Hvordan komme over et hekt?

[AnonymBruker]

Da var jeg her jeg også. I et slags hekt. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har forstått hvordan det fungerer og at jeg har tenkt at de som havner i et hekt er svake personer. Beklager at dette blir litt langt. 

For en del år tilbake døde mannen min av kreft, og jeg satt igjen med knust hjerte og barn som trengte meg. Jeg hadde nok med å ta vare på familien min, og hadde bare tid og plass til de aller nærmeste vennene mine. Jeg trengte tid til å finne frem til en ny hverdag. 

Corona kom og etter lockdown og mye ensomhet bestemte jeg meg for å prøve å møte en ny mann. Det vil si, jeg skulle bare date forsiktig og åpne meg for det. Jeg lagde meg en profil på tinder. Det tok ikke lang tid før jeg matchet og startet å prate masse med en mann. Han var en godt utdannet mann, god selvtillit og glimt i øyet. Den første tiden tastet vi mye. Han hadde hjemmekontor og var alene hele tiden, så jeg fikk lange svar nesten med en gang. Jeg hadde barn som fløy inn og ut av karantene/ikke karantene, med ingen fritidsaktiviteter og mye kjedsomhet. Derfor ble mine svar ofte litt kortere og det tok litt lengre tid før jeg svarte. Han begynte å si ting som at jeg kanskje ikke klarte å kommunisere skikkelig og ikke klarte å si noe særlig, på en særdeles pakket inn måte. Jeg på min side tenkte at det var så lenge siden jeg hadde vært i gamet at jeg fikk ta meg sammen. Før vi skulle prate i telefonen første gangen minnet han meg på det igjen og jeg ble skikkelig usikker i telefonen, og pratet alt jeg kunne for å motbevise han. Etter telefonsamtalen fikk jeg melding om at det var den rareste samtalen han noen gang hadde hatt og men at det ikke gjorde noe. Vi kunne jobbe med det.. Jeg ble mer usikker og backet unna. Da ble han mer søt igjen. 

Vi møttes etter hvert og det var kjempefint. Vi hadde skikkelig kjemi, sånn virkelig, og det kriblet skikkelig i magen. Vi kunne snakke hele natta lang og koste oss masse. Jeg holdt han litt på avstand siden det hadde vært noen røde flagg for meg, men begynte å tenke at det bare var jeg som hadde vært rar og at jeg måtte gi det en ordentlig sjans. En gang hadde jeg fått barnevakt og lå over hos han. Da hadde vi datet 3-4 mnd. Jeg sovnet på armen hans og våknet, og stirret rett inn i mobilen hans og at han tastet på tinder. Jeg bare lå der stille og sa ingenting, latet som jeg sov. Neste morgen snek jeg meg ut og dro hjem. Bestemte meg for å droppe han. Han sendte tusen meldinger og ringte, men jeg svarte ikke. Orket ikke noe krangel eller drama, følte meg lurt, og ville bare gå videre. Til slutt tenkte jeg at han fortjente å vite hva som hadde skjedd, og at jeg ikke bare kunne «ghoste» han, som ungdommen sier. Jeg fortalte hva jeg hadde sett og at det ikke fungerte for meg. Han ble satt helt ut og sa at det ikke hadde skjedd. Jeg ble så usikker. Tenk om jeg bare hadde drømt det! Han stod så innmari fast på det og jeg innså at jeg bare måtte skjerpe meg. Kanskje jeg prøvde å ødelegge for meg selv. Jeg snakket smått med han igjen og han var skikkelig søt og god med meg. 

Jeg prøvde å ikke tenke noe særlig på denne hendelsen, men den hadde satt seg fast i meg. Jeg var skikkelig usikker på han, og sa i fra om det en gang jeg var hos han. Ikke på en aggressiv måte, men la det frem på en rolig og voksen måte. Den første gangen var han forståelsesfull og snill, og ba meg gi det litt mer tid. Gi oss litt mer tid. Han var helt sikker på oss. Usikkerheten min derimot, gav seg ikke, og den neste gangen jeg sa i fra ble han sint. Kalte det jeg holdt på med psykisk vold. Jeg fikk sjokk. Det har jeg aldri fått beskjed om før. 

Jeg skammet meg sånn. Hva var galt med meg? Hadde jeg vært i et forhold så lenge at jeg ikke klarte de vanlige tingene lengre?Jeg ble skikkelig lei meg og ville gjøre ting godt igjen. Jeg prøvde å være ekstra snill og «bygge» det opp igjen. Være på, sende tekstmeldinger, ringe osv.. Han var kald, og avvisende. Jeg spurte etter en stund om vi bare skulle avslutte og heller date andre. Da ble han rasende, snakket om at jeg bare lekte med han. Han sa at det med Tinder bare hadde vært en han hadde tekstet med før meg som hadde det vanskelig. Så det hadde skjedd, jeg hadde ikke drømt det! Jeg lot han snakke ferdig, før jeg gikk derfra og tenkte at nå, nå var det slutt. Jeg er alt for gammel til slik tull. Holdt meg unna han lenge, og gikk tilbake til min hverdag. 

Det gikk nesten to måneder, og en morgen jeg våknet hadde jeg fått en lang melding fra han. Jeg var det fineste mennesket han noen sinne hadde møtt, og han savnet meg veldig. Han ville ha meg i livet sitt, om så bare som en venn. Jeg tenkte nøye på det, men kom frem til at vi sikkert kunne være venner. Vi tekstet litt, småpratet og ting var bra. Jeg begynte å glede meg til meldingene fra han tikket inn. Slik gikk var det en lang periode. Jeg tenkte masse på han.. fillern. Vi kunne ikke bare være venner, jeg klarte ikke det. Jeg kjente det kriblet når jeg fikk meldinger og vi flørtet mer og mer. En dag sa jeg det til han. At jeg synes det var vanskelig å bare være venner med han. Han ble så glad, for han følte det helt likt!

Nå har det gått halvannet år. Med mange fine perioder, der han har vært fantastisk med meg, og andre der han på ingen måte er det. Han har fått meg til å tvile sånn meg selv. Jeg stoler ikke lengre på hva jeg føler eller tenker. Jeg har blitt redd for å si noe galt, siden han blir så sint. Han sier ting som at jeg er psykisk syk, skummel og kaller meg  en «ekkel hore». Jeg er ellers godt likt, har gode vennskap og gode relasjoner til familien min.. 

I forholdet før min mann som døde var jeg i et voldelig forhold. Det varte ikke lenge og jeg kom meg raskt ut av det. Han jeg møtte på tinder brukte det mot meg en dag jeg hadde sagt noe galt. Tror jeg hadde stilt et spørsmål han hadde bedt meg om å ikke stille. Etter den lange talen om at jeg var skummel og at det er noe galt med meg, så sa han at jeg hadde flaks med at han ikke var voldelig, for da hadde han sikkert slått meg. Da gikk jeg for godt. 

Men nå i etterkant sliter jeg… jeg klarer ikke slippe alle tankene om kanskje han hadde rett. Kanskje det er noe alvorlig galt med meg.. 

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Trengte bare å få det ut.. 

Anonymkode: deed5...436

[AnonymBruker]

Tinder er et rødt flagg i seg selv.

Røde flagg her:

phus/phul / skaper hekt

gashlighting ( får deg til å tvile på deg selv )

kombinert med lovebombing

Du trenger å lese deg opp. les blogg psykopati og kjærlighet / les om "sircle of abuse" og forstå hvordan slike folk holder på

narsissister, psykopater, cluster B

Ellers: beste måten å komme seg ut av hekt er NULL KONTAKT og kunnskap- slett ALT

Anonymkode: b485e...56f

[AnonymBruker]

Huff han har ikke rett. Det er ingen grunn til ikke å stole på det du har følt. Han skal jo få deg til å føle deg vel. Eneste han har gjort er å gjøre deg usikker og utrygg og du ser nå ned på deg selv. Ikke greit. 

Legg han fra deg, innse at han ikke er den rette. Når typen tidlig begynner å kalle deg hore, da går det bare en vei og det er nedover. En mann som kaller dama si hore har også 0 respekt for deg. Og forholdet ender opp i et ego forhold for han. 

Han nektet jo for å ha vært på tinder, når du så det. Også innrømmer han at han var det allikevel, med en forklaring som mest sannsynlig er tull og tøys, siden han ikke kunne si det med en gang. Typisk løgner 

Anonymkode: a21f3...84d

[Eloise12345]

Huff du har nok rotet livet ditt litt til. Å være singel er ikke lett. Mye følelser, vanskelige tanker og avgjørelser. Jeg tenker at du gjorde en feil med å fortsette å holde på med en mann som sier så mye vemmelige respektløse ord til deg. 

Jeg mener at du burde vært flinkere å ha kommunisert åpen ved den Tinder-episoden. Sagt at det var derfor du stakk på melding. Men han er ikke et tap når han ikke behandler deg bra / får deg til å føle deg vel. 

Mitt råd er å holde deg unna menn som snakker så vemmelig til deg. 

Endret 21. november 2021 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Løp.  Løp fort.

Anonymkode: 99f2d...859

[AnonymBruker]

Eloise12345 skrev (16 minutter siden):

Huff du har nok rotet livet ditt litt til. Å være singel er ikke lett. Mye følelser, vanskelige tanker og avgjørelser. Jeg tenker at du gjorde en feil med å fortsette å holde på med en mann som sier så mye vemmelige respektløse ord til deg. 

Jeg mener at du burde vært flinkere å ha kommunisert åpen ved den Tinder-episoden. Sagt at det var derfor du stakk på melding. Men han er ikke et tap når han ikke behandler deg bra / får deg til å føle deg vel. 

Mitt råd er å holde deg unna menn som snakker så vemmelig til deg. 

What?

Anonymkode: d1623...6e7

[Eloise12345]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

What?

Anonymkode: d1623...6e7

Han viste dårlige tendenser tidligere. Tinder-episoden spiller av den årsak ingen rolle. 

Endret 21. november 2021 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Eloise12345 skrev (4 minutter siden):

Mener at hun burde skrevet en melding om at det var slutt fordi han tastet på Tinder. Hun så jo at han gjorde det ved en anledning. Tinder-episoden kunne  vært en misforståelse.  Men hun burde gått før det. Han viste dårlige tendenser tidligere. Tinder-episoden spiller derfor ingen rolle. 

Hvorfor det? Burde ikke han å skjønne det selv? 

 

 

Det ble ikke slutt pga tinder episoden, men ett mønster av dårlig oppførsel/røde varsetegn.

Så på en måte så spiller faktisk tinder-epsioden en stor rolle.

 

Anonymkode: d1623...6e7

[AnonymBruker]

Ts, blokker og blokker.

Slik at du ikke titte ei han, og han kan ikke kontakte deg.

Anonymkode: d1623...6e7

[Eloise12345]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor det? Burde ikke han å skjønne det selv? 

 

 

Det ble ikke slutt pga tinder episoden, men ett mønster av dårlig oppførsel/røde varsetegn.

Så på en måte så spiller faktisk tinder-epsioden en stor rolle.

 

Anonymkode: d1623...6e7

Var mange røde varseltegn. Burde ikke akseptert alt hun gjorde. Beste er å komme seg vekk ifra han. 

Endret 21. november 2021 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Eloise12345 skrev (Akkurat nå):

Var mange røde varseltegn. 

Ja, det var det. 

Så det handler ikke om tinder episoden, men likevel om tinder episoden.

Men jeg skjønner ikke hvorfor du mener hun skulle være mer tydelig på det?

Han hadde jo bare fortsatt å prøve med gashligten, Og hun tok jo faktisk det opp. 

Og vi så jo hvordan han reagerte og oppførte seg på..

Anonymkode: d1623...6e7

[Eloise12345]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det var det. 

Så det handler ikke om tinder episoden, men likevel om tinder episoden.

Men jeg skjønner ikke hvorfor du mener hun skulle være mer tydelig på det?

Han hadde jo bare fortsatt å prøve med gashligten, Og hun tok jo faktisk det opp. 

Og vi så jo hvordan han reagerte og oppførte seg på..

Anonymkode: d1623...6e7

Hvis vi ser på det som skjedde før Tinder-episoden er det nok til å stikke. Så glem den Tinder-episoden. 

Endret 21. november 2021 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Eloise12345 skrev (Akkurat nå):

Hvis vi ser på det som skjedde før Tinder-episoden er det nok til å stikke. Så glem den Tinder-episoden. 

Tinder-episoden spiller faktisk en stor rolle-for det var da han viste sine eget farger. 

Skjønner du?

Så nei ts, ikke glem hans oppførsel når du tok det opp med han og hvordan han oppførte seg TIL du sa UNSKYLD og begynte å oppføre deg på den måten HAN ville.

 

Klassisk maktkamp.

Anonymkode: d1623...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da var jeg her jeg også. I et slags hekt. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har forstått hvordan det fungerer og at jeg har tenkt at de som havner i et hekt er svake personer. Beklager at dette blir litt langt. 

For en del år tilbake døde mannen min av kreft, og jeg satt igjen med knust hjerte og barn som trengte meg. Jeg hadde nok med å ta vare på familien min, og hadde bare tid og plass til de aller nærmeste vennene mine. Jeg trengte tid til å finne frem til en ny hverdag. 

Corona kom og etter lockdown og mye ensomhet bestemte jeg meg for å prøve å møte en ny mann. Det vil si, jeg skulle bare date forsiktig og åpne meg for det. Jeg lagde meg en profil på tinder. Det tok ikke lang tid før jeg matchet og startet å prate masse med en mann. Han var en godt utdannet mann, god selvtillit og glimt i øyet. Den første tiden tastet vi mye. Han hadde hjemmekontor og var alene hele tiden, så jeg fikk lange svar nesten med en gang. Jeg hadde barn som fløy inn og ut av karantene/ikke karantene, med ingen fritidsaktiviteter og mye kjedsomhet. Derfor ble mine svar ofte litt kortere og det tok litt lengre tid før jeg svarte. Han begynte å si ting som at jeg kanskje ikke klarte å kommunisere skikkelig og ikke klarte å si noe særlig, på en særdeles pakket inn måte. Jeg på min side tenkte at det var så lenge siden jeg hadde vært i gamet at jeg fikk ta meg sammen. Før vi skulle prate i telefonen første gangen minnet han meg på det igjen og jeg ble skikkelig usikker i telefonen, og pratet alt jeg kunne for å motbevise han. Etter telefonsamtalen fikk jeg melding om at det var den rareste samtalen han noen gang hadde hatt og men at det ikke gjorde noe. Vi kunne jobbe med det.. Jeg ble mer usikker og backet unna. Da ble han mer søt igjen. 

Vi møttes etter hvert og det var kjempefint. Vi hadde skikkelig kjemi, sånn virkelig, og det kriblet skikkelig i magen. Vi kunne snakke hele natta lang og koste oss masse. Jeg holdt han litt på avstand siden det hadde vært noen røde flagg for meg, men begynte å tenke at det bare var jeg som hadde vært rar og at jeg måtte gi det en ordentlig sjans. En gang hadde jeg fått barnevakt og lå over hos han. Da hadde vi datet 3-4 mnd. Jeg sovnet på armen hans og våknet, og stirret rett inn i mobilen hans og at han tastet på tinder. Jeg bare lå der stille og sa ingenting, latet som jeg sov. Neste morgen snek jeg meg ut og dro hjem. Bestemte meg for å droppe han. Han sendte tusen meldinger og ringte, men jeg svarte ikke. Orket ikke noe krangel eller drama, følte meg lurt, og ville bare gå videre. Til slutt tenkte jeg at han fortjente å vite hva som hadde skjedd, og at jeg ikke bare kunne «ghoste» han, som ungdommen sier. Jeg fortalte hva jeg hadde sett og at det ikke fungerte for meg. Han ble satt helt ut og sa at det ikke hadde skjedd. Jeg ble så usikker. Tenk om jeg bare hadde drømt det! Han stod så innmari fast på det og jeg innså at jeg bare måtte skjerpe meg. Kanskje jeg prøvde å ødelegge for meg selv. Jeg snakket smått med han igjen og han var skikkelig søt og god med meg. 

Jeg prøvde å ikke tenke noe særlig på denne hendelsen, men den hadde satt seg fast i meg. Jeg var skikkelig usikker på han, og sa i fra om det en gang jeg var hos han. Ikke på en aggressiv måte, men la det frem på en rolig og voksen måte. Den første gangen var han forståelsesfull og snill, og ba meg gi det litt mer tid. Gi oss litt mer tid. Han var helt sikker på oss. Usikkerheten min derimot, gav seg ikke, og den neste gangen jeg sa i fra ble han sint. Kalte det jeg holdt på med psykisk vold. Jeg fikk sjokk. Det har jeg aldri fått beskjed om før. 

Jeg skammet meg sånn. Hva var galt med meg? Hadde jeg vært i et forhold så lenge at jeg ikke klarte de vanlige tingene lengre?Jeg ble skikkelig lei meg og ville gjøre ting godt igjen. Jeg prøvde å være ekstra snill og «bygge» det opp igjen. Være på, sende tekstmeldinger, ringe osv.. Han var kald, og avvisende. Jeg spurte etter en stund om vi bare skulle avslutte og heller date andre. Da ble han rasende, snakket om at jeg bare lekte med han. Han sa at det med Tinder bare hadde vært en han hadde tekstet med før meg som hadde det vanskelig. Så det hadde skjedd, jeg hadde ikke drømt det! Jeg lot han snakke ferdig, før jeg gikk derfra og tenkte at nå, nå var det slutt. Jeg er alt for gammel til slik tull. Holdt meg unna han lenge, og gikk tilbake til min hverdag. 

Det gikk nesten to måneder, og en morgen jeg våknet hadde jeg fått en lang melding fra han. Jeg var det fineste mennesket han noen sinne hadde møtt, og han savnet meg veldig. Han ville ha meg i livet sitt, om så bare som en venn. Jeg tenkte nøye på det, men kom frem til at vi sikkert kunne være venner. Vi tekstet litt, småpratet og ting var bra. Jeg begynte å glede meg til meldingene fra han tikket inn. Slik gikk var det en lang periode. Jeg tenkte masse på han.. fillern. Vi kunne ikke bare være venner, jeg klarte ikke det. Jeg kjente det kriblet når jeg fikk meldinger og vi flørtet mer og mer. En dag sa jeg det til han. At jeg synes det var vanskelig å bare være venner med han. Han ble så glad, for han følte det helt likt!

Nå har det gått halvannet år. Med mange fine perioder, der han har vært fantastisk med meg, og andre der han på ingen måte er det. Han har fått meg til å tvile sånn meg selv. Jeg stoler ikke lengre på hva jeg føler eller tenker. Jeg har blitt redd for å si noe galt, siden han blir så sint. Han sier ting som at jeg er psykisk syk, skummel og kaller meg  en «ekkel hore». Jeg er ellers godt likt, har gode vennskap og gode relasjoner til familien min.. 

I forholdet før min mann som døde var jeg i et voldelig forhold. Det varte ikke lenge og jeg kom meg raskt ut av det. Han jeg møtte på tinder brukte det mot meg en dag jeg hadde sagt noe galt. Tror jeg hadde stilt et spørsmål han hadde bedt meg om å ikke stille. Etter den lange talen om at jeg var skummel og at det er noe galt med meg, så sa han at jeg hadde flaks med at han ikke var voldelig, for da hadde han sikkert slått meg. Da gikk jeg for godt. 

Men nå i etterkant sliter jeg… jeg klarer ikke slippe alle tankene om kanskje han hadde rett. Kanskje det er noe alvorlig galt med meg.. 

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Trengte bare å få det ut.. 

Anonymkode: deed5...436

Les ditt eget innlegg flere ganger selv. Du blir utsatt for gaslighting, som er regnet for å være den verste mishandlingsformen som finnes. Du mister deg selv og kommer til å tvile på alt du gjør og føler etterhvert. Kom deg bort.

Anonymkode: 0e9ea...919

[Era Vulgaris]

Det er slettes ikke deg som er problemet i denne historien. Som flere her sier, har du vært utsatt for en som er god på gaslighting, push/pull-teknikk, manipulasjon og psykologisk spill. Jeg håper du kan tenke at det er bra du kom deg vekk, og legge hele fyren bak deg. Han var ikke bra for deg, og er ikke en person du vil ha tilbake i livet ditt!

[AnonymBruker]

Det er overhodet IKKE noe galt med deg. Du har blitt utsatt for en type psykisk mishandling, av verste sort. 

Ikke tenk på de gode periodene, de veier ALDRI opp for den andre møkka ham har dratt deg gjennom.  Et monster av et menneske.

Du er en flott person som fortjener det beste! 

Fokuser på deg selv og barnet/a. Du må se fremover og finne positive ting å fylle dagene med.  Gjøe noe som styrker selvfølelsen din.  

Blokker, sperr og gjør det umulig for han å kontakte deg. 

Ja, jeg vet du tenker på han og tenker på de fine stundene.  Men det går over etterhvert. 

 

❤❤❤❤❤❤❤❤

Anonymkode: 99f2d...859

[AnonymBruker]

Denne mannen er stygg med deg. Han driver med psykisk vold. Dette må du for gudsskyld ikke finne deg i. 

Anonymkode: 95f5c...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tinder er et rødt flagg i seg selv.

Røde flagg her:

phus/phul / skaper hekt

gashlighting ( får deg til å tvile på deg selv )

kombinert med lovebombing

Du trenger å lese deg opp. les blogg psykopati og kjærlighet / les om "sircle of abuse" og forstå hvordan slike folk holder på

narsissister, psykopater, cluster B

Ellers: beste måten å komme seg ut av hekt er NULL KONTAKT og kunnskap- slett ALT

Anonymkode: b485e...56f

Jeg pleier ikke pirke på rettskriving på kg, men dette tar kaka:

phus/phul for push/pull 🤣🤣🤣 Vet du i det hele tatt hva ordene betyr? 

Anonymkode: 36a73...ff2

[AnonymBruker]

Ts her. 
 

Tusen takk for gode ord. Jeg vet jeg burde ha gått lenge før jeg gjorde. Jeg klarer bare ikke forklare det helt.. Jeg var blitt ensom, og de gode periodene vi hadde var så gode. Etter lang tid med han har jeg jo blitt overbevist om at det er meg det er noe galt med. Jeg prøvde å gjøre han fornøyd og gjøre de tingene han trengte. At det var hos meg det var store mangler.. 
 

Det gikk så langt at jeg sluttet å fortelle han personlige ting av frykt for at han skulle snu dem mot meg. Om han fant ut at jeg snakket nært med kompiser eller venninner ble han såret for at jeg ikke gikk til han med det.. Jeg igjen følte meg slem som såret han. I løpet av hele vår tid sammen har jeg forsøkt å være der for han, stille opp når han trenger det, og jeg har aldri sagt noe stygt til han. 

Denne mannen sendte jo meldinger hele tiden, hver dag. Men plutselig kunne han være stille i 1-3 dager og ikke svare på meldinger etter at han hadde vært sur. Når jeg da ble desperat og redd for at jeg hadde gjort noe feil, sendte meldinger og forsøkte å ringe - fikk jeg beskjed om at jeg var aggressiv og syk.. 

Jeg tror jeg ble avhengig av en slags aksept hos han. Men jeg skal ikke ha noe mer kontakt med han. Jeg må bare slippe taket. Håper bare jeg kan slutte å tvile slik på meg selv. 

Anonymkode: deed5...436

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg pleier ikke pirke på rettskriving på kg, men dette tar kaka:

phus/phul for push/pull 🤣🤣🤣 Vet du i det hele tatt hva ordene betyr? 

Anonymkode: 36a73...ff2

🤮

Anonymkode: b485e...56f