Er friår overvurdert?

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som om du er motivert for å gå videre på studier med en gang 😊 

For meg var friåret etter vgs viktig. Jeg hadde det dårlig siste året på vgs, visste ikke hva jeg ville studere og jeg følte meg ikke klar for å flytte hjemmefra. Jeg jobbet 100% og sparte det aller meste av pengene jeg tjente. Vennene mine hadde jo flyttet og jeg bodde på bygda, så det var ikke så mye sosialt. Jeg jobbet, reiste av og til på helgebesøk til venner og kom meg til hektene etter det dårlige siste året på vgs. Ikke minst var det fint å ha en god bufferkonto da jeg begynte å studere året etter. Da følte jeg meg klar for å flytte, hadde penger (som holdt hele studiet med påfyll om sommerne) og visste hva jeg ville. Jeg betalte ikke husleie hjemme, men bidro med husarbeid, matlaging og det var en forutsetning at lønna mi gikk til sparing og ikke tull. 

Fhs ville jeg aldri gjort, til tross for at venner og samboer elsket det. Gjør det som føles rett for deg. Blir det feil så er det jo ikke krise det heller. 

Anonymkode: a1bd1...900

[Myrmica]

Jeg jobbet et år mellom vgs og studier. Er kjempeglad for at jeg valgte det!

Jeg modnet en del det året, og lærte meg selv bedre å kjenne. Jeg fant ut av hva jeg egentlig ville, og valgte et helt annet studie enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Jeg sparte opp litt penger, og det var kjempedeilig å starte studietilværelsen med en grei buffer. 

[AnonymBruker]

Jeg tok to friår. Ett hvor jeg gikk på fhs, og ett hvor jeg jobba og drev dank, gama og festa mye 😛 Det hjalp for min del. Var dritt lei skole etter vgs. Da jeg begynte å studere var jeg motivert for studier. Da hadde jeg fått rast litt fra meg i to år. Og selv om jeg festa en del og sånt da jeg studerte, så var det ikke såååå viktig for meg. Var mer opptatt av studier. 

Det kommer helt an på personen. Er du ikke lei skole, så er det ikke sikkert det er noe vits. 

Anonymkode: 4ce7c...8ec

[AnonymBruker]

UPDATE: Litt langt innlegg, men håper dere vil ta dere tid til å lese og komme med deres synspunkt ....

Ser jeg lagde denne tråden for noen måneder siden, wow tiden går fort...

Men takk for alle svar folk! Jeg er fortsatt usikker... Svært mange av de jeg kjenner skal i militæret, noen av dem tvunget til det. Hadde vært så greit om jeg også ble "tvunget"  , slik at valg ikke hadde vært mulighet nå som jeg er så usikker.

Merker at de fleste jeg kjenner ikke skal begynne å studere med en gang. Mye forskjellig folk skal gjøre. Det får meg til å tro at de fleste på studiene er et par år eldre, og at folk sannsynligvis har mye å skryte av i friårene sine... Det har jo ikke jeg akkurat.

Derfor vurderte jeg tanken om fhs, som noen av dere kom inn på. Ser det er delte meninger om dette. I begynnelsen var jeg av typen som tenkte "for et bortkastet år". Grunnen til at jeg vurderer det er fordi at jeg har en interesse som jeg vet at jeg ikke vil få mulighet til (eller veldig liten mulighet) å drive med når jeg flytter for å studere. Så et år på fhs vil gi meg muligheten til det. Jeg er også ikke veldig sosial fra før av og tenker at et år på fhs kan løsne terskelen for å bli kjent med nye folk, spesielt siden jeg møter folk med samme interesser. Har alltid syntes at det er litt vanskelig å få venner pga forskjellige interesser.

Ser at et år koster meg rundt 80 000 kr eller mer i lån. Kjip måte å starte studietiden på tenker jeg, og er redd det bare vil stresse meg. Jeg vet at det ikke er så galt når alt er inkludert, men fhs er jo ikke en utdanning på cven jeg kan bruke videre i arbeid slik som studie er.

Angående studiet jeg skal begynne på. Har inntrykk av at det er veldig sosialt innad på studiet og studentmiljø, og det skjer noe nesten hele tiden. Jeg kjenner flere som har gått der og som skryter det opp like mye som de som har gått fhs. For hvis det er så bra sosialt, så trenger jeg jo ikke et år på fhs egentlig. Men på studie har alle ulike interesser og er i ulik alder så er redd det blir vanskeligere å bli kjent. Min største frykt er å ikke få venner eller få tid til å ha det sosialt. Studiet jeg skal begynne på er krevende og tar mange timer i uka... 

 

Hva tenker dere?? Foreldre er veldig lite støttende til et år på fhs og vil konstant være urolig for at jeg ikke skal starte på studiet åre etter. Jeg har hele livet vært "flink pike" og tror ikke at et år på fhs vil forandre meg til å ikke studere videre, for det har jeg jo veldig lyst til. Jeg har jo faktisk gledet meg til å studere helt siden jeg begynte på vgs nesten. Jeg har jo også høye karriereambisjoner. Så av den grunn er jeg også litt redd et år på fhs vil sinke meg.

Anonymkode: 7f4f9...5b2

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det, altså tatt et friår hvis man er motivert til det, og ikke så motivert til høyere utdannelse med en gang. Nei, man bør kanskje ikke vente i mange år før man begynner å studere da det for mange kan være vanskeligere å motivere seg igjen, men det er er heller ikke lurt å starte rett på når man er veldig umotivert. For mange høyere utdannelser er motivasjon alfa- og omega, og er man ikke det så kan det bli veldig tungt. Det gjelder særlig krevende studier, f. eks. realfaglige tunge styder som fysikk og matematikk. Det er også viktig å finne et studie man er noenlunde interessert i, for selv om man ikke elsker alt ved et studie bør det være en grunnleggende interesse der, som igjen påvirker motivasjonen i positiv retning. 

Det er en av de tingene jeg selv angrer på da jeg tok høyere utdannelse selv, at jeg egentlig var alt for umotivert noe som gjorde det relativt mye tyngre enn det hadde trengt å være. Jeg kom meg gjennom, men jeg tror jeg kunne oppnådd ennå bedre resultater dersom jeg hadde hatt mer energi og motivasjon fra starten av. 

Man har også godt av å gjøre noe annet et år. Et studie er typisk tre eller fem år (Og noen studier har ytterligere praksis etter det), og kommer man rett fra VGS, så kan det bli veldig mange sammenhengende år uten opphold. 

Anonymkode: b0f13...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ville gjort det, altså tatt et friår hvis man er motivert til det, og ikke så motivert til høyere utdannelse med en gang. Nei, man bør kanskje ikke vente i mange år før man begynner å studere da det for mange kan være vanskeligere å motivere seg igjen, men det er er heller ikke lurt å starte rett på når man er veldig umotivert. For mange høyere utdannelser er motivasjon alfa- og omega, og er man ikke det så kan det bli veldig tungt. Det gjelder særlig krevende studier, f. eks. realfaglige tunge styder som fysikk og matematikk. Det er også viktig å finne et studie man er noenlunde interessert i, for selv om man ikke elsker alt ved et studie bør det være en grunnleggende interesse der, som igjen påvirker motivasjonen i positiv retning. 

Det er en av de tingene jeg selv angrer på da jeg tok høyere utdannelse selv, at jeg egentlig var alt for umotivert noe som gjorde det relativt mye tyngre enn det hadde trengt å være. Jeg kom meg gjennom, men jeg tror jeg kunne oppnådd ennå bedre resultater dersom jeg hadde hatt mer energi og motivasjon fra starten av. 

Man har også godt av å gjøre noe annet et år. Et studie er typisk tre eller fem år (Og noen studier har ytterligere praksis etter det), og kommer man rett fra VGS, så kan det bli veldig mange sammenhengende år uten opphold. 

Anonymkode: b0f13...376

Jeg er ca like motivert for å studere og ta et år der jeg gjør noe helt annet. Jeg har helt siden jeg startet på vgs vært sikker på at friår bare er tøv og at jeg skal begynne rett på studier, men den siste tiden har jeg reflektert litt etter å ha lest svarene jeg har fått i denne tråden. Akkurat her og nå er jeg litt umotivert, men bare umotivert av vgs og folkene på vgs. Er motivert av å studere noe jeg vil på universitetet og som jeg har valgt selv. Har inntrykk av at studenter er mye mer voksne og seriøse. 

Tenkte også på det å flytte hjemmefra kan bli tungt om jeg starter rett på studier. Er ikke vant til å lage mat og vaske... Men jeg kan jo fort vende meg til det. Spørsmålet er tid. Jeg ønsker jo å få tid til både studier, fritid og å ha "alt på stell". Et år på fhs gjør at jeg kan ha nok med fritid og være sosial, og aldri måtte prioritere skole.

Når det skal sies så har jeg hvert år etter sommeren vært motivert for å begynne på skolen igjen... Da snakker vi veldig motivert siden sommeren er gøy, men blir for lang for meg med for mye fri fra det å faktisk tenke og bruke hjernen. Jeg jobber om sommeren men føler det ikke er nok stimuli for hodet. Så motivasjon finner jeg garantert når skolen starter på høsten om jeg velger å studere.

Gud dette er vanskelig valg 😞

Anonymkode: 7f4f9...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11/21/2021 den 15.50):

Går vg3. Jeg har alltid gledet meg til å studere, og ønsker å flytte hjemmefra. Har allerede bestemt meg litt for hva slags studier, men ikke 100% sikkert. Men men, det finner jeg nok ut før søknadsfristen går ut.

Samtidig så oppfordrer mange til å ta friår, og det er mange som skryter friår oppi skyene. Jeg har blitt oppfordret hjemme til å begynne rett på studier, og glemme friår pga. det er bortkastet. Men jeg vil bare komme meg vekk hjemmefra, er lei av foreldrene mines mas og krangling mellom hverandre. Foreldrene mine er utlendinger, og selv om vi ikke er rike, så har vi helt ok økonomi pga. at foreldrene mine er flinke til å spare. Økonomi blir neppe noe stort problem, så foreldrene mine sier også at jeg ikke trenger å jobbe ved siden av studiene heller for å få råd til det jeg trenger.

Jeg har også store ambisjoner om å få til noe stort i karrieren min, og jo tidligere jeg setter i gang, jo bedre (?). Økonomisk så ser jeg også at det er et stort tap å ta friår, spesielt om man går på folkehøgskole siden det koster, samtidig som man ikke får bruk for utdannelsen sin karrieremessig. Militæret er uaktuelt etter sesjonen, og å jobbe et år og reise er heller ikke aktuelt fordi at foreldrene mine uansett ikke vil la meg reise pga. ditt og datt som er farlig. Jeg har også mye arbeidserfaring til å være ungdom, har jobbet hver sommer og helg, så et arbeidsår vil ikke forandre meg stort.

Anonymkode: 7f4f9...5b2

Friår er stort sett oppskrytt. Med mindre det foreligger en spesifikk plan for feks reise verden rundt,  være hjelpearbeider i et utviklingsland eller oppleve noe unikt. Uten en plan blir lite noe av og året bortkastet. Friår for å jobbe er bortkastet. Studenter har det friere enn arbeidstakere bortsett fra pengene. Men... det meste av lønnen blir borte til nødvendigheter om man bor for seg selv. Det eneste du oppnår er å komme et år lenger på etterskudd. Ofte tar de skoleleie et friår, så arbeider de og innser at studier faktisk ikke var så ille likevel. Det er ikke gøy å jobbe mye for lite lønn. Worst case er at de blir sittende i godstolen uten hverken jobb eller studier fordi det er en dørstokkmil å komme igang etter pause.  

Mitt svar er : ta Friår om du skal ha en unik lang reise. Ellers er det en dårlig ide. 

Min anger i livet er å ikke ha blitt med på en slik reise når jeg ble tilbudt å være med. 

Anonymkode: a7037...31f

[AnonymBruker]

Du kan flytte hjemmefra OG studere hvor i landet du vil. Studielån og deltidsjobb så er det i boks. Kanskje er du ressurssterk nok til å jobbe for å ikke engang ha studielån. 

Anonymkode: a7037...31f

[AnonymBruker]

Er friår uten innhold er å kaste bort et år, og i verste fall bli passiv og ekskludert sosialt. Et utviklings-/ opplevelsesår er derimot bare positivt. At man foretar en lang (godt planlagt) reise, eller tar et år på folkehøgskole kan medføre stor modning og utvikling før man går i gang med høyere utdanning. 

Mine barn hadde ikke fått dille hjemme i et år. Det hadde jeg ansett som å gå bakover i utvikling. Reise eller folkehøgskole hadde fått tommel opp. 

Anonymkode: 2cf84...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Friår er stort sett oppskrytt. Med mindre det foreligger en spesifikk plan for feks reise verden rundt,  være hjelpearbeider i et utviklingsland eller oppleve noe unikt. Uten en plan blir lite noe av og året bortkastet. Friår for å jobbe er bortkastet. Studenter har det friere enn arbeidstakere bortsett fra pengene. Men... det meste av lønnen blir borte til nødvendigheter om man bor for seg selv. Det eneste du oppnår er å komme et år lenger på etterskudd. Ofte tar de skoleleie et friår, så arbeider de og innser at studier faktisk ikke var så ille likevel. Det er ikke gøy å jobbe mye for lite lønn. Worst case er at de blir sittende i godstolen uten hverken jobb eller studier fordi det er en dørstokkmil å komme igang etter pause.  

Mitt svar er : ta Friår om du skal ha en unik lang reise. Ellers er det en dårlig ide. 

Min anger i livet er å ikke ha blitt med på en slik reise når jeg ble tilbudt å være med. 

Anonymkode: a7037...31f

Ingen plan om å reise verden rundt. Hadde jo vært gøy, men det blir uaktuelt pga foreldre, ansvaret og økonomi. Skulle ønske jeg følte meg mer fri, men jeg er dessverre ikke det. Planen eventuelt blir jo fhs OM det blir friår, om du leser et par av innleggene over.

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan flytte hjemmefra OG studere hvor i landet du vil. Studielån og deltidsjobb så er det i boks. Kanskje er du ressurssterk nok til å jobbe for å ikke engang ha studielån. 

Anonymkode: a7037...31f

Kommer sikkert til å ha deltidsjobb, men som sagt så er det ikke økonomien på noen måter som setter begrensning på å begynne rett på studier. Kommer til å prøve å få gode deltidsjobber som er relevante da, tar ikke irrelevante jobber jeg ikke liker med mindre jeg må (trenger penger), men det blir nok ikke aktuelt.

Er ikke ressurssterk nok til å både studere og jobbe så mye at jeg ikke trenger å ta studielån nei  

Studielån tar jeg, det lønner seg. Et år på fhs lønner seg til dels også siden 40% er stipend.

Anonymkode: 7f4f9...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er friår uten innhold er å kaste bort et år, og i verste fall bli passiv og ekskludert sosialt. Et utviklings-/ opplevelsesår er derimot bare positivt. At man foretar en lang (godt planlagt) reise, eller tar et år på folkehøgskole kan medføre stor modning og utvikling før man går i gang med høyere utdanning. 

Mine barn hadde ikke fått dille hjemme i et år. Det hadde jeg ansett som å gå bakover i utvikling. Reise eller folkehøgskole hadde fått tommel opp. 

Anonymkode: 2cf84...171

Ja jeg er helt enig. Men det er foreldre som mener at alt utenom studier er bortkastet. Så fhs er egentlig uaktuelt for dem at jeg tar. De mener det er et tilbakeskritt når man glemmer studieteknikk og fag, og at man bare blir latere og at det blir veldig hardt å begynne (om man i det hele tatt gjør det). 

Jeg har et søsken som tok altfor mange friår og har endt opp ganske dårlig pga av det. Men vi er jo helt forskjellig. Søskenet mitt likte jo aldri skole og var ikke flink i fagene og aldri motivert for studier. Det ble det aldri av heller til slutt. 

De er vel redd jeg skal gå i samme felle. Så nå som de ser at jeg frmedeles er motivert for skole så vil de jeg bare skal fortsette.

Anonymkode: 7f4f9...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg er helt enig. Men det er foreldre som mener at alt utenom studier er bortkastet. Så fhs er egentlig uaktuelt for dem at jeg tar. De mener det er et tilbakeskritt når man glemmer studieteknikk og fag, og at man bare blir latere og at det blir veldig hardt å begynne (om man i det hele tatt gjør det). 

Jeg har et søsken som tok altfor mange friår og har endt opp ganske dårlig pga av det. Men vi er jo helt forskjellig. Søskenet mitt likte jo aldri skole og var ikke flink i fagene og aldri motivert for studier. Det ble det aldri av heller til slutt. 

De er vel redd jeg skal gå i samme felle. Så nå som de ser at jeg frmedeles er motivert for skole så vil de jeg bare skal fortsette.

Anonymkode: 7f4f9...5b2

Ser du skriver i et innlegg at du har slitt litt sosialt, men har en interesse som du kan gå på relevant folkehøgskole i forhold til. Min eldste hadde det på samme måte, og året på folkehøgskole utviklet ham enormt angående det sosiale. Fikk også venner for livet. Det er en temmelig stor verdi å ta med videre. 

Anonymkode: 2cf84...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Friår er stort sett oppskrytt. Med mindre det foreligger en spesifikk plan for feks reise verden rundt,  være hjelpearbeider i et utviklingsland eller oppleve noe unikt. Uten en plan blir lite noe av og året bortkastet. Friår for å jobbe er bortkastet. Studenter har det friere enn arbeidstakere bortsett fra pengene. Men... det meste av lønnen blir borte til nødvendigheter om man bor for seg selv. Det eneste du oppnår er å komme et år lenger på etterskudd. Ofte tar de skoleleie et friår, så arbeider de og innser at studier faktisk ikke var så ille likevel. Det er ikke gøy å jobbe mye for lite lønn. Worst case er at de blir sittende i godstolen uten hverken jobb eller studier fordi det er en dørstokkmil å komme igang etter pause.  

Mitt svar er : ta Friår om du skal ha en unik lang reise. Ellers er det en dårlig ide. 

Min anger i livet er å ikke ha blitt med på en slik reise når jeg ble tilbudt å være med. 

Anonymkode: a7037...31f

Er ikke helt enig i dette. Det ligger mye læring i det å rett og slett jobbe et år, faktisk kan reise være mer bortkastet hvis det ikke er noe virkelig spesielt man skal (Og de landene får man ofte ikke VISA inn i uansett). Å jobbe og spare opp litt penger er aldri dumt, og skal man først reise så må man ha penger til det også. Da er det faktisk bedre å jobbe en stund, og f. eks. ta en lengre reise mot slutten av friåret slik at man ikke er helt økonomisk på etterskudd før studier. 

At man begynner et år senere enn sin kjente omgangskrets har lite å si i denne sammenheng. De fleste starter uansett ikke samme studie/studiested som de man kjenner fra før uansett, så det vil som regel være helt nye mennesker uansett om man starter et gitt år eller året etter. 

Og om man syntes jobbing blir kjipt etter hvert som friåret løper, så er det fin motivasjon til å studere for å kvalifisere seg til andre jobber. 

Anonymkode: b0f13...376

[Majer]

Spørs hva du tenker å bruke frieriet til. Jeg fikk ikke noe ut av det. Jobbet jo, men går du rett på studiene tjener du mer når du er ferdig. Evt kan du ta et halvår fri etter studiene? Er du derimot usikker på hva du skal studere eller ikke orker tanken på skole kan det være en ide med friår. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er friår uten innhold er å kaste bort et år, og i verste fall bli passiv og ekskludert sosialt. Et utviklings-/ opplevelsesår er derimot bare positivt. At man foretar en lang (godt planlagt) reise, eller tar et år på folkehøgskole kan medføre stor modning og utvikling før man går i gang med høyere utdanning. 

Mine barn hadde ikke fått dille hjemme i et år. Det hadde jeg ansett som å gå bakover i utvikling. Reise eller folkehøgskole hadde fått tommel opp. 

Anonymkode: 2cf84...171

Ingen som snakker om å bare dille hjemme, oppfatter det slik at alternativet for TS er enten FHS eller jobbing. 

Anonymkode: b0f13...376

[AnonymBruker]

Majer skrev (Akkurat nå):

Spørs hva du tenker å bruke frieriet til. Jeg fikk ikke noe ut av det. Jobbet jo, men går du rett på studiene tjener du mer når du er ferdig. Evt kan du ta et halvår fri etter studiene? Er du derimot usikker på hva du skal studere eller ikke orker tanken på skole kan det være en ide med friår. 

Jepp, men før man evt. tjener mer etter studier så må man jo gjennom 3/5/9 år med studier først. Og man har ingen garanti for at man finner seg jobb med en gang etter studier, det tar noe tid i mange bransjer. Nei, jeg ville holdt en knapp på et jobb eller FHS år om man er usikker på om man er motivert nok til et studie eller ikke. 

Anonymkode: b0f13...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er ikke helt enig i dette. Det ligger mye læring i det å rett og slett jobbe et år, faktisk kan reise være mer bortkastet hvis det ikke er noe virkelig spesielt man skal (Og de landene får man ofte ikke VISA inn i uansett). Å jobbe og spare opp litt penger er aldri dumt, og skal man først reise så må man ha penger til det også. Da er det faktisk bedre å jobbe en stund, og f. eks. ta en lengre reise mot slutten av friåret slik at man ikke er helt økonomisk på etterskudd før studier. 

At man begynner et år senere enn sin kjente omgangskrets har lite å si i denne sammenheng. De fleste starter uansett ikke samme studie/studiested som de man kjenner fra før uansett, så det vil som regel være helt nye mennesker uansett om man starter et gitt år eller året etter. 

Og om man syntes jobbing blir kjipt etter hvert som friåret løper, så er det fin motivasjon til å studere for å kvalifisere seg til andre jobber. 

Anonymkode: b0f13...376

Jeg skrev at et friår uten innhold er meningsløst, og du protesterer ved å presentere et friår med innhold?

Anonymkode: 2cf84...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg er ca like motivert for å studere og ta et år der jeg gjør noe helt annet. Jeg har helt siden jeg startet på vgs vært sikker på at friår bare er tøv og at jeg skal begynne rett på studier, men den siste tiden har jeg reflektert litt etter å ha lest svarene jeg har fått i denne tråden. Akkurat her og nå er jeg litt umotivert, men bare umotivert av vgs og folkene på vgs. Er motivert av å studere noe jeg vil på universitetet og som jeg har valgt selv. Har inntrykk av at studenter er mye mer voksne og seriøse. 

Tenkte også på det å flytte hjemmefra kan bli tungt om jeg starter rett på studier. Er ikke vant til å lage mat og vaske... Men jeg kan jo fort vende meg til det. Spørsmålet er tid. Jeg ønsker jo å få tid til både studier, fritid og å ha "alt på stell". Et år på fhs gjør at jeg kan ha nok med fritid og være sosial, og aldri måtte prioritere skole.

Når det skal sies så har jeg hvert år etter sommeren vært motivert for å begynne på skolen igjen... Da snakker vi veldig motivert siden sommeren er gøy, men blir for lang for meg med for mye fri fra det å faktisk tenke og bruke hjernen. Jeg jobber om sommeren men føler det ikke er nok stimuli for hodet. Så motivasjon finner jeg garantert når skolen starter på høsten om jeg velger å studere.

Gud dette er vanskelig valg 😞

Anonymkode: 7f4f9...5b2

Nå er jo dette kun min mening og som kanskje ikke passer deg, men jeg ville sagt at dersom man faktisk har "delt" motivasjon i flere retninger slik du beskriver, så er kanskje ikke motivasjonen helt der den bør være før man begynner et studie. Syntes i alle fall at et studie er det man har mest lyst til dersom man skal begynne. Husk at selv om et studie i seg selv er grunnleggende interessant, så vil det antakeligvis være fag eller emner som oppleves som kjipe, akkurat som på VGS. Forskjellen er dog at man har mer ansvar for pensum selv. Du vil nok også oppleve at alle studenter ikke er like voksne og seriøse, det varierer erfaringsmessig mye. Noen har "landet" og er superseriøse fra dag 1, noen er midt i mellom, mens andre fremstår som de er på helt feil planet. Etter min mening skyldes en del av dette nettopp manglende motivasjon; det er ikke alle studenter som velger riktig første gang og hopper av og begynner å jobbe, eller begynner på et annet studie året etter. Derfor kan det være gull verdt med et friår for å kjenne etter og reflektere over hva man egentlig ønsker. 

 

Anonymkode: b0f13...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skrev at et friår uten innhold er meningsløst, og du protesterer ved å presentere et friår med innhold?

Anonymkode: 2cf84...171

Den jeg siterte skrev: "Friår for å jobbe er bortkastet"

Det er jeg uenig i, for et år med jobbing er innhold det også. Selv om det kanskje ikke oppleves som like spennende som å ligge på stranda i Thailand eller gå Inkatrail eller tilsvarende, som stort sett er det de aller fleste ender opp med på reiser. 

Men dette må jo TS velge selv, jeg sier bare at det ikke er så svart/hvitt som folk skal ha det til når det gjelder jobbing kontra andre opplevelser eller aktiviteter. 

Anonymkode: b0f13...376

[AnonymBruker]

Jeg tok aldri noen «friår» før jeg var ferdig med master, og jeg er veldig fornøyd med det. Tok all reisingen som student (=flere utvekslingsopphold), kjempefin kombo. Fikk godt betalt jobb da jeg var ferdig som 23-åring, så hadde solid økonomi og egen bolig størstedelen av 20-årene. For min del var det også en lettelse som sivilingeniør å få jobb i 2013, mange av de som lå et år etter slet litt mer med å få jobb året etter pga oljekrisen. 

Anonymkode: f2eeb...860