Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Søk på andre jobber for harde livet mens du fortsatt jobber der!! 

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Startet i ny jobb for fire måneder siden, og jeg virkelig HATER jobben. Jeg var arbeidsledig, så jeg måtte bare ta det jeg ble tilbudt. Jeg føler ikke at jeg mestrer jobben, har ikke kommet inn i miljøet, og jeg er lei meg hver dag og gruer meg til å gå på jobb. 
Jeg har ingen utdanning og minimalt med jobberfaring, så det er ikke bare å bytte jobb heller. Men sånn som det er nå er jeg redd jeg blir oppsagt. Har fortsatt prøvetid, og da kan de vel si meg opp om de ikke er fornøyd. Jeg ser selv at jeg ikke gjør noen god jobb, og jeg merker at mine kollegaer er misfornøyde med meg. 
Nå har jeg gjemt meg på toalettet, sitter her å gråter og vil ikke gå ut igjen. Jeg klarer snart ikke mer av dette. 
Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte få det ut, og jeg har egentlig ingen jeg kan snakke med om det. 

Anonymkode: 61927...c12

Søk andre jobber NÅ om du merker at de er misfornøyde og sure. Ikke vent på å se at de sier deg opp og så stå der uten lønn i månedsvis.

Ja man kan miste jobben lett som bare det. Jeg er dame med et barn og utdanning og hadde prøvetid i min første jobb som utlært. Jeg hadde ubehandlet ADHD ( nå på medisiner ) og min sjef var så sjukt misfornøyd med at jeg hadde disse adhd symptomene. Hun begynte å mislike meg og satte meg opp i situasjoner slik at jeg gjorde det dårlig. Sa til sjefen at jeg var en freeloader. Sa til meg at jeg skulle spørre om hjelp, så kritiserte hun meg for å spørre om hjelpen etterpå. kjefte huden full rett før presentasjon. Eller gå å luske til seg informasjon fra andre om hvordan jeg var i jobben. Latet som at jeg var frekk og ikke sa hei. Det skal EN slik narcicisst som sjef for å ødelegge for deg.  

Anonymkode: 3935c...582

  • Liker 2
Skrevet

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Søk andre jobber NÅ om du merker at de er misfornøyde og sure. Ikke vent på å se at de sier deg opp og så stå der uten lønn i månedsvis.

Ja man kan miste jobben lett som bare det. Jeg er dame med et barn og utdanning og hadde prøvetid i min første jobb som utlært. Jeg hadde ubehandlet ADHD ( nå på medisiner ) og min sjef var så sjukt misfornøyd med at jeg hadde disse adhd symptomene. Hun begynte å mislike meg og satte meg opp i situasjoner slik at jeg gjorde det dårlig. Sa til sjefen at jeg var en freeloader. Sa til meg at jeg skulle spørre om hjelp, så kritiserte hun meg for å spørre om hjelpen etterpå. kjefte huden full rett før presentasjon. Eller gå å luske til seg informasjon fra andre om hvordan jeg var i jobben. Latet som at jeg var frekk og ikke sa hei. Det skal EN slik narcicisst som sjef for å ødelegge for deg.  

Anonymkode: 3935c...582

Tilsvarende situasjon her, det med å "late som " jeg ikke var ydmyk (?) og utsette meg for situasjoner der jeg f,eks kanskje ikke viste et nytt menneske rundt på arbeidsplassen (?) noe jeg gjør meg stor selvfølgelighet. ( For å få meg til å føle meg som et kjipt menneske )

 

Anonymkode: 18db2...2fb

Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

På papiret, ja. I virkeligheten sier sjefer «Det er bare å slutte» fordi de vet at det er mange arbeidsledige der ute, spesielt nå i koronatider. 

Anonymkode: f60fd...82b

Det er ikke bare-bare å si noen opp i prøvetiden heller. Dersom TS vet hun presterer under forventet så bør hun be om et møte med lederen og be om mer opplæring. Hun bør helst få det skriftlig, slik at hun har dokumentasjon på at hun har bedt om mer opplæring i tilfelle leder skulle finne på å forsøke å si henne opp i prøvetiden. Arbeidsgiver har et ansvar for å gi ansatte den opplæringen de behøver, så dersom arbeidsgiver forsøker å si henne opp kan hun vise til at hun har bedt om mer opplæring i de oppgavene hun skal utføre, og i og med at hun ikke har fått noen ytterligere opplæring vil oppsigelsen heller ikke være gyldig. 

Anonymkode: 4a4da...35c

Skrevet

Oi, her kom det mange svar. For å svare på noen av spørsmålene; jeg jobber som assistent på sykehjem. Er demensavdeligen, og jeg takler det ikke i det hele tatt. Selv om jobben ikke krever utdanning og erfaring, så synes jeg den er krevende. Jeg har blitt slått, sparket, spyttet på, tafset på og trakassert ukentlig siden jeg begynte der, og det er ingenting å gjøre med det. Jeg er sjokkert, for det virker som det er ventet at jeg bare skal finne meg i at det er sånn det er. Enkelte av beboerne er sterke, og jeg er dirkete redd noen av de. Føler ikke jeg får noen forståelse fra de andre ansatte. 
Jeg fikk litt opplæring, men føler ikke at det er nok til å takle alle de situasjonene som kommer opp. Jeg er redd for å jobbe alene, og jeg føler meg bare elendig hele tiden. 
Jeg er helt avhengig av å ha en jobb, og det er eneste grunnen til at jeg jobber her. Det eneste jeg har av annen jobberfaring er som kontormedarbeider i et reisebyrå, men den jobben mistet jeg pga. korona. Det er ikke akkurat enkelt å finne en jobb som ikke krever noen utdanning og/eller erfaring, men jeg leter som en gal. 
Det er bare fortvilende. Jeg gruer meg sånn til jobb hver dag, og i går var begeret fullt. Jeg har ikke for vane å låse meg gråtende inn på do, men jeg var blitt slått for n’te gang av en person, og det er både vondt og psykisk belastende. Jeg skjønner ikke hvordan andre takler å bli utsatt for vold på ukentlig basis, og hvordan det kan være lov å ha det slik på en arbeidsplass. 
 

Tusen takk til dere som kommer meg tips og viser forståelse ❤️ 
 

-ts

Anonymkode: 61927...c12

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Oi, her kom det mange svar. For å svare på noen av spørsmålene; jeg jobber som assistent på sykehjem. Er demensavdeligen, og jeg takler det ikke i det hele tatt. Selv om jobben ikke krever utdanning og erfaring, så synes jeg den er krevende. Jeg har blitt slått, sparket, spyttet på, tafset på og trakassert ukentlig siden jeg begynte der, og det er ingenting å gjøre med det. Jeg er sjokkert, for det virker som det er ventet at jeg bare skal finne meg i at det er sånn det er. Enkelte av beboerne er sterke, og jeg er dirkete redd noen av de. Føler ikke jeg får noen forståelse fra de andre ansatte. 
Jeg fikk litt opplæring, men føler ikke at det er nok til å takle alle de situasjonene som kommer opp. Jeg er redd for å jobbe alene, og jeg føler meg bare elendig hele tiden. 
Jeg er helt avhengig av å ha en jobb, og det er eneste grunnen til at jeg jobber her. Det eneste jeg har av annen jobberfaring er som kontormedarbeider i et reisebyrå, men den jobben mistet jeg pga. korona. Det er ikke akkurat enkelt å finne en jobb som ikke krever noen utdanning og/eller erfaring, men jeg leter som en gal. 
Det er bare fortvilende. Jeg gruer meg sånn til jobb hver dag, og i går var begeret fullt. Jeg har ikke for vane å låse meg gråtende inn på do, men jeg var blitt slått for n’te gang av en person, og det er både vondt og psykisk belastende. Jeg skjønner ikke hvordan andre takler å bli utsatt for vold på ukentlig basis, og hvordan det kan være lov å ha det slik på en arbeidsplass. 
 

Tusen takk til dere som kommer meg tips og viser forståelse ❤️ 
 

-ts

Anonymkode: 61927...c12

Kjære TS, så trist å høre.

Er det mulig at du kan avtale møte med avdelingsleder på sykehjem og spør om å bli flyttet over på somatisk avdeling? Dersom det er din første jobb på sykehjem så er det ganske drøy læringskurve å bli satt rett på dementavdelingen med brukere som slår, sparker og tafser. Noen takler å være på dementavdeling bedre fordi de heller takler slike utagerende og sinte brukere fremfor tunge brukere med tunge løft og mye stell på somatisk. Dessuten tar det tid å komme inn i det og brukere utagerer gjerne ofte mot nye som ikke kjenner dem og hvem hva som trigger. Høres ut som du verken får god hjelp eller god opplæring.

Jeg jobbet på et sykehjem før og ble først satt på somatisk avdeling før jeg fikk prøve noen vakter på dement. Hos oss var det ikke vanlig å sette nye assistenter rett på dement. Det gikk greitt for meg å gå på dement etterhvert, men det var i grunn en rolig avdeling og ingen av brukere var spesielt sinte eller utagerende. Jobbet senere på en annen dementavdeling under studiene, og der var jeg innom en dementavdeling jeg ikke trivdes så godt fordi det var sinte brukere.  Men ofte blir det bedre over tid når man har vært i disse situasjonene flere ganger.

Fortsetter det sånn så kan du alltids gå til legen å snakke om situasjonen din, så kanskje du kan få en sykemelding. Det er ikke normalt å gråte på jobb og skulle grue seg sånn du gjør. 

Skrevet
missmcbeal skrev (33 minutter siden):

Kjære TS, så trist å høre.

Er det mulig at du kan avtale møte med avdelingsleder på sykehjem og spør om å bli flyttet over på somatisk avdeling? Dersom det er din første jobb på sykehjem så er det ganske drøy læringskurve å bli satt rett på dementavdelingen med brukere som slår, sparker og tafser. Noen takler å være på dementavdeling bedre fordi de heller takler slike utagerende og sinte brukere fremfor tunge brukere med tunge løft og mye stell på somatisk. Dessuten tar det tid å komme inn i det og brukere utagerer gjerne ofte mot nye som ikke kjenner dem og hvem hva som trigger. Høres ut som du verken får god hjelp eller god opplæring.

Jeg jobbet på et sykehjem før og ble først satt på somatisk avdeling før jeg fikk prøve noen vakter på dement. Hos oss var det ikke vanlig å sette nye assistenter rett på dement. Det gikk greitt for meg å gå på dement etterhvert, men det var i grunn en rolig avdeling og ingen av brukere var spesielt sinte eller utagerende. Jobbet senere på en annen dementavdeling under studiene, og der var jeg innom en dementavdeling jeg ikke trivdes så godt fordi det var sinte brukere.  Men ofte blir det bedre over tid når man har vært i disse situasjonene flere ganger.

Fortsetter det sånn så kan du alltids gå til legen å snakke om situasjonen din, så kanskje du kan få en sykemelding. Det er ikke normalt å gråte på jobb og skulle grue seg sånn du gjør. 

Takk for svar og tips, jeg skal spørre om det er noen ledige vakter på andre avdelinger. På den avdelingen jeg er på nå er det stor gjennomtrekk av assistenter, og det er bestandig noe ledig, mens de andre avdelingene virker mer stabile. 
Jeg føler heller ikke jeg har fått noen god opplæring, og jeg hadde virkelig null anelse om hva jeg gikk til da jeg takket ja til jobben. Trodde det kunne være litt koselig å jobbe på et sykehjem jeg 😅 

 

Anonymkode: 61927...c12

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.12.2021 den 14.26):

På papiret, ja. I virkeligheten sier sjefer «Det er bare å slutte» fordi de vet at det er mange arbeidsledige der ute, spesielt nå i koronatider. 

Anonymkode: f60fd...82b

Definitivt ikke, vi skriker etter folk men markedet er støvsugd. 

Anonymkode: dc732...446

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Definitivt ikke, vi skriker etter folk men markedet er støvsugd. 

Anonymkode: dc732...446

«Vi» hvem?
Jeg snakker om min sjef. Han sier rett ut «hvis dere ikke liker noe...» 

Anonymkode: f60fd...82b

Skrevet

Man må nok dessverre være psykisk sterk og være god på relasjonsbygging hvis man jobber på demensavdeling. Det er forventet at man takler slag, spark og tafsing. Ingenting skjer hvis man skriver avvik, lager du bråk får man mindre vakter. Ihvertfall hvis man er ekstravakt. 

Finnes bedre sykehjem med bra miljø, men stort sett er det dominert av kvinner som liker å tråkke på andre kvinner. 

Hvis du ikke finner gleden i selve jobben, må du bare komme deg vekk med en gang.  Evt komme deg over på en annen avdeling. 

Har selv jobbet på sykehjem I mange år og har nå funnet et sted jeg trives kjempegodt og gleder meg til å dra på jobb hver dag. 

Anonymkode: 085e0...99d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...