Har du vært «snobbete»?

[AnonymBruker]

Har du kuttet ut gamle venner, folk i omgangskretsen fordi de er mindre vellykket enn deg selv. Både bevisst, eller mer ubevisst type «vi har ikke så mye til felles lenger»?

Folk du har regnet som bestevenner i flere år, som du ikke lenger omgås, fordi det er vanskelig kanskje? 

Anonymkode: a9745...3d8

[AnonymBruker]

Jeg vet noen vi påstå det.

Jeg vokste opp et sted der man så ned på utdannelse. Jeg var skoleflink, og fikk høre det ofte nok gjennom tenårene... Jeg tok etterhvert en tung mastergrad, og startet i en krevende jobb. Da jeg var hjemme på besøk traff jeg gamle venner. Det var fortsatt et og annet stikk, men slikt lever jeg fint med. 

Det som førte til at jeg ikke gadd mer var samtaleemnene. Etter 10+ år gikk det fortsatt i ungdomsskolelærere... og drittslenging om ulike personer.... og nedlatende kommentarer om sjefer, og jobbsituasjon.... et lite innslag av rasisme...

Så nei, det var ikke venner for meg i voksen alder. Vi hadde ingenting til felles lenger. Og de skylder sikkert den på "snobberiet" mitt. 

Anonymkode: 3c8cc...8ce

[Gjest AthenaRavenLuna]

Snobbete har jeg aldri vært. 

[Entern]

Athena79 skrev (4 minutter siden):

Snobbete har jeg aldri vært. 

Ikke jeg heller.

[Trolltunge]

Nei absolutt ikke. Jeg har beholdt mine barndomsvenner og de meg, uansett hvordan livet har utviklet seg. De nyere venner jeg har er mer lik meg, fordi jeg har truffet dem gjennom interesser, men kjernekretsen er likevel barndomsvenner, selv om livet har vært veldig ulikt for oss. De som har klatret høyt har ikke kuttet ut oss andre heller. 

Vi var egentlig en veldig ulik sammensetning, fra dysfunksjonell familie, til gjennomsnittlige familier, til nye penger og gamle penger allerede da vi vokste opp. Vennskapene har aldri vært basert på at vi har lik "status". 

Men jeg kan føle meg intellektuelt snobbete ovenfor enkelte mennesker. Spesielt menn som er høyrøstet dum, uten å forstå det selv. Slike neandertaler- menn som snakker nedlatende om at "kjerringer bare duger til..." og så kommer det et eller annet macho dritt. Ja ovenfor enkelte kvinner som er ufin i språket og "kort i hodet" også.  

Så jeg er ikke uten fordommer og "snobberi".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet noen vi påstå det.

Jeg vokste opp et sted der man så ned på utdannelse. Jeg var skoleflink, og fikk høre det ofte nok gjennom tenårene... Jeg tok etterhvert en tung mastergrad, og startet i en krevende jobb. Da jeg var hjemme på besøk traff jeg gamle venner. Det var fortsatt et og annet stikk, men slikt lever jeg fint med. 

Det som førte til at jeg ikke gadd mer var samtaleemnene. Etter 10+ år gikk det fortsatt i ungdomsskolelærere... og drittslenging om ulike personer.... og nedlatende kommentarer om sjefer, og jobbsituasjon.... et lite innslag av rasisme...

Så nei, det var ikke venner for meg i voksen alder. Vi hadde ingenting til felles lenger. Og de skylder sikkert den på "snobberiet" mitt. 

Anonymkode: 3c8cc...8ce

Samme her.. jeg er 40 og enkelte av de gamle venninnene mine snakker fortsatt om hva som skjedde på ungdomsskolen og hva naboen gjør. Jeg sovner inni meg av kjedsomhet. Er vokst fra de 

Anonymkode: 468a3...577

[AnonymBruker]

Nei, men har kuttet ut gamle venner fordi de ble det. Nå har vi samme nivå på utdannelsen, men orker ikke "vi er bedre enn andre"-mentalitet, og at alt må være dyrt, stivt og fancy.

Anonymkode: f7661...7e1

[AnonymBruker]

Jeg er ikke stolt av det, men jeg har noen venner som er litt mer "verdt" enn andre. Jeg har ikke bevisst kuttet ut noen sånn fra en dag til en annen, men ja, jeg har bevisst tatt mindre og mindre kontakt med enkelte, og en av grunnene er at jeg ikke synes de er "min type folk". 

Jeg er også blitt kuttet ut selv, så det går begge veier.

Før dere avskriver meg som en drittkjerring: det dreier seg ikke om mange, altså. Flere av mine nærmeste venner har jeg hatt fra tidlig barndom, og jeg er snart 50.  

Anonymkode: 18ab2...749

[Mezzosoprena]

Jeg kutter ikke ut mennesker fordi de er mindre vellykkede enn meg, nei. I min omgangskrets finner man leger, advokater, en prest, flere uføretrygdede, studenter, en varaordfører, lærere og folk som jobber i butikk. 
Jeg kutter ut mennesker som ikke gir meg noe, som bare tilfører negativ energi og som sliter meg ut.

Men jeg er veldig snobbete sånn rent stilmessig 😁

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du kuttet ut gamle venner, folk i omgangskretsen fordi de er mindre vellykket enn deg selv. Både bevisst, eller mer ubevisst type «vi har ikke så mye til felles lenger»?

Folk du har regnet som bestevenner i flere år, som du ikke lenger omgås, fordi det er vanskelig kanskje? 

Anonymkode: a9745...3d8

Jeg har bodd i bærum i 3 år og blitt litt fin på ting, men har ikke kutta ut venner pga materialisme. 

Men jeg dumpa en fyr som var på nav og ikke gadd å skaffe seg inntekt. 

Anonymkode: a8009...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

nei, det var ikke venner for meg i voksen alder. Vi hadde ingenting til felles lenger. Og de skylder sikkert den på "snobberiet" mitt

Sånn er det for meg og km jeg drar hjem til bygda. Der passer jeg ikke inn lengre. Men er også for lite fin for fiffen. Så passer ikke helt inn noen steder. 

Anonymkode: a8009...7ed

[AnonymBruker]

Ikke akkurat snobbete, men jeg har veldig få venner igjen fra barndommen og lignende. Jeg flyttet til hovedstaden for å studere, fikk meg en god utdannelse, og jeg ble samboer med en fantastisk fyr som mange på min alder tilfeldigvis vet hvem er, og bor i en super toppleilighet midt i sentrum. Siden har jeg erfart at folk fra barndommen som f.eks. gikk i parallellklasser som jeg aldri har delt ord med (jeg var nokså beskjeden med få venner) plutselig er kjempegira på å ta kontakt med meg og finne på noe sammen. 

Dette var folk som ikke så meg da, så da er jeg veldig skeptisk til at de plutselig vil ha kontakt nå. Fra deres side så kan det kanskje oppfattes som litt snobbete at jeg ikke har "tid" til dem. Hjelper ikke at jeg ser ut som en liten snobb stilmessig heller  

Anonymkode: 84c77...0a8

[AnonymBruker]

Jeg har ikke dumpet noen venner fordi de var mindre vellykkede enn meg, men jeg har blitt dumpet av venner i hvert fall delvis basert på at mitt liv er langt mer på stell enn deres. Jeg har ikke forsøkt å gjøre noe nummer ut av det eller hevde meg overfor dem, men med mindre jeg skulle stoppet å dele sentrale ting fra livet mitt, så måtte jeg jo nesten kunne snakke om det. 

Nå var det nok andre grunner i tillegg til at vi ikke er venner lenger, men dette var i hvert fall en del av grunnen. 

Anonymkode: 261b2...ebf

[AnonymBruker]

Prøver å unngå å være det, selv om jeg har muligheten til å være det. Kunne fint ha levd som de amerikanske Hollywood-fruene hadde jeg hatt attituden til det. Jeg er ikke laget slik. Er nøye med å fronte at jeg gjerne bruker First Price, spesielt blant personer som jeg skjønner strever mer med økonomien. Er også nøye med å ikke ha store logoer på merkeklær o.l. Unngår også å fronte økonomisk status i sosiale medier.

Anonymkode: 52c18...824

[AnonymBruker]

Jeg tjener absolutt best av alle mine venner, mine bestevenninner har egentlig så lite penger til rådighet at vi kan ikke gjøre noe som koster litt mere enn 300kr. Kunne gjerne tenkt meg å reist på husmorferie, hotellweekend osv med dem. Men aldri I livet hadde jeg droppet dem, det kunne ikke falt meg inn engang. Jeg er også en slik person som "holder ut med" venner fra barndommen, selv om vi ikke ha en eneste ting tilfelles.  Hadde fått utrolig dårlig samvittighet om jeg hadde dumpet dem. Eneste gangen jeg kan finne på å kvitte meg med bekjentskap er om de har sterke nedverdigende meninger om andre mennesker/kulturer o.l og de uttrykker dette offentlig.  Da føler jeg meg faktisk for god for dem. 

Anonymkode: 47a75...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2021 den 13.04):

Har du kuttet ut gamle venner, folk i omgangskretsen fordi de er mindre vellykket enn deg selv. Både bevisst, eller mer ubevisst type «vi har ikke så mye til felles lenger»?

Folk du har regnet som bestevenner i flere år, som du ikke lenger omgås, fordi det er vanskelig kanskje? 

Anonymkode: a9745...3d8

Tror det siste jeg er å være snobbete

Anonymkode: 5c3ee...31d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2021 den 8.20):

Prøver å unngå å være det, selv om jeg har muligheten til å være det. Kunne fint ha levd som de amerikanske Hollywood-fruene hadde jeg hatt attituden til det. Jeg er ikke laget slik. Er nøye med å fronte at jeg gjerne bruker First Price, spesielt blant personer som jeg skjønner strever mer med økonomien. Er også nøye med å ikke ha store logoer på merkeklær o.l. Unngår også å fronte økonomisk status i sosiale medier.

Anonymkode: 52c18...824

Samme her. Jeg fremsnakker gjenbruk og måtehold, og holder på mottoet mitt "less is more". Folk i omgangskretsen vet jo at jeg har penger, det ligger i etternavnet mitt, og desto viktigere er det for meg å IKKE virke snobbete. Ser at det ofte er dem som ikke har penger som er mest opptatt av å kjøpe dyre ting...

Anonymkode: c00ad...9f3