Barnefar begynner å skremme meg

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Små filleting?? Du mener det er filleting når en far:

- Aldri gir en klem til barnet sitt

- Går ut av døren, neglisjerer barnet sitt fordi han blir sur på meg og vi forstår ikke hvorfor

- Holder for ørene når barnet gråter 

- Barnet får ikke ha muslimske venner

- Barnet får ikke leke med dukker

- Barnet får ikke lov til å grise og søle, altså å være et barn

- Heller vil ut å reise enn å se barnet sitt

- Himler med øynene når barnet blir sint

- Mener barnet sitt er unormal fordi h*n skriker i blant

- Sier hold kjeft til meg foran barnet

- Sier at han gleder seg til barnet blir 18 år så han slipper å se meg og betale bidrag

Jeg kunne ha skrevet flere eksempler, men dette er IKKE filleting i min verden. 

Dette handler ikke om sympati overhodet. Det handler om frykt og et råd om hva man bør gjøre i slike situasjoner. Jeg skriver at jeg ikke nekter samvær så det er ikke tema uansett. Det er faktisk veldig leit at noen kommer med antagelser når du ikke vet noen ting om barnefar og vår situasjon. Jeg spør om råd og ikke din personlige mening.

Anonymkode: 5d85e...054

Da bestiller du time på familievernkontoret og ber om at samværsavtalen opphører og så ser du hvordan det går.

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Så du synes det er okay at bf lar det gå utover barnet?

Anonymkode: cf26e...1fc

Hvor har jeg skrevet det? Jeg leser mye frustrasjon ut av hans oppførsel. 

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (Akkurat nå):

Da bestiller du time på familievernkontoret og ber om at samværsavtalen opphører og så ser du hvordan det går.

Synes du det er okay at bf sinne mot mf skal også gå utover ungen?

Som er uskyldig?

Jeg synes ikke det er okay. Barnet er uskyldig oppi dette. 

Anonymkode: cf26e...1fc

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (Akkurat nå):

Hvor har jeg skrevet det? Jeg leser mye frustrasjon ut av hans oppførsel. 

Ja, og han lar sitt sinne gå utover ungen.

Det er ikke ok, uansett hvor frustrert og sinna du er.

Anonymkode: cf26e...1fc

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du det er okay at bf sinne mot mf skal også gå utover ungen?

Som er uskyldig?

Jeg synes ikke det er okay. Barnet er uskyldig oppi dette. 

Anonymkode: cf26e...1fc

Jeg spør igjen: hvor har jeg skrevet det? Du bestiller time på familievernkontoret og ber om endring av samværsavtale samt foreldreveiledning for begge foreldre fordi dere jo ikke greier å samarbeide.

[AnonymBruker]

Kansje han ikke bør være inne hos deg ts på samvær om det skaper konflikter og sure følelser i dere begge. Du reagerer på rot, han pà såre følser. Far og barn kan gå en tur og leke ute, hva tror du?

Anonymkode: 30c26...a80

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (Akkurat nå):

Jeg spør igjen: hvor har jeg skrevet det? Du bestiller time på familievernkontoret og ber om endring av samværsavtale samt foreldreveiledning for begge foreldre fordi dere jo ikke greier å samarbeide.

Jeg er ikke ts, men ser en bruker som prøver å legge et annen person dårlig oppførsel over til noen andre.

Det er klart og tydelig at det er et problem fra før av tanke på samværavtalen de har. De hadde ikke hatt det om det ikke var et stort problem med bf fra før,

Anonymkode: cf26e...1fc

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet, TS?

Du skriver at det ble slutt mellom deg og eksen for flere år siden, barnet må jo være minst tre år da? Da er i så fall barnet gammelt nok til å være på samvær hos sin far, det skaper bare trøbbel hvis det foregår hos deg.

Anonymkode: cb5e1...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammelt er barnet, TS?

Du skriver at det ble slutt mellom deg og eksen for flere år siden, barnet må jo være minst tre år da? Da er i så fall barnet gammelt nok til å være på samvær hos sin far, det skaper bare trøbbel hvis det foregår hos deg.

Anonymkode: cb5e1...601

Hos en mann som drikker mye?

Anonymkode: cf26e...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Små filleting?? Du mener det er filleting når en far:

- Aldri gir en klem til barnet sitt

- Går ut av døren, neglisjerer barnet sitt fordi han blir sur på meg og vi forstår ikke hvorfor

- Holder for ørene når barnet gråter 

- Barnet får ikke ha muslimske venner

- Barnet får ikke leke med dukker

- Barnet får ikke lov til å grise og søle, altså å være et barn

- Heller vil ut å reise enn å se barnet sitt

- Himler med øynene når barnet blir sint

- Mener barnet sitt er unormal fordi h*n skriker i blant

- Sier hold kjeft til meg foran barnet

- Sier at han gleder seg til barnet blir 18 år så han slipper å se meg og betale bidrag

Jeg kunne ha skrevet flere eksempler, men dette er IKKE filleting i min verden. 

Dette handler ikke om sympati overhodet. Det handler om frykt og et råd om hva man bør gjøre i slike situasjoner. Jeg skriver at jeg ikke nekter samvær så det er ikke tema uansett. Det er faktisk veldig leit at noen kommer med antagelser når du ikke vet noen ting om barnefar og vår situasjon. Jeg spør om råd og ikke din personlige mening.

Anonymkode: 5d85e...054

Du har desverre barn med en som er helt usikket som far. Ikke velg en slik fyr neste gang ihbvertfall. Det finnes menn som ønsker å være gode forbilder og gjennomfører. Han har lite samvær så mitt råd er å ikke være sammen som en gjeng  han kan ta med barnet ut eller du lan gå ut en tur selv, eller du kan være på soverommet. Ikke sammen med dem.

Anonymkode: 30c26...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har desverre barn med en som er helt usikket som far. Ikke velg en slik fyr neste gang ihbvertfall. Det finnes menn som ønsker å være gode forbilder og gjennomfører. Han har lite samvær så mitt råd er å ikke være sammen som en gjeng  han kan ta med barnet ut eller du lan gå ut en tur selv, eller du kan være på soverommet. Ikke sammen med dem.

Anonymkode: 30c26...a80

Unødvendig kommentar.

Anonymkode: cf26e...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Unødvendig kommentar.

Anonymkode: cf26e...1fc

Beklager, mente ikke noe ufint med det. 

Anonymkode: 30c26...a80

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (5 minutter siden):

Jeg er helt for at foreldre som har barn sammen skal oppføre seg. Jeg er også helt for at avtaler skal overholdes.

Men denne mannen har - av en eller annen grunn - kun samvær en gang i måneden. Og da skal han bruke tiden sin på å rydde hos deg? Hva er dette for noe tull?

Jeg tror dere begge hadde hatt godt av foreldreveiledning - for jeg antar at når han blir sur for at du ber han om å fjerne barnet fra elektriske ledninger så kan det godt være noe med måten du formidlet det på. 

Nå vet vi ingenting om alder på barnet, og derfor vet vi heller ikke hvorfor samværet er hjemme hos deg. Men jeg hadde fått fnatt hvis det var meg som måtte gjennomføre samvær på denne måten med deg hengende over som en overdommer og bøddel der alt jeg gjorde ble analysert i senk. Kan det tenkes at hans oppførsel er en speiling av hvordan du oppfører deg?

La meg gjenta: du skriver ingenting om alder på barnet, om du har vedtak på at det skal være samvær med tilsyn og hvorfor samværet er hjemme hos deg. Dette kan du la være å legge til hvis du ikke har lyst. 

Ja, jeg har lest HELE innlegget, og det jeg har svart på er slik jeg oppfatter det og deg og din eks. Jeg legger til at det selvsagt ikke er OK å bare gå uten å si ha det - men jeg vet jo ikke mer om grunnen til at det ble sånn enn det du skriver her, og jeg tipper at du har utelatt 90 % av historien og dere to voksne ikke klarer å kommunisere.

Jeg tror du misforstår. Han skal ikke rydde hos meg, men jeg forventer at når han har samvær så skal ikke bare jeg gå å rydde etter han og barnet alene. At vi må hjelpe hverandre og samarbeide, spesielt når han selv har vært med på å rote og lage mat i mitt hjem. 

Ja, du har rett jeg tydeligvis formidlet det på en feil måte. Ellers hadde han ikke blitt sur. Men hvorfor ikke ta det opp med en gang og si i fra på en pen måte? Hvorfor bli så irritert et par timer etterpå at man stormer ut av døren og ikke sier ha det til barnet sitt? Jeg og barnet forstod ingenting. Barnet har selv begynt å ikke ville si ha det til faren sin etter endt samvær. Dette er ikke første gangen dette skjer. Jeg er fortvilet.

Samvær foregår hos meg fordi barnet er 2 år og barnefar bor 4 timer unna. Barnepsykologen jeg går til sier at overnatting ikke er aktuelt før barnet er minst 3 år og barnet føler seg trygg på far. Vi kommuniserer og samarbeider også dårlig, og vi har vært på mekling en gang. Der ble jeg fullstendig overkjørt. Han kom med løyn og jeg slapp ikke til. Jeg var helt ødelagt etter den timen. Så når han har truet med mekling titt og ofte så har jeg sagt nei, fordi jeg vil fokusere på barnet og ikke sitte å diskutere med han år etter år. Jeg har nok med å være alenemor og oppdra et barn alene, samtidig som jeg jobber. Han har ikke juridisk foreldreansvar uansett.

Anonymkode: 5d85e...054

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hos en mann som drikker mye?

Anonymkode: cf26e...1fc

Vet TS det eller antar hun? Han er jo der kun én gang i måneden. Og ikke noe sted skriver TS at hun er bekymret for drikking rundt barnet. Kan hende han fester en del, kanskje han er ung og han lever jo barnløst det meste av tiden.

Jaja, rådgivning må nok være neste skritt her.

Anonymkode: cb5e1...601

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du misforstår. Han skal ikke rydde hos meg, men jeg forventer at når han har samvær så skal ikke bare jeg gå å rydde etter han og barnet alene. At vi må hjelpe hverandre og samarbeide, spesielt når han selv har vært med på å rote og lage mat i mitt hjem. 

Ja, du har rett jeg tydeligvis formidlet det på en feil måte. Ellers hadde han ikke blitt sur. Men hvorfor ikke ta det opp med en gang og si i fra på en pen måte? Hvorfor bli så irritert et par timer etterpå at man stormer ut av døren og ikke sier ha det til barnet sitt? Jeg og barnet forstod ingenting. Barnet har selv begynt å ikke ville si ha det til faren sin etter endt samvær. Dette er ikke første gangen dette skjer. Jeg er fortvilet.

Samvær foregår hos meg fordi barnet er 2 år og barnefar bor 4 timer unna. Barnepsykologen jeg går til sier at overnatting ikke er aktuelt før barnet er minst 3 år og barnet føler seg trygg på far. Vi kommuniserer og samarbeider også dårlig, og vi har vært på mekling en gang. Der ble jeg fullstendig overkjørt. Han kom med løyn og jeg slapp ikke til. Jeg var helt ødelagt etter den timen. Så når han har truet med mekling titt og ofte så har jeg sagt nei, fordi jeg vil fokusere på barnet og ikke sitte å diskutere med han år etter år. Jeg har nok med å være alenemor og oppdra et barn alene, samtidig som jeg jobber. Han har ikke juridisk foreldreansvar uansett.

Anonymkode: 5d85e...054

Så neste gang han truer med mekling ber du han bestille time og så tar du det derfra. Slik samværet foregår nå fungerer det jo tydeligvis ikke fordi han skaper så mye usikkerhet.

Jeg tenker også at du kan si klart fra om at samvær i fremtiden skal skje hvor som helst, bare ikke hos deg. Dvs. at far kan ta barnet med på tur, på McDonalds, på kino, osv - og så slipper du å være "overdommer" og gå på eggeskall under samvær. Jeg tror at det er her utfordringen ligger: to personer som er ferdig med hverandre blir nødt til å oppholde seg i hverandres nærvær der begge er ukomfortable med situasjonen. Han tar ut sin frustrasjon ved å være mutt og uhøflig. Fiks samværsløsningen sånn at den blir mindre anstrengt. Da tipper jeg ting ordner seg til det bedre.

Jeg vet ikke helt hva du mener med juridisk foreldreansvar - men hvis du mener at dere ikke har delt foreldreansvar kan det være en god ide å fortelle han på FVK at han ikke skal blande seg i hvem barna har som venner - spesielt når dette går på helt irrelevante ting som deres religion.

[AnonymBruker]

Ts, ikke mas om rot. La det gå når du vet hvordan han reagerer og lar det gå utover barnet.

Det er å eskalerer situasjonen.

Anonymkode: cf26e...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror du misforstår. Han skal ikke rydde hos meg, men jeg forventer at når han har samvær så skal ikke bare jeg gå å rydde etter han og barnet alene. At vi må hjelpe hverandre og samarbeide, spesielt når han selv har vært med på å rote og lage mat i mitt hjem. 

Ja, du har rett jeg tydeligvis formidlet det på en feil måte. Ellers hadde han ikke blitt sur. Men hvorfor ikke ta det opp med en gang og si i fra på en pen måte? Hvorfor bli så irritert et par timer etterpå at man stormer ut av døren og ikke sier ha det til barnet sitt? Jeg og barnet forstod ingenting. Barnet har selv begynt å ikke ville si ha det til faren sin etter endt samvær. Dette er ikke første gangen dette skjer. Jeg er fortvilet.

Samvær foregår hos meg fordi barnet er 2 år og barnefar bor 4 timer unna. Barnepsykologen jeg går til sier at overnatting ikke er aktuelt før barnet er minst 3 år og barnet føler seg trygg på far. Vi kommuniserer og samarbeider også dårlig, og vi har vært på mekling en gang. Der ble jeg fullstendig overkjørt. Han kom med løyn og jeg slapp ikke til. Jeg var helt ødelagt etter den timen. Så når han har truet med mekling titt og ofte så har jeg sagt nei, fordi jeg vil fokusere på barnet og ikke sitte å diskutere med han år etter år. Jeg har nok med å være alenemor og oppdra et barn alene, samtidig som jeg jobber. Han har ikke juridisk foreldreansvar uansett.

Anonymkode: 5d85e...054

Men ts..

Det høres ut som dere leker familie. Du forventer at han er ryddig og vennlig når det er tydelig at han har mye konflikter i seg. Og sinte og såre følelser som han ikke greier å regulere. Da går det jo ikke at dere lager mat og spiser sammen på samvær. 

Han bor 4 timer unna. Og har da samvær i, tja.. to tre timer? Og så 4 timer hjem. Kansje det kan løses bedre slik at det ikke blir konflikter. Kansje du og barnet og far kan møtes på en lekeplass. Akebakke når det blir vinter. Så kan de leke. Ha med niste. Ikke ha det inne hos deg. Det går jo ikke. 

. 

Anonymkode: 30c26...a80

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (6 minutter siden):

eg tror at det er her utfordringen ligger: to personer som er ferdig med hverandre blir nødt til å oppholde seg i hverandres nærvær der begge er ukomfortable med situasjonen

Enig. Har selv en eks og vi snakkes titt og ofte på tlf, men å lage mat sammen og tilbringe tid i hans hjem høres skikkelig slitsomt ut. Heller ut å leke med barnet så kan mor få en pause. Win win.

Anonymkode: 30c26...a80

[AnonymBruker]

Ts slutt og vær dramatisk. Lev dette ene livet du har i fred. For din og barnets skyld. 

Anonymkode: 833b3...e35

[AnonymBruker]

Helt ærlig ville jeg tatt kontakt med barnevernet og forklart situasjonen, og at du ikke makter å ha samværene hjemme hos deg, men er redd for hvordan han er med barnet alene uten deg. Ta vare på all kommunikasjon dere har sammen, ikke kommuniser muntlig, kun skriftlig, så tar du vare på alt. Tenk at barnet dit om noen år kanskje skal være hos han 1-2 helger hver mnd, uten noen tilstedet, det hadde ikke jeg turt hvertfall når han viser så lite empatiske evner.

Anonymkode: 92169...4fe