AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #21 Skrevet 22. desember 2021 http://www.amathea.no Anonymkode: 6f6ba...d51 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #22 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Jeg tenker at du bør snakke med noen om dette før du tar abort. Her er det så mange motstridende følelser. Hvis du ikke er sikker på valget du tar, er jeg redd du kan slite med det hvis du tar abort på tirsdag. Det er ingen av oss som kan si hva som er riktig for deg å gjøre. Anonymkode: 6f6ba...d51 Takk for svar. Jeg vil ikke vente til det nærmer seg 12 uker liksom, bare for å tenke, da klarer jeg nok uansett ikke å ta abort, for fosteret er så "ferdig" da.. nå er jeg ca 7 uker. Tenker at Amathea ikke kan hjelpe meg med noe heller, men kanskje det er verdt et forsøk:) Anonymkode: c023a...e51
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #23 Skrevet 22. desember 2021 Jeg tok abort da jeg var rundt 40 år. Hadde da et barn på 8 måneder fra før. Følte at jeg ikke hadde overskudd eller plass til en til men hadde egentlig ikke lyst å ta abort heller. Var så i tvil, og til slutt falt valget på abort selv om jeg var usikker helt til det siste. Glemmer aldri den ekle følelsen av usikkerhet da jeg svelget abortpillen. I dag er dette 3 år siden og jeg angrer veldig på aborten. Har nettop fått et nytt barn for noen uker siden men føler fortsatt at det mangler en…Har slitt med veldig dårlig samvittighet etter aborten, så mitt råd er å snakke med noen om dette - grundig. Før du tar valget. Ikke ta abort om du ikke er sikker på at det er det du vil. Jeg personlig ville beholdt. Det ordner seg alltid på et vis og ofte blir ikke våre bekymringer virkelighet. Håper det går bra med deg ❤️ Anonymkode: 3f6ae...690 3
Realverdien Skrevet 22. desember 2021 #24 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 16.12.2021 den 20.12): Hei. Jeg er i en fortvilet situasjon nå. Jeg er 39, og har akkurat funnet ut at jeg er gravid. Vi har brukt prevensjon, men jeg må jo på et vis ha glippet på den. Jeg har et barn på 11 år fra tidligere forhold og et på tre år med nåværende mann. Hadde aldri sett for meg å få flere, skal jeg være ærlig. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet overfor eldstemann, som har kommet i andre rekke mange ganger gjennom småbarnstiden. Han er en super unge, snill og god, og krever ikke så mye annet enn oppmerksomheten min. Yngste er den del sjalu på eldste, og både slår og skriker for å få ham unna meg, så hvordan han skal takle en baby aner jeg virkelig ikke. Mannen er en sånn passe god pappa vil jeg si, han har ikke stilt veldig godt opp med fellesbarnet, men han har jo selvfølgelig vært til hjelp, og forholdet vårt er ok (tidvis bedre enn ok). Vi har ikke hatt avlastning på noe vis siden yngste ble født, så det tærer jo litt på. Mannen ønsker abort, jeg ønsker ikke det, men jeg ønsker heller ikke et nytt barn, hvis det gir mening. Vi har ikke ekstra rom i huset, jeg sliter med dårlig samvittighet for de to jeg allerede har som det er.. Jeg er livredd for å få typ skade i underlivet, da det føltes merkelig i lang tid sist gang (føltes som det man kaller fremfall, kan det gå over? Evt bli verre denne gangen??) OG samtidig så har jeg alltid sett på barn som en gave, og har svart samvittighet for å skulle fjerne mitt lille barn... Noen som har vært i lignende situasjon og har råd eller erfaringer? 💔 Anonymkode: c023a...e51 Behold. Man angrer på de ungene man ikke får har jeg hørt. Særlig dere damer. Pappaen får bare ta regningen som stemplepinnen hans har signert i sjekkheftet ditt. Takke seg for at man er god prevensjonsbruker.
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #25 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 17.12.2021 den 18.54): Du vil jo egentlig ha det.. Det skinner veldig igjennom. Ikke ta det bort. Alt ordner seg ❤️ Og du er ikke for gammel☺️ jeg blir 39 og skla ha mitt første. Går helt fint! Anonymkode: 6c166...ae4 Alt ordner seg? For en ting å si. En annen sa at man angrer aldri på barna man har fått: det stemmer heller ikke iflg undersøkelser…. Ts, største argument for abort er mannen som er en noenlunde far (etter tre år som pappa allerede), og at du allerede har hovedansvar. Jeg ville nok tatt abort i din situasjon, for å ivareta de du allerede har. Du kommer ikke nødvendigvis til å angre på en abort. Man husker, men hvis avgjørelsen er riktig er det med vemod og kanskje sorg i starten, men ikke anger. Anonymkode: 173e2...65c 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #26 Skrevet 22. desember 2021 Realverdien skrev (18 minutter siden): Behold. Man angrer på de ungene man ikke får har jeg hørt. Særlig dere damer. Pappaen får bare ta regningen som stemplepinnen hans har signert i sjekkheftet ditt. Takke seg for at man er god prevensjonsbruker. Jeg skal være ærlig siden det siste du skriver oppleves som et stikk. Jeg tåler prevensjon dårlig (vi snakker konstant dårlig lukt fra underlivet, mye blødninger osv, og dette er helt fraværende når jeg ikke går på noe), så vi har brukt kondom og i svake øyeblikk hoppet av i svingen. Jeg turte bare ikke å skrive dette i hi, det gjør jo bare saken enda verre at vi har vært idioter. Jeg har for øvrig mast mange ganger på mannen angående sterilisering, og også tilbudt meg å betale hele. Han har ikke giddet å sette seg på venteliste en gang. Takk for de andre svarene som har kommet. Jeg innser at jeg kanskje ønsker meg barnet, men at jeg er redd for at det skal ødelegge for mye for de to jeg allerede har og elsker. Anonymkode: c023a...e51
Realverdien Skrevet 22. desember 2021 #27 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg skal være ærlig siden det siste du skriver oppleves som et stikk. Jeg tåler prevensjon dårlig (vi snakker konstant dårlig lukt fra underlivet, mye blødninger osv, og dette er helt fraværende når jeg ikke går på noe), så vi har brukt kondom og i svake øyeblikk hoppet av i svingen. Jeg turte bare ikke å skrive dette i hi, det gjør jo bare saken enda verre at vi har vært idioter. Jeg har for øvrig mast mange ganger på mannen angående sterilisering, og også tilbudt meg å betale hele. Han har ikke giddet å sette seg på venteliste en gang. Takk for de andre svarene som har kommet. Jeg innser at jeg kanskje ønsker meg barnet, men at jeg er redd for at det skal ødelegge for mye for de to jeg allerede har og elsker. Anonymkode: c023a...e51 Tenk så koselig for barna å ha søsken. Jeg har mange søsken og det er det beste i livet mitt. Hadde ikke byttet bort en eneste av dem for mindre enn en milliard. 2
bluedot Skrevet 22. desember 2021 #28 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg tenker at du bør snakke med noen om dette før du tar abort. Her er det så mange motstridende følelser. Hvis du ikke er sikker på valget du tar, er jeg redd du kan slite med det hvis du tar abort på tirsdag. Det er ingen av oss som kan si hva som er riktig for deg å gjøre. Anonymkode: 6f6ba...d51 Jeg signerer dette. Ønsker deg lykke til samme hvilket valg du tar TS. ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #29 Skrevet 22. desember 2021 Eg synest ikkje du skal ta abort når du er usikker på valget. Det kan bli tøft for deg om du angrer ❤️ Anonymkode: 6293a...8f2
Realverdien Skrevet 22. desember 2021 #30 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Takk for svar. Jeg vil ikke vente til det nærmer seg 12 uker liksom, bare for å tenke, da klarer jeg nok uansett ikke å ta abort, for fosteret er så "ferdig" da.. nå er jeg ca 7 uker. Tenker at Amathea ikke kan hjelpe meg med noe heller, men kanskje det er verdt et forsøk:) Anonymkode: c023a...e51 Liker heller ikke hvordan du sier at du ikke strekker til for de andre barna dine. Slikt kjerringvås bør du slutte med. Barna har det fint så lenge hjemmet er stabilt og de har mat på bordet. Påvirker nok 11 åringen mer at Thea smilte til ham på skolebussen eller at han fikk silver rating på League of Legends enn å få en lillesøster til sommern.
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #31 Skrevet 22. desember 2021 Du skal selvfølgelig få leve med god samvittighet, uansett hvilket valg du tar♥️ Når det er sagt vet man hva men har, men ikke hva man får. Det kan bli kjempepositivt med et søsken til, eller det kan bli et barn som av ulike årsaker krever ekstra mye av deg og familien. Hvis jeg skal være helt ærlig ville jeg nok vært skeptisk til å få ett barn til når du opplever at mannen din er en "sånn passe god pappa". Du beskriver en allerede utforendre hverdag hvor du har dårlig samvittighet ovenfor eldstemann. To voksne, flere barn som skal følges opp på aktiviteter, skolearbeid osv gjør ikke hverdagen mindre travel. Som du sier har dere heller ingen avlastning. Hadde du hatt en kjempeflott forhold og samarbeid med mannen din hadde jeg kanskje svart annerledes, men en trygg grunnmur og god samarbeid er viktig. Du nevner også plassmangel. Det er sikkert en stund til babyen hadde flytta ut, og barn kan dele rom. Mine deler rom, men de er enda små og jeg ser absolutt behovet for at de bør ha hvert sitt rom om noen år. Er det realistisk at dere vil få råd til å bygge ut eller flytte til noe større på sikt? Jeg angrer ikke på at jeg fikk nr.2, selv om ekteskapet kanskje hadde klart seg om vi stoppa etter nr.1. Så angre skal du uansett ikke gjøre♥️ Kjenn etter hva det er som gjør at du ønsker å beholde, vær ærlig med deg selv. Jeg er i ett nytt forhold men skal ikke ha flere barn. Ikke fordi det ikke hadde vært koselig med en liten baby, men fordi jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke ville klart å ha overskuddet til å følge opp 3 stykker, når jeg allerede ser hvor travelt det er i dag. Anonymkode: 83da3...3d9
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #32 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Du skal selvfølgelig få leve med god samvittighet, uansett hvilket valg du tar♥️ Når det er sagt vet man hva men har, men ikke hva man får. Det kan bli kjempepositivt med et søsken til, eller det kan bli et barn som av ulike årsaker krever ekstra mye av deg og familien. Hvis jeg skal være helt ærlig ville jeg nok vært skeptisk til å få ett barn til når du opplever at mannen din er en "sånn passe god pappa". Du beskriver en allerede utforendre hverdag hvor du har dårlig samvittighet ovenfor eldstemann. To voksne, flere barn som skal følges opp på aktiviteter, skolearbeid osv gjør ikke hverdagen mindre travel. Som du sier har dere heller ingen avlastning. Hadde du hatt en kjempeflott forhold og samarbeid med mannen din hadde jeg kanskje svart annerledes, men en trygg grunnmur og god samarbeid er viktig. Du nevner også plassmangel. Det er sikkert en stund til babyen hadde flytta ut, og barn kan dele rom. Mine deler rom, men de er enda små og jeg ser absolutt behovet for at de bør ha hvert sitt rom om noen år. Er det realistisk at dere vil få råd til å bygge ut eller flytte til noe større på sikt? Jeg angrer ikke på at jeg fikk nr.2, selv om ekteskapet kanskje hadde klart seg om vi stoppa etter nr.1. Så angre skal du uansett ikke gjøre♥️ Kjenn etter hva det er som gjør at du ønsker å beholde, vær ærlig med deg selv. Jeg er i ett nytt forhold men skal ikke ha flere barn. Ikke fordi det ikke hadde vært koselig med en liten baby, men fordi jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke ville klart å ha overskuddet til å følge opp 3 stykker, når jeg allerede ser hvor travelt det er i dag. Anonymkode: 83da3...3d9 Tusen takk for et veldig fint svar❤ det vil jeg absolutt ta med meg videre. Anonymkode: c023a...e51
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #33 Skrevet 22. desember 2021 Realverdien skrev (52 minutter siden): Liker heller ikke hvordan du sier at du ikke strekker til for de andre barna dine. Slikt kjerringvås bør du slutte med. Barna har det fint så lenge hjemmet er stabilt og de har mat på bordet. Påvirker nok 11 åringen mer at Thea smilte til ham på skolebussen eller at han fikk silver rating på League of Legends enn å få en lillesøster til sommern. Hehe. Du sier det som det er, og du fikk meg faktisk til å bli i litt bedre humør her nå. Så takk for det 🤗 Anonymkode: c023a...e51 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2021 #34 Skrevet 22. desember 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg har helt panikk nå. Føler jeg ikke får puste her. Føler jeg svikter barna mine, enten de jeg allerede har, eller det i magen. Ungene mine er lykkelige, fine unger, men jeg har følt meg sliten de siste årene. Selv om jeg er i veldig god form fysisk. Har liksom gått lenge og tenkt sånn "snart blir minste større, snart kan jeg gjøre mer av tingene jeg liker (typ lengre fjellturer, være oppe om natten fordi jeg kan sove lenge dagen etter, få valp om noen år..) Så torturerer jeg meg selv ved å se på gamle snapper fra han var mindre, og ser at jeg var glad og sprek da også og at vi alle hadde det fint.. Og så ser jeg på eldste og tenker at han må regne med å dele rommet sitt i to og få et lite rom isteden for det rommelige han har nå.. kun fordi jeg er ego og ikke klarer å ta abort. Så ser jeg på mannen, som er ganske ego og overflatisk, men som jeg tross alt elsker, og tenker at hvis jeg ender opp med strekkmerker eller noe verre denne runden, så mister han lyst og følelser på meg. Samtidig kan jeg jo være hjemme i permisjon og med god tid til de to største første året. Følge eldste litt ekstra godt opp før overgang til ungdomsskole året etter. Gi minste rolige morgener og korte dager.. Men det er dyrt med to barn i bhg/Sfo, jeg får aldri egentid igjen.. Det blir dyrt med ferier. Foreldrene mine er i 70 årene. De er spreke, men alt kan jo skje. Hva om en av dem blir syk og trenger meg mer, og jeg er stuck i enda en småbarnsfase? Mannen bruker store deler av sommerhalvåret på hobbyen sin og er mye borte da, og han ønsker jo ikke dette, så jeg kan jo ikke bruke det mot ham. Samtidig er eldste borte annenhver helg og litt i ferier, og dette barnet er yngstemann sin sjanse til å ha et søsken i hus hele tiden... Jeg har time til abort på tirsdag, og føler meg helt ødelagt. Dette er et mareritt. Jeg har så lyst å snakke med mamma, men jeg vet at hun synes "synd" på yngste som er "enebarn" i perioder, og hun har sagt tidligere at hun ikke kunne tatt abort selv. Så da vil jeg ikke legge denne sorgen på henne. Noen som har følt det slik, tatt abort og fått det bra igjen? Funnet ro i valget sitt og følt seg lykkelig igjen? Anonymkode: c023a...e51 Skrev tidligere, men leste føest nå de to andre svarene dine. Jeg skjønner at du gruer deg til tirsdag, og jeg tenker du gjør helt rett i å ikke snakke med mammaen din. Dette med enebarn er det mange som mener, og selv om jeg også tenkte slik da jeg valgte å få nr.2 er ikke dette med søsken alltid en fasit. Hva hjelper det med søsken om foreldrene ikke er lykkelige? Er du lykkelig slik du har det nå? Ikke gå i fella og tro at et barn er løsningen. For noen kan det selvfølgelig være det, men som sagt tidligere, man vet hva man har men ikke hva man får. Å jobbe med de utfordringene man eventuelt har er for mange et bedre sted å starte. Jeg har dessverre ingen trøstende svar basert på egenerfaring å gi når du spør om noen har tatt abort føler det gill greit. Men jeg kjenner mange som har tatt abort og som lever helt fint med det, samtidig som en jeg kjenner synes det var tungt mange år etter. Dersom du velger å gjennomføre aborten, og den viser seg å være en sorg, finnes det heldigvis hjelp å få for sorg også❤️ Når det kommer til prevansjon valgte jeg å sterilisere meg. Enklere og billigere om mannen gjør det, men jeg har aldri angret på valget om sterilisering. Vet at det overhodet ikke kan likestilles med abort, det jeg vil frem til er at det føltes riktig ut ikke bare for meg men for de barna jeg allerede har. Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan det ville vært om jeg fikk et nytt barn med kjæresten min, kanskje ville vi det opplevdes helt fantastisk. Men jeg velger å ikke fokusere på hva jeg mister muligheten til, istedet for gir jeg meg selv betryggende tanker om at valget jeg tok var det beste for meg og familien min. Selv om jeg kanskje"tar feil". Og jeg er stolt over å ha sterilisert meg. Jeg føler jeg har tatt et aktivt valg som påvirker mammarollen min ovenfor de to jeg allerede har. Ønsker deg masse lykke til TS, uansett❤️ Når tirsdag neste onsdag kommer har du tatt et valg, uansett hva du lander på. Anonymkode: 83da3...3d9
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2021 #35 Skrevet 23. desember 2021 Man angrer aldri på barna man får - men angrer på de man ikke fikk er det noe som heter. Skulle ønske jeg tenkte over dette da jeg var i samme situasjon som deg. Jeg tok abort og trodde at det var det rette. Til min store «overraskelse» fikk jeg en senreaksjon da alt hadde synket inn. Og jeg brukte flere år på å komme meg over valget jeg tok. Anonymkode: 9ff59...f33 2 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå