Gå til innhold

hva burde man "eie" i 30 årene...?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ts her. 

jeg mente ikke være dust, med det innlegget. 

Som sagt fikk jeg ikke fast jobb for litt over et år siden, gikk i mange mange år helt uten inntekt fordi jeg ikke fant meg jobb! jeg har nå en jobb hvor jeg tjener under gjennomsnitt. 

Jeg har brukt 2 år for mye på skolen pga sykdom. 

Jeg føler meg langt fra velykket.  Jeg har mange fryktelig "velykkede" venner med gode karrierer osv.... så ja, jeg sammenligner meg kanskje med feil folk!  For jeg er fortsatt veldig flau over meg selv. 

Vi har levd sparsomt og jobbet ræva oss med oppussingsobjektet vårt. Så vi solgte huset for nesten 2 mill mer enn vi kjøpte for. 

Dette innlegget var faktisk et innlegg ment for å få en realitetsorientering på at vi kanskje er innenfor normalen nå! Etter å ha levd på svært lite, lenge. 

 

Anonymkode: da9e6...3ca

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Sånn økonomisk sett tenker jeg at dere er mye bedre stilt enn mange! Dere har tre og en halv million i egenkapital i huset, romslig bufferkonto og to nedbetalte biler. Jeg er bare litt yngre enn deg - og vi er ikke så godt stilt, selv om jeg føler vi har romslig økonomi. Du sier du tjener dårlig, men mannen din tjener kanskje ganske bra? Siden dere har det såpass bra økonomisk?

Jeg forstår at det føles kjipt å ende opp med en annen jobb enn man ønsket seg og en annen lønn enn man så for seg. Jeg skjønner at dette med å ikke ha kommet like langt i forhold til karriere er noe du tenker mye på. Men du høres jo absolutt ikke ut som noen taper i mine øyne! Økonomisk frihet, egen bolig, en mann du elsker og to flotte barn er da ganske bra, er det ikke? Tror ikke du er spesielt «bakpå» sammenliknet med den gjennomsnittelige 36-åringen - snarere tvert imot. 

Husk når man sammenlikner seg med andre, så har man en tendens til å bare se det positive hos andre, og det negative hos seg selv. Alle andre er ikke så perfekte de heller. Kanskje andre har kommet «lenger i karrieren» enn du har, men det betyr ikke at de er lykkeligere nødvendigvis. Samtidig kan det hende de føler seg bakpå sammenliknet med deg i andre sammenhenger - feks når det gjelder familieliv. Prøv å se det positive i det du har, for det høres ut som du har mye å være takknemlig for - selv om du skulle ønske noen ting var annerledes ❤️
 


 

Anonymkode: fbe46...50e

Tusen takk for et fantastisk flott svar! 

hilsen Ts! 

Anonymkode: da9e6...3ca

Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er jo ikke mulig for alle dessverre. Allergi er jo en ting - synes ikke man gir barnet sitt noen dårlig barndom fordi man tilfeldigvis er allergisk mot dyr. 

Dessuten, dyr er kjempebra det - men det er bedre å ikke ha dyr enn å ha dyr man ikke har tid til. Det er det også mye av rundt om kring. Man bør skaffe seg dyr fordi man er oppriktig interessert i dyret, ikke fordi «barna har godt av det». 

Anonymkode: fbe46...50e

vi har en hund. 

Et høyt elsket familiemedlem. 

Ts

Anonymkode: da9e6...3ca

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her. 

jeg mente ikke være dust, med det innlegget. 

Som sagt fikk jeg ikke fast jobb for litt over et år siden, gikk i mange mange år helt uten inntekt fordi jeg ikke fant meg jobb! jeg har nå en jobb hvor jeg tjener under gjennomsnitt. 

Jeg har brukt 2 år for mye på skolen pga sykdom. 

Jeg føler meg langt fra velykket.  Jeg har mange fryktelig "velykkede" venner med gode karrierer osv.... så ja, jeg sammenligner meg kanskje med feil folk!  For jeg er fortsatt veldig flau over meg selv. 

Vi har levd sparsomt og jobbet ræva oss med oppussingsobjektet vårt. Så vi solgte huset for nesten 2 mill mer enn vi kjøpte for. 

Dette innlegget var faktisk et innlegg ment for å få en realitetsorientering på at vi kanskje er innenfor normalen nå! Etter å ha levd på svært lite, lenge. 

 

Anonymkode: da9e6...3ca

Synes mange her er unødvendig stygge med deg. Det er ganske normalt å være usikker, sammenlikne seg med andre og ha dårlige tanker om seg selv - også når det ikke nødvendigvis er noen «god grunn» til det.

Du har en historikk med deg der du ikke har følt at du fikk til dette med jobb og karriere. Klart det går på selvtilliten løs når man ikke får til det man vil, enten det er i yrkeslivet, familielivet eller noe annet! Det er helt naturlig. 

Men husk på at selv om du ikke har kommer så langt i karrieren som du ønsket, så er du i dag priviligert på andre områder med en mann du elsker, to flotte barn, hus og økonomisk uavhengighet. Det er IKKE ingenting - det er noe mange ville gitt en arm og en fot for å ha! Du kan være stolt over det dere har oppnådd. Og som jeg skrev her tidligere - andre er ikke så innmari perfekte de heller. Vi er bare alle eksperter på å lure oss selv til å tro det. 

Anonymkode: fbe46...50e

  • Liker 2
Skrevet

Herregud - jeg nekter å tro at du skrev dette innlegget av andre grunner enn å få lov å pisse på de som ikke er så økonomisk priviligerte som dere er 🙄

Men ok, skal svare som om dette ikke var en trolletråd. 

Som 36 åring synes jeg man bør ha katt og en hest, muligens også en hund men det er ikke like viktig, tid til å trene 6 dager i uka, gode venner, en bokhylle med favorittbøkene, minst et instrument og tid og overskudd til å spille litt på det, en hobby eller to, selvtillit, en sykkel og muligens en bil om man bor sånn til at det trengs. 

 

Håper det svindyre huset ditt og bilene og den feite bankkontoen ikke har gått på bekostning av litt glede i livet.

Anonymkode: 19e57...211

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes mange her er unødvendig stygge med deg. Det er ganske normalt å være usikker, sammenlikne seg med andre og ha dårlige tanker om seg selv - også når det ikke nødvendigvis er noen «god grunn» til det.

Du har en historikk med deg der du ikke har følt at du fikk til dette med jobb og karriere. Klart det går på selvtilliten løs når man ikke får til det man vil, enten det er i yrkeslivet, familielivet eller noe annet! Det er helt naturlig. 

Men husk på at selv om du ikke har kommer så langt i karrieren som du ønsket, så er du i dag priviligert på andre områder med en mann du elsker, to flotte barn, hus og økonomisk uavhengighet. Det er IKKE ingenting - det er noe mange ville gitt en arm og en fot for å ha! Du kan være stolt over det dere har oppnådd. Og som jeg skrev her tidligere - andre er ikke så innmari perfekte de heller. Vi er bare alle eksperter på å lure oss selv til å tro det. 

Anonymkode: fbe46...50e

Kom igjen :roll:

Det er greit å være usikker, men det får være måte på. Ser man virkelig ikke behovet for å orientere seg annerledes mentalt enn sin egen usikkerhet, hvis man tror normalen er å eie flere biler, buffer og hus. Med alt det på stell så er det begymringsverdig at noen er redd for hvor perfekt de er sammenlignet med alle andre? Hvor mye av verden er man blind for hvis man i heletatt klarer å tro man er under snittet med alt dette? Det er det som er så skummelt. Folk som har mye og lever så bekymringsfritt at deres største bekymring er at noen i samme alder lever enda mer bekymringsfritt.

Det er heller ikke snakk om en usikker tenåring, men ei voksen dame på nesten 40. Hjelp sier jeg bare.

Anonymkode: 715c9...ba9

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kom igjen :roll:

Det er greit å være usikker, men det får være måte på. Ser man virkelig ikke behovet for å orientere seg annerledes mentalt enn sin egen usikkerhet, hvis man tror normalen er å eie flere biler, buffer og hus. Med alt det på stell så er det begymringsverdig at noen er redd for hvor perfekt de er sammenlignet med alle andre? Hvor mye av verden er man blind for hvis man i heletatt klarer å tro man er under snittet med alt dette? Det er det som er så skummelt. Folk som har mye og lever så bekymringsfritt at deres største bekymring er at noen i samme alder lever enda mer bekymringsfritt.

Det er heller ikke snakk om en usikker tenåring, men ei voksen dame på nesten 40. Hjelp sier jeg bare.

Anonymkode: 715c9...ba9

Javel, vi får bare være enige om å være uenige da.

Jeg ser TS sin usikkerhet som et nærmest direkte resultat av å ha slitt i mange år med selvtillit knyttet til dette med å ikke ha fast jobb og ikke ha fått den karrieren hun ønsket seg. For meg hadde det vært en stor sorg. Jobb og karriere er viktig i manges liv, og har utrolig mye å si for selvfølelse og følelsen av at man gjør noe meningsfylt her i livet.

Tenker det kan sammenliknes litt med å være ufrivillig barnløs - hvis det med jobb og karriere er viktig for en. Det er en stor knekk i hvordan man trodde livet skulle bli og de drømmene man hadde. TS sier jo at hun føler seg som en taper på grunn av dette. Jeg mener selvsagt ikke at TS er en taper, og objektivt sett har hun mye på stell - men det betyr ikke at jeg ikke kan forstå usikkerheten som kommer med å ikke «få til» det man drømte om, som man ser andre har. 

TS er priviligert når det kommer til den økonomiske situasjon de har nå (men ikke har hatt hele tiden), fordi hun eier bolig og fordi hun har en fin familie. Hun er IKKE priviligert når det kommer til karriere og yrkesliv, hvor hun har hatt utfordringer og slitt med sykdom - og nå har en dårlig betalt jobb hun ikke ønsker å ha. 

 

Anonymkode: fbe46...50e

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er en kvinne på 36 år. Er gift med 2 barn. 

Jeg kom meg sent inn på jobbmarkedet (fikk første faste jobb for 1.5 år siden). Jeg har god utdannelse, men har hatt mye uflaks av div grunner. I tillegg brukte jeg lang tid på utdannelsen pga sykdom. 

Vi kom oss ganske sent inn på boligmarkedet også (30 år) og da i form av en rønne av et oppussingsprosjekt. Vi pusset opp i flere år før vi solgte i fjor og kjøpte en enebolig fra 2010. 

Jeg føler at jeg hele tiden har ligget langt "bak" jevnaldrene. og det gjør jeg jo fremdeles da jeg har en temmelig kjip jobb, med temmelig kjip lønn. Føler meg ofte som en taper. Selv om jeg har en flott mann og 2 nydlige små barn. Men en taper sånn i forhold til jobb.

Men ligger jeg dårlig ann iforhold til andre i 30 årene? 

Huset er nok verdt rundt 6.2. Vi har lån på 2.7 

Har 2 biler uten lån 

Har 200 k i buffer og noen hundre tusen i fond.

Sparer 1300 i mnd hver til barna og ca 2000 kr i pensjon ips. 

Har også en million i fri midler som mannen arvet i sommer, men dette er ikke mine penger. Men pengene skal nok gå i huslånet. 

Anonymkode: da9e6...3ca

Snakk om å ha mistet bakkekontakt.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg er 40, da, og de fleste på min alder har hus og god utdannelse og noen har barn, og noen er single uten barn, men de har ikke så mye mer enn deg. 

Tror du bekymrer deg for mye og ikke klarer å se hva du faktisk har. Du har så mye mer, eller like mye, som andre 36-åringer. 

Selv har jeg ingenting, eier ingenting, og jeg har ingen i livet mitt. 

Jeg kjenner jeg blir litt matt av innlegget ditt da jeg, som 40-åring, sliter med å finne meg et sted å LEIE, fordi de som leier ut er skeptiske til å leie ut til meg som er 40 og i min situasjon. En 40 år gammel dame som som ikke har utdannelse eller jobb og ikke har barn og er singel. Jeg har slitt med sykdom og har vært på AAP i mange år, men det kan hende jeg skal prøve å studere og få til livet i 40-årene. 

Anonymkode: 0705f...aa4

  • Liker 2
Skrevet
4 hours ago, AnonymBruker said:

Hm, ser ikke du nevner noe om hytte? Dette er ikke bra. Du burde skaffe deg hytte iløpet av året iaf for ikke være for langt bakpå.

Anonymkode: 715c9...ba9

 

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hva med båt?  Mangler det også 🤔

Anonymkode: 8470d...d95

 

4 hours ago, AnonymBruker said:

og naust, båt, marinaplass, helst en bobil for turer når dere ikke reiser til hytta og etpar sydenturer i året?

Anonymkode: c772b...2bd

Hahahaha😄 Her sitter jeg i slutten av 30-åra, med hytte, båter (i flertall), naustplass, marinaplass og reiser til syden. Samt nyere dyr bil og ingen nettogjeld. Skikkelig luksusdyr jeg, altså.

Men "mangler" bolig, da.. Så på papiret eier jeg mye mindre enn TS:P. Er i grunn ikke opptatt av å eie ting, eller å sammenligne meg med andre. Den viktigste tingen for meg er hytta, den kan ikke måles i penger🤎

Skrevet

Hvis det får deg til å føle deg mer velykket kan jeg si at jeg er 32 år, kjøpte min første leilighet for en måned siden, har verken barn, hund, familiebil eller samboer. Brukte også lang tid på å studier og startet først med arbeidslivet når jeg ble 30. Men det er ikke en utdanning som gir spess høy lønn ca 440k brutto. så du er ikke alene.

Anonymkode: 0757f...912

  • Liker 2
Skrevet

Hei TS! Jeg og samboeren min er 31 år, og den typen "vellykkede" folk du gjerne tenker på. Jeg er advokat, han er eneeier av et selskap med 30 ansatte. Pt. har vi en leilighet verdt ca. 5 mill med 3,2 i lån, en bil verdt ca 40 000, samlet ca. 400 000 totalt i alt av sparepenger (buffer, pensjon) og samlet ca. 900 000 i studielån. Om vi sitter like godt i det som du gjør nå om fem år, så kommer jeg til å være overlykkelig, men det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre. Du har altså (takket være din mann?) materielt sett mer enn hva en typisk "vellykket" 36-åring har. Hvis jeg var deg ville jeg sluttet å tenke på hvordan det står til materielt sett, og fokusert på hva du kan gjøre for å øke selvfølelsen mht. din egen karriere og situasjon. Det at du har vært uheldig og syk hittil kan du ikke gjøre noe med, men kanskje kan du gjøre noe med hvordan det vil bli fremover? Er det noen grep du kan ta for å få en jobb du trives bedre i og er mer stolt av enn den du har i dag?

Anonymkode: 1ba23...04e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei TS! Jeg og samboeren min er 31 år, og den typen "vellykkede" folk du gjerne tenker på. Jeg er advokat, han er eneeier av et selskap med 30 ansatte. Pt. har vi en leilighet verdt ca. 5 mill med 3,2 i lån, en bil verdt ca 40 000, samlet ca. 400 000 totalt i alt av sparepenger (buffer, pensjon) og samlet ca. 900 000 i studielån. Om vi sitter like godt i det som du gjør nå om fem år, så kommer jeg til å være overlykkelig, men det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre. Du har altså (takket være din mann?) materielt sett mer enn hva en typisk "vellykket" 36-åring har. Hvis jeg var deg ville jeg sluttet å tenke på hvordan det står til materielt sett, og fokusert på hva du kan gjøre for å øke selvfølelsen mht. din egen karriere og situasjon. Det at du har vært uheldig og syk hittil kan du ikke gjøre noe med, men kanskje kan du gjøre noe med hvordan det vil bli fremover? Er det noen grep du kan ta for å få en jobb du trives bedre i og er mer stolt av enn den du har i dag?

Anonymkode: 1ba23...04e

Hei Ts her! takk for at du tok deg til å svare! 

jeg har mye utdannelse (master) men cven min ser ut som en på 26, ikke 36! 

så jeg må skaffe meg mer relevant erfaring for å komme videre. Det er lite relevante jobber her jeg bor, så et tiltak vi må ta er evt å flytte nærmere Oslo. 

Men har et intervju på torsdag, så krysser fingrene! 

Anonymkode: da9e6...3ca

Skrevet (endret)

Feil tråd, beklager!

Endret av Honeydew
Skrevet (endret)

--

Endret av Honeydew
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei Ts her! takk for at du tok deg til å svare! 

jeg har mye utdannelse (master) men cven min ser ut som en på 26, ikke 36! 

så jeg må skaffe meg mer relevant erfaring for å komme videre. Det er lite relevante jobber her jeg bor, så et tiltak vi må ta er evt å flytte nærmere Oslo. 

Men har et intervju på torsdag, så krysser fingrene! 

Anonymkode: da9e6...3ca

Lykke til på torsdag! Prøv å minne deg selv på at når de har innkalt deg basert på papirene dine, så må i alle fall ikke du være den som "tar ansvar" for å bekymre deg over manglende erfaring :) Og i den grad det skulle bli et tema, fokuser på alt du har lært av de utfordringene du har vært gjennom og som de fleste av oss har vært heldige nok til å slippe! Heier på deg! :)

Anonymkode: 1ba23...04e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lykke til på torsdag! Prøv å minne deg selv på at når de har innkalt deg basert på papirene dine, så må i alle fall ikke du være den som "tar ansvar" for å bekymre deg over manglende erfaring :) Og i den grad det skulle bli et tema, fokuser på alt du har lært av de utfordringene du har vært gjennom og som de fleste av oss har vært heldige nok til å slippe! Heier på deg! :)

Anonymkode: 1ba23...04e

Tusen takk❤️

Anonymkode: da9e6...3ca

Skrevet

Jeg kjenner flere på min alder (35+) og vi eier hverken bolig eller barn 😛 

 

 

 

 

 

 

 

 

j

Anonymkode: 66d1b...bd4

  • Liker 1
Skrevet

Bolig. Og bil hvis du bor et sted der bil er mest brukte fremkomstmiddel.

Anonymkode: beed6...5b3

Skrevet

Det du bør fokusere på et ikke hva "dere" har, men hva du selv har og hvor godt du faktisk er sikret i tilfelle samlivsbrudd eller hvis mannen din plutselig skulle dø. Er det én ting som er sikkert så er det at man har ingen garantier i livet.

Anonymkode: dda1b...152

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...