Gå til innhold

Venninne som er veldig avhengig


Fremhevede innlegg

Skrevet

Det er et paradoks at vi har en åpenhetskultur i samfunnet knyttet til psykisk helse (snakk om det, be om hjelp, ikke ta livet ditt, ring mental helse, åpenhet åpenhet åpenhet) samtidig som enkelte her i tråden rett og slett gjør eller oppfordrer til å gjøre narr av folk som sliter, dropper venner som sliter, er direkte slemme og avvisende mot venner som sliter. Jeg tipper en del av de samme folka skrev tårevåte innlegg i sosiale medier etter Behns bortgang… for en ekkel gjeng.

Anonymkode: 33dcf...8b9

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er et paradoks at vi har en åpenhetskultur i samfunnet knyttet til psykisk helse (snakk om det, be om hjelp, ikke ta livet ditt, ring mental helse, åpenhet åpenhet åpenhet) samtidig som enkelte her i tråden rett og slett gjør eller oppfordrer til å gjøre narr av folk som sliter, dropper venner som sliter, er direkte slemme og avvisende mot venner som sliter. Jeg tipper en del av de samme folka skrev tårevåte innlegg i sosiale medier etter Behns bortgang… for en ekkel gjeng.

Anonymkode: 33dcf...8b9

Du har tydeligvis  ikke vært pårørende til en psykisk  syk  person.

Jeg  har en foreldrer som er tidvis  innlagt på DPS og under  pårørende samtale sa lege  og sykepleier at man skal være høflig men bestemt og sette grenser. 

Man  har ikke frikort til å gjøre hva man vil fordi man har psykisk  sykdom , og det er egne grupper for pårørende  som har veldig syke familie/ venner. Psykisk syke ser ikke selv hva de driver med , men man er nødt å skjerme seg selv ellers blir en selv syk.

Anonymkode: 6fc5f...dd7

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har tydeligvis  ikke vært pårørende til en psykisk  syk  person.

Jeg  har en foreldrer som er tidvis  innlagt på DPS og under  pårørende samtale sa lege  og sykepleier at man skal være høflig men bestemt og sette grenser. 

Man  har ikke frikort til å gjøre hva man vil fordi man har psykisk  sykdom , og det er egne grupper for pårørende  som har veldig syke familie/ venner. Psykisk syke ser ikke selv hva de driver med , men man er nødt å skjerme seg selv ellers blir en selv syk.

Anonymkode: 6fc5f...dd7

Helt enig👏👏jeg er selv både fysisk og psykisk syk, og må stadig sette grenser for andre syke så de ikke spiser meg opp. Får ofte grusom dårlig samvittighet når jeg ikke innbyr til lange samtaler over alt mulig. Men når min bipolare venn har fjernet en føflekk tenker jeg at det må han nesten takle. Har selv hatt større operasjoner uten å ringe rundt for å få emosjonell støtte. Noen ting må overlates til helsepersonell. Jeg har måttet sagt til flere at jeg snakker med lege eller psykolog, og at de bør gjøre det samme. Så kan vi heller prøve å finne på hyggelige ting sammen. Jeg er helt knekt av en suicidal veninne; har lyttet til henne i flere mnd nå. Og orket ikke mer. Så nå hater hun meg men det får bare være🤷‍♀️hvorfor skal jeg ofre meg? hun hadde aldri ofret seg for meg…

Anonymkode: 85812...8f6

  • Liker 3
Skrevet

En venninne av meg slet meg helt ut. Måtte snakke hun fra å «liksom» ta livet av seg og samlivsproblemer i flere år og bygge henne opp. 
Når jeg slet var hun ikke der i det hele tatt. Jeg klarer hun ikke mer i dag! Så sånn kan det få også. 
Men før det går så langt så kan jo du si/skrive ; Sorry altså men jeg skulle gjerne vært der for deg nå men har så masse annet å tenke på akkurat nå. Vi snakkes senere, ta vare på deg selv så lenge. Klem. 
Noe i den duren. Man skal ikke bruke venner som psykolog . Det er ikke riktig . Man kan snakke om problemene sine selvfølgelig men vennskap skal også være ett fristed ,en kilde til humor og glede! 

Anonymkode: 5df81...93b

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.11.2021 den 7.37):

Du har tydeligvis  ikke vært pårørende til en psykisk  syk  person.

Anonymkode: 6fc5f...dd7

Du tar feil 🙂

Anonymkode: 33dcf...8b9

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.11.2021 den 7.22):

Det er et paradoks at vi har en åpenhetskultur i samfunnet knyttet til psykisk helse (snakk om det, be om hjelp, ikke ta livet ditt, ring mental helse, åpenhet åpenhet åpenhet) samtidig som enkelte her i tråden rett og slett gjør eller oppfordrer til å gjøre narr av folk som sliter, dropper venner som sliter, er direkte slemme og avvisende mot venner som sliter. Jeg tipper en del av de samme folka skrev tårevåte innlegg i sosiale medier etter Behns bortgang… for en ekkel gjeng.

Anonymkode: 33dcf...8b9

Jeg leser ikke denne tråden slik som du i det hele tatt. Jeg tror ikke noen mener at man skal droppe folk som sliter, være slemme eller mener å gjøre narr. Men dette er en person som krever TS oppmerksomhet og hjelp og støtte hver eneste dag. Det går jo bare ikke. Man må ta vare på seg selv oppi alt også. Man kan ikke la seg selv gå til grunne mens man prøver å hjelpe en person heller. 

Det er jo et veldig stort og vanskelig spørsmål - hva gjør man når man er pårørende til noen som trenger deg 24/7, men ikke makter mer og det går på helsa løs for sin egen del? Når man ikke lenger kan støtte barna sine så mye som man ønsker eller kan gjøre jobben sin lenger fordi man er pårørende til noen som krever alt for mye? Hvor mye skal man selv ofre av egen helse, relasjoner, forpliktelser og livsglede for å hjelpe noen? Dessverre er jo noen så syke at de tar over hele livet ditt om man ikke setter noen grenser for seg selv. 

Vi er jo alle enige om at vi skal støtte hverandre, be om hjelp, snakke om det og så videre. Men ett menneske kan ikke ta ansvaret alene for å følge opp en alvorlig syk person. For de fleste er det ikke mulig å stille opp til alle døgnets tider, hver dag, mange timer om dagen. Det tenker jeg at også psykisk syke må forstå. Det er jo derfor det trengs et større støtteapparat rundt så syke personer - og ikke minst profesjonelle som kan trå til.

Jeg tenker det må være lov å sette grenser, også ovenfor psykisk syke. Å kunne si «dette går ikke, jeg kan ikke være her så mye som du trenger og ønsker nå» MÅ være greit. Så får man heller prøve å være til hjelp med å finne ut hvem andre vedkommende kan få støtte hos. 

Anonymkode: 68360...441

  • Liker 1
Skrevet

Dette stopper ikke fordi du lar det skje. Om igjen og om igjen. Du må sette grenser for deg selv, slutte å svare på visse SMS/meldinger og rett å slett ignorere. Du må være klar og tydelig, og ikke gi etter hvis hun kommer med ett "ja men...." .

Som sagt, den eneste som lar dette pågå er deg selv. Du er mottaker, og kan fint stoppe dette. Hun er ikke ditt ansvar, hun har psykolog og familie. 

Skrevet

Ts her. En liten oppdatering. Jeg tok meg en lang telefonsamtale der jeg forklarte min side av saken, på en kanskje litt streng, men saklig måte. Hun ble litt såra, men ba om unnskyldning for at det har vært så mye på meg. Hun skjønner det, men klarer liksom ikke stoppe seg selv. Ting har vært bedre etter det. Heldigvis er hun en veldig fin person (som jo er grunnen til at jeg ikke velger henne bort) som ikke reagerer med sinne på sånne tilbakemeldinger. Jeg måtte bare jobbe litt for at det skulle synke inn hos henne. 

 

Takk for råd, alle sammen.

Anonymkode: f46ca...420

  • Liker 3
Skrevet
Prøvetiden skrev (På 26.11.2021 den 9.52):

Neste gang hun ringer så forteller du om dine problemer non stop. Si at du synes utseendet ditt er stygt og at du derfor ikke kan gå i butikken. Spør om hun kan dra for deg. Vær dobbelt så deprimert, ha dobbelt så mye problemer, krev dobbelt så mye oppmerksomhet.

Dette var veldig stygt! 
 

En person som sliter psykisk og som trenger en venn, og du nærmest behandler vedkommende som dritt? 
 

Personer som deg misliker jeg sterkt. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...