Søster som ikke har forlatt leiligheten på flere år

[AnonymBruker]

Hvordan kan man hjelpe noen som ikke vil forlate leiligheten? Jeg har en tre år yngre søster som fyller 30 snart. Hun forlater aldri leiligheten sin og får alt hun trenger levert på døra, inkludert matvarer. Jeg er bekymret for isolasjonen hun lever i da hun ikke har sosial kontakt med andre en meg, vår mor og fremmede på forum på nettet. Jeg har ikke tid til å treffe en mer en en gang ca hver tredje måned, og da kan jeg bli en natt eller to.

Hva skjer med et menneske over tid når det lever i isolasjon? De sosiale ferdighetene hennes er sånn passe, men jeg føler de nesten har blitt dårligere de siste årene fordi hun ikke deltar der ute i samfunnet. Hun har alltid vært utenfor og slitt i sosiale situasjoner, og det virker som en barn og ungdomstid fylt med dette har ført til at hun har trukket seg helt vekk. 

Hun er uten nettverk der hun bor og ung ufør, så ingen jobb eller skolegang hun kan sosialisere seg på. Hun har gitt opp helsevesenet fordi hun sier at det ikke hjelper å gå til psykolog. Hun har lang fartstid i psykiatrien fra tidligere år med BUP, DPS og et par innleggelser men er ikke i en tilstand hvor tvang går an å bruke. De diagnosene jeg vet at hun har er asperger syndrom, depresjon og endel tvangstanker. 

Vi har foreslått ting som støttekontakt, men da blir hun bare avvisende og sint. Hun har hatt støttekontakt et par ganger i ungdomstiden og da ble det kun med det ene møtet også ville hun ikke treffe dem mer.

Skal jeg bare la henne leve sånn som dette? 

Hilsen bekymret søster.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

Kanskje hun trives?

Anonymkode: a0966...020

[sportsidiot]

Hun er voksen og bestemmer dette selv. Du kan jo invitere henne om du har noen jentekvelder eller med ut og spise? Bare det å komme seg ut innimellom kan jo gi henne mersmak.. 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Skal jeg bare la henne leve sånn som dette? 

Hilsen bekymret søster.

Anonymkode: 2f10c...b8a

Spørsmålet er om din søster trives med dette, ikke at du synes at dette er et stusselig liv. Kanskje trives hun veldig godt på denne måten. 

[AnonymBruker]

Med Asperger fungerer hun vel såpass annerledes enn deg at det blir litt teit å regne med at hun ønsker det samme ut av livet som deg? Jeg har ingen løsninger, har sett lignende situasjoner uten å kunne hjelpe til, men da uten Asperger-diagnose. Hvis hun virker som hun trives tror jeg jeg ville latt henne være i fred.

Anonymkode: eb919...d06

[Mooza]

Kanskje du kan dra henne med på noe når du er på besøk? Ett eller annet hun kan interessere seg for. Er det noe hun liker å holde på med? Strikke, spille, noen hobbyer? Ett eller annet som kan friste å dra på? Noe er hun kanskje kan delta? Eventuelt få henne inn i en gruppe-terapi der hun kan bli kjent med andre?

Jeg skjønner veldig godt at dette med støttekontakt kan virke skremmende og nedverdigende på en måte. Men åpen kafe med noen folk en gang i uka. Noe som kan være koselig. Kanskje hun kan ta taxi dit? Du kan kanskje prøve å finne noe og foreslå det?

Vi har ei jente som sliter psykisk, og fikk en sånn gruppeterapi. Der møtte hun sin sjelevenn, og det utgjorde hele forskjellen. For egentlig er hun vel kanskje litt ensom selv?  Har du snakket med henne om hva hun vil gjøre og om det er noe du kan hjelpe med? Det er nok et sårt tema for henne. 

Disse nettvennene hennes...det er ikke noen der hun kunne tenkt seg å besøke? Møte... Alt slikt kan være et første skritt ut i verden. 

Endret 26. november 2021 av Mooza

[AnonymBruker]

Hun er psykisk syk og trenger oppfølging.

Hvis hun nyter din og mammas selskap, så hadde jeg stått for hennes sosialisering. F.eks. besøkt hver uke, flere ganger i uka.

Anonymkode: f9c71...591

[AnonymBruker]

sportsidiot skrev (11 minutter siden):

Hun er voksen og bestemmer dette selv. Du kan jo invitere henne om du har noen jentekvelder eller med ut og spise? Bare det å komme seg ut innimellom kan jo gi henne mersmak.. 

Hun blånekter å bli med ut. Har tilbudt henne å gå når det er lite folk, betale for alt osv. Hun vil gjerne lage mat og spise hjemme hos seg selv, men ikke ute.

Teatrica skrev (8 minutter siden):

Spørsmålet er om din søster trives med dette, ikke at du synes at dette er et stusselig liv. Kanskje trives hun veldig godt på denne måten. 

Det kan godt være det, det er bare så langt unna fra noe jeg anser som sunt, særlig det med å ikke gå ut. Jeg har heller ikke mange venner, men er i jobb og har noen nære venner jeg treffer et par ganger i måneden. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Med Asperger fungerer hun vel såpass annerledes enn deg at det blir litt teit å regne med at hun ønsker det samme ut av livet som deg? Jeg har ingen løsninger, har sett lignende situasjoner uten å kunne hjelpe til, men da uten Asperger-diagnose. Hvis hun virker som hun trives tror jeg jeg ville latt henne være i fred.

Anonymkode: eb919...d06

Jeg vet hun er annerledes, det har jeg jo sett siden vi var små, men jeg blir alikevel bekymret for at hun ikke kan gå et tur i nærbutikken engang. 

Mooza skrev (5 minutter siden):

Kanskje du kan dra henne med på noe når du er på besøk? Ett eller annet hun kan interessere seg for. Er det noe hun liker å holde på med? Strikke, spille, noen hobbyer? Ett eller annet som kan friste å dra på? Noe er hun kanskje kan delta? Eventuelt få henne inn i en gruppe-terapi der hun kan bli kjent med andre?

Jeg skjønner veldig godt at dette med støttekontakt kan virke skremmende og nedverdigende på en måte. Men åpen kafe med noen folk en gang i uka. Noe som kan være koselig. Kanskje hun kan ta taxi dit? Du kan kanskje prøve å finne noe og foreslå det?

Vi har ei jente som sliter psykisk, og fikk en sånn gruppeterapi. Der møtte hun sin sjelevenn, og det utgjorde hele forskjellen. For egentlig er hun vel kanskje litt ensom selv?  Har du snakket med henne om hva hun vil gjøre og om det er noe du kan hjelpe med? Det er nok et sårt tema for henne. 

Disse nettvennene hennes...det er ikke noen der hun kunne tenkt seg å besøke? Møte... Alt slikt kan være et første skritt ut i verden. 

Nei, jeg kan ikke dra henne med fordi hun nekter å forlate boligen. Jeg kan ta med ting så vi kan gjøre det hjemme i egen stue, men om jeg tilbyr henne samme eller noe ligende utenfor boligen så stopper hun helt opp og blir helt ifra seg av tanken på å gå ut.

Gruppeterapi har vært oppe før da hun gikk på DPS. Hun sier det er uaktuelt, og jeg mener å ha hørt at det ofte ikke er bra for de med asperger fordi de sliter sånn med å følge med i grupper og holde tråden når dialogen skal bytte fort mellom flere? Korriger meg hvis jeg tar feil.

Nei, hun vil kun ha kontakt med dem gjennom internett.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun er psykisk syk og trenger oppfølging.

Hvis hun nyter din og mammas selskap, så hadde jeg stått for hennes sosialisering. F.eks. besøkt hver uke, flere ganger i uka.

Anonymkode: f9c71...591

Det har jeg ikke mulighet til. Jeg bor et stykke unna og er i full jobb med egen partner og det som følger med. Mor bor på andre siden av landet.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun er psykisk syk og trenger oppfølging.

Hvis hun nyter din og mammas selskap, så hadde jeg stått for hennes sosialisering. F.eks. besøkt hver uke, flere ganger i uka.

Anonymkode: f9c71...591

Problemet med denne tankegangen er at folk har friheten til å velge å være psykisk syke. Med mindre de er psykotiske og slik akutt farlige for seg selv eller andre så kan folk velge å gjøre hva de vil. Det er grunnleggende respekt.

Ts kan be søsteren med på ting. Og søsteren kan takke nei. Søsteren kan til og med kutte kontakten helt, og vil få medhold om hun ringer politiet og sier familien trakasserer henne om de dukker opp etter beskjed om å ikke komme. Tvinger de henne vil de, selvsagt, bli anmeldt for vold og muligens kidnapping. 

Ts sin beste mulighet er trolig å foreslå nettbasert terapi for søsteren. Da kan hun søke hjelp på egne premisser uten å forlate huset. Men vil hun ikke ha hjelp så er det å leve sånn et valg hun står fritt til å ta. Og som ts må respektere. 

Anonymkode: 53545...a9c

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Det kan godt være det, det er bare så langt unna fra noe jeg anser som sunt, særlig det med å ikke gå ut. Jeg har heller ikke mange venner, men er i jobb og har noen nære venner jeg treffer et par ganger i måneden. 

 

 

Anonymkode: 2f10c...b8a

Jeg tror du må slutte å sammenligne med deg selv, hun har jo diagnoser som gjør at hun muligens tenker vesensforskjellig fra det du gjør.

[Apis]

Har hun boevne? Greit ryddig og rent rundt seg, og seg selv?

Endret 26. november 2021 av Apis

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (3 minutter siden):

Jeg tror du må slutte å sammenligne med deg selv, hun har jo diagnoser som gjør at hun muligens tenker vesensforskjellig fra det du gjør.

Ja kanskje det. Er bare vanskelig å ikke bekymre seg for henne.

Apis skrev (1 minutt siden):

Har hun boevne? Greit ryddig og rent rundt seg og seg selv?

Det går veldig opp og ned. Det er sjeldent rotete, men hun må ofte ta et skippertak i rengjøringen da det har lett for å hope seg opp. Vaskingen kan bli nok så overfladisk, men ikke noe jeg reagerer nevneverdig på.

Egen hygiene er også god, bortsett fra i perioder hvor hun er veldig deprimert og sliter med å komme seg i dusjen.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[Apis]

For henne og flytte nærmere familie er uaktuelt? Bare kaster frem litt tanker her.

[AnonymBruker]

Apis skrev (6 minutter siden):

For henne og flytte nærmere familie er uaktuelt? Bare kaster frem litt tanker her.

Moren vår bor i Nord Norge og for søsteren min så er det uaktuelt å bo der igjen.  Jeg tror hun har mye traumer fra oppveksten der da hun ble mye mobbet og hun trivdes aldri særlig godt. Hun flyttet vekk derfra da hun var rundt 21 hvis jeg husker riktig. Jeg bor ikke så veldig langt unna henne, men det er jo begrenset hvor mye tid jeg alene har til overs å bruke på henne etter jobb når jeg ofte er ferdig rundt 17-18 på kvelden. Hun kommer ikke til meg så det er jeg som må bruke tid på å komme meg frem og tilbake.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan kan man hjelpe noen som ikke vil forlate leiligheten? Jeg har en tre år yngre søster som fyller 30 snart. Hun forlater aldri leiligheten sin og får alt hun trenger levert på døra, inkludert matvarer. Jeg er bekymret for isolasjonen hun lever i da hun ikke har sosial kontakt med andre en meg, vår mor og fremmede på forum på nettet. Jeg har ikke tid til å treffe en mer en en gang ca hver tredje måned, og da kan jeg bli en natt eller to.

Hva skjer med et menneske over tid når det lever i isolasjon? De sosiale ferdighetene hennes er sånn passe, men jeg føler de nesten har blitt dårligere de siste årene fordi hun ikke deltar der ute i samfunnet. Hun har alltid vært utenfor og slitt i sosiale situasjoner, og det virker som en barn og ungdomstid fylt med dette har ført til at hun har trukket seg helt vekk. 

Hun er uten nettverk der hun bor og ung ufør, så ingen jobb eller skolegang hun kan sosialisere seg på. Hun har gitt opp helsevesenet fordi hun sier at det ikke hjelper å gå til psykolog. Hun har lang fartstid i psykiatrien fra tidligere år med BUP, DPS og et par innleggelser men er ikke i en tilstand hvor tvang går an å bruke. De diagnosene jeg vet at hun har er asperger syndrom, depresjon og endel tvangstanker. 

Vi har foreslått ting som støttekontakt, men da blir hun bare avvisende og sint. Hun har hatt støttekontakt et par ganger i ungdomstiden og da ble det kun med det ene møtet også ville hun ikke treffe dem mer.

Skal jeg bare la henne leve sånn som dette? 

Hilsen bekymret søster.

Anonymkode: 2f10c...b8a

Jeg klikket etter 1 år i leiligheten med meg selv og hjemleveranser i 2020... begynt eå høre stemmer og de forsvant aldri.. jeg skreik til naboene fordi jeg trodde de snakket dritt om meg, og ble kastet ut av leiligheten jeg bodde i da. 

Anonymkode: 294b4...e01

[AnonymBruker]

Det er ikke bra å leve sånn nei. Får du ikke dratt henne ut litt istedenfor at dere bare er der? Har hun noen slags interesser som kan hjelpe henne litt på vei?

 

Anonymkode: 6c9ab...9d3

[AnonymBruker]

Har du vært i kontakt med kommunens psykiatrikontor?

Det skal finnes lavterskeltilbud om hjelp som psyiatrisk hjemmesykepleie, som kommer hjem til deg for å prate litt, støtte, kartlegge behov.

Kan være mulig med ting som assistent fra kommunen, som skal støtte og stimulere til aktivitet.

Kommunene kan også ha ulike typer dagtilbud, sånn på litt lengre sikt åpenbart. Her i byen kan folk bli medlem av ‘huset’, som er samlingspunkt for sosial omgang med null press.kaffekrok, hobbyrom osv alltid ansatte tilstede.

En skal kunne ta kontakt direkte selv, uten å måtte innom fastlege.

Dessverre sjeldent at helsetjenestene i helsevesenet vet om eller tipser om det kommunale hjelpetilbudet 😕 

Anonymkode: 5c1d1...d98

[Gjest Skogsalv]

Jeg tenker at du bør skille hva som normalt for deg og hva som er normalt for henne i større grad 😊❤ Så lenge hun selv er fornøyd ,økonomien går rundt og den fysiske helsen hennes er grei,så har du til nå gjort mye riktig . Har selv en bror som aldri blir innenfor A4. ( schizofren og får endel oppmerksomhet in public,- men verdens snilleste menneske )  Så du må godta søskenforholdet gjensidig, for hva det er i realiteten,ikke hva du ønsker for henne . For det blir det aldri. Hvilket er greit ❤ Mye kjærlighet og visdom om du aksepterer 😊 Ikke alle er støpt i forma som er enklest 🌷 Ikke alt må fikses 😉Noe(n) bare ER ! Hvilket I seg selv er frigjørende og noen og enhver kan lære litt av . Så ikke vær redd . Aksepter. 

Endret 26. november 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er ikke bra å leve sånn nei. Får du ikke dratt henne ut litt istedenfor at dere bare er der? Har hun noen slags interesser som kan hjelpe henne litt på vei?

 

Anonymkode: 6c9ab...9d3

Jeg får ikke det. Hun blånekter å gjøre noe som helst utenfor leiligheten uansett hvor mye jeg prøver å motivere. Hun har et par interesser, men ikke noe som kan hjelpe henne å delta mer sosialt. 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du vært i kontakt med kommunens psykiatrikontor?

Det skal finnes lavterskeltilbud om hjelp som psyiatrisk hjemmesykepleie, som kommer hjem til deg for å prate litt, støtte, kartlegge behov.

Kan være mulig med ting som assistent fra kommunen, som skal støtte og stimulere til aktivitet.

Kommunene kan også ha ulike typer dagtilbud, sånn på litt lengre sikt åpenbart. Her i byen kan folk bli medlem av ‘huset’, som er samlingspunkt for sosial omgang med null press.kaffekrok, hobbyrom osv alltid ansatte tilstede.

En skal kunne ta kontakt direkte selv, uten å måtte innom fastlege.

Dessverre sjeldent at helsetjenestene i helsevesenet vet om eller tipser om det kommunale hjelpetilbudet 😕 

Anonymkode: 5c1d1...d98

Nei det har jeg ikke, men regner med at søsteren min må ha fått informasjon om dette siden hun var i psykiatrien siden hun gikk på barneskolen? 

Som sagt så nekter hun å skulle ta imot hjelpere hjemme som støttekontakter, hjemmesykepleie o.l. Hun blir sint, snurt og kjefter når vi foreslår slike løsninger. Hun vil ha hjemmet for  seg selv og er veldig skeptisk og sint på psykiatrien, noe jeg forstår godt da hun har brukt mye tid og penger der opp gjennom tidene.

Hun hadde engang i tiden støttekontakt, men ville aldri møte dem mer en en gang og sist gang hun prøvde så endte det opp med at hun nektet å åpne døra da de stod der, og senere fortalte at hun hadde følt seg tvunget til å si ja...

Hun er ikke interessert i slike dagtilbud heller, hun har fått tilbud om det tidligere sammen med tilbud om å gå til psykiatrisk sykepleier. Hun liker ikke aktivitetene som tilbys ved slike steder og hun liker heller ikke at det kan skiftes ut mennesker/deltakere og den uforutsigbarheten som følger med.

 

Anonymkode: 2f10c...b8a