Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

En ting som er lurt er å bruke klarna, om du shopper på nett. Da havner regningene der. Det er bare å logge inn og så ligger alt på plass til å betales. Jeg har ikke fått til å betale direkte fra klarna, men det skal gå også.

En annen ting som er lurt, er å betale det du shopper med vipps. så slipper du alt av faktura. 

Men om du glemmer en regning -en- gang, så går den vel ikke rett til inkasso. Man får en purring. Det er vanlig her i huset og.. :)

Anonymkode: 0f2bb...b81

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts Her.

Ja, du er absolutt inne på noe. Det er noe som hete eksekutiv dysfunksjon,  som kan minne om prokrastinering. 

En slags tilstand jeg tidvis i ...der en ikke får gjort noe. Det er som du sier en svikt i selvreguleringen, noe nevrologisk. 

Kalles også ADHD paralyse. 

Av samme årsak har jeg vanskeligheter med å feks få rene klær i skapet, og gjøre andre "kjedelige"  ting. 

Det er ikke sånn at jeg bare kan skjerpe meg. 😅 j3g kan prøve det tipset med å gå inn en kveld i uka, en fast kveld, eller en kveld annenhver uke. Sette det opp i KALENDEREN,  med alarm.  Jeg vet jo dette, jeg er jo fornuftig, men noget dårlig på eksekveringen.

Anonymkode: a5f7b...448

Åh hjelp. Dette var som å lese om meg selv!!

Hos meg går det ikke ut over økonomien, jeg er litt ekstrem andre veien, og betaler hver regning sekundet jeg får den. Men andre oppgaver, som gjelder kontakt med andre mennesker eller prestering, da kan jeg gå helt i koma. Som du skriver, jeg føler meg helt paralysert, og kommer i en rar tilstand der jeg ikke får gjort noe. Noe så enkelt som å sende en e-post - jeg klarer det bare ikke! Og det går ut over jobben min, oppgaver blir ikke løst på en god måte og ting hoper seg opp. Det fører til stress og angst, og så blir det bare enda vanskeligere å sende den e-posten eller løse den oppgaven. 

Og jeg prokrastinerer og bagatelliserer ting noe helt ekstremt.

Og jeg har aldri blitt beskylt for å være lat, jeg har to utdanninger, en mastergrad, har privatlivet på stell, og takler (for det meste) jobben min. Men innimellom slår denne ekstreme vegringen til, og jeg har ikke klart å løse dette.

Dette var ikke så relevant for tråden kjenner jeg, det var bare så merkelig at noen andre satte ord på det jeg føler selv. Jeg har alltid tenkt at jeg bare må skjerpe meg, men har i en alder av 38 enda ikke klart det. 

Anonymkode: 1b262...295

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...