Jeg er så innmari alene.. Og ensom..

[Novalie]

Jeg er så innmari alene.. Og ensom.. Jeg har ingen venner fordi det er ingen som liker meg. Jeg ødelegger alt bare til.. Jeg ødelegger livet mitt og jeg gjør så dumme valg. Og gjør så dumme ting. Jeg er bare så klønete sosialt og jeg ødelegger alt bare fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal få til ting. Jeg har ingen venner. Jeg bare ødelegger alt i livet. Alt er min skyld. Alt.

Alene hele dagen, dag ut og dag inn. Jeg blir gal av livet og gal av tankene og gal av ensomheten. Jeg har så mye angst og er veldig deprimert at jeg snart ikke vet mere. Dagene blir bare værre og værre for hver dag som går. Jeg ødelegger bare livet mitt. Hvorfor er livet sånn? Hvorfor ødelegger jeg alt? Det er ikke meninga. Unnskyld.

[AnonymBruker]

Ta en tur til fastlegen din, TS. Det er ikke bra å gå med depresjon over tid, og det er veldig mye forskjellig man kan gjøre for å få det bedre. Et godt utgangspunkt for det er legen

Når man er veldig nedfor, så blir livet og utsiktene veldig mørkt. Det kan godt være grunnen til at du føler du ødelegger alt, det er vanskelig å se virkeligheten når man blir alt for deprimert, man blir låst inn i en tankegang det er vanskelig å bryte.

Alt godt, håper du kan få hjelp.

Anonymkode: 1a7cb...f91

[AnonymBruker]

Oi, skulle tro det var meg som skrev det her. Har du asperger òg? 

Anonymkode: 62296...117

[Gjest ABM]

Novalie skrev (17 minutter siden):

Jeg er så innmari alene.. Og ensom.. Jeg har ingen venner fordi det er ingen som liker meg. Jeg ødelegger alt bare til.. Jeg ødelegger livet mitt og jeg gjør så dumme valg. Og gjør så dumme ting. Jeg er bare så klønete sosialt og jeg ødelegger alt bare fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal få til ting. Jeg har ingen venner. Jeg bare ødelegger alt i livet. Alt er min skyld. Alt.

Alene hele dagen, dag ut og dag inn. Jeg blir gal av livet og gal av tankene og gal av ensomheten. Jeg har så mye angst og er veldig deprimert at jeg snart ikke vet mere. Dagene blir bare værre og værre for hver dag som går. Jeg ødelegger bare livet mitt. Hvorfor er livet sånn? Hvorfor ødelegger jeg alt? Det er ikke meninga. Unnskyld.

Stakkars deg! 

Du trenger hjelp..hjernekjemien er i ulage..oppsøk fastlegen din og ta det derfra..

Og for guds skyld slutt å se på deg selv som et problem! Du er et sykt menneske som trenger hjelp! 🌹

[MaestroR]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ta en tur til fastlegen din, TS. Det er ikke bra å gå med depresjon over tid, og det er veldig mye forskjellig man kan gjøre for å få det bedre. Et godt utgangspunkt for det er legen

Når man er veldig nedfor, så blir livet og utsiktene veldig mørkt. Det kan godt være grunnen til at du føler du ødelegger alt, det er vanskelig å se virkeligheten når man blir alt for deprimert, man blir låst inn i en tankegang det er vanskelig å bryte.

Alt godt, håper du kan få hjelp.

Anonymkode: 1a7cb...f91

Jeg er enig grip tak i dette og kontakt fastlegen din

[Entern]

Gå til fastlegen, som AB...f91 sa. Legen kan hjelpe.

Depresjon og angst er en fæl kombinasjon.

Profesjonell hjelp er veldig bra å få.

[Novalie]

Hei.❤️ Tusen takk til alle. Jeg har vært i psykiatrien så lenge jeg kan huske og gått så mye i terapi men jeg blir ikke noe bedre. Føler meg gitt opp av alt og alle og har i grunn gitt opp meg selv også etter årelang kamp mot livet. Fastlegen vet at jeg sliter. Og jeg har prøvd mange medisiner. Jeg er bare ett håpløst tilfelle. Jeg ønsker at livet ikke hadde vært sånn og jeg bare ødelegger for meg selv og jeg ødelegger også får alle andre. Alle andre går bare sin vei fordi ingen holder ut med meg. Jeg er aldri bra nok som den jeg er og jeg prøver å skjerpe meg og å forbedre meg men jeg klarer det ikke selv. Jeg vil så gjerne få til alt det som alle andre klarer i livet og jeg føler meg bare så mislykka. Totalt mislykka på alle plan.

[AnonymBruker]

Det første du må gjøre er å komme ut av offerrollen. Det er trygt å konkludere med at "alt er min feil" og "ingenting funker", for da har man bare gitt opp og trenger ikke gjøre noe.

I stedet bør du i samarbeid med psykiatrien virkelig ta tak i livet ditt, et mikrosteg av gangen. Nøyaktig hva du skal gjøre kan ikke jeg vite, det er en plan du må lage i samarbeid med din behandler.

Anonymkode: dbb4f...060

[AnonymBruker]

Kansje du trenger noe å gjøre om dagen? 

Anonymkode: bab22...cff

[AnonymBruker]

Det du trenger er noen som kan være med deg i dette, og validere deg. Du er like mye verdt som alle andre uansett om du får noe til eller ikke. Du har lov til å føle deg håpløs og mislykket - det betyr ikke at du er det. Men det betyr at den følelsen er helt ekte på bakgrunn av noe du har opplevd tidligere i livet ditt. Det er riktig å bli lei seg når man har vært behandlet dårlig og det er naturlig å være trist og fortvilet når man føler at man ikke strekker til og ingen andre forstår. Alt du føler er lov å føle. Det har ingenting med offerrolle å gjøre, ikke hør på dem som begynner å snakke om det for de vet faen ikke hva de snakker om. Det du trenger er validering, noen som ikke har behov for at du skal være noe annet enn det du er akkurat nå. Noen som godtar og aksepterer deg som du er akkurat nå. Det er ingenting feil med deg! Du har hatt det vanskelig, og da er det naturlig og riktig at kropp og psyke reagerer på det. Endring skjer av seg selv når man opplever aksept og godkjenning.

Du er alltid nok, selv når du ikke har fått til noe som helst. Du er nok uten prerstasjon eller betingelser. Du er fremdeles her i livet, det er en prestasjon ❤️

Anonymkode: 2c178...9e9

[AnonymBruker]

Novalie skrev (3 timer siden):

Hei.❤️ Tusen takk til alle. Jeg har vært i psykiatrien så lenge jeg kan huske og gått så mye i terapi men jeg blir ikke noe bedre. Føler meg gitt opp av alt og alle og har i grunn gitt opp meg selv også etter årelang kamp mot livet. Fastlegen vet at jeg sliter. Og jeg har prøvd mange medisiner. Jeg er bare ett håpløst tilfelle. Jeg ønsker at livet ikke hadde vært sånn og jeg bare ødelegger for meg selv og jeg ødelegger også får alle andre. Alle andre går bare sin vei fordi ingen holder ut med meg. Jeg er aldri bra nok som den jeg er og jeg prøver å skjerpe meg og å forbedre meg men jeg klarer det ikke selv. Jeg vil så gjerne få til alt det som alle andre klarer i livet og jeg føler meg bare så mislykka. Totalt mislykka på alle plan.

Du er ikke et håpløst tilfelle, du har bare ikke møtt riktig behandler/behandling enda. 
 

Uansett den vanskeligste og hardeste jobben med å få det bedre, er den du må gjøre selv. Ingen kan hjelpe deg, om du ikke endrer tankegang selv. Du er ekstremt slem mot deg selv, og lite vil hjelpe med den innstillingen der. Bli snillere med deg selv. Finn noe positivt du liker med deg selv, fokuser og utvikle det. Det finnes ingen quick fix, men det er iallfall en start..

Anonymkode: 86379...f6b

[AnonymBruker]

Når du føler du virkelig har nådd bunnen - ta en titt enda lengre ned. Se på de som er hjemløse, prostituerte eller rusmisbrukere. Det gjorde jeg. Jeg googlet hva som fantes av lavterskeltilbud for disse menneskene i min hjemby og fikk etterhvert kontakt med noen som drev et sånt sted. Kunne jeg brukes til noe der? Jeg ble spurt om jeg ville være med å dele ut suppe to ganger i uka. To ganger i uka ble litt mye for meg. Det gikk greit, hadde jeg greid 1 dag i uka da? Vi ble enige om at jeg skulle prøve. Var ikke særlig høy i hatten når jeg dukket opp der første gangen.

Nå jobber jeg der flere ganger i uka og det gir meg så mye. Det har gitt meg livsglede og gitt tilbake troen på meg selv litt etter litt. Det å kjenne at du er til nytte og hjelper andre mennesker er vanvittig givende.

Anonymkode: 2d0ba...a23