Om å være klar for barn

[Gjest usikker (ikke mod :) )]

To sider av samme sak?

Mødre:

Når ble du klar for barn? Hvordan visste du at du ville? Tenkte du lenge over saken? Hva var det som fikk deg til å ta beslutningen; nå prøver jeg? Eller bare skjedde det? Hvordan forberedte du deg da på hva som skulle komme?

Ikke-mødre:

Er du klar for å få barn? Hvordan ble du det? Hvorfor er du det? Eventuelt, hvorfor ikke?

Jeg har alltid tenkt, nei huffameg, jeg skal ikke ha noen barn, eller eventuelt, jeg skal hvertfall ikke ha noen barn på kjeeeempemange år enda... Jeg tenker fortsatt at det er mange år til, men jeg har hvertfall så smått begynt å venne meg til tanken mer eller mindre, eller tja, hva skal man si da, intressere meg? Hørtes ikke bra ut det... Anyway, dere forstår vel hva jeg er ute etter?

[m.Hagen]

Du er klar for å få barn når du føler deg klar for det og når du vil ha det med hele ditt hjerte. Dersom du stiller dette spørsmålet, er du ikke klar.

[Gjest Gjest]

[quote name=usikker (ikke mod )' date='13.10.2005 (10:22) ]Ikke-mødre:

Er du klar for å få barn? Hvordan ble du det? Hvorfor er du det? Eventuelt, hvorfor ikke?

←

[Varja]

Jeg ble klar for barn i trappa ned fra instituttkontoret der jeg akkurat hadde levert mastergradsoppgaven min. Utrolig, men sant! Fram til da hadde barn vært et eller annet jeg skulle forholde meg til i framtiden, men der og da så tenkte jeg at det kunne jo være kjempefint!

Nå skal det sies at jeg hadde vært samboer i flere år med mannen i mitt liv og var ikke i tvil om at jeg ville dele livet med ham og at vi kunne få til å være foreldre sammen.

[Gjest Varg-Menja]

Du er klar for å få barn når du føler deg klar for det og når du vil ha det med hele ditt hjerte. Dersom du stiller dette spørsmålet, er du ikke klar.

←

Jeg synes den høres litt lettvindt ut. Om det stemmer kan aldri jeg få barn, jeg er den typen som alltid tenker gjennom ting tre ganger ekstra, samme hvor sikker jeg egentlig er.

[Smørblomsten]

Jeg har BLITT klar, er nå 7 mnd på vei.

Man føler seg alltid litt usikker i ny og ne pga den store livsforandringen!

MEN jeg har hele tiden visst at jeg ÈN dag gjerne vil bli mamma, og nå er jeg tross alt 30 år og vi skjønte at det var på tide å bli klar hvis vi i det hele tatt skulle 'få det til'...

Kan ikke utsette år etter år heller, og jeg tror nok de aller fleste blir veldig klar i løpet av de 9 mnd man går gravid

Nå STOR-gleder jeg meg!!! Og VET at jeg/vi er veldig klar for det nye livet!

[Gjest Gjest]

Jeg synes den høres litt lettvindt ut. Om det stemmer kan aldri jeg få barn, jeg er den typen som alltid tenker gjennom ting tre ganger ekstra, samme hvor sikker jeg egentlig er.

←

Helt enig!! Jeg har aldri hittil i livet vært så sikker at jeg ikke har "stilt spørsmål" eller vurdert ting når jeg har gjort valg.. Jeg er og blir en tviler av natur. Skulle jeg ha hatt så strenge kriterier for at jeg var klar for noe, ville jeg ikke ha fått utrettet det spor i livet.

Dessuten er mitt inntrykk at de fleste har sine "redsler" og "usikkerheter" både på vei inn i og gjennom hele "foreldreskapet".

[Gjest gjesta]

Jeg er ikke klar i den forstand at jeg/vi prøver å få barn, eller at jeg prøver å overbevise mannen om at det er på tide. Men jeg er likevel klar hvis det skulle skje et "uhell" , fordi jeg vet at jeg er moden nok til å kunne ta meg av ungen.

←

Jeg og sambo har snakket mye om å få barn den siste tiden. Foreløpig er vi enige om at vi skal ha litt mer på plass: Jeg vil bli ferdig med utdannelsen min og helst ha jobb, og vi vil gjerne bo i huset vi "alltid" skal bo i før barnet kommer. Og jeg vil gjerne at vi skal gifte oss først.

Men dersom jeg mot formodning skulle blitt gravid nå ville det ikke vært noen krise, for vi føler vi er istand til å ta oss av et barn.