Venninne som er veldig avhengig

[AnonymBruker]

Hei. 

Har ei venninne som sliter en del for tiden og lesser av alle problemene sine på meg. Det er psykisk sykdom inni bildet her også. Jeg prøver å hjelpe så godt jeg kan, men føler vi går gjennom samme tralten hver eneste dag, uten at det blir bedre og jeg er helt utslitt. Det er lange meldinger hele tiden, samme på nytt og på nytt, hvor hun forventer at jeg skal bruke timesvis hver dag på å bygge henne opp. Hun har forferdelig lavt selvbilde og trenger konstant bekreftelse. Hun går til psykolog, men hun får liksom aldri snakket nok om problemene sine. 

Jeg har flere ganger forsøkt å si at jeg ikke kan bruke all min ledige tid på henne, jeg har jobb, mann og barn jeg også, men dette ser hun ikke ut til å forstå. Det blir bare vendt om til hvor vondt hun har det og fører til veldig mye dårlig samvittighet på min side. 

Dette er en person som betyr mye for meg og jeg vil ikke gjøre ting verre, men hvordan kan jeg få henne til å forstå at hun krever for mye? At det ikke er sunt å lene seg på en annen for alt? At jeg faktisk ikke har kapasitet til dette? Har forsøkt å be om timeout, men det varer noen timer, så er det påan igjen. Noen med lignende erfaringer? Når jeg prøver å være ærlig, ender det bare med at hun blir såra.

Anonymkode: f46ca...420

[Gjest theTitanic]

Gi korte svar, enkle forslag, og vær mindre sympatisk. Du føler for mye ansvar og beskytter ikke deg selv følelsesmessig mot å ta dette innover deg. En psyk person mener ikke å spise deg opp, men mister evnen til å se annet enn egne problemer. Å slite deg ut er ikke målet hennes. Hun har et hjelpebehov og det blir opp til deg å sette noen retningslinjer for hva som er ok og ikke. Gjør klart når du er tilgjengelig og ikke. 

Det å sette grenser for seg selv er ikke å være en dårlig venn. Hun ser ikke hvor grensen går for hva som er for mye og du setter den heller ikke. Dette vil ødelegge vennskapet, gjøre henne usikker og deg utslitt. Siden hun ikke er i stand til å se grensen så blir det ditt ansvar å sette den. 

" livet er dritt" samtaler leder ingen steder. Si at du ikke får gjort noe med problemet hennes, men at dere kan gjøre en hyggelig ting sammen. Og at hun må fokusere på å gjøre en ting som er positiv hver dag. Om det er å dra et sted, eller sitte med kaffen i soloppgangen. For noen er det rett og slett bra å se tv og leve seg inn i en serie. 

Av og til må man være brutalt ærlig. Har du forslag til løsninger men alt som skjer er nye timer med snakk om hvor ille alt er så får du påpeke at du er tom for forslag og det du kan tilby er å gjøre noe hyggelig sammen. Ikke belønn uendelig problemsnakk med oppmerksomhet. Oppmerksomheten din bør gå det det positive dere kan gjøre eller andre samtaleemner. Fokuser på hva du belønner med oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

Hvor mye tid er det snakk om, altså det er daglig mas? Jeg slet med en lignende situasjon. Og begynte å være mer utilgjengelig, gi korte svar etc. Det har ikke ordnet seg, men har roet seg. For din egen del vil jeg anbefale deg å blokkere feks annenhver dag eller noe. Vet mld når frem, men du trenger fred. Vet hvordan dette er. Til å bli gal av😒

Anonymkode: 85812...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er lange meldinger hele tiden, samme på nytt og på nytt

Hva med å se om du får fatt i hva som er roten da ? ikke at det er så lett men. 

Kanskje også du kan si at ja men vi snakket jo om det i går. husker du ikke? Og si at hun er jo en voksen som må ta tak i disse tankene selv, du kan ikke gjøre det for henne. 

Kanskje skrive ned en plakat med hva du pleier å si til henne, om det går i det samme hver dag. og si til henne at hun kan si disse tingene til seg selv hver dag foran speilet. feks jeg er bra, jeg er fin, jeg har verdi osv. 

Anonymkode: 33e4d...eba

[AnonymBruker]

Støtter innlegget til theTitanic

Anonymkode: c2366...62a

[Prøvetiden]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. 

Har ei venninne som sliter en del for tiden og lesser av alle problemene sine på meg. Det er psykisk sykdom inni bildet her også. Jeg prøver å hjelpe så godt jeg kan, men føler vi går gjennom samme tralten hver eneste dag, uten at det blir bedre og jeg er helt utslitt. Det er lange meldinger hele tiden, samme på nytt og på nytt, hvor hun forventer at jeg skal bruke timesvis hver dag på å bygge henne opp. Hun har forferdelig lavt selvbilde og trenger konstant bekreftelse. Hun går til psykolog, men hun får liksom aldri snakket nok om problemene sine. 

Jeg har flere ganger forsøkt å si at jeg ikke kan bruke all min ledige tid på henne, jeg har jobb, mann og barn jeg også, men dette ser hun ikke ut til å forstå. Det blir bare vendt om til hvor vondt hun har det og fører til veldig mye dårlig samvittighet på min side. 

Dette er en person som betyr mye for meg og jeg vil ikke gjøre ting verre, men hvordan kan jeg få henne til å forstå at hun krever for mye? At det ikke er sunt å lene seg på en annen for alt? At jeg faktisk ikke har kapasitet til dette? Har forsøkt å be om timeout, men det varer noen timer, så er det påan igjen. Noen med lignende erfaringer? Når jeg prøver å være ærlig, ender det bare med at hun blir såra.

Anonymkode: f46ca...420

Neste gang hun ringer så forteller du om dine problemer non stop. Si at du synes utseendet ditt er stygt og at du derfor ikke kan gå i butikken. Spør om hun kan dra for deg. Vær dobbelt så deprimert, ha dobbelt så mye problemer, krev dobbelt så mye oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Jeg har verken tid eller kapasitet til å kreve dobbelt så mye oppmerksomhet, hele poenget her er at jeg har et liv utenom henne også. Og det kunne ikke falt meg inn å kreve så mye av en annen person. Det er her jeg og hun er forskjellige. 

Ja, TheTitanic har mange gode poenger og jeg har forsøkt det også, men det faller for døve ører. Det ender alltid opp med det samme, uansett hvordan jeg vinkler det. Om jeg sier at dette har vi snakket om så mange ganger før, blir det alltid etterfulgt av et "ja, jeg vet, men..." 

Jeg har som sagt andre venner, familie, krevende jobb med mye ansvar for mine ansatte og begrenset med både overskudd og energi.

Og ja, det er daglig, hele tiden. Hun mener nok ikke å slite meg ut, det er ikke noe vondt i henne, men hun klarer bare ikke ta innover seg hvor mye hun krever. Jeg er den eneste hun kan snakke med, den eneste hun stoler på, sier hun. Den eneste som hjelper. Hun har ikke familien sin i samme by, men jeg vet hun har andre venner. Tror nok bare det er noe med det at nå har hun delt alt med en person, ting som er nedverdigende å snakke om kanskje og da oppleves det som en lettelse. For henne, vel og merke.

Anonymkode: f46ca...420

[AnonymBruker]

Hvis du har prøvd alt ville jeg bare vært dønn ærlig. Send en melding og si at «nå holder du på å slite meg ut. Jeg er glad i deg, men jeg kan ikke svare deg på noen dager nå, jeg trenger en puste fra problemene dine. Jeg vil gjerne at vi skal ha kontakt og gjøre hyggelige ting sammen, men slik det er nå går ikke lengre.» Også legger du bort telefonen eller blokkerer henne i noen dager. 

Anonymkode: 4a430...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis du har prøvd alt ville jeg bare vært dønn ærlig. Send en melding og si at «nå holder du på å slite meg ut. Jeg er glad i deg, men jeg kan ikke svare deg på noen dager nå, jeg trenger en puste fra problemene dine. Jeg vil gjerne at vi skal ha kontakt og gjøre hyggelige ting sammen, men slik det er nå går ikke lengre.» Også legger du bort telefonen eller blokkerer henne i noen dager. 

Anonymkode: 4a430...283

Dette gjorde jeg i min situasjon. Det varte noen uker så var det på’n igjen😏

Anonymkode: 85812...8f6

[Hippogriff]

Du er en god venn ♥️

Støtter også innlegget til @theTitanic. Som du sier så faller det for døve ører hos venninnen din, men du kan likevel beskytte deg selv mer ved å følge theTitanics råd om å gi kortere svar og være mindre sympatisk. 

Mitt råd er: Gi kortere svar, gi mer overfladiske svar (ikke svar på alt i meldingene, svar på det du orker forholde deg til og overse resten), gi deg selv pauser ved å la det gå den tiden du trenger før du leser meldingene og evt svarer (enten det er noen timer eller neste dag). Er det rene klagemeldinger fra henne trenger du heller ikke tenke ut svar, det holder å sende et hjerte - etter det har gått en god stund. 

Jeg ser at det er en person som betyr mye for deg, så jeg antar det ikke er et alternativ å fase ut relasjonen. Samtidig så kan du ikke være hennes krykke i verden. Jeg har varig nedtonet noen av de relasjonene som var for krevende for meg, uten direkte å kutte dem ut. Det å distansere seg sånn akkurat passe fra energityver er viktig i livsfaser hvor det er mye annet som drar (som egne barn, krevende jobb osv). Du skal fortsette å være en god venn så klart, men ta vare på deg selv også ❤️

[AnonymBruker]

Si at du har det travelt for tiden, men at du skal prioritere henne. Så vurderer du hva du kan gi. F.eks at du ringer henne annenhver dag, og har en halvtime til å fokusere på henne. I mellomtiden overser du alle meldinger, si på forhånd at du samler opp til dere skal snakke på tlf. Legg det helt bort, ikke les meldinger eller svar på tlf. Kanskje må du i starten sende melding og si "jeg ser at du har ringt, rekker ikke å prate nå men vi prates i morgen kl 19". Etterhvert vil hun kanskje ta hintet. Kanskje må du si at du ikke har kapasitet, hvis hun begynner å argumentere med at du sikkert har tid likevel til å svare på meldinger hele dagen. Si at dette er så tunge tema at du ikke kan sende en halvhjertet melding mens du er opptatt av å lage middag eller hjelpe med lekser. Det krever at du er helt tilstede og fokusert.

Når du snakker med henne så lar du henne prate, og er en lytter. Ber hun om råd så sier du "det høres vanskelig ut", "Det forstår jeg at er vondt", "Det vet jeg ikke", "Det har jeg ikke kompetanse til å svare på", "Det tror jeg du bør snakke med psykolog om" osv. 

Anonymkode: 05c7f...2a0

[Gjest Dævendøtte]

Prøvetiden skrev (1 time siden):

Neste gang hun ringer så forteller du om dine problemer non stop. Si at du synes utseendet ditt er stygt og at du derfor ikke kan gå i butikken. Spør om hun kan dra for deg. Vær dobbelt så deprimert, ha dobbelt så mye problemer, krev dobbelt så mye oppmerksomhet.

Hvordan hjelper dette, tror du? 

[Prøvetiden]

Dævendøtte skrev (1 time siden):

Hvordan hjelper dette, tror du? 

Fordi rollene blir snudd opp ned. Da vil den andre si alle de tingene den andre pleier å si. Kjenner ikke situasjonen, men noen mennesker spiller på andres empati for å få bekreftelse.

[AnonymBruker]

Du må ikke svare henne hele tiden.

Neste gang dere prater så kan du si til henne at du forstår at hun har det vanskelig, at du gjerne vil hjelpe med å gå ut og gjøre noe kjekt for å få tankene bort fra det, men at du ikke har tid eller overskudd til å være så tilgjengelig som du er nå. Også følger du det opp - dvs ikke ta telefonen hver gang den ringer. Ikke svar med en gang hun sender melding, og når du svarer så er du høflig, vennlig og kort. (F.eks bare et hjerte som noen nevner).

Du må si fra og så følge det opp selv. 

Anonymkode: 6c6cd...b50

[Gjest Dævendøtte]

Prøvetiden skrev (25 minutter siden):

Fordi rollene blir snudd opp ned. Da vil den andre si alle de tingene den andre pleier å si. Kjenner ikke situasjonen, men noen mennesker spiller på andres empati for å få bekreftelse.

Er enig i at det kan være en måte å gjøre det på noen ganger. Litt usikker akkurat i TS sitt tilfelle, men om det ikke nytter å snakke fornuftig, så kanskje dette kan være veien å gå. 

Hadde et tilfelle av en ungdom her i huset (på langvarig besøk). Og han var direkte ufin mot bonusbarna mine, da jeg tok igjen med samme mynt, skjønte han opplegget og var snill som et lam etterpå. 

[AnonymBruker]

Prøvetiden skrev (29 minutter siden):

Fordi rollene blir snudd opp ned. Da vil den andre si alle de tingene den andre pleier å si. Kjenner ikke situasjonen, men noen mennesker spiller på andres empati for å få bekreftelse.

Mange mennesker forstår det ikke når du snur om, de blir ironisk nok bare irriterte fordi du oppfører deg på en slitsom måte. De forstår ikke at det er sånn de oppfattes av andre. 

Anonymkode: 9dcc0...680

[AnonymBruker]

Kan jo prøve en ny taktikk. Å si feks at dette går ikke lengre. Jeg trenger litt mer tid til mine gjøremål og min familie også. Jeg vil gjerne være der for deg. Men jeg kan ikke være der så mye som i dag. Og det ser ikke ut til at slik det er nå, at det går fremover med deg heller. Så tenker det er på tide du må bryte noen mønstre og se om det hjelper. Det første er at du må begynne å ta litt mer ansvar for din situasjon også. Det hjelper jo ikke noe om du ikke prøver noe av forslagene om du står fast i samme sporet hele tiden. Og må begynne å øve på nye tankemønstre. Hun trenger kanskje litt koginitiv terapi som kan hjelpe med å snu tanker. Evnt så må hun også få hjelp av psykolog. Da hennes problem faktisk er større enn du kan bidra. 

Anonymkode: fa9ae...038

[AnonymBruker]

Er det på messenger hun sender melding? Prøv å la være å åpne meldingene hennes på noen dager. Si at du har det travelt, at du har besøk, at du er opptatt med barna etc. Ikke ta tlf når hun ringer hvis det ikke passer. Men ikke steng helt av sånn plutselig over natta. Bli mindre tilgjengelig for henne. Samtidig kan du gi korte svar, og føre samtalene over på et annet tema. Høres ut som du er snill og vil være en god venn, men at det nå har gått for langt. Hvis du lar henne kvele deg helt sprekker du tilslutt og du klarer henne ikke mer

 

Anonymkode: 4e420...299

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det på messenger hun sender melding? Prøv å la være å åpne meldingene hennes på noen dager. Si at du har det travelt, at du har besøk, at du er opptatt med barna etc. Ikke ta tlf når hun ringer hvis det ikke passer. Men ikke steng helt av sånn plutselig over natta. Bli mindre tilgjengelig for henne. Samtidig kan du gi korte svar, og føre samtalene over på et annet tema. Høres ut som du er snill og vil være en god venn, men at det nå har gått for langt. Hvis du lar henne kvele deg helt sprekker du tilslutt og du klarer henne ikke mer

 

Anonymkode: 4e420...299

Denne var ikke dum!

Anonymkode: 8ce78...ff7

[AnonymBruker]

Prøvetiden skrev (13 timer siden):

Fordi rollene blir snudd opp ned. Da vil den andre si alle de tingene den andre pleier å si. Kjenner ikke situasjonen, men noen mennesker spiller på andres empati for å få bekreftelse.

Syns denne fremgangsmåten ligner veldig på passiv aggresjon, noe som er en veldig dårlig måte å få frem på. Det er best å si ting akkurat som de er, gi uttrykk for akkurat hva man føler og hva man trenger i en slik situasjon. 

Anonymkode: fd329...dd5