Livsstilsinflasjon - sannhet eller myte?

[AnonymBruker]

Moren min snakker ofte om livsstilsinflasjon. Altså at når man bruker mer penger en lengre periode så vender man seg til dette og synes det er vanskelig å kutte ned. Jeg har nylig gått fra student med deltidsjobb til fast, godt betalt stilling. Jeg har ikke lyst til å spare så mye, men nyte livet. Er dette med livsstilinflasjon faktisk sant? Jeg tenker at det burde gå fint an å leve litt luksus i fem år for så å kutte ned og begynne å spare rundt 20-30% av lønnen. Eller blir det vanskelig psykologisk?

Har noen av dere førstehåndserfaring med livsstilsinflasjon?

Anonymkode: 1a439...2b5

[AnonymBruker]

Ja, man vender seg raskt til bedre økonomi. Jeg gikk fra en dårlig betalt stilling til en litt bedre betalt jobb for tre år siden. Den første tiden følte jeg meg "rik", men det tar ikke veldig lang tid før du blir vant til det. Nå synes jeg at jeg tjener litt lite.

Moren din prøver vel bare å gjøre deg bevisst. Men det går vel fint at å gjøre det med moderasjon - sett av et lite sparebeløp hver måned, og et lite beløp til luksus.

Anonymkode: 61633...99c

[Traktor]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Moren min snakker ofte om livsstilsinflasjon. Altså at når man bruker mer penger en lengre periode så vender man seg til dette og synes det er vanskelig å kutte ned. Jeg har nylig gått fra student med deltidsjobb til fast, godt betalt stilling. Jeg har ikke lyst til å spare så mye, men nyte livet. Er dette med livsstilinflasjon faktisk sant? Jeg tenker at det burde gå fint an å leve litt luksus i fem år for så å kutte ned og begynne å spare rundt 20-30% av lønnen. Eller blir det vanskelig psykologisk?

Har noen av dere førstehåndserfaring med livsstilsinflasjon?

Anonymkode: 1a439...2b5

Jeg ville gjort det i motsatt rekkefølge. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, man vender seg raskt til bedre økonomi. Jeg gikk fra en dårlig betalt stilling til en litt bedre betalt jobb for tre år siden. Den første tiden følte jeg meg "rik", men det tar ikke veldig lang tid før du blir vant til det. Nå synes jeg at jeg tjener litt lite.

Moren din prøver vel bare å gjøre deg bevisst. Men det går vel fint at å gjøre det med moderasjon - sett av et lite sparebeløp hver måned, og et lite beløp til luksus.

Anonymkode: 61633...99c

Takk for svar. Jeg tror ikke jeg forstår psykologien i det. Kan du beskrive hvordan du gikk fra å føle deg rik til å føle du hadde litt lite? Handler det om når du handler mat på butikken? Eller bestiller ferier? Eller på andre måter?

Jeg har mest lyst til å bruke en del penger nå. Jeg har studert i syv år og jobbet hardt. Jeg har lyst til å reise og shoppe og gjøre alle de ungdommelige tingene før jeg får barn. Jeg har ingen kjæreste enda. Men håper å kunne stifte familie et sted i 30-årene. 

Anonymkode: 1a439...2b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Jeg tror ikke jeg forstår psykologien i det. Kan du beskrive hvordan du gikk fra å føle deg rik til å føle du hadde litt lite? Handler det om når du handler mat på butikken? Eller bestiller ferier? Eller på andre måter?

Jeg har mest lyst til å bruke en del penger nå. Jeg har studert i syv år og jobbet hardt. Jeg har lyst til å reise og shoppe og gjøre alle de ungdommelige tingene før jeg får barn. Jeg har ingen kjæreste enda. Men håper å kunne stifte familie et sted i 30-årene. 

Anonymkode: 1a439...2b5

Men skal du da finne en mann og få barn uten å ha økonomien i orden? Er du seriøs? 

Eller er du en av de mange kvinnene som går inn i forhold i slutten av 20 årene med null til ubetydelig egenkapital og forventer at det skal være en mann som har slikt ordnet? 

Man må spare en del penger i dag for å få bevilget boliglån. Gitt du bor i en av de store byene.

Anonymkode: 9c22d...a18

[AnonymBruker]

Jeg syns hun har et poeng, men tenker at ting er ikke helt svart-hvitt. Jeg gikk fra å være student til millionlønn da jeg ble ferdig utdannet for 10 år siden. Mannen min og jeg mistet begge jobben etter et par år, så vi fikk begge dagpenger en periode. Vi fikk heldigvis jobb igjen relativt raskt. Det viktigste er vel å justere forbruket etter de pengene man har. Vil anbefale å putte et par tusen i fond hver måned, så vokser de over tid. 

Anonymkode: aa658...f8a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men skal du da finne en mann og få barn uten å ha økonomien i orden? Er du seriøs? 

Eller er du en av de mange kvinnene som går inn i forhold i slutten av 20 årene med null til ubetydelig egenkapital og forventer at det skal være en mann som har slikt ordnet? 

Man må spare en del penger i dag for å få bevilget boliglån. Gitt du bor i en av de store byene.

Anonymkode: 9c22d...a18

Jeg er 26 år nå. Jeg kan da leve livet noen år. Så jeg rekker da å kunne være litt fri til for eksempel 30/31 år. Jeg ønsker jo selvsagt å finne den store kjærligheten i disse årene. Og da kan jeg jo spare til egenkapital et par år uten at det er for sent for barn. Jeg skal ikke ha noen mann til å forsørge meg, men ser for meg at jeg ender opp med noen med normal inntekt. Da vil det jo også være mye lettere å spare for man er to til å dele utgiftene med.

Og jeg mener ikke ta opp forbrukslån eller noe slikt. Jeg har tenkt å øke bufferen min til 50 000. Men vente med de store sparesummene. 

Anonymkode: 1a439...2b5

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å få utbetalt rundt 34 000 måneden. Jeg ønsker å leie en leilighet for første gang. De jeg ser på ligger på 15 000 måneden. Jeg ønsker også å få meg bil for første gang. Ser at gjennomsnittlige utgifter og billån er på ca. 6000-9000 måneden for hvordan jeg tenker gjøre det. Telefon, streaming kommer på 500. Forsikringer 500.  Sikkert en del ting jeg glemmer, så legger på 1000 der. Jeg bruker 4000 på mat. Da er 6000-9000 igjen i måneden. Det er jo ikke all verden. Det hadde vært herlig å for en gang skyld i livet kunne prøve de dyre vinene, kunne ta noen drinker med venninner og få tatt noen store reiser før jeg slår meg ned. Og når det gjelder klær og utseende så føles det som det er nå er mye viktigere å endelig kunne unne meg noen fine kjoler, ordentlige kåper og slike ting jeg aldri tok meg råd til som student. Og da kommer det ikke til å bli så mye igjen er jeg redd.

Men når skal jeg leve livet om ikke nå?

Anonymkode: 1a439...2b5

[h/k]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg kommer til å få utbetalt rundt 34 000 måneden. Jeg ønsker å leie en leilighet for første gang. De jeg ser på ligger på 15 000 måneden. Jeg ønsker også å få meg bil for første gang. Ser at gjennomsnittlige utgifter og billån er på ca. 6000-9000 måneden for hvordan jeg tenker gjøre det. Telefon, streaming kommer på 500. Forsikringer 500.  Sikkert en del ting jeg glemmer, så legger på 1000 der. Jeg bruker 4000 på mat. Da er 6000-9000 igjen i måneden. Det er jo ikke all verden. Det hadde vært herlig å for en gang skyld i livet kunne prøve de dyre vinene, kunne ta noen drinker med venninner og få tatt noen store reiser før jeg slår meg ned. Og når det gjelder klær og utseende så føles det som det er nå er mye viktigere å endelig kunne unne meg noen fine kjoler, ordentlige kåper og slike ting jeg aldri tok meg råd til som student. Og da kommer det ikke til å bli så mye igjen er jeg redd.

Men når skal jeg leve livet om ikke nå?

Anonymkode: 1a439...2b5

6-9000 til overs etter alt er betalt er mye penger. Du kan fint spare halvparten av dette eller la være å kjøpe en såpass dyr bil. 

[AnonymBruker]

Haha ja det er veldig sant at livsstilsinflasjon er en greie. Husker da jeg var alenemor med 320 000 kr i årsinntekt og betalte for en leilighet til 10500 kr I mnd alene og fortsatt hadde det helt fint. Har nesten det dobbelte nå samt en mann som tjener trippelt av da jeg var alenemor og likevel klarer vi jaggu å være godt vant med det også. 

 

Det skal sies at vi har fått et til barn og at vi sparer mye i tillegg til å ha investert en del i eiendom i tillegg så vi sløser ikke.

 

Noe av det dummeste du kan gjøre er å ikke utnytte sparemulighetene du har nå. Å sløse i 5 år er sinnsykt uklokt.

Anonymkode: 66a01...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar. Jeg tror ikke jeg forstår psykologien i det. Kan du beskrive hvordan du gikk fra å føle deg rik til å føle du hadde litt lite? Handler det om når du handler mat på butikken? Eller bestiller ferier? Eller på andre måter?

Jeg har mest lyst til å bruke en del penger nå. Jeg har studert i syv år og jobbet hardt. Jeg har lyst til å reise og shoppe og gjøre alle de ungdommelige tingene før jeg får barn. Jeg har ingen kjæreste enda. Men håper å kunne stifte familie et sted i 30-årene. 

Anonymkode: 1a439...2b5

Det høres ut som en dårlig plan 😛

Selvfølgelig vil du merke forskjell. Se for deg å plutselig gå tilbake til budsjettet du har nå når du er vant med å reise, spise ute, shoppe, gå til frisør etc. Tror du helt ærlig at du klarer det, å kutte tvert, uten å føle på at du mangler noe?

Jeg hadde to år med dumt forbruk. Jeg slet i et dårlig forhold, og det betydde shopping for meg. Når jeg endelig kom meg ut slet jeg med å slutte med shoppingen. Jeg klarte det, og sitter nå i enebolig med god råd, men skulle ønske jeg ikke hadde sløst så mye. Det er penger og tid jeg ikke får igjen.

Hvorfor vil du bruke så mye penger? Fordi du har vært flink? Du skal belønne deg selv? Det er oppskriften for høyt forbruk for resten av livet. Hva med å i stedet unne seg noe iblant, heller spare og investere? Klærne blir utdaterte, sminken går ut på dato, og når du sitter der uten råd til bolig kommer du til å angre. 

Anonymkode: b6ee5...255

[AnonymBruker]

Alle tingene du lister opp kan du kjøpe med én månedslønn (de 6 000-9 000 kronene du vil ha til overs), unntatt ferier, som du kan betale med de neste to-tre lønningene. Hvorfor ikke spare 5 000 kr per måned og bruke resten? Og kjøpe en litt rimeligere bil? Vi har aldri brukt så mye per måned på bil og er 38 år med høye lønninger. Er helt enig med moren din.

Anonymkode: 7876b...305

[AnonymBruker]

Det du nevner er parkinsons 2 lov i økonomi, nemlig at utgiftene alltid øker for å møte inntektene.

Anonymkode: 8523a...726

[AnonymBruker]

Ja. Straks kona passerte 1 million i årslønn begynte hun å mase om at vi trengte bil

Anonymkode: e5738...abd

[AnonymBruker]

Oi...så interessant tema! Takk, ts ☺️ 

Anonymkode: e61ff...1be

[Gjest Albbas]

Ja, det er absolutt noe i det. Men det spørs jo hva man bruker penger på. Å bruke mindre penger på reising går for eksempel litt av seg selv når man får barn (hvis man tidligere har reist veldig mye), før det eventuelt tar seg opp igjen. Eller det kommer en pandemi og en klimakrise og realitetsorienterer deg. 😂🙈 

Men dyre vaner i for eksempel mat og take away er vanskeligere å kvitte seg med. Jeg kan ikke fatte nå at jeg tidligere drakk tuborg fordi det var billigst, at jeg faktisk brydde meg om prisen på tomatene og at jeg aldri drakk kaffe ute. Nå går jeg aldri til byen uten å bruke 70 kroner (minst) på kafé. 

Man klarer jo å snu hvis man må, men det er krevende. 

Så må det jo ikke være enten eller. I stedetfor å spare MASSE om 5 år kan du spare halvparten nå og bruke litt ekstra? Legge deg på den gyldne middelvei nå i stedetfor å gå fra grøft til grøft? Unne deg dyr vin en gang i blant, men ikke alltid? 

[AnonymBruker]

Men hva med omvendt? Eksen min, for eksempel, hadde ganske god råd, men han brukte absolutt ingenting fordi han hadde fattig barndom og var redd for å oppleve det igjen. Så han sparte hver krone. 

Anonymkode: e61ff...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Moren min snakker ofte om livsstilsinflasjon. Altså at når man bruker mer penger en lengre periode så vender man seg til dette og synes det er vanskelig å kutte ned. Jeg har nylig gått fra student med deltidsjobb til fast, godt betalt stilling. Jeg har ikke lyst til å spare så mye, men nyte livet. Er dette med livsstilinflasjon faktisk sant? Jeg tenker at det burde gå fint an å leve litt luksus i fem år for så å kutte ned og begynne å spare rundt 20-30% av lønnen. Eller blir det vanskelig psykologisk?

Har noen av dere førstehåndserfaring med livsstilsinflasjon?

Anonymkode: 1a439...2b5

Jeg er usikker på hvorfor du mener å spare 20-30% av lønnen skulle være uforenelig med et liv i den reneste luksus, ts?

De fleste av oss i Norge tjener såpass at vi må opp i større prosenter enn dette før luksus ikke er oppnåelig. 

Anonymkode: c3372...768

[Knirke]

Det kommer helt an på din egen innstilling.

Jeg har vært både fattig og student (uten rett på hverken studielån eller penger fra NAV), og da var forbruket naturlig nok lavt. Nå har jeg fast jobb og tjener mer enn jeg bruker. Jeg kjøper fortsatt klær og sportsutstyr på Finn, hugger min egen ved, og graver dypt i halvpris-disken hver gang jeg er på butikken. Jeg og samboer har tatt oss råd til dyr bil og planlegger noen dyre ferier og går på restaurant innimellom, men ellers går det ikke så mye ekstra penger..

[Gjest Gunn Greta]

Godt HI. 

For min del har det gått greit å leve i luksus noen år, for å så knipe litt igjen. 

Da jeg gikk ut av et 10 år langt forhold kjøpte jeg med to utenlandsturer, litt nye klær, ny sminke, ny sykkel, flere utelunsjer etc. 

Jeg hadde lyst til å ha det litt ok mens jeg var litt lei meg. 

Etter ett år eller to starta jeg å spare igjen. Men da hadde jeg noen fine opplevelser og noen fine nye ting i baggasjen. 

Jeg har et ganske planmessig pengebruk, 100% UTEN impulskjøp. Jeg eier ikke VISA med Bank Axcept. 

Min mann derimot, han liker å tappe😅