Din positive fødselshistorie!

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangs med termin midt i januar, så fødsel begynner virkelig å nærme seg. Naturlig nok er jeg ganske spent på den kommende fødselen og det nye livet som venter etterpå! Derfor er jeg veldig interessert i å høre andres fødselshistorier.

Fullstendig klar over at man må gå til fødsel med et åpent sinn og være forberedt på at komplikasjoner kan oppstå, men jeg har veldig lyst til å lese positive fødselshistorier. Det er noe med å omringe seg med solskinnshistorier nå mot slutten som bare føles litt godt.

Har du en positiv fødselshistorie? Del av hjertens lyst! 🥰

Anonymkode: b1735...692

[AnonymBruker]

Da jeg hadde med meg vibrator i fødebagen og onanerte meg gjennom fødsel. Veldig positivt!

Anonymkode: 55143...55a

[Pås]

Jeg huser ikke smertene overhodet lenger, den helt euforiske følelsen av å få baby på brystet glemmer jeg aldri! Får fremdeles frysninger på ryggen! Lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig overasket at det ikke ble så ille som jeg hadde hørt. Jeg betviler ikke de ille historiene for ordens skyld. Men jeg tror at man hører mest om dem. Og de som hadde en fin opplevelse sier ikke så mye om det. På flate gikk det ca 16 timer. Jeg hadde jo sett gir meg mer og sterke rier over flere timer. Men jeg hadde noe som minnet om kraftige kynnere egentlig. Syntes ikke de var så vonde, behagelig er det ikke. Men det var ikke så ille. Jeg fikk ikke epidural, pga en klønete lege, og ble gir sent å få den. En liten halvtime med kraftige rier, så var det over. Måtte også sys et sting. Og var litt mørbanket etterpå. Men det var ikke så dramatisk dom heg hadde blitt fortalt. 

På nr 2 gikk det fortere 5,5t fra første til siste rie. Dvs ungen kom på en press rie. Der var det mer en jordmor som oppførte seg helt forferdelig, som var problemet. Ba meg bla å holde kjeft når jeg fikk den ene pressria, for jeg bråkete så mye til de andre.... 

Sånn litt i perspektiv, så kunne jeg ha klart det en gang til en uke senere liksom. Selv om det ikke er noe man har lyst til. 

Anonymkode: 03732...e32

[AnonymBruker]

Elsker å fortelle om min fødehistorie Første barn,og siste, fikk jeg som 43 åring. Våkna kl 04,murring/mensvondt.. gikk på do, kom litt vann og blod. Gikk i dusjen. Kl 5 var det mer intenst, klarte ikke egentlig telle mellom rier. Måtte bøye med ned over senga på det vondeste. Kl 6 tok jeg taxi til sykehuset, da lå jeg og vrei meg, men tenkte at dette blir jo mye verre så ok. Måtte vente på venterommet 40 min. Da kl var 7 var det blitt 9 cm åpning og jeg utbrøt: du tuller?!  Kom inn på fødestue og jeg bad om epidural, og sa at jeg var veldig redd for å sprekke/klippes/bli sydd mye. Kl 8 fikk jeg epidural og jeg har ikke spurt hvorfor jeg fikk det når jeg jo sikkert nesten var presseklar.  Da ble alt av smerter borte. Også riene. Fikk så rie stimulerende. Kl 11 Måtte jeg begynne å presse. Måtte bare presse når jordmor så jeg hadde rie. Pressa i ca en time,  han kom ut kl 12. Det var ikke spesielt vondt å få ham ut heller. Da var epidural av. Måtte sy ett sting innvendig. Vondt å sitte en ukes tid, ellers alt bra. Vanskelig å amme, det var sårt,men mme gikk veldig fint å bruke. Lykke til ❤

Anonymkode: d853c...de9

[AnonymBruker]

Da jeg fødte nr to gikk det fryktelig fort, det gjorde fryktelig vondt ei lita stund(huska plutselug hvordan det var og mente at dette orker jeg ikke 😅), men da pressriene kom og jeg begynte å jobbe med dem(og ikke prøvde å holde igjen fordi jeg ikke var framme på sykehuset/fødestua) var det egentlig ikke vondt lenger, veldig rar følelse. 

Anonymkode: ff920...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da jeg fødte nr to gikk det fryktelig fort, det gjorde fryktelig vondt ei lita stund(huska plutselug hvordan det var og mente at dette orker jeg ikke 😅), men da pressriene kom og jeg begynte å jobbe med dem(og ikke prøvde å holde igjen fordi jeg ikke var framme på sykehuset/fødestua) var det egentlig ikke vondt lenger, veldig rar følelse. 

Anonymkode: ff920...3fb

Begge gangene merka jeg tydelig at kroppen visste hva den holdt på med 😊 med første måtte jeg fortsette å presse litt etter at siste pressrie ga seg, men det var fordi fødselen gikk fortere enn forventet og jeg fikk noe smertestillende jeg i retrospekt ikke skulle fått, men ingenting farlig/skummelt skjedde

Anonymkode: ff920...3fb

[AnonymBruker]

Jeg synes du har veldig riktig innstilling. Gå inn i det med et åpent sinn. Forvent at alt kan skje, eller ikke skje … det eneste du vet sikkert er at det kommer ut en baby!

Jeg hadde selv en drømmefødsel, og hadde gladelig gjort det igjen!

Jeg ble igangsatt ca. en måned før tiden på grunn av svangerskapsforgiftning. Babyen lå i tillegg i seteleie. Så hvis jg husker riktig så fikk jeg selv velge om jeg ville prøve å føde vaginalt eller om jeg ville ha keisersnitt. Jeg hadde lyst til å slippe keisersnitt, så da ble det igangsettelse. De anbefalte meg epidural både på grunn av seteleie og på grunn av svangerskapsforgiftning. Og de ville også ha lav terskel for keisersnitt.

Jeg merket lite til igangsettingen før de tok vannet. Men så gikk det fort - fra de tok vannet til babyen var ute gikk det 6 timer. Det var intenst, og selvfølgelig vondt. Men det var overkommelig. Ting gikk så fort at jeg ikke rakk epidural, men fikk spinal istedet. Den tok absolutt all smerte, så jordmor måtte kjenne på magen min når jeg hadde rier så jeg kunne presse. Fra rumpa/ nedre del av rygg stakk ut til hele babyen var ute gikk det ikke mer enn 3 minutter.

Lykke til! ❤️ Det ble spennende i januar (hvis babyen ikke kommer før da)!

Anonymkode: c4aec...89d

[AnonymBruker]

Jeg har bare gode minner med begge to ❤️💕 husker dagen før med første snødde det. Jeg våknet merkelig nok veldig tidlig den dagen, gjorde morgenbønn og rett etter det kjente jeg murringer som bygde seg opp den dagen. Det var en litt lang fødsel, men hun kom to døgn senere. Akkurst på termin. 

Nr to startet helt likt. Murringer på morgenen, tegningsblødning, men i motsetning til første, fødte jeg den kvelden ❤️ 💕 jeg blir helt emosjonell når jeg tenker på det💞

Anonymkode: 370be...b7b

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg enormt, så pass at jeg vurderte å be om keisersnitt. Men min første graviditet endte opp i SA i uke 10, og i min andre graviditet var jeg så redd for ny SA, at jeg ikke tenkte på fødselen i det hele tatt før helt på slutten. 

Men, jeg var altså heldig med raske fødsler. Første fødselen var på 5 timer fra smertefulle rier begynte, andre var på 1,5. Den første fasen til 4 cm åpning kjente jeg ikke til i det hele tatt. Jeg kan for all del ikke si at det ikke var vondt å føde, det var det så absolutt. Men, hvem som helst kan tåle noen få timer av smerter, det går jo over. Når det er snakk om så få timer som hos meg altså. 

Anonymkode: 8df45...1c0

[AnonymBruker]

Har hatt tre raske, fine og enkle fødsler. Brukte lystgass under alle tre.

Med nummer en var jeg rundt 4 timer på sykehuset før babyen ble født. Tre små pynteting.

Med nummer to var jeg kun på sykehuset i 1 time og 20 minutter, kom inn med nesten full åpning. 2-3 små pyntesting. Totalt 6 timer fra første rie til baby var ute.

Med nummer tre var vi kun 45 min på sykehuset før babyen var ute. Revnet ingenting. 4 timer fra første rie til fødsel var overstått.

Er gravid igjen nå, med termin i april og gleder meg til fødsel. Synes det er helt magisk hva kvinnekropp er i stand til!

For meg har det fungert veldig godt å fokusere på å puste dypt og rolig og bare «henge med» og la kroppen gjøre det den skal🙌🏼

Anonymkode: 986ac...11e

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to fine fødsler. Den første var overveldende pga. noen komplikasjoner, men jeg tenker tilbake på det som en god opplevelse. Jeg ble redd, for at det skulle skje noe galt med babyen, men ble veldig godt ivaretatt av jordmoren, som skjønte at jeg var redd. 

Den andre var en fantastisk opplevelse. Fryktelig vondt. Men jeg skulle gjerne spolt tilbake og opplevd det en gang til likevel. Denne gangen gikk alt helt uten komplikasjoner. Jeg fikk ligge på siden, som jeg hadde mest lyst til. Og jeg fikk være i fred. Det hjalp å fokusere på pusten. Og vissheten om at riesmertene betydde fremgang i fødselen og ikke sykdom eller skade som andre smerter, gjorde dem lettere å holde ut. Jeg vet at jeg tenkte at dette gjør jeg i hvert fall aldri igjen innimellom. Men bare innimellom. Da babyen var på vei ut, fikk jeg spørsmål om jeg ville ta imot henne selv. Og det gjorde jeg. Å legge henne på brystet, er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd.

Første gang var altså annerledes. Babyen kunne ikke komme rett på brystet. Jeg måtte sy en del. Jeg kjente ikke den overveldende kjærligheten jeg hadde hørt om med det samme, men følte meg ganske følelsesmessig nummen. Likevel ble jeg fylt av gode følelser da vi ankom føden gang nr. to. Luktene, babyknirk, det grelle lyset (som jeg hadde bestemt meg for å be dem dempe andre gang, men innså at jeg ikke brydde meg om likevel da vi kom dit). Alt på føde og barsel gir meg veldig gode følelser. 

Masse lykke til med fødsel ❤️

Anonymkode: 56dfb...5ef

[AnonymBruker]

Vannet gikk spontant dagen etter termin ca kl 19 hjemme. Hadde ikke kjent noe som skulle tilsi at fødsel var nærmere i dagen før. Riene startet opp ganske kort tid etterpå, først som svake mensenmurringer. Ringte sykehuset når vannet gikk og var der kl 22. Da hadde riene tatt seg ganske godt opp og jeg ble målt til 4 cm og fikk en fødestue. Tok seg videre raskt til og hadde vonde rier frem til jeg fikk epidural ca kl 01. Da greide jeg å slappe av litt mer og baby var ute 02.30 ca. Fikk baby rett på bryste og min første tanke når jeg så han var at jeg aldri har sett en finere baby ❤️ Fikk ligge med baby på brystet mens morkaken kom ut (merket ikke det) de sydde et par pyntesting (tok litt tid men tenkte ikke over det, var bare opptatt av baby) og kjente heller ikke noe til.  

Så var det inn i dusjen og tisse-test som gikk fint og vi ble flyttet på barselhotellet. Følte meg fin i kroppen og følte jeg kunne løpt nedover gangene  Prøvde å sove, men var umulig for lå bare å så på den fine babyen jeg hadde fått.

Lite vondter i etterkant og etter litt prøving og feiling fikk vi til amming ganske raskt også.

Masse lykke til, men kan aldri planlegge hvordan det blir, så greit å gå inn med den innstillingen også

Anonymkode: 2ad13...710

[AnonymBruker]

Og en annen ting: å puste ordentlig fungerer faktisk veeeeldig godt!! Så husk det  

Anonymkode: 2ad13...710

[AnonymBruker]

Jeg hadde en svært traumatisk første fødsel. Grudde meg helt jævlig til fødsel nr 2 (som var uplanlagt 8 år etter første🙊). Men jeg er så glad i etterkant for at jeg fødte vanlig. Jeg har bare gode minner i fra den fødselen og kunne gjort det igjen imorgen🥰 Føler at fødsel nr 2 ble et plaster på såret, enn hvor rart det høres ut

Anonymkode: eb765...ac8

[AnonymBruker]

Førstegangs fødende i år! 
våknet opp på natten å følte jeg måtte tisse hvert 5 min. Rundt kl 11 ringte jeg til sykehuset men fikk beskjed om å kontakte jordmor eller lege for å sjekke meg for urinveisinfeksjon, fikk legetime samme dag, etter et par timer med «smerter»  var det blod i urinen, så ringte sykehuset på nytt og de ba meg vente hjemme så lenge så mulig,  men da var smertene så vonde at jeg valgte å reise.  gikk inn på sykehuset kl 14.55, med 9cm åpning, for sent til å få epidural, så ingen smertelindring. Fikk aldri pressrier så måtte ha litt hjelp til å få dette til. Kl 17.55 var lillegutt født! 
Hadde vondt 1 uke etter av å sitte (halebeinet) og hadde aldri trodd at det skulle ta over 2 måneder før det sluttet å blø etter fødsel. 
Men alt i alt en veldig fin opplevelse! 
lykke til :-) 

Anonymkode: 41f78...fa1

[AnonymBruker]

Fin opplevelse her! Gikk ikke rundt og gruet meg til fødsel, men var spent på hvordan jeg ville takle det da jeg har noe helseangst (aner ikke hvorfor, har aldri vært syk) og liker meg dårlig på sykehus. Besvimte nesten på omvisning på føden da jeg så alt det medisinske utstyret og er generelt pysete av meg men syntes at smertene var fullt overkommelig. Alle fødsler er forskjellige, og jeg var en av de heldige der ting skjedde etter boka. På den tiden bodde jeg like ved sykehuset. Ankom sykehuset rundt 16 og fødte kl 19.15. Var vondt på slutten av åpningsfasen, men badekar hjalp veldig. Fikk tildelt en veldig flink og hyggelig jordmor og har kun godt å si om Storken på Haukeland. Skulle ønske jeg kunne få flere barn, men er dessverre for gammel. Er ikke sikkert at neste fødsel ville ha gått like greit for seg da. Føler at jeg har har vært skikkelig heldig som var i fin form under svangerskapet og etter fødsel også. Lykke til 🙂

Anonymkode: 80b4c...6cb

[AnonymBruker]

Det var vondt, men ikke det vondeste jeg har opplevd. Medisinsk abort var vondere, syns jeg. Under hele fødsel tenkte jeg på at smerten bare var midlertidig, og det hjalp! 

Jordmødrene hjalp meg gjennom alt, så det er ikke noe å være redd for😊

Jeg var veldig redd for å ikke få til amming, men det gikk kjempebra. Bare hold ut de første dagene, og legg barnet til puppen masse masse masse. MAS om hjelp til amming på barsel, og lær deg litt teknikk på egenhånd før du føder! (Se videoer på ammehjelpen). Det skal ikke være smertefullt, men kan jo være ømt og litt vondt. Det blir bedre. Og amm barnet myyyye den første mnd, bare hold senga og kos deg med baby jeg ammet ca 20x om dagem den første mnd, og fikk en super produksjon pga det. 

Anonymkode: 9220a...e43

[Kakaoen]

Jeg har født to ganger og gjør det gjerne igjen.

Har hatt to ganske forskjellige fødsler. Begge igangsatt. Det som hjalp meg mest var å bare finne meg i at nå er det kroppen som styrer showet, jeg må bare henge med på lasset  

Selv om det var veldig vondt så husket jeg på at ei venninne hadde sagt «ja, dette gjør vondt! Men det er ikke farlig» Det hjalp meg slik at hodet holdt seg nokså rolig.

Sykehuset har masse god smertelindring å velge i. Det er en god trøst.

Den følelsen når babyen kommer ut gjør alt verdt det. Jeg husker det som vondt, men overkommelig. Selv om jeg med nr 2 brølte ut at jeg angra på hele greia😂😂

Det er fantastisk å se hvordan kvinnekroppen får til dette. Masse lykke til 😃