Barnet vårt vil ingenting

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige. De er jo veldig  «her og nå».  Ikke alle snakker om hvor gøy noe var eller at de gleder seg til noe. Lev mer i nuet og finn på ting av og til. Har ei venninne med et barn som alltid gledet seg til noe de skulle omtrent fra hun var 2 år. Tror nok mor overdrev en smule. 

Anonymkode: 0627f...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barn er forskjellige. De er jo veldig  «her og nå».  Ikke alle snakker om hvor gøy noe var eller at de gleder seg til noe. Lev mer i nuet og finn på ting av og til. Har ei venninne med et barn som alltid gledet seg til noe de skulle omtrent fra hun var 2 år. Tror nok mor overdrev en smule. 

Anonymkode: 0627f...794

Datteren min er litt sånn nå. 2 år er nok litt tidlig 😅 hun skulle overnatte hos tanten sin forrige uke og det snakket hun om i 4 dager, hvor mange netter hun skulle ha hjemme først. Hun snakker også om ting vi gjør i flere dager etterpå. Hun sier gjerne sånn "husker du da vi var på denne cafeen, mamma, kanskje vi kan dra igjen og kjøpe kake nå også?". 

Hun skravler veldig og man skal jo ikke legge for mye i det, men jeg tror det bare er sunt for den mentale utviklingen å snakke om både fortid og fremtid. Kan hende jeg bare ikke helt veit hvordsn å forholde meg til her og nå og konkrete ting, siden jeg er litt skravlete av meg selv. 

Anonymkode: 3a9d5...3f5

[AnonymBruker]

Hadde mine nå 12 og 15 fått viljen sin hadde vi aldri vært utenfor døren. Når de var små måtte det krangles for å gå ut, men vel ute var det alltid gøy.  Jeg ga ikke alltid ungene et valg mellom inne og ute, men hva vi skulle gjøre ute når vi hadde kommet dit vi skulle. 

Anonymkode: e18ef...56f

[Hactar]

Kanskje du spør på feil tidspunkt? Når hun har opplevd mye og begynner å bli sliten selv om det var gøy, så føler hun ikke «gøy» akkurat da, og «være hjemme» frister mer enn transportetappen for å komme seg hjem. Tror du vil få mer pålitelig respons om du spør underveis eller rett etter opplevelsen, men egentlig trenger du ikke å spørre så mye i det hele tatt. Dere er sammen i opplevelsen og kan undre og glede dere sammen da. 
 

At hun i utgangspunktet ikke vil på tur, ville jeg ikke tatt så høytidelig. Overganger kan være vanskelig uansett hva som skal skje. Jeg har i alle fall i perioder hatt barn som ikke vil ut og deretter ikke vil inn igjen. Og vi voksne har bestemt likevel, fordi vi har erfaring med at den lufteturen er positiv når vi bare har kommet over kneika å få på tøyet. Ungene var ganske store før de så den sammenhengen selv. 
 

Kanskje er hun noen ganger for sliten, men protester i overgangene er ikke en god pekepinn. Da må du heller se på humøret generelt, om hun virker sliten eller sutrete i forkant. Om hun er løper rundt og koser seg underveis, og ikke går fullstendig i kjelleren når dere kommer hjem, villle jeg stolt på at opplevelsen totalt sett var positiv og verken for kjedelig eller for slitsom. Og noen ganger feilberegner man og legger inn for mange inntrykk, og det går også fint. Da justerer man til neste gang. 

[got2go]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Heheh wtf.. Hva er det hun ikke fikk velge? Hun spurte om vi kunne ta de to karuselltinga. Hun får velge alt som lar seg velge. Men ut skulle vi idag, vi hadde ærender i Oslo. Spør du aldri barna dine om de har hatt det gøy? Spør du aldri om noen ting fordi du er redd for å grave? Eller utstråle en viss energi?

Hun virka ikke veldig usikker. Du var ikke der og vet ikke hvordan jeg spurte. 

Ja pleier jo å gå over så snart de kommer ut 😊 da er det ofte glemt. 

Anonymkode: 3a9d5...3f5

Det var et  velmenende råd, du burde ta det til deg istedet for  å gå sånn i forsvar. Vedkommende har rett da, du virker veldig usikker som mor.

[AnonymBruker]

Mange har skrevet dette som svar, men jeg sier det likevel. Legg mest vekt på kroppsspråk underveis i aktiviteter. Og gi henne pause fra å ta mange valg. Gjennomfør aktiviteter som du tror vil treffe, og så tolker du heller reaksjoner på dem når de skjer. 

Har to unger som er innedyr. Og de vokser opp på gård! Det er mao ikke mangel på aktiviteter. Vi spør ikke, vi sier at nå skal vi ut og ake, eller gå i fjøset eller tenne bål. Ungene er sure helt til de kommer ut og leker som bare det! Jeg er dermed trygg på at det er riktig å "dra dem ut" på aktiviteter. 

Anonymkode: 05927...537

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har tenkt tanken, de er jo fortsatt små så de trenger jo noe konkret å forholde seg til. Jeg spurte om hun synes det var gøy med karusell, nei. Var det gøy med parisjul og komme så høyt opp? Nei. Var det godt med churros? Nope. (hun spiste opp)..... 

Jeg så noe helt annet i dag😅 

Får kanskje det 😊 

Et annet spm... Hva bør jeg egentlig gjøre når ungen sier at hun ikke vil hver eneste gang? Selvom jeg vet at hun kommer til å ha det gøy? Pleier alltid å friste henne med ting. Idag gikk det greit for hun ville se slottet.. 

Anonymkode: 3a9d5...3f5

Hun er 4 år gammel, hun lager ikke reglene eller planene for familien, det er det mamma og pappa som gjør. Hun trass er jo, selvfølgelig skal hun bli med - hun er ikke 17 år og kan bestemme selv. Ikke gi hun alternativer, skal dere ut skal dere ut. Ikke spør på forhånd om hun vil eller gleder seg, si at "i dag skal vi dette". 

Høres ut som at du kanskje skaper et stort press på det at, man "skal" være glad, man "skal" ha det gøy. Du SER at dattera di har det gøy, så det er vel nok med det?! Du spør jo om ting hun ikke helt vet hva hun skal si noe om, tenker jeg. Siden du spør om dette flere timer senere. Hvis du absolutt vil ha en bekreftelse på at "hun har det gøy" - så spør i situasjonen. 

Endret 22. desember 2021 av Rosatoast

[Fuglemor]

Herregud og kjipe enkelte av dere svarer ts. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2021 den 21.17):

Altså... Vår fire år gamle datter vil ingenting. Vi har ferie nå og skal kose oss masse. Vi har også en baby på 9 mnd. Det er begrenset hva barna orker, da fireåringen er litt bedagelig og baby blir lett overstimulert. Så én barnevennlig aktivitet om dagen, om det så bare er baking, forming, ute på moro.. 

Idag var vi i vinterland i Oslo og hun tok både parisjul og karusell. Hun fikk churros og brente mandler. 

Spurte henne idag om hun har hatt det fint. Nei sa hun. Jeg spurte hvorfor, nei det var bare ikke gøy. Jeg spurte henne hva hun heller har lyst til å gjøre, nei det er å være inne hjemme. Hun vil sjeldent bli med ut, vil alltid hjem, etc etc.. 

Ikke frøs hun, ikke var hun sulten, hun fikk løpt, hun lo og det så jo ut som hun storkoste seg. 

Vi har mange hyggelige planer fremover, men hun vil jo helst bare være inne hjemme og leke på rommet. 

Vi prøver jo så godt vi kan å ta hensyn, men det blir mye hjemme til vanlig når mannen jobber og hun har bhg. Dette er familietid og jeg vil så gjerne at hun skal få oppleve litt kos nå i ferien.. 

Hvordan bør vi forholde oss til dette? (PS jeg viser aldri reaksjon til hennes svar.. Hun må føle seg trygg på å fortelle oss) 

Anonymkode: 3a9d5...3f5

kanskje hun trenger og slappe av hjemme med lekene sine hvis dere har en travel hverdag

Anonymkode: cdaad...1f2