Flytte fra voksne barn?

[Gjest Chiroptera.]

Hannah80 skrev (11 timer siden):

Gjør de det, selv om de har flere barn? Det er jo så mange søsken som bor på forskjellige steder. Slik jeg og mine søsken gjør. Vi er spredt over hele landet. Mens foreldrene mine fremdeles bor på stedet vi vokste opp. Haha, jeg hadde fått noia om mamma og pappa flyttet etter meg🤭🤭

Jeg vet ikke hvordan de prioriterer hvilket barn som skal forfølges. Er det et kompliment eller en fornærmelse å være det barnet som foreldrene ikke vil bo i nærheten av tro? 😅

De eneste to jeg vet grunnen til valgte som de gjorde er det ene venneparet til mamma valgte å flytte etter ene datteren som fikk barn fremfor de andre med (og uten) barn, fordi hun fikk et barn med et omfattende handicap, og foreldrene ville være i nærheten for å kunne hjelpe. 

Og en annen av venninnene til moren min har to barn og begge hadde flyttet veldig langt sørover i landet, så da gjorde hun også det da hun ble pensjonist og ville flytte inn i noe mindre uansett. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Helt ærlig.... Man mister noe på disse årene. Nye vaner setter seg. 

Det gjør mye med en relasjon å kun se hverandre to ganger i året. Bryr man seg ikke nok til å være tett på geografisk, så er det lite som tilsier at man i andre enden skal bry seg om å bruke tid og innsats på hjelp og omsorg. 

Men, ditt valg. 

Anonymkode: 6b046...1a4

Det handler jo om så mye mer enn «å bry seg» da.

Noen ganger har man jo flere barn som bor på flere ulike steder. Da kan man ikke bo ved siden av dem alle sammen. Barna stifter egen familie og møter kanskje personen i sitt liv som bor et helt annet sted - da kan de ikke bo like tett på begge sett med foreldre. Man må velge - og i tillegg spiller arbeidsmarked, økonomi og mer inn.

Selv bor jeg langt unna mine foreldre, og nærme svigers. Vi bor i byen min mann kommer fra. Selvsagt skulle jeg ønske at vi alle kunne bo på samme sted, men det går jo bare ikke. Det er leit å ikke treffes like ofte som vi hadde gjort om vi hadde bodd nærmere , men det betyr ikke at vi ikke bryr oss. 

Anonymkode: 26453...8a3

[AnonymBruker]

1,5t er jo helt greit. Men du vil nok gå glipp av mye hverdags-tid med barna dine og etterhvert barnebarn. Men hvordan kan klima, folk og alt sammen være så anderledes en time unna? Og du kjenner ingen der engang..mulig du romantiserer det gamle stedet. Kan jo ha endret seg der og.

Anonymkode: 46b33...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det handler jo om så mye mer enn «å bry seg» da.

Noen ganger har man jo flere barn som bor på flere ulike steder. Da kan man ikke bo ved siden av dem alle sammen. Barna stifter egen familie og møter kanskje personen i sitt liv som bor et helt annet sted - da kan de ikke bo like tett på begge sett med foreldre. Man må velge - og i tillegg spiller arbeidsmarked, økonomi og mer inn.

Selv bor jeg langt unna mine foreldre, og nærme svigers. Vi bor i byen min mann kommer fra. Selvsagt skulle jeg ønske at vi alle kunne bo på samme sted, men det går jo bare ikke. Det er leit å ikke treffes like ofte som vi hadde gjort om vi hadde bodd nærmere , men det betyr ikke at vi ikke bryr oss. 

Anonymkode: 26453...8a3

Selvfølgelig bryr man seg, og gjør en innsats.

Men faktum er likevel at barnebarna som er vokst opp fem minutter fra mormor og morfar har et mye nærere forhold med dem enn de som bor 80 mil unna. Da de nettopp lever (nesten) hverdagen sammen, med korte besøk, henting barnehage, bakst, og så videre. 

Anonymkode: 6b046...1a4

[AnonymBruker]

1,5 time er da ingenting. Trodde du mente å flytte til en helt annen kant av landet. Det går nok bra, er jo ikke godt å si hvor barna dine havner til slutt heller. 

Anonymkode: 18dcb...3ea

[AnonymBruker]

Bor du på sørlandet?

Anonymkode: 6b44e...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Helt ærlig.... Man mister noe på disse årene. Nye vaner setter seg. 

Det gjør mye med en relasjon å kun se hverandre to ganger i året. Bryr man seg ikke nok til å være tett på geografisk, så er det lite som tilsier at man i andre enden skal bry seg om å bruke tid og innsats på hjelp og omsorg. 

Men, ditt valg. 

Anonymkode: 6b046...1a4

Hadde du sagt det samme til barn som flyttet vekk fra foreldre? Mine søsken har flyttet til andre byer enn vår hjemby. Jeg er den eneste som flyttet hjem igjen etter endte studier. Det betyr ikke at de ikke bryr seg. Det betyr at livet fører en til ulike steder.

TS, du har holdt deg på dette stedet til barna er voksne. Du kan med god samvittighet flytte dit du ønsker. Du har ingen garanti for at barna blir boende heller.

Anonymkode: b538f...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde du sagt det samme til barn som flyttet vekk fra foreldre? Mine søsken har flyttet til andre byer enn vår hjemby. Jeg er den eneste som flyttet hjem igjen etter endte studier. Det betyr ikke at de ikke bryr seg. Det betyr at livet fører en til ulike steder.

TS, du har holdt deg på dette stedet til barna er voksne. Du kan med god samvittighet flytte dit du ønsker. Du har ingen garanti for at barna blir boende heller.

Anonymkode: b538f...bff

Jeg er et "barn" som flyttet langt fra foreldrene. Som er sammen med en mann som bor langt fra sine. Og vi har begge søsken. 

Det er nettopp derfor jeg ser dette. Det blir en stor forskjell, uansett hvor god relasjonen er. Man er ikke lenger en del av "hverdagen" verken til barn, men særlig ikke til barnebarn. 

Anonymkode: 6b046...1a4

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte som deg ts. Bodd i denne byen siden jeg var født, bortsett fra 2-3 år da jeg studerte i en annen by.

Livet har så mye mer å by på enn å bo i denne byen. Før covid, så har jeg fått reist en del og elsker det å feriere andre steder og oppdage nye ting og møte nye folk.

Jeg vurderer det selv å flytte til en annen by i en periode når ungdommen flytter ut. Har lyst til å bo i en større by for en periode, men jeg er gift med en mann som er veldig hjemmekjær og fins ikke eventyrlysten. Så jeg tenker ofte på å bryte opp for å realisere meg selv

Anonymkode: 88c5c...3ff

[Gjest Era Vulgaris]

Hannah80 skrev (21 timer siden):

Barna flytter vel ikke til samme sted som voksne.

Har faktisk aldri hørt om foreldre som selger hus og hjem, for deretter å flytte etter sine voksne unger. 

Det har jeg gjort. Utelukkende fordi barna mine ga uttrykk for at de ønsket det. Jeg har bodd på samme sted hele livet, ungene mine er oppvokst der, og jeg har omtrent hele nettverket mitt der. Barna flyttet på grunn av jobb, og da de påpekte at det ikke var noe som holdt meg igjen på hjemstedet, så tok jeg steget. Angrer ikke på det. Det er noe med å ha kontakt i hverdagen, få være bestemor annet enn i helger og ferier, og kunne være til hjelp for hverandre. 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke barna komme på besøk hjem til deg om du flytter? Du vet jo ikke hvor de etablerer seg eller begynner å studere. Er ikke helt sikkert at de vil bo i samme by resten av livet. Du kan jo flytte dit du ønsker også kommer barna på besøk?

Anonymkode: d9088...913

[AnonymBruker]

Vi kommer nok til å gjøre det samme.  Bare venter til riktig tidsrom mtp vanlig overgang av skole (ferdig med ungdomsskolen). 

Anonymkode: 92bd1...21a

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Selvfølgelig bryr man seg, og gjør en innsats.

Men faktum er likevel at barnebarna som er vokst opp fem minutter fra mormor og morfar har et mye nærere forhold med dem enn de som bor 80 mil unna. Da de nettopp lever (nesten) hverdagen sammen, med korte besøk, henting barnehage, bakst, og så videre. 

Anonymkode: 6b046...1a4

Slik er det ikke her. Har en bestemor i samme fylke som oss som vi ikke har sett på et år. Den andre bestemoren bor på den andre kanten av landet, og henne har vi sett minst to ganger i år.

Anonymkode: 92bd1...21a

[Gjest ti10]

Jeg synes du skal gjøre som du føler for. Du vet jo ikke hvor barna dine kommer til å slå seg ned, så argumentet noen kommer med om at du "aldri" kommer til å se barna dine hvis du flytter, er jo bare tull. Det er neppe sånn at de kommer til å ta hensyn til dine ønsker og behov når de skal velge hvor de vil etablere seg. Jeg ser på en måte hva du mener med at de ikke har noe "hjem" eller eget rom å komme tilbake til, men det er nå tilfelle for veldig mange. Enten fordi foreldrene flytter fra hverandre og huset selges, foreldrene kjøper mindre bolig når barna flytter ut, eller rett og slett fordi foreldrene har tatt barnas rom i bruk til gjesterom, hobbyrom eller gud vet hva. Folk overlever det der helt fint.

Det er ikke riktig at du ikke skal få gjøre som du vil med livet ditt fordi de voksne barna dine skal ha et kjent sted å komme tilbake til noen ganger i året. De klarer seg selv når de er voksne, og så lenge du gjør det klart at de selvsagt er velkomne i det nye hjemmet ditt når som helst, er jeg ganske sikker på at det går helt fint at du flytter nærmere hjemstedet ditt. 

[AnonymBruker]

de er voksne ,så ja

Anonymkode: d3716...341

[AnonymBruker]

Nei stakkars barn. De kan få store traumer. 

Anonymkode: d4cd8...f4a

[fru Alving]

Har barna dine mer familie der dere bor nå? Hva med far? Om de har det så betyr det at de har muligheten til å besøke hjembyen og bo hos annen familie.

Jeg skjønner jo at det er et stort skritt å ta, dette er plassen barna dine vokste opp og det at du blir boende der gjør at de får et bånd til barndommen sin og kan holde kontakten med gamle venner. Men tror du barna dine kommer til å bosette seg der når de en gang skal etablere seg? 

Mine foreldre ble skilt da jeg var 18 år. Senere fortalte mamma meg at hennes bror som bodde på hennes barndoms hjemsted(ei lita bygd på vestlandet) hadde tenkte å invitere henne til å flytte hjem dit og bosette seg på gården de begge kom fra og som han drev. Dette ble av flere grunner ingenting av, og jeg husker jeg følte meg svært glad for at det ikke skjedde.

Samtidig så må du tenke på deg selv, om du virkelig ikke trives der du bor så gjør du ingen noen tjeneste ved å bli boende.

[AnonymBruker]

On 12/21/2021 at 10:11 PM, AnonymBruker said:

Å flytte 1,5 time unna er da ikke å flytte fra barna sine! Barna er voksne og vil selv bevege seg men skulle de velge å bli er ikke 1,5 time mer enn en kjøretur man tar for barna sine. 

Anonymkode: eb39c...7c2

Og for noen tR det halv annen time til jobb 🤔

Anonymkode: 8ec2c...7cc

[Gjest Jon Are]

Hannah80 skrev (På 21.12.2021 den 18.17):

Barna flytter vel ikke til samme sted som voksne.

Har faktisk aldri hørt om foreldre som selger hus og hjem, for deretter å flytte etter sine voksne unger. 

Det er vanlig praksis hos flere bekjente..mest før å kunne hjelpe til.med barnebarn og bli kjent med de. Det har nå fungerer for begge parter så vidt jeg vet.