Svigerfamilie, ikke greit.

[Gjest Mzfire]

Hvor ofte er det vanlig å ha noe med sin svigerfamilie å gjøre?

Det har jo noe å si om man bor i nærheten av hverandre og ikke for langt å kjøre.

Det har vel også noe å si om hvordan forholdet er.

Da jeg bodde et stykke unna min egen familie så jeg de så og si aldri. Men nå som jeg har flyttet der de alle er samlet og bor så ser jeg de alt fra hver uke til hver 14 dag.

Min svigerfamilie ser jeg mer sjelden. Nå bor de et stykke unna og de kommer vel en gang i måneden tror jeg eller omvendt.

Syns det er greit jeg. Men da jeg er relativ ny i den familien så kjenner jeg ikke de så godt enda. Så derfor syns jeg ikke det er noe savn heller.

Når det gjelder kontakt generelt så er den dårlig fra min side. Jeg får meg ikke til å ringe dem. Skal sies at jeg har vært sammen med min forlovede i 2 år. Og alt skjedde fort med oss. Har et barn på fem måneder.

Føler jeg burde bli flinkere til å ringe, men er så vanskelig. Sannheten er vel at jeg fra å ha et ok og greit forhold med hu svigermor har nå fått et dårlig forhold. Det forandret seg da jeg ble gravid. Og etter det så har det blitt elendig. Vet bare ikke hvorfor, jeg har jo blitt fornærma og følt meg overkjørt og har ikke hatt mot til å si fra om det. Da vi var ærlig om en ting som plaget oss og var ålreite å tok det opp på en pen måte så begynte hun å sippe og tok det ikke som en mann akkuratt. Det gjør meg skeptisk til å tørre å ta noe opp med henne.

Så jeg lurte egentlig på hva som er normalt jeg? Har dere god kontakt med svigers? Enten god tone eller bra med fysisk kontakt eller telefon?

Når det gjelder mitt forhold til spesielt hu svigermor , de andre er forsåvidt greie. Så lurer jeg på hva jeg skal slå meg til ro med. Jeg syns det er kjipt å ikke ha noe forhold til henne. Vi begynte bra med kontakt og så har det blitt stopp.

For å si det rett ut kunne jeg slått meg til ro med at greit, sånn er det bare. Hu svigemor og jeg kommer ikke så bra sammen. Vi er for ulike. Så lenge man kan oppføre seg som folk mot hverandre og være høflige. Men syns det er ekstra vanskelig for meg når min forlovede og hun er så nært knyttet. Noe hun har sagt i KLAR TEKST til meg. For å MARKERE sitt revir nesten.. I tillegg har jeg problemer med at hun diller og daller med lillegutten sin. Hun behandler ham som et barn. Seriøst. Men hun er ei snill dame for all del. Det mener jeg..

Måtte bare lufte litt. Noen som kjenner seg igjen?

[Gjest Kålungen]

Svigermora mi bor i sokkelleiligheten vår, så vi har rimelig mye kontakt.

Kan bli litt i meste laget egentlig, for hun får jo med seg alt som foregår her, hvem vi har besøk av osv.

Og jeg føler hun bryr seg litt vel mye med ting og tang, men sånn blir det vel.

Nå har jeg blitt flink til å si ifra hvis jeg syns det går over streken, så nå går det egentlig greit.

Svigerfar ser jeg ikke mye til, det er stort sett mannen min som har kontakt med han, over telefon osv.

[Gjest gjest1]

Jeg vet ikke hva som er normalt jeg... men selv om man bor nært så er det vel ok å se hverandre hver annen uke eller så...

Før mine svigerforeldre flyttet hver for seg, så spiste vi middag i lag ca annen hver søndag eller så. Etter på har det blitt sjeldnere fordi vi nå må dra to steder, så det er jo litt logisk.

Når det gjelder mine foreldre ser jeg de hver uke i alle fall(vi bor akkurat like langt unna, eller nært de)

Jeg sier ikke at mannen min ser de så ofte, men at jeg gjør det. Jeg har et veldig nært forhold til mine foreldre og har et veldig godt vennskap til min mor. Så da blir det ofte til at vi er på shopping, kino, teater osv. i lag.

Mannen min har ikke dette forholdet til sine foreldre, så da blir det mye mindre kontakt.

Jeg ringer heller ikke svigerfamilen min, slik som til mine foreldre. Det får mannen min gjøre, for jeg har liksom ikke det forholdet til de om du skjønner hva jeg mener.

Så at du føler du bør ringe de det ser ikke jeg på som et must. Man gjør det som føles naturlig. Og hvis det er å ringe de like ofte som sine egne foreldre - så er jo det topp! Men heller sjeldent tror jeg

Du sier også at dere ikke går så godt i lag, så da ser jeg liksom ikke grunnen til å tvinge seg til å ha så mye kontakt(dere to altså) som feks mannen din har. Da er det ofte bedre å ha litt avstand og se om forholdet kan utvikle seg til et bedre etter hvert.

[Gjest Spacegirl]

Jeg er nok heldig, for jeg har en svigerfamilie jeg kommer veldig godt overens med. Spesielt svigermor er nesten som ei venninne. Men de bor i en annen landsdel, så jeg treffer dem ikke så ofte lenger. Men vi har fast avtale om skiferie på hytta deres hver påske og en utenlandsferie hver sommer, og dette har vært gjennomført alle de 13 årene jeg og kjæresten har vært sammen. Så jeg kjenner dem godt etterhvert.

Jeg vet ikke hva som er normalt når det kommer til svigerfamilien jeg, tror nok at det varierer veldig.

[Arkana]

Vi bor i Oslo, og hans familie bor i Stavanger. Vi er der som oftest to ganger i året og foreldrene hans kommer hit kanskje annethvert år (de liker ikke å reise). Jeg snakker aldri med dem på telefonen, men de ringer ham nå og da (gjerne i forbindelse med veiavgift/selvangivelse og annet viktig de bare MÅ minne ham på som om han ikke kunne ta vare på seg selv). Dette passer meg utmerket. Jeg liker dem godt, de er hyggelige og vi kommer godt overens, men jeg har altså ikke noe behov for mer kontakt enn som så.

[Pepita]

Har forholdsvis mye kontakt med svigers.

Bor på samme gårdstun nå, så svigermor får nok fulgt med en del.

Det gjør ikke meg noe da.

Husene ligger så langt fra hverandre at ingen av oss ser inn til den andre.

Svigers er kjempeålreite begge to!

Og vi er ofte der på middag eller kaffe.

Ser den alt fra hver dag til en gang i uka!

Løper ikke opp dit alene akkurat!

Akkurat passe med kontakt for oss!

[Gjest gjesten]

Svigefamilien min er koselige mennesker, men til en viss grad er de for forskjellige fra meg til at jeg klarer å ha noe særlig å snakke med de om og da blir kontakten der etter. Kommer aldri til å ringe de selv, om det ikke er noe spesielt med sambo. Han og de snakker sammen på telefon hver dag. I tillegg er det en full dags bilkjøring mellom oss og de så stort sett så er det feriene vi ser de. For meg er det helt greit, da det kan bli vel slitsomt å prate pjatt (les: bygdesladder som inntekten til naboene og Se og hør) i lengre tid.

Mine egne foreldre bor bare to timers tid unna, men de ser vi enda sjeldnere. Ble en stund "brukt mot meg" at de bodde så mye nærmere og at det ikke var rettferdig at vi kunne være der sååå mye mer. Alt av ferier og annen fritid må gå til å besøke svigers fordi "da har vi tid". Gidder ikke å krangle lenger om hvor vi skal dra til jul, påske og om sommeren. Synes det er leit at det er slik, men mine foreldre har forstått hvordan det hele er og innfunnet seg med situasjonen. Er der kanskje tre- fire ganger i året på middagsbesøk.

[Holly Hobbie]

Vi har et godt forhold, selv om jeg irriterer meg groenn og gul paa diverse ting. Som at de alltid ringer naar vi spiser, men det kan de ikke vite, da vi spiser paa forskjellige tider hver dag...eller at de snakker kjempelenge i telefonen med min mann (men der maa jeg jo skylde litt paa mannen min - han er altfor hoeflig til aa si beklager, jeg maa gaa naa...og naar han foerst sier det, fortsetter de aa snakke i minst 10 minutter til). Noe annet jeg irriterer meg over er at de aldri klarer aa bestemme seg for noe og maa planlegge frem og tilbake alt fra hvilken restaurant de skal paa til hvor/naar de skal paa ferie....men en del av dette bunner nok litt i sjalusi. Selv om jeg har et naert forhold til mine foreldre, snakker jeg ikke saa ofte/lenge med dem og ikke i timesvis av gangen....

Men mine svigerforeldre er utrolig snille, det er ikke det. Ga oss et raadyrt og nydelig piano i bryllupspresang, gir alltid fine presanger til jul og nyttaar og bryr seg om oss paa andre maater. Men det er rart med det; ens egne foreldre er likevel alltid "best"! Jeg haaper likevel at jeg kan klare aa irritere meg mindre over svigersene etterhvert og at de ikke merker det naar jeg er irritert!

[April]

Mine svigerforeldre er sånn noenlunde greie, men også litt spesielle. Svigermor har mange utrolig teite meninger og hun er veldig gammeldags, selvom hun ikke er mer enn 50. Hun og mamma er like gamle, men alikevel virker det som om det er maaange år i mellom dem. Vi har ikke sånn kjempe mye kontakt, jeg trives mye bedre med min familie. Mamma og svigers er nesten naboer, men vi reiser alikevel mest til mamma, sjelden vi er hos svigers. Vi skal flytte til samme sted etterhvert og da blir bare svigers 100m unna. Det gleder jeg meg ikke så veldig til, men de skal ikke få lov til å blande seg noe!! Skulle ønske jeg var flinkere til å si i fra når det var noe, men jeg blir liksom så paff hver gang.. Burde kanskje vent meg til det etter 11år men..

[mzluze]

min første "svigermor" (han og jeg var bare samboere) kom jeg strålende overens med....i starten.... Og så skar det seg, voldsomt. Hun presterte å baktale meg til sin sønn osv....ikke noe hyggelig greie på noen måte.

Min nåværende svigermor skar det seg med skikkelig i starten, men så plutselig fikk vi kjempekontakt. Nå er det blitt slik at jeg faktisk ringer henne dann og vann, bare for å skravle litt. Og hun ringer meg for å skravle litt. De bor en drøy dag å kjøre unna, men vi prøver å besøke hverandre så ofte som mulig.

Kjempedame. Og svigerfar er bare....fantastisk.

Jeg forstår at det å ha en svigermor man ikke kommer overens med er vanskelig. Mitt råd, det jeg selv gjorde med den første, var å ha minst mulig kontakt, og å være utsøkt høflig når man måtte besøke / ha besøk av henne.

Og, prøv å ikke la deg irritere, eller ta det for mye opp med kjæresten din. Husk, det er hans mor...han vil alltid være glad i henne og det er ikke lett å høre "dritt" om den du er glad i hele tiden.

[lillesky]

"Sivgermor" (vi er samboerem har vært det i 8 år) er død, så henne har jeg dessverre aldri møtt.

"Svigerfar" ser vi ca. annenhver mnd., noen ganger oftere. Har med årene fått et bedre og bedre forhold til han, og det synes jeg er topp.

[Gjest birthe]

Synes det er viktig med kontakt. Du sier selv det er vanskelig å ringe, så da er det vel ikke bare svigers?

hvorfor er det bare svigers ialle forhold? tror ikke det. tror ikke alle svigerdøtre er glansbilder som gjør alt rett.

Holder man avstand til fam/svigers, så er jeg redd dette videreføres til barna.

Hva om dine egne barn velger å holde seg vekke da?Når de blir store.

man kan ikke like alle mennesker, men man fpår da være voksen.

[Gjest Odense]

Har ingen kontakt med svigermor av den grunn at hun har gjort mye dumt, som å lyge og lage store dramaer om ingenting. Da på min bekostning. Svigerfar har jeg litt kontakt med, men det blir vanskelig siden de er gift og bor sammen..

[Gjest Gjest]

Til alle dere som ikke kan ha noe særlig kontakt med svigermor fordi hun er sær og har spesielle meninger; tenk om din andre halvdel hadde syns det samme om din mor. Og tenk om han i tillegg nektet og ha noe med henne å gjøre av den grunn. Gøy????

[Gjest Gjest]

Jeg vil nok aldri ringe noen av dem selv uten at det var en akutt praktisk sak. Jeg dealer med mine og han med sine. Greit nok.

De er vanlige mennesker med sine gode og dårlige sider. Jeg er blitt svært glad i dem, men går ikke rundt og sier det til dem. Fysisk kontakt eksisterer ikke.. De er virkelig ikke typene til det.. kanskje ikke jeg heller.

[Arkana]

Til alle dere som ikke kan ha noe særlig kontakt med svigermor fordi hun er sær og har spesielle meninger; tenk om din andre halvdel hadde syns det samme om din mor. Og tenk om han i tillegg nektet og ha noe med henne å gjøre av den grunn. Gøy????

←

Man kan ikke tvinge folk til å like hverandre. "Problemet" med å ha en kjæreste er at man også får nye mennesker inn i livet sitt som man ikke har valgt selv. Nå er jeg så heldig at min samboer synes sin svigermor er helt fantastisk og de trives svært godt i hverandres selskap. Men det kunne ikke falle meg inn å tvinge folk til å like hverandre. Så lenge man kan omgås og ha det hyggelig sammen ser jeg ikke poenget med å tvinge seg til å være bestevenn med noen man ikke har noe til felles med.

[Gjest Gjest]

"Problemet" med å ha en kjæreste er at man også får nye mennesker inn i livet sitt som man ikke har valgt selv.

←

Velger man en kjæreste, har man også valgt hans/hennes familie. Enkelt og greit.

Stort sett alle mennesker er sånn noenlunde greie og reale. Får man problemer med noen, ligger mye av problemet i enn selv og ens egen innstilling.

[Arkana]

Velger man en kjæreste, har man også valgt hans/hennes familie. Enkelt og greit.

Stort sett alle mennesker er sånn noenlunde greie og reale. Får man problemer med noen, ligger mye av problemet i enn selv og ens egen innstilling.

←

Ja, stort sett alle er greie. Derfor tror jeg heller ikke de fleste har noen problemer med sin svigerfamilie. Men det er forskjell på å synes at noen er grei og å like dem som man liker sine venner og føle at man har mye til felles og kan betro seg til noen. Jeg synes ikke man kan forvente at alle skal ha sistnevnte forhold til sin svigerfamilie, uten at det betyr at det er noe galt med hverken den ene eller den andre.

[Elodi]

Vi har kjempe god kontakt med både mine foreldre og hans foreldre og vi møtes eller prates på telefon opp til flere ganger i uka.

[Gjest Gjest]

Hadde god kontakt med dama en stund ja. Men hun "overførte" slektsskapet fra sønnen sin på meg, fordi de to er som fremmede. Og når barnet kom rablet det helt, hun gav seg selv rollen far til ungen skal ha. Og tålte ikke å bli satt på plass.

Synd. Men dama har problemer som vi ikke kan hjelpe med før hun hjelper seg selv...