Henter valp om en uke, er SÅ stressa

[AnonymBruker]

Vi henter valpen vår om en uke. Dette har vi - og spesielt jeg- ønsket meg i 5år.

Og nå skjer det endelig, men jeg er skikkelig stressa over at jeg ikke veit hva vi har begitt oss ut i. Var dette et dumt valg?? 
Jeg har vokst opp med hund. Bor med samboer i enebolig og har to barn, og en katt. Så ansvar er ikke et ukjent begrep akkurat. Men likevel så blir jeg litt stressa over ansvaret. Om noen forstår hva jeg mener? Er dette vanlig? 
 

Nå blir jeg helt sånn «herregud hvorfor skal vi egentlig ha hund? Hva er det som blir bra med dette? Hva er det vi gjør?». Fordi jeg er så stressa.. mulig det er julestresset som påvirker meg.. vi planla jo dette for over 2år siden og vi har gått igjennom alt som må til for å gi hunden et godt liv. Allerede bestilt en pakke på 10t med privattimer hos en hundetrener, bare så vi er sikre på at vi gjør dette ordentlig fra start. 
 

kan noen kanskje bare fortelle meg hvor koselig dere har det med hunden deres? Jeg tror jeg bare stresser uten en reel grunn. Huff 

Anonymkode: f6391...028

[AnonymBruker]

Kjente på de samme følelsene når vi skulle hente hund. Skikkelig stresset! Følte det sånn de to første ukene etter vi fikk valpen også. Var skikkelig nedfor, gråt når jeg var alene og angret veldig! 😅 men så gikk det plutselig over, og nå elsker jeg livet med hund! 😃 Jeg tenker at du bare skal ta det helt med ro, dere er godt forberedt så det vil gå seg til ☺️ masse lykke til med nytt familiemedlem! 

Anonymkode: 10145...4fb

[AnonymBruker]

Haha, tja. Den eldste hunden på 6 år er det stort sett bare kos med. Vi kan gå tur og ha henne løs omtrent overalt, stikker ikke av og er lydig å gjør som hun får beskjed om. Hun kan være alene en vanlig arbeidsdag eller lange dager inimellom, da sover hun i sengen min å koser seg. Aldri ødelagt en sko eller herjet inne å har respekt for huset og katten. Liker å ligge inntill å kose i sofa eller i sengen hvis hun får lov. Hun er den som alltid er der uansett om jeg er trist eller sint, alltid ser på meg og alltid er glad å vil være med meg.

Den yngste på 1 år derimot… Hun er travel, masete, destruktiv og finner på mye tull. Hvis vi ikke følger med å hun kjeder seg så går hun i søppelet på badet å forsyner seg av ekle ting oppi der som hun fordeler ut over hele gulvet. Dorullen må være inni pakken eller hengt opp eller så finner hun en måte å dekorere huset på et par minutter når vi ikke følger med. Hvis vi bruker litt lang tid på morgenen før hun får gå ut på tur så finner hun noe å tygge på som hun ikke har lov til. Når vi er ute har hun dårlig hørsel og gidder ikke alltid å høre etter når vi gir beskjeder. Men hun har selvfølgelig også mange gode sider, den viktigeste er at hun er sosial og snill med folk. Kan være med i familieselskap å man merker ikke at hun er der. Og med andre hunder er hun også grei, bjeffer ikke og vil gjerne hilse på de fleste hvis hun får lov.

Hvis dette er første gang dere har hund, altså at dere er ansvarlig for all trening og oppdragelse så anbefaler jeg å bruke mye tid på kurs og sosialisering det første året. Min eldste er lydig fordi jeg var sikkert på 5-6 kurs og lærte henne et lass med kommandoer/triks første 12 mnd. Min yngste er sosial å snill med alle fordi hun ble med på jobb, stevner, kurs og familieselskap nesten ukentlig fra 2-6mnd alder. La valpen få bli med på så mye så mulig, men ha gode rutiner så den får 18-20 timer søvn om dagen og lærer seg å slappe av. Å husk at det er en liten baby som ikke forstår eller har lært noenting når valpen kommer hjem til dere, det kan være slitsomt i starten men jeg savner den tiden med begge mine fordi det går så fort også har dere plutselig en unghund som har det travelt og synes søvn å avslapning er bortkastet tid🤣

Anonymkode: 9e2fd...569

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg gledet meg veldig til å begynne med. Når det nærmet seg, begynte jeg å tvile og gruet meg veldig. Krisemaksimerte alt fra den lange kjøreturen for å hente valpen, til sykdom og ulykker. 😂

Da jeg fikk valpen i hus, angret jeg egentlig ganske mye. Jeg tro jeg fikk en ekstremt krevende valp. 😩🤣 Det var mye mer jobb en jeg husket fra tidligere valp, og jeg følte jeg var låst til hus og en gal hundevalp. Valpen var jo verdens søteste, men ellevill og ustyrlig. 😳

Jeg skal ikke lyve. Det er MYE jobb med valp i hus. Men plutselig faller ting mer og mer på plass, og før man vet ord av det er de voksne og du savner litt valpetiden allikevel. 😅

Nå er hunden min aller beste venn. Den gir meg så utrolig mye glede i hverdagen, og jeg kan ikke tenke meg et liv uten den lille luringen. Nå gruer jeg meg til den dagen jeg ikke har hunden min mer, men jeg krysser fingre og tær for at det blir veldig, veldig lenge til. 🤞

Prøv å nyt valpetiden. Det er strevsom, men allikevel fin. Vær tålmodig og kjærlig. Du vil bli belønnet for det senere. Ta deg en "5 minutter" hvis du føler at tålmodigheten er slutt. Ikke tren valpen din når du er irritert. 

Lykke til, du kommer kanskje til å angre i de mest krevende stundene, men det går over. En dag kan du ikke tenke deg et liv uten hunden din. 🥰 

Anonymkode: fd891...0e3

[AnonymBruker]

Helt vanlig 😅

Jeg har hatt flere hunder, og hentet den nyeste i fjor sommer. Det var godt planlagt og forberedt.

Men i bilen på veien hjem, med den nye lille hunden med meg, fikk jeg plutselig helt hetta og tenkte bare "herregud, hva har jeg begitt meg ut på nå, var dette noe lurt, tenk om jeg roter det til og alt bare går skeis? Kommer jeg til å takle denne hunden? Har jeg gjort noe dumt?" Stressa meg skikkelig opp 😆

Men det gikk helt fint! 

Anonymkode: c1162...614

[Ville91]

Åååå, det var litt godt å lese dette -jeg har det på samme måte! 
Håper alt gikk bra når dere henta, og nå? 

[AnonymBruker]

Kjente på de samme følelsene da vi hentet vår valp i januar i fjor, det er helt normalt  

Det var stressende og mye arbeid i starten, men nå er det mest bare kos. Hun er snill og lite krevende, spiser ikke opp inventaret og er en skikkelig god familiehund. Lykke til med valpetiden  

Anonymkode: 47396...f9f

[Lea]

Jeg kjente også det sånn når jeg hentet valpen. Nå er hunden verdens beste venn.❤️

[AnonymBruker]

Ts her ❤️
De to første dagene «angret» jeg. Litt pga panikken jeg følte. Og fordi det var uvirkelig at denne lille valpen var MIN og ikke en jeg bare lånte. Da fikk jeg en følelse av at det her ble for mye. 
Men nå er vi inne i en rutine og alt er fantastisk!! Okei skal ikke romantisere valpetiden for mye, det er MYE doturer og ramperier. Lite nattesøvn, biting og uhell inne, men vi tilpasser oss hverandre. Og ting er ikke så skummelt eller overveldende som jeg var redd for og innbilte meg. 
Nå sitter jeg her og tenker «hvorfor i alle dager gjorde jeg ikke dette før??»

Jeg har gått igjennom 2 svangerskap med hypermesis samtidig som jeg hadde 3 jobber (alle deltidsstillinger), fødselsdepresjon med to kolikk og reflux-barn. Og fullført høyere utdanning i en pandemi. Hvordan i alle dager trodde jeg at en liten valp ville bli tyngre og vanskeligere enn det her?😭 

Jeg tror også det at siden så mange har overdrevet hvor ille det er med små valper, så har det hjulpet meg til å forvente noe laaangt værre i denne perioden enn hva det overhode er.  Veit også at tenårene blir hardt, så forsøker å stålsette meg på det. 
Enn så lenge har vi en valp som er som andre valper, men det er langt ifra skummelt eller for mye! Jeg kunne LETT skaffet meg en til😂

Anonymkode: f6391...028