremdeles er sårt følelsesmessig og vondt fysisk. 

Vil bare understreke, til deg/dere som har lest alt... Takk for at du leste og husk at dette ikke er vanlig. Uttak går som regel veldig greit for de aller fleste ❤️ Jeg hadde bare et stor behov for å få ut det jeg opplevde som traumatisk og opprivende. 

Sammendrag;

Hadde uttak i går, gikk ikke helt som planlagt. 4 egg ut. Telefon fra Riksen i sta,  ett egg ble befruktet. Jeg føler meg litt lammet av tanken på å skulle gjøre dette igjen.  Krysser fingrene for at det utvikler seg videre som normalt og at det blir innsett på fredag. 

Samme som deg, 4 egg ut, 1 ble befruktet. Det ble satt inn igjen i dag. 

[Frk.Pøls]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så bra at det kunne hjelpe litt, var redd for at det kanskje virket litt selvopptatt. Men jeg trenger ofte å høre andres erfaringer selv når jeg har opplevd noe, så tenkte at det fikk stå til. 😅

Det er utrolig kjipt at du skulle få en slik erfaring som du fikk. Jeg er litt delt på om det egentlig er bra at man skal dysse ned hvor vondt et egguttak kan være. Det burde snakkes om slik at man er mer forberedt, men uten å skremme selvfølgelig. Jeg ble tatt litt på sengen av smertene hvertfall, "alle" sier jo at det er helt smertefritt eller lett overkommelig.

Samtidig merket jeg jo hvor enorm forskjell det er på teknikken til legen. Kanskje du kan spørre om å få utført neste egguttak (som jeg krysser fingrene for at du slipper selvfølgelig) på den gode måten?

Jeg skjønner ikke at ikke alle legene der bruker den teknikken når de jobber på samme sted og hun legen sa at det gjorde alt så mye enklere for pasient og helsepersonellet. Det var jo 100% sant.

  Vis skjult innhold

Ja, det gjør dritvondt når proben dyttes såpass langt opp, men den smerten er ikke plutselig eller kommer overraskende på. Den oppstår og er konstant en stund før den avtar. Proben holdes nesten stille iløpet av egguttaket og det hjelper jo også. Så for meg var det utrolig mye lettere å takle, jeg ble som sagt også advart på forhånd og kunne forberede meg. Jeg ble behandlet som noe annet enn en insemineringsku.

Når han første legen bare stakk nåla gjennom skjedeveggen, ut i mageregionen og inn i egglederen uten å si noe og veiva inni der som om det var 17.mai så følte jeg at jeg hadde null kontroll på alle de stikkende og plutselige smertene som var sykt vonde. Jeg har opplevd overgrep og dette bragte i tillegg frem masse flash backs.

Jeg håper du klarer å ta vare på deg selv og at du vil føle deg bedre snart! Og selvfølgelig at du ikke blir ringt på fredag formiddag. 🤗 Jeg heier på deg! 👏❤️

Anonymkode: 8e1d5...0bf

Sant det du sier der. Men samtidig så tror jeg at om man gruer seg veldig vil kroppen spenne seg selv om man får muskeavslappende. Er vel en fin balansegang på hvor mye man skal fortelle om de vonde opplevelsene og tenker jeg. Er ofte lettere å fortelle om de enn de positive i det forum som dette. Så jeg prøver å ha det i bakhodet. Men, det er utrolig deilig å høre at andre har hatt bedre opplevelser etterpå! Så takk igjen for det, det hjalp meg mer enn du kanskje tror 🥰
Måtte le litt av  17.mai referansen din 😂 Alt føles bedre ut allerede ☺️
Tusen takk for så gode ord, det er veldig godt når man er litt nede ❤️

[Frk.Pøls]

Anonymish skrev (12 minutter siden):

Samme som deg, 4 egg ut, 1 ble befruktet. Det ble satt inn igjen i dag. 

Godt å høre! 😍 Hvor lenge ble embryoet dyrket? Og hvor holder du til, om jeg kan spørre?

[Anonymish]

Frk.Pøls skrev (3 timer siden):

Godt å høre! 😍 Hvor lenge ble embryoet dyrket? Og hvor holder du til, om jeg kan spørre?

5 dager, Trondheim 🙂

Endret 9. november 2022 av Anonymish

[Frk.Pøls]

Anonymish skrev (20 timer siden):

5 dager, Trondheim 🙂

Så fint du fikk blasto 😄 Når er offisiell testdato?
Blir 3 dagers her. Krysser alt jeg har for at de ikke ringer i morgen og avbryter 🥲

[AnonymBruker]

Frk.Pøls skrev (1 time siden):

Så fint du fikk blasto 😄 Når er offisiell testdato?
Blir 3 dagers her. Krysser alt jeg har for at de ikke ringer i morgen og avbryter 🥲

Jeg krysser alle fingre og tær! 🤗🤞

Masse lykke til! 

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[Frk.Pøls]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg krysser alle fingre og tær! 🤗🤞

Masse lykke til! 

Anonymkode: 8e1d5...0bf

Tusen, tusen takk! 🥰

[Anonymish]

Frk.Pøls skrev (3 timer siden):

Så fint du fikk blasto 😄 Når er offisiell testdato?
Blir 3 dagers her. Krysser alt jeg har for at de ikke ringer i morgen og avbryter 🥲 

 Jeg tar det som det kommer 😊 Litt usikker på offisiell testdato, men jeg kan vel ta  hjemmetest om halvannen uke 🙂 Jeg er ganske forberedt på å gå igjennom denne prosessen noen ganger, kanskje uten resultat. Men vi forsøker. Så får vi se 🙂 Lykke til i morgen 😊

[AnonymBruker]

Da havnet jeg i dag tilbake i denne tråden igjen som aktiv prøver, etter å ha fått bekreftet at jeg hadde kjemisk graviditet denne gangen (blodprøven i dag viste rester av hcg, langt under referasneverdien).

Det gikk så fort... De to fineste rosa strekene ble synlige på søndag, sterkere på mandag og enda sterkere på tirsdag, før onsdagen var svak og testen var blendahvit i går.

Skal ha nytt innsett i januar, da de ikke hadde kapasitet i desember...

Fy faen. Jeg vet det er primitivt å banne, men faen heller. Faen faen faen!

Jeg blir så motløs!

Jeg fikk jo positiv test! Men det varte bare tre-fire dager... Magefølelsen var ikke god, og det var faktisk for godt til å være sant.

Det gjør så vondt.

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[jenta1983]

Hei dere, lenge siden jeg har vært her nå, vi hadde jo 2innsett offentlig for 1.5 år , 2 og 3 dagers som ble negativt, så skiftet vi til privat i Trondheim hvor første innsett ble fryseforsøk og endelig blasto, ble gravid men mistet, satte så inn perfekt blasto igjen i juni, men fikk mensen en uke før testdag. Skal ha siste forsøk i november selv om tema eggdonasjon kom opp fra legen på klinikken i august. Jeg klarer ikke helt å forstå at dem ønsker jeg skal ta siste forsøket når dem allerede har nevnt donasjon, men dem sa at hvis dem ikke hadde hatt trua på siste forsøket så har dem sagt fra. Jeg klarer ikke helt omstille tankene til å gå gjennom donasjon ❤️

[Neutral90]

jenta1983 skrev (1 time siden):

Hei dere, lenge siden jeg har vært her nå, vi hadde jo 2innsett offentlig for 1.5 år , 2 og 3 dagers som ble negativt, så skiftet vi til privat i Trondheim hvor første innsett ble fryseforsøk og endelig blasto, ble gravid men mistet, satte så inn perfekt blasto igjen i juni, men fikk mensen en uke før testdag. Skal ha siste forsøk i november selv om tema eggdonasjon kom opp fra legen på klinikken i august. Jeg klarer ikke helt å forstå at dem ønsker jeg skal ta siste forsøket når dem allerede har nevnt donasjon, men dem sa at hvis dem ikke hadde hatt trua på siste forsøket så har dem sagt fra. Jeg klarer ikke helt omstille tankene til å gå gjennom donasjon ❤️

Hvis du har betalt for trepakk så skal det en del til for at de ikke lar deg ha siste uttaket for da må de vel begynne med tilbakebetaling osv? Du må selv føle på hva du orker. Eggdonasjon er en prosess i seg selv mentalt. Anbefaler veldig fertilitetstrådet sinn podcast, de har noen fine episoder på eggdonasjon.

[jenta1983]

Neutral90 skrev (2 minutter siden):

Hvis du har betalt for trepakk så skal det en del til for at de ikke lar deg ha siste uttaket for da må de vel begynne med tilbakebetaling osv? Du må selv føle på hva du orker. Eggdonasjon er en prosess i seg selv mentalt. Anbefaler veldig fertilitetstrådet sinn podcast, de har noen fine episoder på eggdonasjon.

Får nok ikke tilbakebetalt når det er billigere å kjøpe 3pk enn å betale ett og ett forsøk. Ja har prøvd å høre på podcast, men det er tankene mine som må omstilles og det er ikke lett, men har klart å bli gravid selv om jeg mistet og derfor har klinikken fortsatt trua. 

[Frk.Pøls]

Anonymish skrev (19 timer siden):

 Jeg tar det som det kommer 😊 Litt usikker på offisiell testdato, men jeg kan vel ta  hjemmetest om halvannen uke 🙂 Jeg er ganske forberedt på å gå igjennom denne prosessen noen ganger, kanskje uten resultat. Men vi forsøker. Så får vi se 🙂 Lykke til i morgen 😊

Du er bare forfriskende rolig 😊 Det er så deilig!

Nå er jeg endelig ruger! Kom til en helt annen lege denne gangen og det hjalp å fortelle om uttaket og at jeg var nervøs og fremdeles hadde smerter. Hun var kjempe flink og rolig hele tiden. Det var i tillegg en student der, så jeg fikk vite alt om alt, det var også veldig beroligende merket jeg. Alt i alt en fin opplevelse tross alt, og det er jeg veldig glad for 🙂 Så da er det "bare" å  vente en stund til for å finne ut om det gikk denne gangen eller ikke 🙃

Endret 11. november 2022 av Frk.Pøls
Skrivefeil

[Frk.Pøls]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da havnet jeg i dag tilbake i denne tråden igjen som aktiv prøver, etter å ha fått bekreftet at jeg hadde kjemisk graviditet denne gangen (blodprøven i dag viste rester av hcg, langt under referasneverdien).

Det gikk så fort... De to fineste rosa strekene ble synlige på søndag, sterkere på mandag og enda sterkere på tirsdag, før onsdagen var svak og testen var blendahvit i går.

Skal ha nytt innsett i januar, da de ikke hadde kapasitet i desember...

Fy faen. Jeg vet det er primitivt å banne, men faen heller. Faen faen faen!

Jeg blir så motløs!

Jeg fikk jo positiv test! Men det varte bare tre-fire dager... Magefølelsen var ikke god, og det var faktisk for godt til å være sant.

Det gjør så vondt.

Anonymkode: 8e1d5...0bf

Jeg føler veldig med deg ❤️ Jeg har ikke opplevd en kjemisk graviditet, men jeg gikk gjennom en exu for 4 år siden. Rakk å kjenne på alt i to uker, spenningen, gleden, lure på hvordan det blir, kjønn... alt.... før alt raste fra hverandre. Det er tøft å miste, det er det tøffeste jeg har vært gjennom noen gang. Bare bann du. Så mye du trenger ❤️

[AnonymBruker]

Hei, 

Vi har fått pasientregistrering i posten før vi skal inn på fertilitetsklinikken for første gang. På skjemaet står det "I nærmeste fremtid, returner dette skjemaet og bilde av dere til......"

Vi lurer veldig på hva de skal med bilde av oss, og hva slags bilde det skal være. Skal det være et koselig bilde av oss, eller skal det være mer oppstilt som et passbilde? 

 

Noen som vet? ❤️

Anonymkode: 06560...c5a