Barn med skolevegring

[chi]

AnonymBruker skrev (På 11/26/2021 den 20.59):

Blir oppgitt over en del svar her. Men det minner dessverre om en del tilbakemeldinger og velmenende råd vi har fått hele veien opp gjennom årene. 

Det er utrolig tungt å høre andre folk mene veldig mye om eget barn. Man må bare gjøre sånn og sånn så blir alt bra. Får følelsen av at mange, og spesielt friluftsfolk, mener at hvis de bare hadde vært den som oppdro ungen så ville han ikke vært i den situasjonen han er i nå med skolevegring og utmattelse. Mange mener nok at jeg ikke er streng nok og bare burde sette hardt mot hardt. 

Men tro meg! Vi har prøvd det meste!  Å tvinge barnet førte til selvskading og selvmordsforsøk og innleggelse. Det unner jeg ikke min verste fiende! 

Bare barnet ser skolen eller må snakke om skolen blir han sint eller nesten på gråten. 

Han greier noen timer per dag og mer enn det går dessverre ikke. 

Jeg trodde også man bare måtte fysisk tvinge barnet sitt på skolen  og sette hardt mot hardt før jeg fikk oppleve selv at det ikke er så svart/hvitt.

Tror ikke man skal snakke så høyt dersom man ikke har vært i situasjonen og kjent på kroppen selv hvordan det er. 

Anonymkode: 6c9f7...f35

Svaret ditt traff meg rett i hjertet. Vi har ett barn, og det ser ut som vi er i gang med skolevegring. Mye gråt og vondter om morgenen.  En føler seg så hjelpesløs og mislykket som mamma oppi dette når barnet ikke vil på skolen. Og så hører en utsagn som at vi ikke er strenge nok....

[Burugla63]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2021 den 8.58):

Sønnen min på 10 år vegrer seg ekstremt for å gå på skolen. Han er deprimert (ikke diagnose enda), har fysiske plager (vondt i magen og hodet), vanskelig for å sove i ukedagene osv. han kan gråte om morgenen fordi han ikke vil dra. Dette begynte i 5. klasse. Han er høysensitiv så han kjenner ekstra på vondter og er følsom for støy osv. Han har blitt mobbet i lang tid av noen i klassen. Skolen har tatt tak i dette og mobberen har faktisk gitt seg. Sønnen min anerkjenner at det han ikke blir ertet lengre men er naturlig nok veldig var.
 

Helsesøster har jevnlige samtaler med ham og han er henvist til BUP pga de mørke tankene hans. Fastlege har testet for alt mulig og finner ikke grunn til de fysiske plagene. Skolen er veldig samarbeidsvillige og vil hjelpe. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre - han kommer kon til å få hjelp av psykolog men det tar jo tid. Og i mellomtiden står jeg der med en gutt som ikke vil dra på skolen hver dag.

Noen som har erfaring og har konkrete tips? 

 

Anonymkode: b047c...047

Ta å send en søknad til ppt så barnet får tilrettelagt skolehverdagen sin . Mens dere venter på bup lykke til på veien videre ❤️.

[AnonymBruker]

snakk med skolen om henvisning til PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste).de har kompetanse på dette. hvis de ikke vil henvise har du rett til å henvise selv, sjekk kommunens nettsider. 

ellers så prøv å finne faktorer som påvirker. du skriver at det er noen dager han går andre ikke. kan det være enkelte fag eller lærere eksempel, lange dager med teori osv? finner man noen faktorer er det mye lettere å finne tiltak som går konkret mot disse. 

Anonymkode: 1448a...992