Gå til innhold

Livsstilsinflasjon - sannhet eller myte?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Det er absolutt mye hyggeligere å gå fra å bruke lite til å bruke mye enn omvendt. Men jeg tenker at så lenge du betaler dine egne boutgifter og ikke lever over evne er mye gjort. Hvordan bor du nå? Leier hybel eller bor du gratis hos foreldre?

For meg er et hyggelig sted å bo viktig, og litt luksus. Hyggelige boliger koster mye, enten man eier eller leier. Og det kjennes bedre ut å betale ned litt mer på eget boliglån enn at tusenlappene forsvinner til en utleier. Når bolig er på plass kan du vurdere hvor mye du vil bruke, og hvor mye du vil spare. Jeg er også ganske sikker på at din mor ikke maser mer hvis du skaffer din egen bolig. Du kan selvfølgelig kjøpe deg noen nye ting også, reise og kose deg. Men kanskje ikke alt på en gang og hver månede.

Anonymkode: 59327...623

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det som er greia, Ts, er at der som en i begynnelsen synes er å skeie ut smått om senn blir normalen. Plutselig gir ikke det en hadde stor glede av å unne seg samme kicket lenger etter å ha gjort det flere ganger og det høye forbruke blir en del av bakgrunnsteppet i livet bare og det må større utskeielser til for å unne seg noe. Det er vel det som gjør en venner seg til det høye forbruket. Det blir normalen og gir ikke den store glede lenger. Når en da bare har det som en del av hverdagen, og dit kommer en, helt normalt ,er det vanskelig å senke levestandarden igjen.

Anonymkode: 2a563...c49

  • Liker 1
Skrevet

Kan du ikke gå for en mellomting og spare en liten sum månedlig? Tenk om du noen år ønsker å kjøpe bolig f.eks. og trenger egenkapital, da tror jeg du vil være glad for å ikke måtte starte på 0. Jeg sløste mye etter studiene og ser i ettertid at jeg fint kunne ha spart en del og fortsatt unnet meg ting.

Anonymkode: 35aaf...a35

  • Liker 1
Skrevet

Enig med moren din, dette var noe mine foreldre prøvde å innprente meg for 40 år siden også. Det er lettere å gå fra sparsommelig til mer utskeiende enn omvendt. Man venner seg til en livsstil, og føler seg straffet om man må gå andre veien. Men det handler vel mer om det er et frivillig valg eller ei. 

Anonymkode: c130f...d36

  • Liker 2
Skrevet

Vi fortsatte mer samme livsstil etter studie når vi fikk mer i lønn, dog måtte vi kjøpe inn litt mer klær og kjøkkenutstyr og møbler siden vi ikke hadde så mye hjemmefra og hadde lavt forbruk i studietiden. Sparte 50% med vanlig lønninger og eier nå eget hus og har fete bankontoer. Unnet oss luksus ETTER å ha kjøpt bolig. Viktig å ha sikkerheten i å eie egen bolig før man bruker opp all lønna på ferier og ting. 

Anonymkode: e077c...0a7

  • Liker 4
Skrevet
47 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi fortsatte mer samme livsstil etter studie når vi fikk mer i lønn, dog måtte vi kjøpe inn litt mer klær og kjøkkenutstyr og møbler siden vi ikke hadde så mye hjemmefra og hadde lavt forbruk i studietiden. Sparte 50% med vanlig lønninger og eier nå eget hus og har fete bankontoer. Unnet oss luksus ETTER å ha kjøpt bolig. Viktig å ha sikkerheten i å eie egen bolig før man bruker opp all lønna på ferier og ting. 

Anonymkode: e077c...0a7

Men om jeg venter til å leve livet så har jeg jo et helt annet liv... Ser for meg jeg sitter med mann og kanskje barn om fem år. Da er det ikke like gøy å dra på interrail i sør-øst-asia eller ta en helgetur med clubbing og shopping med en venn. Det er ikke så farlig med dyr vin og dyr restaruant med en date heller. Dette må jeg jo gjøre før voksenlivet setter inn for fullt tenker jeg...

Hva om jeg sparer 1000 kroner på BSU i måneden. Det burde jeg få til.

Anonymkode: 1a439...2b5

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men om jeg venter til å leve livet så har jeg jo et helt annet liv... Ser for meg jeg sitter med mann og kanskje barn om fem år. Da er det ikke like gøy å dra på interrail i sør-øst-asia eller ta en helgetur med clubbing og shopping med en venn. Det er ikke så farlig med dyr vin og dyr restaruant med en date heller. Dette må jeg jo gjøre før voksenlivet setter inn for fullt tenker jeg...

Hva om jeg sparer 1000 kroner på BSU i måneden. Det burde jeg få til.

Anonymkode: 1a439...2b5

Ifølge sparekalkulatoren til Sbanken vil det ta 37 år å spare til bolig (om du sparer 1000,- i måneden for å kjøpe bolig til 3 mill). Er det ok for deg? 

Anonymkode: e077c...0a7

  • Liker 3
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ifølge sparekalkulatoren til Sbanken vil det ta 37 år å spare til bolig (om du sparer 1000,- i måneden for å kjøpe bolig til 3 mill). Er det ok for deg? 

Anonymkode: e077c...0a7

Men så vil jeg spare mer når jeg har levd litt fra meg, om noen år. Så 1000 kroner bare som en start. Boligmarkedet i Oslo er uansett umulig for enslige uten hjelp fra foreldre. Jeg ser for meg å få samboer en gang, om ikke blir det vel å flytte til et annet sted etterhvert.

Anonymkode: 1a439...2b5

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men om jeg venter til å leve livet så har jeg jo et helt annet liv... Ser for meg jeg sitter med mann og kanskje barn om fem år. Da er det ikke like gøy å dra på interrail i sør-øst-asia eller ta en helgetur med clubbing og shopping med en venn. Det er ikke så farlig med dyr vin og dyr restaruant med en date heller. Dette må jeg jo gjøre før voksenlivet setter inn for fullt tenker jeg...

Hva om jeg sparer 1000 kroner på BSU i måneden. Det burde jeg få til.

Anonymkode: 1a439...2b5

Du er klar over at du kan leve livet uten å sløse som en 15 år gammel konfirmant? Maxbeløpet for BSU er 27 500 kr i mnd. Det utgjør ca 2300 kr I mnd. Å spare under 5000 kr I mnd med full inntekt når du uansett ikke har høye utgifter er direkte dumskap.

Anonymkode: 66a01...54b

  • Liker 3
Skrevet

Når vi sparte til bolig dro vi på ferie utenom fellesferien, mye billigere og færre folk. Ta fri en uke i oktober/november f.eks. og dra til varmere strøk. 

Anonymkode: e077c...0a7

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men så vil jeg spare mer når jeg har levd litt fra meg, om noen år. Så 1000 kroner bare som en start. Boligmarkedet i Oslo er uansett umulig for enslige uten hjelp fra foreldre. Jeg ser for meg å få samboer en gang, om ikke blir det vel å flytte til et annet sted etterhvert.

Anonymkode: 1a439...2b5

Du er tydeligvis ikke interessert i å høre fra andre som mener det samme som din mor, så du får gjøre det du vil, men ikke si at du ikke visste bedre om 5 år :) for nå er du advart fra mange her.

Du kan spare masse penger mens du lever livet. Høres ut som du planlegger å shoppe for tusenvis og drikke for det samme hver helg. 

Når du forstår at du ikke blir lykkeligere av å kjøpe mer ting og tang, da har du kommet et stykke på veien. 

Anonymkode: b6ee5...255

  • Liker 4
Skrevet

Jeg var 26 da jeg kjøpte min første leilighet og var da alenemor 50%. Med en årslønn på rundt 450k i året klarte jeg likevel å reise til Filippinene, Berlin, skitur til Sverige, Amsterdam, Menorca og Helsinki på et år. Livet mitt stoppet ikke opp fordi jeg på det tidspunktet var 27 år, og jeg hadde råd til dette fordi jeg allerede hadde spart egenkapital til leilighet og fortsatte å spare I ettertid i tillegg. Jeg mistet ikke hodet bare fordi jeg hadde kjøpt leilighet. 

 

Man er rett og slett håpløs med penger om man ikke forstår at det går an å gjøre begge deler. Det burde være null problem for deg å forstå at å spare burde være førstepri uten at det betyr at du trenger å kaste penger på grisene.

Anonymkode: 66a01...54b

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men om jeg venter til å leve livet så har jeg jo et helt annet liv... Ser for meg jeg sitter med mann og kanskje barn om fem år. Da er det ikke like gøy å dra på interrail i sør-øst-asia eller ta en helgetur med clubbing og shopping med en venn. Det er ikke så farlig med dyr vin og dyr restaruant med en date heller. Dette må jeg jo gjøre før voksenlivet setter inn for fullt tenker jeg...

Hva om jeg sparer 1000 kroner på BSU i måneden. Det burde jeg få til.

Anonymkode: 1a439...2b5

Hvilken interrail nå med corona? Absolutt ikke det samme som før. Hvorfor kaste bort penger på det? 

Anonymkode: e61ff...1be

  • Liker 2
Skrevet

Er det en ting jeg angret på når jeg kom inn i 30-årene var det at jeg ikke var litt mer bevisst på pengebruken da jeg var yngre.  Nettopp fordi de pengene man sparer fra tidlig vil vokse frem til du skal kjøpe deg bolig.  Du får ikke brukt hele fordelen med BSU som gjør at du betaler mindre skatt blant annet.  Dette er jo "gratis" penger fra staten for at du er flink til å spare.   Renters rente på sparing og avkastning på fond er noe man tjener på om man begynner tidlig. 

Spare opp egenkapital tar tid - og ofte så vokser prisen på bolig fra sparingen man kan gjøre.  Det er utrolig kjipt om du møter drømmemannen så sitter han på egen leilighet/EK så er du den som gjør at dere ikke kan kjøpe boligen dere ønsker.  Eller at du må leie av han sånn at han fortsetter å bygge sparing mens du hele veien vil henge langt etter.  

Jeg sier ikke at du ikke skal unne deg noe, og jeg skjønner det frister.  Men du burde velge deg noen ting som du vil unne deg, og ikke alt.   Vil du ha en fin dyr leilighet så må du kanskje droppe bil fordi du vil bli boende sentralt.  Ønsker du å reise på backpacking så betyr det kanskje at du ikke kan kjøpe alle kjolene du vil ha eller spise ute så ofte du vil.  Du vil sette enormt mye mer pris på de tingene du velger å unne deg enn å bare slå deg helt løs. 

Livsstilsinflasjon er virkelig.  Gleden du vil kjenne i starten vil synke med økt forbruk, og det forbruket er tungt å trappe ned på når du plutselig innser du må begynne å spare.  Dess lenger du venter med sparing dess lenger vil du bli hengende bak alle andre når de kjøper leiligheter.  Leie er jo i stor grad penger ut av vinduet slik ting er i Norge.  

  • Liker 2
Skrevet

Herregud... Jeg lufter bare tankene mine her inne...

Føles så meningsløst å spare til bolig når jeg bor i Oslo. Her kommer jeg ikke til å ha råd til noen ting uten mann uansett. Men jeg vil jo bo her en stund til.

Skal jeg type spare 10% i fond bare for å spare i fond? 

Anonymkode: 1a439...2b5

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herregud... Jeg lufter bare tankene mine her inne...

Føles så meningsløst å spare til bolig når jeg bor i Oslo. Her kommer jeg ikke til å ha råd til noen ting uten mann uansett. Men jeg vil jo bo her en stund til.

Skal jeg type spare 10% i fond bare for å spare i fond? 

Anonymkode: 1a439...2b5

Ja det føles som en tung vei å gå i starten når man begynner på null.  Jeg ville først fylt opp så jeg hadde en liten buffer (ting kan skje og du skal stå på egne bein).  Så ville jeg fylt på BSU siden det gjør at du betaler mindre skatt (disse pengene kan du igjen spare eller bruke).  Så om du har langt tidshorisont 5+ år ville jeg spart i fond.  Det blir morsommere når du ser hvor mye dette faktisk blir de neste årene.  

  • Liker 3
Skrevet

Jeg er på din alder, 27 år. Ble ferdig med studiene for 2 år siden og gikk fra dårlig studentøkonomi til nå millionlønn. Jeg er allikevel svært bevisst på dette med «livsstilsinflasjon» og prøver å beholde mange av de samme vanene som jeg hadde under studietiden. Dette har gjort det mulig for meg å legge av mye EK, og jeg har kommet meg inn på boligmarkedet i Oslo alene. Jeg har tenkt til å prioritere nedbetaling av boliglån noen år nå, fremfor dyr luksus. For meg har økonomisk frihet stor verdi i seg selv, og jeg vil helst slippe å havne dypere inn i hamsterhjulet akkurat nå.

Jeg har full forståelse for at mange har et ulikt syn på økonomi og forbruk, og andre forutsetninger enn det jeg har hatt. Allikevel tror jeg du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste ved å ikke legge av penger til bolig. Du risikerer å havne langt bakpå dersom boligprisene fortsetter å stige (også utenfor Oslo), og jeg ser for meg at det er kjipere å starte på bar bakke i midten av 30-årene enn det er nå.

 

Anonymkode: cdf58...569

Skrevet
12 hours ago, AnonymBruker said:

Du er tydeligvis ikke interessert i å høre fra andre som mener det samme som din mor, så du får gjøre det du vil, men ikke si at du ikke visste bedre om 5 år :) for nå er du advart fra mange her.

Du kan spare masse penger mens du lever livet. Høres ut som du planlegger å shoppe for tusenvis og drikke for det samme hver helg. 

Når du forstår at du ikke blir lykkeligere av å kjøpe mer ting og tang, da har du kommet et stykke på veien. 

Anonymkode: b6ee5...255

Det er også et uttrykk som sier at det ikke er lommer i likskjorta.

Det finnes nok av folk som spinker og sparer hele livet og dør med flere millioner i banken og aldri har opplevd noen ting. Tror ikke de er spesielt lykkelige de heller.

  • Liker 1
Skrevet

Jobber i et lavlånsyrke, men kom meg inn på boligmarkedet for mange år siden. 

Men så vant jeg 800 tusen, og jeg som alltid har vært fattig, hatt lite penger til luksus, brukte opp summen i løpet av fire år. Nei, jeg er så vant til å være fattig at det går bra, men angrer  på mye av mine valg av bruk av penger. Forstår moren din. 

Anonymkode: c01b9...0d2

  • Liker 1
Skrevet

Problemet er at du ved å legge deg til dyre vaner på mange områder nå, endrer smaken din også. Du har ikke lyst på billig vin eller klær fra HM når du har fått smaken på noe annet. Sånn blir det på de fleste områder, og du vil ikke klare å spare masse når du har fått kjæreste (man vil jo kose seg og ha det hyggelig sammen) eller når du får barn (de koster!). Og å venne seg til å bruke alt man har uten å disiplinere seg til noe sparing, tror jeg også er uklokt. Men for all del, unn deg ting du føler er viktig for livskvalitet, man lever tross alt bare en gang!

Anonymkode: 46c45...432

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...