Abort eller beholde?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i en fortvilet situasjon nå. Jeg er 39, og har akkurat funnet ut at jeg er gravid. Vi har brukt prevensjon, men jeg må jo på et vis ha glippet på den. Jeg har et barn på 11 år fra tidligere forhold  og et på tre år med nåværende mann. Hadde aldri sett for meg å få flere, skal jeg være ærlig. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet overfor eldstemann, som har kommet i andre rekke mange ganger gjennom småbarnstiden. Han er en super unge, snill og god, og krever ikke så mye annet enn oppmerksomheten min. Yngste er den del sjalu på eldste, og både slår og skriker for å få ham unna meg, så hvordan han skal takle en baby aner jeg virkelig ikke. 

Mannen er en sånn passe god pappa vil jeg si, han har ikke stilt veldig godt opp med fellesbarnet, men han har jo selvfølgelig vært til hjelp, og forholdet vårt er ok (tidvis bedre enn ok). Vi har ikke hatt avlastning på noe vis siden yngste ble født, så det tærer jo litt på. 

Mannen ønsker abort, jeg ønsker ikke det, men jeg ønsker heller ikke et nytt barn, hvis det gir mening. Vi har ikke ekstra rom i huset, jeg sliter med dårlig samvittighet for de to jeg allerede har som det er.. Jeg er livredd for å få typ skade i underlivet, da det føltes merkelig i lang tid sist gang (føltes som det man kaller fremfall, kan det gå over? Evt bli verre denne gangen??) 

OG samtidig så har jeg alltid sett på barn som en gave, og har svart samvittighet for å skulle fjerne mitt lille barn... 

Noen som har vært i lignende situasjon og har råd eller erfaringer? 💔

Anonymkode: c023a...e51

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i lignende situasjon, men jeg forestår godt at dette er vanskelig. Når man allerede føler man ikke gir nok oppmerksomhet til et eldre barn, hvordan skal man takle en til? Og samtidig.. Vil man jo ikke fjerne babyen fra magen. 

Du må stille deg selv noen spørsmål. Det viktigste er vel om du vil angre i ettertid om du tar abort. For et barn angrer man aldri på. 

Kanskje denne babyen kan være en årsak til at 11 åringen òg 3 åringen knytter bånd? Kanskje denne babyen kan være en årsak til at du og 11 åringen får mer tid sammen typ skift, lek, kos osv..? 

På den annen side, føler du at bekymringene dine er større en gode ting som kanskje kan skje? For det er ikke gitt at alt ordner seg. 

Nå veit jeg ikke med deg, noen tror på skjebnen, jeg tror på Gud. I mitt tilfelle hadde jeg ikke foretatt meg noenting, og stolt på at Gud ville ordnet opp den ene eller andre veien og at det er til det beste for vår lille familie 😊 

 

Anonymkode: 79c8d...4d7

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver høres det jo helt klart ut som at abort er det rette valget men det er noe du må bestemme selv. Skjønner egentlig ikke hvordan du kan si at du ikke ønsker abort, når du faktisk ikke ønsker et nytt barn heller og har nok med de du har og knapt tid til dem? Og sannsynligvis orker du ikke nok en småbarnsperiode når barna du har endelig er begynt  å bli litt større og mer selvstendige? Har du veldig dårlig syn på abort eller noe siden du har en følelse av at du ikke vil ta abort selvom du egentlig vil /vet det er best? Du skal ikke ha dårlig samvittighet eller være redd for abort, 1 av 4 graviditeter tar abort og det er en helt normal og nøytral ting å gjøre. Det gjør deg ikke slem og er ikke farlig ❤️ 

Anonymkode: f2ca7...f31

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ønsker å ta abort- så ikke gjør det.. 

Anonymkode: 5c027...530

[AnonymBruker]

Abort. For det første er du for gammel, for det andre høres det ut som om du har mer enn nok med de to du har. Får virkelig vondt av det eldste barnet ditt når jeg leser innlegget ditt. 

Anonymkode: 05d99...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Abort. For det første er du for gammel, for det andre høres det ut som om du har mer enn nok med de to du har. Får virkelig vondt av det eldste barnet ditt når jeg leser innlegget ditt. 

Anonymkode: 05d99...db5

For noe TULL! Ts er da på ingen måte for gammel til å få barn igjen. 

Anonymkode: 3074b...31d

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort i din situasjon

Anonymkode: 4855f...905

[AnonymBruker]

Gjør det som føles riktig for deg❤️

Anonymkode: 82fd0...e24

[Nymerïa]

Vi andre kan bare si hva vi ville ha gjort, men vi er ikke deg.

Jeg hadde glatt tatt abort, barna som jeg allerede har er uendelig mye viktigere for meg enn et foster. Men nå ser jeg at du skriver at du ikke vil fjerne ditt lille barn, da ser du altså på fosteret som noe som allerede er et barn og da skjønner jeg ikke at du tenker tanken på abort en gang.

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (3 timer siden):

Vi andre kan bare si hva vi ville ha gjort, men vi er ikke deg.

Jeg hadde glatt tatt abort, barna som jeg allerede har er uendelig mye viktigere for meg enn et foster. Men nå ser jeg at du skriver at du ikke vil fjerne ditt lille barn, da ser du altså på fosteret som noe som allerede er et barn og da skjønner jeg ikke at du tenker tanken på abort en gang.

Det er vel dette som er problemet. Jeg forestiller meg at jeg frarøver en person livet. Men ellers er jeg vel enig med deg. Mine andre unger er viktigst. 

Anonymkode: c023a...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ut fra det du skriver høres det jo helt klart ut som at abort er det rette valget men det er noe du må bestemme selv. Skjønner egentlig ikke hvordan du kan si at du ikke ønsker abort, når du faktisk ikke ønsker et nytt barn heller og har nok med de du har og knapt tid til dem? Og sannsynligvis orker du ikke nok en småbarnsperiode når barna du har endelig er begynt  å bli litt større og mer selvstendige? Har du veldig dårlig syn på abort eller noe siden du har en følelse av at du ikke vil ta abort selvom du egentlig vil /vet det er best? Du skal ikke ha dårlig samvittighet eller være redd for abort, 1 av 4 graviditeter tar abort og det er en helt normal og nøytral ting å gjøre. Det gjør deg ikke slem og er ikke farlig ❤️ 

Anonymkode: f2ca7...f31

Jeg føler meg slem som skal nekte noen å leve, så det er vel mye det. Og selvfølgelig, jeg er redd for at jeg ikke skal komme over det, og tenke på hvem barnet kunne vært osv. Men man kommer vel over slikt etter hvert? Takk for fint svar.

Anonymkode: c023a...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Abort. For det første er du for gammel, for det andre høres det ut som om du har mer enn nok med de to du har. Får virkelig vondt av det eldste barnet ditt når jeg leser innlegget ditt. 

Anonymkode: 05d99...db5

🤣

Samtlige i min omgangskrets har fått første eller siste i alderen 37-39. 

Anonymkode: 6f20a...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel dette som er problemet. Jeg forestiller meg at jeg frarøver en person livet. Men ellers er jeg vel enig med deg. Mine andre unger er viktigst. 

Anonymkode: c023a...e51

Det gjør du ikke. Det er et foster og har færre celler enn en tånegl. Du frarøver ingen livet. Det er ikke et liv.

Dine andre barn er viktigst, mannen vil ikke ha det, du vil jo ikke ha det og dere har ikke plass. Dessuten er du, i min mening, for gammel for et barn til. Jeg hadde fjerna det. 

Anonymkode: 90552...793

[AnonymBruker]

Du vil jo egentlig ha det.. Det skinner veldig igjennom. Ikke ta det bort. Alt ordner seg ❤️

Og du er ikke for gammel☺️ jeg blir 39 og skla ha mitt første. Går helt fint! 

Anonymkode: 6c166...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Abort. For det første er du for gammel, for det andre høres det ut som om du har mer enn nok med de to du har. Får virkelig vondt av det eldste barnet ditt når jeg leser innlegget ditt. 

Anonymkode: 05d99...db5

DUST!! Hun er ikke for gammel.. hun er gravid - og da er man ikke for gammel..hun ville til og med fått assistert befrukning av det offentlige

Kvinner i hennes alder er oftest bedre mødre enn de yngste..

Anonymkode: 5c027...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er vel dette som er problemet. Jeg forestiller meg at jeg frarøver en person livet. Men ellers er jeg vel enig med deg. Mine andre unger er viktigst. 

Anonymkode: c023a...e51

Det gjør du absolutt ikke! Et embryo er ikke en person! , men det du kan risikere med å bære det frem er å frarøve to allerede levedyktige barn deres liv og ditt eget 

Anonymkode: f2ca7...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg føler meg slem som skal nekte noen å leve, så det er vel mye det. Og selvfølgelig, jeg er redd for at jeg ikke skal komme over det, og tenke på hvem barnet kunne vært osv. Men man kommer vel over slikt etter hvert? Takk for fint svar.

Anonymkode: c023a...e51

Høres ut som at du er veldig påvirket av kristne fanatikeres syn på abort som ikke gjenspeiler virkeligheten. 

Jeg har tatt abort og har aldri ikke en gang tenkt tilbake på det som at jeg gjorde noe dumt eller fratok noen livet. Det var like naturlig for meg som å ta markkur på hunden når den hadde uønsket partikler i magen 

Anonymkode: f2ca7...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som at du er veldig påvirket av kristne fanatikeres syn på abort som ikke gjenspeiler virkeligheten. 

Jeg har tatt abort og har aldri ikke en gang tenkt tilbake på det som at jeg gjorde noe dumt eller fratok noen livet. Det var like naturlig for meg som å ta markkur på hunden når den hadde uønsket partikler i magen 

Anonymkode: f2ca7...f31

Og du høres veldig kynisk ut. Ha respekt for at andre ikke ser på et foster som verdiløst. 
 

Skjønner godt det er et vanskelig valg TS❤️ Trist at ikke far er mer engasjert. Er en fare for at uansett hva du velger vil deres relasjon slå brister etter dette. 

Anonymkode: 9cf9e...0f0

[AnonymBruker]

Jeg har helt panikk nå. Føler jeg ikke får puste her. Føler jeg svikter barna mine, enten de jeg allerede har, eller det i magen. Ungene mine er lykkelige, fine unger, men jeg har følt meg sliten de siste årene. Selv om jeg er i veldig god form fysisk. Har liksom gått lenge og tenkt sånn "snart blir minste større, snart kan jeg gjøre mer av tingene jeg liker (typ lengre fjellturer, være oppe om natten fordi jeg kan sove lenge dagen etter, få valp om noen år..) 

Så torturerer jeg meg selv ved å se på gamle snapper fra han var mindre, og ser at jeg var glad og sprek da også og at vi alle hadde det fint..

Og så ser jeg på eldste og tenker at han må regne med å dele rommet sitt i to og få et lite rom isteden for det rommelige han har nå.. kun fordi jeg er ego og ikke klarer å ta abort. 

Så ser jeg på mannen, som er ganske ego og overflatisk, men som jeg tross alt elsker, og tenker at hvis jeg ender opp med strekkmerker eller noe verre denne runden, så mister han lyst og følelser på meg. 

Samtidig kan jeg jo være hjemme i permisjon og med god tid til de to største første året. Følge eldste litt ekstra godt opp før overgang til ungdomsskole året etter. Gi minste rolige morgener og korte dager..  Men det er dyrt med to barn i bhg/Sfo, jeg får aldri egentid igjen.. Det blir dyrt med ferier. Foreldrene mine er i 70 årene. De er spreke, men alt kan jo skje. Hva om en av dem blir syk og trenger meg mer, og jeg er stuck i enda en småbarnsfase? Mannen bruker store deler av sommerhalvåret på hobbyen sin og er mye borte da, og han ønsker jo ikke dette, så jeg kan jo ikke bruke det mot ham. 

Samtidig er eldste borte annenhver helg og litt i ferier, og dette barnet er yngstemann sin sjanse til å ha et søsken i hus hele tiden...

Jeg har time til abort på tirsdag, og føler meg helt ødelagt. Dette er et mareritt. Jeg har så lyst å snakke med mamma, men jeg vet at hun synes "synd" på yngste som er "enebarn" i perioder, og hun har sagt tidligere at hun ikke kunne tatt abort selv. Så da vil jeg ikke legge denne sorgen på henne. 

Noen som har følt det slik, tatt abort og fått det bra igjen? Funnet ro i valget sitt og følt seg lykkelig igjen? 

Anonymkode: c023a...e51

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør snakke med noen om dette før du tar abort. Her er det så mange motstridende følelser. Hvis du ikke er sikker på valget du tar, er jeg redd du kan slite med det hvis du tar abort på tirsdag. Det er ingen av oss som kan si hva som er riktig for deg å gjøre. 

Anonymkode: 6f6ba...d51