Til dere som har barn.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen glede over andres barn. Synes de er slitsomme og masete, og kan ofte bli irritert når barn skriker og roper.
Vet ikke en gang om jeg vil ha barn, samtidig så har jeg vel innerst inne et lite ønske. Hvordan kan jeg være så usikker i en alder av 34 år....Har mann og hus.

Kommer det irritasjonsmomentet til å endre seg med egne barn? 

Anonymkode: 6de11...2df

[AnonymBruker]

Dette er kanskje rart for noen, men jeg kan ikke si jeg er oppriktig interessert i mine venners barn. Syns ikke de er irriterende eller noe sånt, men mer sånn "ja, ok".

Jeg elsker mine egne barn.

Anonymkode: 5b8b2...0c5

[Hannabanna]

Forhåpentligvis, om du får barn. 

Men ja, så klart er det anderledes å ha egne. 

[AprilLudgate]

Om man er i den kategorien må jeg være ærlig på at jeg tenker man kanskje ikke absolutt trenger å få barn?

Det er noe veldig uempatisk og asosialt over disse «liker ingen barn, bare mitt eget». 

Selvsagt strømmer ikke hjertet og begeistringen over for alle barn på kloden, men jeg har alltid hatt et stort hjerte for barn generelt. 

Skriking og vræling er særlig jævlig kjipt først og fremst med eget barn vil jeg si - fordi man ikke bare kan fjerne seg selv fra situasjonen. Og det kan vare i timer, dager/måneder med ufattelige mengder hyl, skrål og vræl. For alt. 

[Skrive feil]

Jeg var i samme situasjon som deg. Fikk selv barn og gleder meg nå veldig over mitt eget og andres barn. ❤️

[AnonymBruker]

Har aldri vært særlig begeistret for andres barn, men har alltid visst at jeg ville ha egne barn og ble heldigvis veldig glad i dem 😛  er annerledes når det er dine egne  

Anonymkode: 3dce4...c22

[AnonymBruker]

Altså, noen barn er uspiselige monstre, mens andre er ok. Jeg elsker mine barn, har lært meg å like enkelte av barnas venner. Noen er jo faktisk søte, snille og sjarmerende. 

Anonymkode: 3f08a...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg kjenner ingen glede over andres barn. Synes de er slitsomme og masete, og kan ofte bli irritert når barn skriker og roper.
Vet ikke en gang om jeg vil ha barn, samtidig så har jeg vel innerst inne et lite ønske. Hvordan kan jeg være så usikker i en alder av 34 år....Har mann og hus.

Kommer det irritasjonsmomentet til å endre seg med egne barn? 

Anonymkode: 6de11...2df

Altså, det er ingen som tvinger deg til å få barn. Det den «jeg liker ingen barn»-holdningen din så er det kanskje like greit at du avstår fra å få barn.

Anonymkode: f6b05...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, det er ingen som tvinger deg til å få barn. Det den «jeg liker ingen barn»-holdningen din så er det kanskje like greit at du avstår fra å få barn.

Anonymkode: f6b05...8e6

Nå delte jeg bare mine ærlige tanker her, men takk for svar. 

Anonymkode: 6de11...2df

[AnonymBruker]

Jeg liker mitt barn. Men ingen andre

Anonymkode: b439f...b0d

[Mnjah]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg kjenner ingen glede over andres barn. Synes de er slitsomme og masete, og kan ofte bli irritert når barn skriker og roper.
Vet ikke en gang om jeg vil ha barn, samtidig så har jeg vel innerst inne et lite ønske. Hvordan kan jeg være så usikker i en alder av 34 år....Har mann og hus.

Kommer det irritasjonsmomentet til å endre seg med egne barn? 

Anonymkode: 6de11...2df

Ja, fordi du oppdrar dem etter slik du selv ønsker. Samtidig som barn ER slitsomme og masete og skriker og roper.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg liker mitt barn. Men ingen andre

Anonymkode: b439f...b0d

Samme her. 

Anonymkode: 9f61c...6c0

[AnonymBruker]

Barn lager lyd, griser og bråker. Det er ikkje alle som passer til det. Ikkje alle liker sine eigne born heller, stort tabu.

Heldigvis elsker eg mine barn og andres barn. 

Er du usikker må du rett og lett skrive liste, for og imot valget langt framover. F.eks kva du tenkje om ingen arvinger og vaksne barn. Kva tenkje du fylle livet ditt med om du ikkje får barn? 

Å få barn er ikkje meininga med livet men det er absolutt noko av det finaste eg nokon gong har opplevd. Det var rart og fasinerande å gå gravid. Føde var ekstremt vondt men og veldig spennande og intens opplevelse. 

 

Anonymkode: 611eb...74c

[Eloise12345]

Det er anderledes å ha egne barn.  Det er det beste som har skjedd meg i mitt liv. Ville aldri vært mine to barn foruten.  Har så mye fantastiske opplevelser med dem. Er så glad for å ha dem. 

Jeg er kjempeglad for at jeg fikk to barn. Ønsket flere men fikk aldri flere, og nå er det "toget" gått. Litt sårt. Men jeg er glad for at jeg har to barn. 

Endret 17. desember 2021 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Jeg var sånn før, men det endra seg etter jeg fikk egne. Jeg leste jo mye om barns utvikling og begynte p forstå litt hvorfor barn gjør som de gjør, så på den måten har jeg begynt å bli genuint glad i andre barn også 😊 noen er jo litt energikrevende, men selv da blir jeg ikke irritert. 

 

Anonymkode: 3b782...dc7

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg kun om eget barn. Bryr meg litt om barnets venner, men utover det syns jeg egt alle barn barne er irreterende og dumme. 

Anonymkode: 717a8...72c

[AnonymBruker]

Veldig annerledes å ha egne barn. Jeg liker svært få av andres barn, men elsker mine fire.

Anonymkode: 6d2d4...e0d

[Jadzia]

Jeg liker ikke barn. Sånn generelt sett. De er masete, har grusomme stemmer, skriker og sutrer, og er sykdomsbomber! Når en unge skriker til i butikken, så krymper jeg meg sammen. Jeg takler ungene til venner og familie, med et par unntak. Mine egne unger elsker jeg over alt! Selvfølgelig kan gnåling og sutring bli mye her og, men terskelen er en helt annen enn med andres barn. Jeg er og glad i mange av de nære vennene til ungene mine. Der og er det et par jeg ikke kan fordra, men de er velkomne hit og jeg er hyggelig likevel. Så terskelen for irritasjon er høyere der og enn for fremmede unger. 

[AnonymBruker]

Hvis det var et krav at man likte andres barn før man fikk sine egne, så tror jeg det ville vært langt færre som reformerte seg.

Hvis du har nieser eller nevøer så er det vel vanlig at du har litt mer omsorg for dem enn "fremmede" barn. Jeg fikk i hvert fall det da min søster fikk barn. Jeg synes de er veldig søte selv når de er slitsomme, noe jeg aldri har følt overfor andres barn, selv venners.

Anonymkode: 64307...ceb

[Titori]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2021 den 22.24):

 

Endret 19. desember 2021 av Titori