Atferdsvansker hos barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, jeg er rådvill. 

Barnet vårt er en hard nøtt for tiden og jeg er så lei. Oppførselen hennes er noe jeg vil beskrive som atferdsproblemer i hjemmet. Ute er hun en engel på linje med Daniel tiger. 

Hjemme har hun lydnivå på 10 av 10, skriker når hun snakker og følelsene er enten på raserianfall eller tullehumør om hverandre som skifter kjempefort. Det er umulig å få kontakt med henne inni disse følelseskarusellene hennes. Det er kun når hun er litt nøytral, mellom 3 og 7 at det er mulig å gi beskjeder eller føre en enkel samtale med henne. 

Hun sover 12 timer om natten, men lever på luft og kjærlighet. 

Når yngste skal sove, er gjerne da hun har de største utbruddene, med roping og skriking og grining og hyling og enten vekker broren sin eller gjør det vanskelig for ham å sovne. 

Alternativet kunne vært å legge henne før, men alt i alt bruker vi to timer på legging fordi hun løper vekk fra oss, skal innom hele følelsesregisteret, og leke med alle tingene hun ikke har fått lekt med tidligere. Det er virkelig ikke bare å si natta og gå. Uansett hvor konsekvent jeg er. 

Når hun er i en modus, er det umulig å påvirke henne. 

Idag sa hun at hun ville ha kaviar på brødskiven, jeg lagde brødskive med kaviar, hun begynner å le og sa hun sa hun skulle ha makrell. Jeg sa nei, du sa kaviar, og så står hun og skriker meg opp i ansiktet. Jeg sa at da får hun vente til lunsj, for jeg kaster ikke en brødskive fordi hun ikke vil ha likevel. Da begynte hun å hylskrike, og nektet å spise. (jeg tok lunsjen tidligere og hun fikk det hun ville). 

Hun er blitt veldig pappadalt og kan låse seg totalt. 

Mannen min mener at jeg og dattera mi kræsjer, og det er trist å høre, for vi har alltid hatt det koselig sammen. Men nå merker jeg at det blir mer og mer avstand fordi jeg ikke orker å takle oppførselen hennes. 

Ingenting nytt har skjedd i livet hennes det siste. Hun er mye hjemme fra barnehagrn pga sykdom. Nå har broren hennes blitt syk, og det gjør at jeg må bruke ekstra tid på ham, og hun har vært ekstremt markete de siste dagene. Det kan være derfor det gav utslag til at jeg skrev alt dette. 

Jeg ser at jeg fremstår som en trangsynt mamma som ikke evner å se grunnen til oppførselen, og at jeg tror hun er vanskelig, men det er ikke sant. Jeg prøver å forstå henne, validerer hennes følelser og lytter til hennes meninger, og jeg prøver å tilbringe så mye tid jeg kan med henne.. Det er bare akkurat de to siste dagene, hvor jeg rett og slett ikke har overskudd til å takle oppførselen hennes. 

Jeg er ekstremt sliten og frustrert og lurer virkelig på hvor dattera mi har tatt veien. Hun er fire år btw. 

Jeg trenger råd til hvordan jeg kan takle dette. 

Anonymkode: 6d4ef...7b3

[AnonymBruker]

Har hun disse problemene i barnehagen eller andre steder? 

Anonymkode: 615d9...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har hun disse problemene i barnehagen eller andre steder? 

Anonymkode: 615d9...e37

Nei, hun er eksemplarisk alle steder enn hjemme. Fått mange gode tilbakemeldinger fra bhg 

Anonymkode: 6d4ef...7b3

[AnonymBruker]

Er ikke det der typisk 4 åringer?🙈

Har en som er ganske så lik iallefall😅

Beste tipset herfra er iallefall å bare stå i det så godt man kan, ikke hisse seg opp selv, pust med magen, tell til 10, og tell ned til leggetid🥳

Anonymkode: 194be...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er ikke det der typisk 4 åringer?🙈

Har en som er ganske så lik iallefall😅

Beste tipset herfra er iallefall å bare stå i det så godt man kan, ikke hisse seg opp selv, pust med magen, tell til 10, og tell ned til leggetid🥳

Anonymkode: 194be...634

Aaah jeg håper virkelig det 😂 jeg bli frustrert fordi jeg tenker at hun ikke er normal. Men veldig deilig om det faktisk er normalt, det hjelper veldig for meg å endre tankegangen min 😊

Anonymkode: 6d4ef...7b3

[Luckie]

Helt likt her med fireåringen vår også. Får bare skryt av andre, men hjemme er det ikke morsomt i hele tatt. Han skriker høyere enn høyest og er mye sur og sint. Humøret hans styrer alt føler jeg og det går på bekostning av storebroren. Jeg blir så sliten av han. Trøsten er at det har vært verre. Mye verre. Så det går sakte, men sikkert fremover. Tenker 1-2 år til, så blir det mye bedre😊

[AnonymBruker]

Min yngste er likedan. Ekstremt viljesterk og umulig å roe ned når han er høyt oppe på følelsesregisteret. Det skal svært lite til før han får et utbrudd. Han gråt mye som baby, og jeg ble etterhvert ganske apatisk og mindre tilgjengelig. Jeg var der alltid, men tror jeg ble dårlig på å regulerer han ned da hans gråt ble en vane. Mulig jeg er hard mot meg selv her og at det slettes ikke er årsaken.

Men mitt tips er å være konsekvent, samtidig som du hjelper henne med å sette ord på følelser. Ta en prat med henne etter et utbrudd. Si «jeg så at du ble veldig sint da du fikk kaviar på brødskiven, men nå ga jeg deg et valg og jeg kan ikke kaste maten selvom du ombestemmer deg. Da må du spise det du ba om først, og så kan du få noe annet etterpå». F.eks. I det minste møt henne på følelsen. Jeg sier til min sønn at jeg får veldig vondt i ørene når han skriker, og lærer han andre måter å si ifra på. Jeg gir meg ikke før han spør ordentlig, og da kommer belønningen.

Anonymkode: 6d543...b81

[AnonymBruker]

Enda en jævla tråd der foreldre ikke forstår at det er helt vanlig oppførsel hos 4-åringer. Skjønte det var en 4-åring hele veien mens jeg leste teksten.

 

Anonymkode: 34934...144

[Lilje blomst]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Enda en jævla tråd der foreldre ikke forstår at det er helt vanlig oppførsel hos 4-åringer. Skjønte det var en 4-åring hele veien mens jeg leste teksten.

 

Anonymkode: 34934...144

Så flink du er da.

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette kunne vært et atferdsproblem med et eldre barn, men ikke nødvendigvis en fireåring. Det positive er at hun ikke er slik utenfor hjemmet, sånn egentlig. Men ja jeg skjønner deg, har en treåring som er litt i samme gate. Hadde aldri disse utfordringene med storebroren og jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne tenke at HAN var vanskelig i den alderen 😅 min treåring er utrolig dramatisk og det er mye hyl og skrik. I tillegg er hun veldig bestemt når hun har noe for seg. Legging tok 2 timer i dag fordi dumme mamma tok ut hårstrikkene som hun selvsagt ville ta ut selv men ikke sa noe om før det ble meltdown etter jeg hadde tatt de ut 😂 mange mange sånne episoder. Alltid rett på skriking med høyt volum. Åpner storebror en dør hun hadde tenkt til å åpne er helvete i gang. Åh fy jeg håper det blir bedre om et år eller to 🙈

Anonymkode: 134ef...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Aaah jeg håper virkelig det 😂 jeg bli frustrert fordi jeg tenker at hun ikke er normal. Men veldig deilig om det faktisk er normalt, det hjelper veldig for meg å endre tankegangen min 😊

Anonymkode: 6d4ef...7b3

Jeg tror det er helt normalt😅 Har aldri tenkt at sønnen min er unormal iallefall😊 Han var hakket værre i sommer, da var jeg så lei og sliten av tull🙈

Alle venninnene mine snakke om samme greia også😅

Anonymkode: 194be...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tenker dette kunne vært et atferdsproblem med et eldre barn, men ikke nødvendigvis en fireåring. Det positive er at hun ikke er slik utenfor hjemmet, sånn egentlig. Men ja jeg skjønner deg, har en treåring som er litt i samme gate. Hadde aldri disse utfordringene med storebroren og jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne tenke at HAN var vanskelig i den alderen 😅 min treåring er utrolig dramatisk og det er mye hyl og skrik. I tillegg er hun veldig bestemt når hun har noe for seg. Legging tok 2 timer i dag fordi dumme mamma tok ut hårstrikkene som hun selvsagt ville ta ut selv men ikke sa noe om før det ble meltdown etter jeg hadde tatt de ut 😂 mange mange sånne episoder. Alltid rett på skriking med høyt volum. Åpner storebror en dør hun hadde tenkt til å åpne er helvete i gang. Åh fy jeg håper det blir bedre om et år eller to 🙈

Anonymkode: 134ef...a55

Det er sånn at barn trenger grenser. De skal ikke få oppføre seg som de vil, og barn uten diagnoser vil raskt finne seg i det når grenser settes. Det er ingen grunn til at dere skal bruke 2 timer på å legge en 3-åring.

En 3-åring med hyl og skrik for å få viljen sin dempes ganske fort av regler og rutiner. Det at dere hele tiden prøver å føye henne i hennes påfunn, fører bare til at hun hersker mer med dere. Og det går utover det andre barnet, som da ikke får like mye oppmerksomhet.

Om hun ikke er sånn utenfor hjemmet, så tror jeg kanskje dere skal være litt strengere, og ikke godta alle disse utbruddene. 

Jeg er mormor, men har jo oppdratt to barn selv. Har barnebarn her på overnatting flere ganger i uka, og de må dele en dobbeltseng. Den ene av disse har ADHD, men det er det er ikke han som lager mest uro. De krangler jo gjerne da. De får beskjed om å ordne opp selv, og å legge seg til å sove. Så gjør de det etter å ikke ha fått oppmerksomhet fra meg etter sengetid. Her handler det om å få oppmerksomhet, og at jeg skal være enig med en av dem, og når ingen får medhold, så roer de seg.

Så våkner de opp til en god frokost, og vi har det koselig sammen før de skal på barnehage og skole.

 

Anonymkode: 79ca8...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er sånn at barn trenger grenser. De skal ikke få oppføre seg som de vil, og barn uten diagnoser vil raskt finne seg i det når grenser settes. Det er ingen grunn til at dere skal bruke 2 timer på å legge en 3-åring.

En 3-åring med hyl og skrik for å få viljen sin dempes ganske fort av regler og rutiner. Det at dere hele tiden prøver å føye henne i hennes påfunn, fører bare til at hun hersker mer med dere. Og det går utover det andre barnet, som da ikke får like mye oppmerksomhet.

Om hun ikke er sånn utenfor hjemmet, så tror jeg kanskje dere skal være litt strengere, og ikke godta alle disse utbruddene. 

Jeg er mormor, men har jo oppdratt to barn selv. Har barnebarn her på overnatting flere ganger i uka, og de må dele en dobbeltseng. Den ene av disse har ADHD, men det er det er ikke han som lager mest uro. De krangler jo gjerne da. De får beskjed om å ordne opp selv, og å legge seg til å sove. Så gjør de det etter å ikke ha fått oppmerksomhet fra meg etter sengetid. Her handler det om å få oppmerksomhet, og at jeg skal være enig med en av dem, og når ingen får medhold, så roer de seg.

Så våkner de opp til en god frokost, og vi har det koselig sammen før de skal på barnehage og skole.

 

Anonymkode: 79ca8...fec

Hvordan er det man "ikke godtar" hyl og skrik i praksis når det å fortelle dem det og man ikke når inn..? 

Tar gjerne imot konkrete tips på det. 

Hyl og skrik er det største problemet her, og uansett hvor streng, rolig, så ser hun ikke ut til å høre etter. 

 

Anonymkode: 6d4ef...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er det man "ikke godtar" hyl og skrik i praksis når det å fortelle dem det og man ikke når inn..? 

Tar gjerne imot konkrete tips på det. 

Hyl og skrik er det største problemet her, og uansett hvor streng, rolig, så ser hun ikke ut til å høre etter. 

 

Anonymkode: 6d4ef...7b3

Man kan snu seg bort, avvise kontakt når det er hyl og skrik kun for trass, eller rett og slett forlate rommet. En trenger ikke være streng, bare avvisende når slikt skjer.

Så snakker man om hvorfor man gjør det når ungen har roet seg. Mange roer seg når de ikke får noe oppmerksomhet på hyl og skrik bare for å trasse.

Anonymkode: 79ca8...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan snu seg bort, avvise kontakt når det er hyl og skrik kun for trass, eller rett og slett forlate rommet. En trenger ikke være streng, bare avvisende når slikt skjer.

Så snakker man om hvorfor man gjør det når ungen har roet seg. Mange roer seg når de ikke får noe oppmerksomhet på hyl og skrik bare for å trasse.

Anonymkode: 79ca8...fec

Høres ut som en ok metode. Jeg har synes det er vanskelig å forlate barnet i feks raserianfall og tydelig store følelser. Det begynner feks med hoiing og bråk, og jeg kan ignorere og gå, men det utvikler seg ofte til ovennevnte. Da føler jeg det blir dumt å ikke gå inn til henne. Hun gir seg liksom ikke😐

 

Anonymkode: 6d4ef...7b3

[Gjest WhisperingWind]

Helt normalt. De innser at de har egen vilje og kan påvirke omgivelsene og mennesker. Og en trygg unge vil teste grenser til det ytterste med dem de stoler mest på. Gratulerer 🥳🥳🙈🤣

Men vær konsekvent, hold deg rolig og få henne til å innse at hun ikke kommer noen vei med drama. 

Og velg kampene dine med omhu. La henne vinne noen eller inngå kompromisser. 

Viktigste er at du og far står samlet. Ikke la henne manipulere denne periodens "favoritt". De lukter ettergivelse som en hai som har fått ferten av blod. Ser hun at far kan manipuleres vil hun utnytte det🤪🦈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er sånn at barn trenger grenser. De skal ikke få oppføre seg som de vil, og barn uten diagnoser vil raskt finne seg i det når grenser settes. Det er ingen grunn til at dere skal bruke 2 timer på å legge en 3-åring.

En 3-åring med hyl og skrik for å få viljen sin dempes ganske fort av regler og rutiner. Det at dere hele tiden prøver å føye henne i hennes påfunn, fører bare til at hun hersker mer med dere. Og det går utover det andre barnet, som da ikke får like mye oppmerksomhet.

Om hun ikke er sånn utenfor hjemmet, så tror jeg kanskje dere skal være litt strengere, og ikke godta alle disse utbruddene. 

Jeg er mormor, men har jo oppdratt to barn selv. Har barnebarn her på overnatting flere ganger i uka, og de må dele en dobbeltseng. Den ene av disse har ADHD, men det er det er ikke han som lager mest uro. De krangler jo gjerne da. De får beskjed om å ordne opp selv, og å legge seg til å sove. Så gjør de det etter å ikke ha fått oppmerksomhet fra meg etter sengetid. Her handler det om å få oppmerksomhet, og at jeg skal være enig med en av dem, og når ingen får medhold, så roer de seg.

Så våkner de opp til en god frokost, og vi har det koselig sammen før de skal på barnehage og skole.

 

Anonymkode: 79ca8...fec

Hvor står det at jeg ikke setter grenser eller lar treåringen få viljen sin? Jo, legging tok to timer. Man kan ikke tvinge et barn til å sove. Og jeg føyer henne heller ikke fordi hun skriker og hyler, det er jeg selvfølgelig bevisst på. Men hun hyler altså mange ganger daglig likevel. 

Anonymkode: 134ef...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan snu seg bort, avvise kontakt når det er hyl og skrik kun for trass, eller rett og slett forlate rommet. En trenger ikke være streng, bare avvisende når slikt skjer.

Så snakker man om hvorfor man gjør det når ungen har roet seg. Mange roer seg når de ikke får noe oppmerksomhet på hyl og skrik bare for å trasse.

Anonymkode: 79ca8...fec

Fungerer ikke her, gitt.

Anonymkode: 134ef...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som en ok metode. Jeg har synes det er vanskelig å forlate barnet i feks raserianfall og tydelig store følelser. Det begynner feks med hoiing og bråk, og jeg kan ignorere og gå, men det utvikler seg ofte til ovennevnte. Da føler jeg det blir dumt å ikke gå inn til henne. Hun gir seg liksom ikke😐

 

Anonymkode: 6d4ef...7b3

Så du går tilbake når hun blir rasende? Da oppnår hun jo en kjempebelønning! Du går, men kommer tilbake når hun oppfører seg enda verre. 

Bruk 2-3 dager, der du forlater rommet, og IKKE kommer tilbake FØR hun har roet seg. Du skal se det blir mindre av de store følelsene når hun ikke oppnår noe med å oppføre seg enda verre.

Barnet vil komme til å ha store følelser senere også, og hun må lære seg å takle det. Det er ikke alltid du er der når det oppstår, så hun må etterhvert lære å kontrollere seg uansett. Enten det gjelder barnehage, skole eller venner. 

 

Anonymkode: 79ca8...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du går tilbake når hun blir rasende? Da oppnår hun jo en kjempebelønning! Du går, men kommer tilbake når hun oppfører seg enda verre. 

Bruk 2-3 dager, der du forlater rommet, og IKKE kommer tilbake FØR hun har roet seg. Du skal se det blir mindre av de store følelsene når hun ikke oppnår noe med å oppføre seg enda verre.

Barnet vil komme til å ha store følelser senere også, og hun må lære seg å takle det. Det er ikke alltid du er der når det oppstår, så hun må etterhvert lære å kontrollere seg uansett. Enten det gjelder barnehage, skole eller venner. 

 

Anonymkode: 79ca8...fec

Ok, så om jeg forstår deg riktigنس kan man overlate en fireåring med raserianfall eller gråteanfall fordi de generelt er modne til å innse og takle de følelsene selv? De er altså modne nok til å forstå at de må roe ned selv og så at de ikke kommer noe vei? 

Når man det blir så heftig at hun skjelver og ikke klarer å stoppe å gråte, har jeg ikke klart å snu ryggen til. Jeg har roet ned og trøstet, og så gått ut igjen med samme beskjed. 

Selvom hun gjerne kauker seg selv opp. 

Anonymkode: 6d4ef...7b3