Hvordan er livet med stebarn?

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det koster så lite å være raus med bonusbarn, og det har en enorm verdi i livet deres for resten av livet

Så fint at dere har et godt forhold! ❤️

Likevel vil jeg si at for noen steforeldre koster dette mye i kulissene. Jeg kan kun snakke for meg personlig. Jeg har ingenting imot barnet, jeg behandler barnet bra. Men jeg syne situasjonen er slitsom. 

Som alle andre barn, er dette barnet innimellom slitsom, irriterende og rett og slett en drittunge. Det som er slitsomt er at foreldrene har lov til å både føle og si dette, jeg har ikke lov. 

Og til dere som sier at barnet merker at jeg ikke elsker det som mitt eget, ta dere en bolle. Jeg er den barnet betror seg til, og fikk blant annet vite om så alvorlig mobbing at vi kjørte 9a sak og statsforvalter. 

Det er ikke slitsomt at barnet er der, men at samværsavtale endres. Det er slitsomt at mannens eks har så mye å si i min hverdag og mitt liv. Det er slitsomt at om jeg er frustrert og spør om råd dømmes jeg og får beskjed om at dette skulle jeg ha visst. 

Det er slitsomt at avgjørelser som i andre forhold tas av de to voksne, nå tas av mannen og en annen. Ferier? Skolekrets vi skal bo i? Ikke min avgjørelse, dette er det foreldrene som bestemmer. 

Det er slitsomt å vite at dersom mannen dør, har jeg ikke lov til å sitte i uskifte bo i hjemmet jeg har bygget opp. Og om jeg ytrer bekymring rundt det økonomiske posisjonerer jeg meg for arv. (vi har selvsagt tatt grep her) 

Det er slitsomt at jeg synes noen ting i oppdragelsen er helt feil, og selv om dette var et bor og lever i hjemmet mitt, har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. 

Det er sårt å brette tøy, lage matpakker, vaske klær, følge til aktiviteter, alt foreldre gjør, for så å få beskjed "du må slutte å leke mamma" når jeg trodde jeg skulle komme i fødselsdag samme med far på mors uke. 

Det koster mye å HVER gang bite i seg, å aldri la barnet se at dette er noe jeg føler på. 

Men det er klar. Det ser sikkert ut som det koster lite. Tonen på KG er jo at man skal vite alt før man blir sammen, at det er ondskap å ha komplekse følelser. 

Så du? Vær så snill å vis takknemlighet til dine steforeldre. Ikke ta for gitt at rausheten du har følt ikke har kostet så mye. Gi dem en ekstra klem om de fortsatt er her. 

Og vær så snill. Ikke gå rundt og si at alt som skal til er litt raushet som ikke koster så mye. Jeg tror vi er mer tjent med å heller støtte steforeldre enn å late som om de de føler er strevsomt er feil, for noen har jo sagt at litt raushet som koster så lite er alt som skal til 

Anonymkode: 1eb71...cf8

[AnonymBruker]

Fint innlegg cf8. Veldig mange steforeldre kan nok kjenne seg igjen i dette.

Det vil nok alltid være slik at egne barn er et privat anliggende når det passer en, og et felles ansvar når det passer en. De fleste foreldre vil at partner (steforelder) skal være delaktig, bry seg, ta ansvar og ofre noe. Samtidig er det veldig lett å trekke en strek i sanden når du ikke vil at de skal blande seg. 

Jeg synes slikt med økonomi f.eks. er litt komplisert. Vi har en separat økonomi på den måten at vi har hvert vårt lån og forvalter våre egne penger. Samtidig er det grenser for hvor separat den kan være i et felles hjem. Vi har jo felles middager, strøm, ferier etc. Mannen kan spørre meg om min økonomi og hva ting koster, hva jeg betaler for ditt og datt. Han kan si at det har ikke "vi" råd til, samtidig som jeg vet at han brukte tusenvis av kroner på merkeklær til datteren. Det kan ikke jeg si noe på, for det er hans penger, og da høres det ut som jeg er tverr og ikke unner henne ting. Han kan klage på høy strømregning, men jeg kan ikke påpeke at hun dusjer i en halvtime, for det er ikke "der slaget står", ifølge ham.

Jeg er aldri sur eller slem mot barna hans. Jeg kan telle på én hånd antall ganger jeg har vært streng. Jeg vet at jeg ikke har "råd" til å kjefte, for vi har ikke grunnlaget oss imellom som de har med sin far. 

Det er en drøss med slike ting. Å være stemor er å bite det i seg, hele tiden. 

Anonymkode: f606c...3a4

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Det vil nok alltid være slik at egne barn er et privat anliggende når det passer en, og et felles ansvar når det passer en. De fleste foreldre vil at partner (steforelder) skal være delaktig, bry seg, ta ansvar og ofre noe. Samtidig er det veldig lett å trekke en strek i sanden når du ikke vil at de skal blande seg. 

Dette var godt formulert. Sånn er det. Ofte er det alt ansvaret, alle forventningene. Men det trekkes strek når noe skal bestemmes, feires osv. 

Anonymkode: 1eb71...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så fint at dere har et godt forhold! ❤️

Likevel vil jeg si at for noen steforeldre koster dette mye i kulissene. Jeg kan kun snakke for meg personlig. Jeg har ingenting imot barnet, jeg behandler barnet bra. Men jeg syne situasjonen er slitsom. 

Som alle andre barn, er dette barnet innimellom slitsom, irriterende og rett og slett en drittunge. Det som er slitsomt er at foreldrene har lov til å både føle og si dette, jeg har ikke lov. 

Og til dere som sier at barnet merker at jeg ikke elsker det som mitt eget, ta dere en bolle. Jeg er den barnet betror seg til, og fikk blant annet vite om så alvorlig mobbing at vi kjørte 9a sak og statsforvalter. 

Det er ikke slitsomt at barnet er der, men at samværsavtale endres. Det er slitsomt at mannens eks har så mye å si i min hverdag og mitt liv. Det er slitsomt at om jeg er frustrert og spør om råd dømmes jeg og får beskjed om at dette skulle jeg ha visst. 

Det er slitsomt at avgjørelser som i andre forhold tas av de to voksne, nå tas av mannen og en annen. Ferier? Skolekrets vi skal bo i? Ikke min avgjørelse, dette er det foreldrene som bestemmer. 

Det er slitsomt å vite at dersom mannen dør, har jeg ikke lov til å sitte i uskifte bo i hjemmet jeg har bygget opp. Og om jeg ytrer bekymring rundt det økonomiske posisjonerer jeg meg for arv. (vi har selvsagt tatt grep her) 

Det er slitsomt at jeg synes noen ting i oppdragelsen er helt feil, og selv om dette var et bor og lever i hjemmet mitt, har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. 

Det er sårt å brette tøy, lage matpakker, vaske klær, følge til aktiviteter, alt foreldre gjør, for så å få beskjed "du må slutte å leke mamma" når jeg trodde jeg skulle komme i fødselsdag samme med far på mors uke. 

Det koster mye å HVER gang bite i seg, å aldri la barnet se at dette er noe jeg føler på. 

Men det er klar. Det ser sikkert ut som det koster lite. Tonen på KG er jo at man skal vite alt før man blir sammen, at det er ondskap å ha komplekse følelser. 

Så du? Vær så snill å vis takknemlighet til dine steforeldre. Ikke ta for gitt at rausheten du har følt ikke har kostet så mye. Gi dem en ekstra klem om de fortsatt er her. 

Og vær så snill. Ikke gå rundt og si at alt som skal til er litt raushet som ikke koster så mye. Jeg tror vi er mer tjent med å heller støtte steforeldre enn å late som om de de føler er strevsomt er feil, for noen har jo sagt at litt raushet som koster så lite er alt som skal til 

Anonymkode: 1eb71...cf8

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Fint innlegg cf8. Veldig mange steforeldre kan nok kjenne seg igjen i dette.

Det vil nok alltid være slik at egne barn er et privat anliggende når det passer en, og et felles ansvar når det passer en. De fleste foreldre vil at partner (steforelder) skal være delaktig, bry seg, ta ansvar og ofre noe. Samtidig er det veldig lett å trekke en strek i sanden når du ikke vil at de skal blande seg. 

Jeg synes slikt med økonomi f.eks. er litt komplisert. Vi har en separat økonomi på den måten at vi har hvert vårt lån og forvalter våre egne penger. Samtidig er det grenser for hvor separat den kan være i et felles hjem. Vi har jo felles middager, strøm, ferier etc. Mannen kan spørre meg om min økonomi og hva ting koster, hva jeg betaler for ditt og datt. Han kan si at det har ikke "vi" råd til, samtidig som jeg vet at han brukte tusenvis av kroner på merkeklær til datteren. Det kan ikke jeg si noe på, for det er hans penger, og da høres det ut som jeg er tverr og ikke unner henne ting. Han kan klage på høy strømregning, men jeg kan ikke påpeke at hun dusjer i en halvtime, for det er ikke "der slaget står", ifølge ham.

Jeg er aldri sur eller slem mot barna hans. Jeg kan telle på én hånd antall ganger jeg har vært streng. Jeg vet at jeg ikke har "råd" til å kjefte, for vi har ikke grunnlaget oss imellom som de har med sin far. 

Det er en drøss med slike ting. Å være stemor er å bite det i seg, hele tiden. 

Anonymkode: f606c...3a4

Er dere meg? Dette er så sant!!!

Anonymkode: 4b446...148

[visningsnavnpåkg]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Er dere meg? Dette er så sant!!!

Anonymkode: 4b446..

 

Endret 29. desember 2021 av visningsnavnpåkg

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med kjæresten om å flytte sammen, han har to barn. Men mye av dette har jeg ikke tenkt på, og det har åpnet øynene mine. 

Anonymkode: 7eb2b...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har snakket med kjæresten om å flytte sammen, han har to barn. Men mye av dette har jeg ikke tenkt på, og det har åpnet øynene mine. 

Anonymkode: 7eb2b...137

Jeg flyttet sammen med min kjæreste som har to barn fra før og helt ærlig, jeg hadde ikke gjort det igjen. Det koster alt for mye og jeg føler jeg kun blir krevd for ting/tid og har svært lite bestemmelsesrett over egen hverdag. Det er også mitt hjem men å prøve å sette ned foten for barn som er våkne til 1-2 hver helg og i alle ferier fører kun til konflikt og jeg hører da fra mannen at jeg ikke «unner» barna hans kos. Mor som får gjennomslag hos far for å bestemme regler i vårt hus og en far som alltid overkompenserer fordi det er synd på dem som er skilsmissebarn. Jeg er kjempe glad i barna men dette er blitt en ulevelig situasjon og jeg har denne julen bestemt meg for at det dessverre blir brudd. 

Anonymkode: d1b24...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg flyttet sammen med min kjæreste som har to barn fra før og helt ærlig, jeg hadde ikke gjort det igjen. Det koster alt for mye og jeg føler jeg kun blir krevd for ting/tid og har svært lite bestemmelsesrett over egen hverdag. Det er også mitt hjem men å prøve å sette ned foten for barn som er våkne til 1-2 hver helg og i alle ferier fører kun til konflikt og jeg hører da fra mannen at jeg ikke «unner» barna hans kos. Mor som får gjennomslag hos far for å bestemme regler i vårt hus og en far som alltid overkompenserer fordi det er synd på dem som er skilsmissebarn. Jeg er kjempe glad i barna men dette er blitt en ulevelig situasjon og jeg har denne julen bestemt meg for at det dessverre blir brudd. 

Anonymkode: d1b24...f3b

Kjøpte dere felles bolig eller flyttet du inn til ham?

Anonymkode: f606c...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så fint at dere har et godt forhold! ❤️

Likevel vil jeg si at for noen steforeldre koster dette mye i kulissene. Jeg kan kun snakke for meg personlig. Jeg har ingenting imot barnet, jeg behandler barnet bra. Men jeg syne situasjonen er slitsom. 

Som alle andre barn, er dette barnet innimellom slitsom, irriterende og rett og slett en drittunge. Det som er slitsomt er at foreldrene har lov til å både føle og si dette, jeg har ikke lov. 

Og til dere som sier at barnet merker at jeg ikke elsker det som mitt eget, ta dere en bolle. Jeg er den barnet betror seg til, og fikk blant annet vite om så alvorlig mobbing at vi kjørte 9a sak og statsforvalter. 

Det er ikke slitsomt at barnet er der, men at samværsavtale endres. Det er slitsomt at mannens eks har så mye å si i min hverdag og mitt liv. Det er slitsomt at om jeg er frustrert og spør om råd dømmes jeg og får beskjed om at dette skulle jeg ha visst. 

Det er slitsomt at avgjørelser som i andre forhold tas av de to voksne, nå tas av mannen og en annen. Ferier? Skolekrets vi skal bo i? Ikke min avgjørelse, dette er det foreldrene som bestemmer. 

Det er slitsomt å vite at dersom mannen dør, har jeg ikke lov til å sitte i uskifte bo i hjemmet jeg har bygget opp. Og om jeg ytrer bekymring rundt det økonomiske posisjonerer jeg meg for arv. (vi har selvsagt tatt grep her) 

Det er slitsomt at jeg synes noen ting i oppdragelsen er helt feil, og selv om dette var et bor og lever i hjemmet mitt, har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. 

Det er sårt å brette tøy, lage matpakker, vaske klær, følge til aktiviteter, alt foreldre gjør, for så å få beskjed "du må slutte å leke mamma" når jeg trodde jeg skulle komme i fødselsdag samme med far på mors uke. 

Det koster mye å HVER gang bite i seg, å aldri la barnet se at dette er noe jeg føler på. 

Men det er klar. Det ser sikkert ut som det koster lite. Tonen på KG er jo at man skal vite alt før man blir sammen, at det er ondskap å ha komplekse følelser. 

Så du? Vær så snill å vis takknemlighet til dine steforeldre. Ikke ta for gitt at rausheten du har følt ikke har kostet så mye. Gi dem en ekstra klem om de fortsatt er her. 

Og vær så snill. Ikke gå rundt og si at alt som skal til er litt raushet som ikke koster så mye. Jeg tror vi er mer tjent med å heller støtte steforeldre enn å late som om de de føler er strevsomt er feil, for noen har jo sagt at litt raushet som koster så lite er alt som skal til 

Anonymkode: 1eb71...cf8

Dette med å sitte i uskiftet bo; det har man rett til hvis man har kjøpt hus/leilighet sammen?

Anonymkode: 7eb2b...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette med å sitte i uskiftet bo; det har man rett til hvis man har kjøpt hus/leilighet sammen?

Anonymkode: 7eb2b...137

Dette har jeg mye på også. Hva skjer om mannen dør? Vi har 2 felles barn og han har 3 barn fra før. Hans barn er alle voksne. Jeg skjønner at de har krav på farsarven og at jeg nok må selge hjemmet vårt for å løse de ut, men kan de for eksempel bare komme å begynne å grafse til seg av vårt innbo? Fordi de liksom har krav på å arve halvparten av alt? Jeg har arvet litt sølvtøy fra min bestemor som har vært i familien min i generasjoner. Hva hindrer de i å bare troppe opp og forsyne seg? «Vi har krav på halvparten, og vi velger selv hva vi tar». Er det så enkelt? 

Anonymkode: 4b446...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette har jeg mye på også. Hva skjer om mannen dør? Vi har 2 felles barn og han har 3 barn fra før. Hans barn er alle voksne. Jeg skjønner at de har krav på farsarven og at jeg nok må selge hjemmet vårt for å løse de ut, men kan de for eksempel bare komme å begynne å grafse til seg av vårt innbo? Fordi de liksom har krav på å arve halvparten av alt? Jeg har arvet litt sølvtøy fra min bestemor som har vært i familien min i generasjoner. Hva hindrer de i å bare troppe opp og forsyne seg? «Vi har krav på halvparten, og vi velger selv hva vi tar». Er det så enkelt? 

Anonymkode: 4b446...148

Ærlig talt. Nå må du virkelig roe deg ned.

Anonymkode: 4a3fa...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette med å sitte i uskiftet bo; det har man rett til hvis man har kjøpt hus/leilighet sammen?

Anonymkode: 7eb2b...137

Nei.

Anonymkode: 4a3fa...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ærlig talt. Nå må du virkelig roe deg ned.

Anonymkode: 4a3fa...397

Hva mener du? Det er jo noe jeg oppriktig lurer på? 

Anonymkode: 4b446...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei.

Anonymkode: 4a3fa...397

Men ungene hans ville vel hatt rett på faren sin del, f.eks 50%, og ikke rett på min del også??

Anonymkode: 7eb2b...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette har jeg mye på også. Hva skjer om mannen dør? Vi har 2 felles barn og han har 3 barn fra før. Hans barn er alle voksne. Jeg skjønner at de har krav på farsarven og at jeg nok må selge hjemmet vårt for å løse de ut, men kan de for eksempel bare komme å begynne å grafse til seg av vårt innbo? Fordi de liksom har krav på å arve halvparten av alt? Jeg har arvet litt sølvtøy fra min bestemor som har vært i familien min i generasjoner. Hva hindrer de i å bare troppe opp og forsyne seg? «Vi har krav på halvparten, og vi velger selv hva vi tar». Er det så enkelt? 

Anonymkode: 4b446...148

De har krav på sin andel av hans netto arv. Dersom dere er gift skal du ha en 1/4 av arven først, så skal resten fordeles jevnbyrdig mellom hans fem barn. 

De har krav på en sum, ikke spesifikke ting. Og tingene må være hans, ikke dine. Så nei, de kan ikke bare komme og "forsyne seg med sølvtøy". 

Det ryddigste er om både du og mannen har testament. Så går det an å spesifikt skrive ting av verdi - det er uansett gunstig mtp. forsikring.

Anonymkode: f606c...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dette med å sitte i uskiftet bo; det har man rett til hvis man har kjøpt hus/leilighet sammen?

Anonymkode: 7eb2b...137

Du må ha samtykke fra arvinger for å sitte i uskiftet bo. 

I vårt tilfelle har mannen min tegnet en livsforsikring der jeg er begunstiget. Dersom han skulle dø, vil jeg bruke den utbetalingen til å kjøpe hans barn ut av vår felles bolig slik at hans barn vil motta arven umiddelbart, og jeg kan bli boende. Det er verdt den forsikringspremien. Hans barn er mindreårige, så det er lettest slik. 

Anonymkode: f606c...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Dette har jeg mye på også. Hva skjer om mannen dør? Vi har 2 felles barn og han har 3 barn fra før. Hans barn er alle voksne. Jeg skjønner at de har krav på farsarven og at jeg nok må selge hjemmet vårt for å løse de ut, men kan de for eksempel bare komme å begynne å grafse til seg av vårt innbo? Fordi de liksom har krav på å arve halvparten av alt? Jeg har arvet litt sølvtøy fra min bestemor som har vært i familien min i generasjoner. Hva hindrer de i å bare troppe opp og forsyne seg? «Vi har krav på halvparten, og vi velger selv hva vi tar». Er det så enkelt? 

Anonymkode: 4b446...148

Jeg er gift og stemor, tror jeg bil kjøpe alene, eller spør om pappa kan kausjonere meg, for det der gidder jeg ikke, tenk om jeg sitter der som 70 åring og ikke bare miste han, men slt

Anonymkode: 7c04e...d64

[AnonymBruker]

Si meg en ting. Finnes det virkelig voksne damer som regner seg som oppegående og ikke kan noe som helst om økonomi, arvelov osv? Ikke engang når man gifter seg og kjøper hus med en mann som har barn fra før? Man river seg i håret av å lese her inne.

Anonymkode: 4a3fa...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men ungene hans ville vel hatt rett på faren sin del, f.eks 50%, og ikke rett på min del også??

Anonymkode: 7eb2b...137

Selvsagt har de ikke rett på din del, ditt fjols (sorry, jeg blir bare så oppgitt). Dessuten, måten du snakker om at barna skal «grafse» til seg  arven sin byr meg i mot.

Kan du ikke bli voksen og innrette deg slik at du klarer deg fint uansett hva som skjer?

Anonymkode: 4a3fa...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Si meg en ting. Finnes det virkelig voksne damer som regner seg som oppegående og ikke kan noe som helst om økonomi, arvelov osv? Ikke engang når man gifter seg og kjøper hus med en mann som har barn fra før? Man river seg i håret av å lese her inne.

Anonymkode: 4a3fa...397

Jeg har hverken giftet meg eller flyttet sammen med kjæresren. Tenkte på å gjøre det i fremtiden, og ville lest meg opp på ting før da. Kan ikke så mye om det enda, synes det er litt innvikla.

Anonymkode: 7eb2b...137