Å få barn

[Gjest Varg-Menja]

Hvorfor har du valgt å få barn?

Eventuelt hvorfor skal du ha barn, dersom du fortsatt er i plaleggingsfasen?

Og til dere som ikke har tenkt å få barn, hvorfor har dere tatt denne avgjørelsen?

[Gjest gjest1]

Sambo og jeg har ikke helt bestemt oss enda. På mange måter ønsker vi oss barn, på andre måter ikke. Uansett er det ikke noe som vi vil planlegge før ting ligger mer til rette for det. Men det kan hende vi velger å ikke få barn også.

Grunner mot å få barn er at barnet snur opp ned på livet vårt. Forandrer den friheten/det livet vi har i dag. På grunn av sykdommer i min familie, er jeg redd for å videreføre disse, og påføre et evnt. barn skade, og jeg vet ikke om jeg har mot/styrke nok til å ta meg av et kronisk sykt barn. Et barn medfører forpliktelser som vi per i dag nok ikke er helt klare for.

Grunner for å få barn er jo selvfølgelig ønske om å skape noe så vakkert som et nytt lite menneske. Få være en del av et menneskes oppvekst, og liv, på godt og vondt.

Det finnes også mange andre grunner både for og mot, men de kommer jeg ikke på akkurat nå. Kanskje det kommer en dag da både sambo og jeg føler at barn er et savn, og noe som vil falle helt naturlig inn i vårt liv.

Per i dag, så vet vi ikke.

[Holly Hobbie]

Det er vel mange ting som spiller inn...men for de fleste er det vel noe instinktivt, ikke bestandig en haug med gode grunner, som gjoer at man vil ha barn!

Synes egentlig ikke man trenger aa rettferdiggjoere hvorfor man vil ha barn, annet enn med seg selv, saa lenge man er i stand til aa gi barnet det det trenger!

[Gjest Soon Mrs S]

Jeg og mannen min har bestemt oss for å ikke få barn, enda.

Vi har det flott med bare oss to, og ønsker å gå mer på skole.

Det virker for meg litt egoistisk av oss og ønske om et barn er veldig stort. Men nå har vi sjansen til å få en utdannelse vi ønsker uten noe som helst forpliktelse bortsett fra hverandre.

[Gjest Gjest]

Vi er prøvere og ønsker oss barn veldig! Hvorfor? Vanskelig å svare på egentlig. Det er ikke for å videreføre gener for vi har snakket om å adoptere. Kanskje som andre sa her; instinkt. En slags befestelse av vår kjærlighet ved et barn på en måte? Men konkret hvorfor kan jeg ikke svare på for det vet jeg ikke - har egentlig ikke tenkt spesifikk på det før heller... Kanskje jeg kan svare bedre når jeg får tenkt litt på det.

[m.Hagen]

For meg gir barn mening med livet. Livet mitt hadde blitt helt tomt uten barn. Da kunne jeg likeså godt ikke levd mer. En annen grunn er at alle mine barn har det godt og er lykkelige. De er glade i livet.

Jeg har mange barn og tror jeg kommer til å sette en verdensrekord innen jeg når en alder av 40 år.

[Gjest gjest1]

Jeg syntes det virket så trist med et liv uten barn. Jeg hadde et stort ønske om å ta meg av et lite menneske, kunne yte omsorg. Og jeg så for meg drøssevis av situasjoner i fremtiden som jeg ville skulle involvere barn. Som foreksempel noe så banalt som julefeiring med forventningsfulle småtasser, 17. mai med glade, herjete barn. Og så videre. Mannen min følte det på samme måte, at livet vårt ville bli beriket dersom vi fikk barn. Og derfor bestemte vi oss altså for å prøve å få barn. Og fikk en liten gutt. Livet har aldri vært bedre, så for oss viste det seg å være et riktig valg.

[Binke]

Ønsker oss barn fordi vi vil bli en hel familie.

Da jeg traff mannen min følte jeg at livet mitt fikk mer innhold og ble mer meningsfyllt. Jeg håper (og tror) at det å få barn vil være noe av det samme.

[Klips]

Ønsket meg barn fordi jeg gjettet at det var en stor opplevelse å få lov til å ha egne barn, en opplevelse jeg ikke hadde lyst til å gå glipp av.

Ingen verdens ting å gjøre med instinkter eller gi livet mening, kun for å få lov til å være med på moroa

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg tror nå det har litt med instinkter å gjöre .. Og mye med "spenningen" - Nå er vi i det stadiet liksom. Noe nytt? Man har gjort så mye annet.. Eller, iallefall ligger det i veldig mange menneskers natur. Og det innbärer vel også instinkter.. blablabla

Ja, jeg tror det er naturlig å ville ha så mye kjärlighet som mulig rundt seg. Man blir bekreftet, og föler gjennom sin egen familie ett sterkt felleskap. Det lykklige med livet er vel å ha det godt, elske og bli elsket?

Jeg tror ett barn gjör en familie komplett, og kan styrke livet til foreldrene (jaja, jeg vet det kan väre kjempe-vanskelig også for forholdet, men.. i det hele og store!!)

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er noe som bare kommer etter hvert.

For kun et par år siden var jeg overbevist om at jeg aaaldri skulle ha barn..

Nå har jeg tenkt å hive prevansjonen ut vinduet med en gang jeg får meg fast jobb! (dersom det skjer innen et par år.. elles setter vi bare i gang uansett)

[Jens]

Vi bare følte tiden var inne for oss. Kan ikke svare hvorfor vi ville ha barn, men ser jo nå att ett liv uten hadde vært helt meningsløst.

[Gjest Gjest]

Kan ikke svare hvorfor vi ville ha barn, men ser jo nå att ett liv uten hadde vært helt meningsløst.

Det var vel å ta litt hardt i?

Det er faktisk mange mennesker rundt om der ute som aldri får barn... av mange ulike grunner..

Mener du virkelig at deres liv er uten mening?

[Arkana]

Vi har ikke barn enda, men planlegger om et par år. Jeg kan ikke helt beskrive hvorfor jeg ønsker barn (jeg har f.eks. ingen generell interesse for barn), men det føles riktig. Det føles naturlig i forholdet vårt, naturlig i livene våre. Det er bare en ubeskrivelig følelse, et instinkt kan man kanskje si.

[Gjest Gjest]

Det var vel å ta litt hardt i?

Det er faktisk mange mennesker rundt om der ute som aldri får barn... av mange ulike grunner..

Mener du virkelig at deres liv er uten mening? 

←

Er det mulig å tolke alt folk skriver så vannvittig feil da??

Jens mener selvfølgelig DERES liv, ditt liv kan være rikt og meningsløst uten barn. Forskjell på folk, see?

[Gjest Gjest]

Jeg har et barn og vil ikke ha flere. Jeg er veldig glad for at jeg har det barnet jeg har, men hadde ikke "uhellet vært ute" den gangen i min ungdom, er det godt mulig det aldri hadde blitt barn på meg. Jeg føler rett og slett at jeg ikke passer som forelder, og mens andre mener at det føles riktig for dem å få barn, føler vel jeg på en måte det motsatte.

Når det er sagt: jeg har jo en stor unge som jeg er veldig stolt av og som jeg ikke ville vært foruten. Og, det er jo også mulig at om jeg treffer en mann jeg vil dele resten av livet med, så kan jeg etterhvert komme til å føle det annerledes.

[Gjest Gjest]

Jens mener selvfølgelig DERES liv, ditt liv kan være rikt og meningsløst uten barn. Forskjell på folk, see?

Og igjen må jeg si at det er nok mange som føler det slik som Jens som likevel ikke får barn.

Jeg har vært prøver i 2 år nå og vil veldig veldig gjerne klare det.. Men ingenting får meg til å føle meg så ille som kommentarer av typen til Jens.

Selv om vi nå ikke skulle klare å få til dette, vil vel ikke våre liv bli meningsløst? Trist, men ikke meningsløst!!

[Varja]

Og igjen må jeg si at det er nok mange som føler det slik som Jens som likevel ikke får barn.

Jeg har vært prøver i 2 år nå og vil veldig veldig gjerne klare det.. Men ingenting får meg til å føle meg så ille som kommentarer av typen til Jens.

Selv om vi nå ikke skulle klare å få til dette, vil vel ikke våre liv bli meningsløst? Trist, men ikke meningsløst!!

←

Jeg synes det blir feil å bebreide Jens for denne kommentaren i denne tråden! Her ble det jo konkret spurt om hvorfor man ville ha barn/ ikke ville ha barn. Da må man få lov til å si hva som er ens egen begrunnelse! Overskriften på tråden viser jo hva man kan vente seg hvis man leser. (Noe helt annet er folk som slenger ut slike utsagn i tide og utide når det er barnløse tilstede. Da synes jeg man bør stoppe og tenke seg om littegrann først).

Jeg ønsket meg barn fordi jeg hadde vanskelig for å tenke meg et liv uten barn. Jeg gledet meg til å oppleve verden sammen med et lite barn, trille vogn, se det første smilet, høre de første ordene osv. Og nå når jeg er så heldig å få oppleve dette er jeg inderlig takknemlig for at jeg var så utrolig heldig at vi fikk barn til slutt. (Vi var ufrivillig barnløse i flere år).

Jeg håper virkelig det lykkes for dere også Gjest, enten barnet kommer med "storken" eller fly en gang i framtiden, og hvis dere ikke lykkes så betyr det selvfølgelig ikke at livet ditt er meningsløst!

Tips: Hvis du ikke kjenner den, så ta en titt på: www.fub.no - Foreningen for ufrivillig barnløse sin side

Endret 13. oktober 2005 av Varja

[Jens]

Beklager hvis jeg støtet noen, det var absolutt ikke meningen. Var litt kjapp på tastaturet der. Det jeg egentlig ville si var att jeg aldri har vært en barnegal person, men da jeg plutselig bestemte meg for å prøve å få barn, og ble gravid og fikk sønnen min, fallt alt på plass. Jeg kan ikke beskrive hverken hvorfor jeg plutselig ville ha barn, eller hvorfor han betyr så mye for meg, men det er slik det bare er. Livet mitt er plutselig mere meningsfyllt(om det er en bedre måte å si det på...)

[Gjest Gjest]

Jeg har nå lest tråden en gang til på "morgenklart hode" og må bare beklage at jeg overtolket Jens sine svar!!

Mitt alt for raske "sårede svar" kom etter en dag med "mas" fra venner og familie om at vi "må få ut fingeren".. De vet ikke hvor mye vi skulle ønske vi fikk det.. Samtidig føler vi ikke for å involvere dem.. Og jeg synes virkelig det ikke skulle være nødvendig å verken forklare eller forsvare at vi ikke har blitt gravide etter ett års ekteskap.. (og 6 års samboerskap)

Men ingenting av dette er deres skyld.. Og jeg er veldig lei meg for at jeg ødela tråden deres.. Beklager!!