Flere som opplever at andre ser på deg som dum, når du selv tror du ikke er det?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du tenker: "bare innse det, du er jo da sikkert dum", men er det virkelig så enkelt? 

 

Jeg føler meg totalt brutt ned, og at jeg står totalt alene i en verden hvor ingen forstår meg.

Men det har seg slik at jeg stadig blir betraktet som mindre smart, til tross for at jeg alltid har sett på meg selv som reflektert og over gjennomsnittet intellektuell. Jeg har aldri prøvd å bevise noe og er jordnær og ydmyk. Jeg har ofte fått høre at jeg er veldig reflektert også, men jo eldre jeg blir jo flere sier direkte til meg at: "du er vel ikke smart?" eller at ordene mine liksom ikke faller gjennom. Og dette er tilfeldigheter at mange forteller meg, som om de ser for seg at jeg jo tross alt vet jeg er dum så da kan jo de også fortelle meg det? Jeg har derfor mistet selvtilliten og sier svært lite i en folkemengde. Det nytter ikke. 

Må jeg bare innse at jeg er dum? Jeg kan liksom ikke forstå at jeg er så dum. Greit nok at "dumme" folk ofte ikke forstår selv at de er det, men jeg bare tror ikke at jeg er dum ... 

Dette er skikkelig sårbart.
Jeg vet jeg fremstår ganske søt og uskyldig, ettersom jeg er litt sjenert. Men jeg synes det er urettferdig og lite reflektert å bare sette meg i kategorien "dum". Akkurat som at "konstellasjonen" av meg bare er så uheldig at jeg fremstår som en fjott. Jeg er skikkelig lei av dette. Dette går utover hverdagen min, og folk virker så lite interessert i meg.  

 

Flere som har opplevd liknende?
Jeg føler meg så låst og at ingen forstår meg. 

Anonymkode: 878a1...4d6

[AnonymBruker]

Har du eksempler på hvilke situasjoner du blir kalt dum? 

Anonymkode: 9156a...ac9

[AnonymBruker]

Jeg tror det qt du er sjenert har noe å si. Jeg var veldig sjenert før. Men vet jeg er veldig skarp. Alle Jeg kjenner sier og det. Gode karakterer osv. Men før så opplevde jeg at folk trodde jeg var dumt, og satt meg i "båsen for de dumme. Ergo ble jeg ofte undervurdert og overhørt. Opplever ikke dette nå som jeg er blitt voksen, og ikke lenger er sjenert. Blir ofte spurt av andre om å hjelpe med ting hvor.man trenger kunnskap og intelligens. Jeg kan også ta meg I å anse de som er stille som litt enkle, inntil jeg blir kjent med dem. 

Anonymkode: 73435...5e9

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt forstå konteksten i det slike ting skal bli sagt til deg. Jeg er ikke ansett som smart, av meg selv eller andre, men har aldri hørt at noen har sagt til meg "du er vel ikke smart?". I hvilken kontekst blir slik sagt? Kan heller ikke se for meg at dette blir sagt i yrkessammenhenger, i såfall høres det ut som et veldig ressurssvakt yrkesmiljø

Anonymkode: ef31b...878

[Erlic]

Min umiddelbare tanke er kanskje det at du fremstår som sjenert og da kanskje sliter litt med å utrykke deg? At det blir knotete og litt klønete og at du da kan virke veldig ambivalent til ting. Uansett er det en uting av voksne mennesker å anta du ikke er smart utifra det, går utifra at det er voksne mennesker vi snakker om her 😅

[AnonymBruker]

TS her.

 

Takk for gode tilbakemeldinger!

Ja, jeg kan se for meg at dere har mye rett her. Dette blir sagt i sosiale sammenhenger, men jeg har også opplevd litt mer indirekte og nedlatende kommentarer i yrkessammenheng. Det verste er nok i sosiale sammenhenger.  Jeg synes bare det er så idiotisk og lite reflektert av voksne mennesker. 

Jeg har også gode karakterer uten at det trenger å bety så mye, men jeg har lett for å lære. Tidligere hjalp jeg folk i klassen med lekser, og jeg vet de mente jeg var mindre smart samtidig. Men samtidig har de fortalt meg i ettertid at de var sjalu på meg … Jeg er også interessert i mye, men jaaa ganske sjenert og sier mye dumt fordi jeg er anspent i sosiale sammenhenger. Kan enten være veldig stille eller at jeg tøyser endel. Da kjenner jeg en trygghet. Så egentlig ikke så rart at folk fordummer meg … :( 

For ja, vi er i midten av 20 årene.

Jeg forundrer meg ofte over hvordan voksne mennesker bare plutselig kan ytre seg om slikt. Jeg sier ikke sånt til folk jeg anser som dumme? Det er virkelig å tråkke på andre. 

Den ene setningen: «men du er jo ikke smart? Eller?» kom mens jeg hadde en venninnekveld med ei. Hun sa det plutselig og utav ingenting. Det hadde ingen sammenheng med det vi snakket om. Jeg tenkte med det samme at hun sikkert selv kjenner at hun ikke er så smart, og at hun trengte det. Men det er jo helt idiotisk å si? Det skuffet meg veldig. Jeg ble faktisk helt knust etterpå, men jeg svarte aldri på spørsmålet hennes og bare dro samtalen videre. 

Andre tilfeller er at folk tydelig bare setter meg i den kategorien ved å sammenlikne meg med andre. Folk romantiserer meg, spesielt kvinner. Jeg klarer ikke å gå for mye inn på detalj her, men kvinner tror jeg er så overfladisk eller opptatt av gutter. Kvinner tror også jeg er typisk guttegal og kun opptatt av kjæresterier, noe jeg aldri har vært. Jeg snakker aldri om det engang? Jeg har kjæreste og er veldig fornøyd i forholdet, men før det var jeg mer opptatt av andre ting. Folk setter meg i en så rar kategori, misforstå meg rett.

Jeg husker også en tidligere kompis satte meg opp ved en som han anså som smart og spurte andre hvem de trodde var smartest av oss, kun for å gjøre meg ukomfortabel?? Tydelig for å sette meg ut. Skikkelig dårlig gjort.

Andre eksempler er at folk på en ekkel måte prøver å få meg til å forklare noe de ikke tror jeg får til å forklare, men så blir de jo overrasket … Noen ganger klarer jeg å sette dem på plass,  andre ganger kan jeg bli satt ut og ikke få til å svare selvfølgelig. 

Ellers spilte jeg et spill med et par venner for ikke lenge siden, faktisk gjelder dette eksempelet i to ulike spill. Jeg vant soleklart, men begge gangene blir folk helt sånn: «vant du???». Jeg vinner ofte i spill, men jeg har kanskje flaks, men samtidig tror jeg at jeg er ganske taktisk …  Folk blir uansett alltid så sjokkert. 

Generelt hører ikke folk på meg og jeg bare merker ordene ikke faller gjennom. Dette begynner å bli verre og verre i takt med dårligere selvtillit. Så det er jo nyydelig …

Men jeg skjønner at jeg virker svært uskyldig, snill/ søt og ydmyk, men jeg har egentlig ikke lyst til å forandre på det. Det er bare så dumt at folk forveksler snill med dum. 

Jeg har mange eksempler, men jeg håper dette setter ord på tematikken i hvert fall. Det er faktisk et vedvarende og også forverret problem. Folk fordummer meg hele tiden og forstår liksom ikke måten jeg tenker på. For eksempel er jeg veldig glad i å ta kollektive avgjørelser og blir tilfreds med det, men folk er så opptatt av et «hiarki» nærmest. Basert på denne ulikheten tenker folk at jeg er usikker og ikke klarer å ta egne valg. Jeg skjønner måten å tenke på, men det er så dumt at folk ikke skjønner meg og måten jeg liker å tenke på … 

Og et annet eksempel på måten jeg tenker på. Hadde en venninne snakket stygt om meg hadde jeg nok dessverre ikke slått foten ned. Da hadde jeg nok heller stilt henne spørsmål ved hvorfor hun oppfører seg sånn. Jeg synes det er en mye mer logisk måte å gjøre det på, men samtidig forstår jeg at jeg igjen fremstår liten og villig til å bli tråkket på. Men jeg står sterkt i meg selv og har ikke behov for å tråkke ned andre. Kun et eksempel for å forklare hvordan jeg tenker på, som også en noe folk har reagert mye på som en «forsiktig tilnærming» til diskusjon. 

Anonymkode: 878a1...4d6

[umAxa]

Bare for å kaste et nett og se hva jeg finner:

Vil du beskrive disse venninnene som faktiske venninner og venner som du vet innerst inne noen du kan betro deg til og de føler det samme om deg?

For hvis ikke vil jeg tippe at det er en u-pen konkurranse instinkt der de kan oppfatte deg som en trussel fordi du kanskje er penere, mer feminin og hyggelig osv. Istedet for å bedre seg selv, er det lettere å tråkke på andre for å hevde seg.

 Jeg spekulerer selvsagt.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 For eksempel er jeg veldig glad i å ta kollektive avgjørelser og blir tilfreds med det, men folk er så opptatt av et «hiarki» nærmest. 

Anonymkode: 878a1...4d6

Hva mener du med dette, hva er "kollektive avgjørelser"? Mener du at du følger strømmen av hva alle de andre ønsker, i stedet for å ta eget valg? Hvor kommer isåfall hierarkiet som du nevner inn i bildet? 

Anonymkode: 9156a...ac9

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 11.31):

Jeg skjønner hva du tenker: "bare innse det, du er jo da sikkert dum", men er det virkelig så enkelt? 

 

Jeg føler meg totalt brutt ned, og at jeg står totalt alene i en verden hvor ingen forstår meg.

Men det har seg slik at jeg stadig blir betraktet som mindre smart, til tross for at jeg alltid har sett på meg selv som reflektert og over gjennomsnittet intellektuell. Jeg har aldri prøvd å bevise noe og er jordnær og ydmyk. Jeg har ofte fått høre at jeg er veldig reflektert også, men jo eldre jeg blir jo flere sier direkte til meg at: "du er vel ikke smart?" eller at ordene mine liksom ikke faller gjennom. Og dette er tilfeldigheter at mange forteller meg, som om de ser for seg at jeg jo tross alt vet jeg er dum så da kan jo de også fortelle meg det? Jeg har derfor mistet selvtilliten og sier svært lite i en folkemengde. Det nytter ikke. 

Må jeg bare innse at jeg er dum? Jeg kan liksom ikke forstå at jeg er så dum. Greit nok at "dumme" folk ofte ikke forstår selv at de er det, men jeg bare tror ikke at jeg er dum ... 

Dette er skikkelig sårbart.
Jeg vet jeg fremstår ganske søt og uskyldig, ettersom jeg er litt sjenert. Men jeg synes det er urettferdig og lite reflektert å bare sette meg i kategorien "dum". Akkurat som at "konstellasjonen" av meg bare er så uheldig at jeg fremstår som en fjott. Jeg er skikkelig lei av dette. Dette går utover hverdagen min, og folk virker så lite interessert i meg.  

 

Flere som har opplevd liknende?
Jeg føler meg så låst og at ingen forstår meg. 

Anonymkode: 878a1...4d6

Kan du ikke bare ta en IQ test da? Jeg blir ofte beskyldt for å være dum..oftest av kunnskapsløse idioter som ikke forstår de enkleste sammenhenger....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 11.31):

Jeg skjønner hva du tenker: "bare innse det, du er jo da sikkert dum", men er det virkelig så enkelt? 

 

Jeg føler meg totalt brutt ned, og at jeg står totalt alene i en verden hvor ingen forstår meg.

Men det har seg slik at jeg stadig blir betraktet som mindre smart, til tross for at jeg alltid har sett på meg selv som reflektert og over gjennomsnittet intellektuell. Jeg har aldri prøvd å bevise noe og er jordnær og ydmyk. Jeg har ofte fått høre at jeg er veldig reflektert også, men jo eldre jeg blir jo flere sier direkte til meg at: "du er vel ikke smart?" eller at ordene mine liksom ikke faller gjennom. Og dette er tilfeldigheter at mange forteller meg, som om de ser for seg at jeg jo tross alt vet jeg er dum så da kan jo de også fortelle meg det? Jeg har derfor mistet selvtilliten og sier svært lite i en folkemengde. Det nytter ikke. 

Må jeg bare innse at jeg er dum? Jeg kan liksom ikke forstå at jeg er så dum. Greit nok at "dumme" folk ofte ikke forstår selv at de er det, men jeg bare tror ikke at jeg er dum ... 

Dette er skikkelig sårbart.
Jeg vet jeg fremstår ganske søt og uskyldig, ettersom jeg er litt sjenert. Men jeg synes det er urettferdig og lite reflektert å bare sette meg i kategorien "dum". Akkurat som at "konstellasjonen" av meg bare er så uheldig at jeg fremstår som en fjott. Jeg er skikkelig lei av dette. Dette går utover hverdagen min, og folk virker så lite interessert i meg.  

 

Flere som har opplevd liknende?
Jeg føler meg så låst og at ingen forstår meg. 

Anonymkode: 878a1...4d6

Ikke helt sånn som deg men føler meg noen ganger litt intellektuelt undervurdert av enkelte. Samtidig er det flere som sier til meg at de synes jeg virker smart. I det siste har jeg egentlig følt meg litt mindre smart enn jeg gjorde i oppveksten, er i et miljø der jeg tror mange rundt meg er ganske smarte.

Jeg skjønner deg uansett litt fordi jeg også føler at jeg ikke er dum. Noen ganger merker man at andre vurderer en lavere enn man vurderer seg selv, og da begynner man å lure på om man kanskje er litt dummere enn man først trodde. Men, jeg tror det å tenke tanken på at man kan være mindre smart enn først anntatt er en egenskap de mindre smarte ikke har i like stor grad. Så det at du i det hele tatt tenker på det TS, tyder på at du antakeligvis ikke er dum. 

Kanskje du bør begynne å bekymre degg mindre for hva andre folk tenker. Og eventuelt finne en hobby der du kan bruke de intellektuelle evnene dine og få utfordret deg selv litt på det området? 

Anonymkode: adadc...a81

[Erlic]

Tror kanskje du tenker litt for mye på dette her også å ilegger det mer oppmerksomhet enn du trenger. Hvis det er et kompleks man har kan man lett sile ut alt å tolke alt i den retning av det man tenker er negativt fremfor å fokusere på det positive. Jeg tror ikke folk rundt deg oppriktig går rundt å tenker at du er dum eller lite intelligent. Jeg tror mer det at du er sjenert og kanskje ikke setter de grensene for deg selv utgjør helheten her. Folk kan gjerne si ting på spøk også og det kan misforstås. Når det kommer til denne «venninna» di over her som påpekte at du ikke var helt smart var det en veldig unødvendig kommentar og stygt gjort. Du skal ikke se bortifra at hun sa dette fordi du er en trussel på andre måter som noen over her nevnte. For meg virker du veldig smart og reflektert. Det viser du jo i innlegget du svarte over her med at du heller er nysgjerrig på hvorfor hun kan oppføre seg sånn.. og det er jo slike ting du kan svare tilbake med i fremtiden hvis noen kommer med ufine ting, foreksempel:» synes du dette var pent sagt av deg? Hva får deg til å si dette?» uansett så hev deg over slike kommentarer. Viktigste er at du selv vet hvem du er og hold deg unna slike mennesker som får deg til å tvile:) klem ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 11.31):

Jeg skjønner hva du tenker: "bare innse det, du er jo da sikkert dum", men er det virkelig så enkelt? 

 

Jeg føler meg totalt brutt ned, og at jeg står totalt alene i en verden hvor ingen forstår meg.

Men det har seg slik at jeg stadig blir betraktet som mindre smart, til tross for at jeg alltid har sett på meg selv som reflektert og over gjennomsnittet intellektuell. Jeg har aldri prøvd å bevise noe og er jordnær og ydmyk. Jeg har ofte fått høre at jeg er veldig reflektert også, men jo eldre jeg blir jo flere sier direkte til meg at: "du er vel ikke smart?" eller at ordene mine liksom ikke faller gjennom. Og dette er tilfeldigheter at mange forteller meg, som om de ser for seg at jeg jo tross alt vet jeg er dum så da kan jo de også fortelle meg det? Jeg har derfor mistet selvtilliten og sier svært lite i en folkemengde. Det nytter ikke. 

Må jeg bare innse at jeg er dum? Jeg kan liksom ikke forstå at jeg er så dum. Greit nok at "dumme" folk ofte ikke forstår selv at de er det, men jeg bare tror ikke at jeg er dum ... 

Dette er skikkelig sårbart.
Jeg vet jeg fremstår ganske søt og uskyldig, ettersom jeg er litt sjenert. Men jeg synes det er urettferdig og lite reflektert å bare sette meg i kategorien "dum". Akkurat som at "konstellasjonen" av meg bare er så uheldig at jeg fremstår som en fjott. Jeg er skikkelig lei av dette. Dette går utover hverdagen min, og folk virker så lite interessert i meg.  

 

Flere som har opplevd liknende?
Jeg føler meg så låst og at ingen forstår meg. 

Anonymkode: 878a1...4d6

Har opplevd det mange ganger. Noen kan være skikkelig frekke også. Jeg er overhodet ikke dum. Men det er tydelig at noen mener at jeg er dummere enn hva de er. Sier mer om de enn meg. Jeg behandler folk med respekt, og jeg synes ikke noe om mennesker som snakker nedlatende om andre.

Anonymkode: 84990...eb6

[AnonymBruker]

Jeg har følt meg mye dum, og har funnet ut at det nok er fordi jeg vokste opp med udiagnosert ADHD. Det var ting som var vankelig for meg som ikke var vanskelig for andre, hovedsakelig å konsentrere seg og få med seg ting. Siden jeg  er umedisnert så kan jeg fortsatt se på folk at de merker jeg er veldig surrete og blir oppgitt over meg. Jeg hater det. Vet selv jeg ikke er dum men synes det er trist jeg blir oppfatta sånn, og ønsker ikke alltid å være åpen om diagnose så da er det ikke så mye forståelse å få heller. 

Anonymkode: 42f24...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 12.53):

Jeg tror det qt du er sjenert har noe å si. Jeg var veldig sjenert før. Men vet jeg er veldig skarp. Alle Jeg kjenner sier og det. Gode karakterer osv. Men før så opplevde jeg at folk trodde jeg var dumt, og satt meg i "båsen for de dumme. Ergo ble jeg ofte undervurdert og overhørt. Opplever ikke dette nå som jeg er blitt voksen, og ikke lenger er sjenert. Blir ofte spurt av andre om å hjelpe med ting hvor.man trenger kunnskap og intelligens. Jeg kan også ta meg I å anse de som er stille som litt enkle, inntil jeg blir kjent med dem. 

Anonymkode: 73435...5e9

Akkurat det samme tenker jeg. Jeg var sjenert og litt usikker på meg selv da jeg var yngre (ung voksen), og følte ofte at jeg ble oppfattet som litt dum selv om jeg aldri har vært i tvil om at jeg er ganske intelligent. Gjelder ikke nære venner, men f.eks. venners venner som jeg ikke kjente så godt.

Nå når jeg er 40+ med mer livserfaring, ikke er sjenert lenger og er passe trygg på meg selv, så hender det faktisk jeg føler at det har blitt motsatt. At en del mennesker tror jeg er smartere enn jeg kanskje er, og at de føler seg «for dum» til å menge med meg. 😅 Dette var satt på spissen da, men til en viss grad så føler jeg det av og til slik.

Det er rart hvordan hjernen vår lurer oss til å tro hvordan ting er.

Anonymkode: 8cccb...c19

[AnonymBruker]

noen bruker det som hersketeknikk. de sier det for at de skal bli "over" den andre og få makta. i eksemplene så tolker jeg det som det. usikre folk som egentlig prøver å tråkke på deg. 

tror også folk opplever kollektive avgjørelser som "mindre smarte" fordi da kan det fremstå som man ikke forstår alt som ligger bak/andre viktige forhold. 

fforhold deg og si hva din mening er.hvis du skal ta avgjørelse si at du hører at  flertallet ønsker.... da blir det slik. 

Anonymkode: 02d5a...806

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 11.31):

Jeg skjønner hva du tenker: "bare innse det, du er jo da sikkert dum", men er det virkelig så enkelt? 

 

Jeg føler meg totalt brutt ned, og at jeg står totalt alene i en verden hvor ingen forstår meg.

Men det har seg slik at jeg stadig blir betraktet som mindre smart, til tross for at jeg alltid har sett på meg selv som reflektert og over gjennomsnittet intellektuell. Jeg har aldri prøvd å bevise noe og er jordnær og ydmyk. Jeg har ofte fått høre at jeg er veldig reflektert også, men jo eldre jeg blir jo flere sier direkte til meg at: "du er vel ikke smart?" eller at ordene mine liksom ikke faller gjennom. Og dette er tilfeldigheter at mange forteller meg, som om de ser for seg at jeg jo tross alt vet jeg er dum så da kan jo de også fortelle meg det? Jeg har derfor mistet selvtilliten og sier svært lite i en folkemengde. Det nytter ikke. 

Må jeg bare innse at jeg er dum? Jeg kan liksom ikke forstå at jeg er så dum. Greit nok at "dumme" folk ofte ikke forstår selv at de er det, men jeg bare tror ikke at jeg er dum ... 

Dette er skikkelig sårbart.
Jeg vet jeg fremstår ganske søt og uskyldig, ettersom jeg er litt sjenert. Men jeg synes det er urettferdig og lite reflektert å bare sette meg i kategorien "dum". Akkurat som at "konstellasjonen" av meg bare er så uheldig at jeg fremstår som en fjott. Jeg er skikkelig lei av dette. Dette går utover hverdagen min, og folk virker så lite interessert i meg.  

 

Flere som har opplevd liknende?
Jeg føler meg så låst og at ingen forstår meg. 

Anonymkode: 878a1...4d6

Kanskje det er måten du formulerer deg på? Du sier at "ordene ikke faller inn", så da vil jeg tro at du formulerer deg på en måte som gjør at folk enten ikke forstår poenget, eller at du formulerer deg på en måte som gjør at poenget ditt ikke kommer frem. Man er ikke DUM av den grunn, men har opplevd slike folk selv - og syntes det er irriterende å høre på, når jeg selv er så velformulert i mine saker. 

Istedenfor å ta til deg det de sier, så spør heller "hvorfor sier du dette" f.eks ...
Virker jo litt rart at du bare hører på det dem sier, også sier du ingenting imot? Jeg hadde også blitt satt ut hvis noen sa noe sånt til meg, men jeg hadde kontret det med en gang og sagt "hva får deg til å si det?". Så får jeg vite grunnen, og kan da enten si imot eller ta til meg at det jeg sa ikke var så smart likevel. 

[AnonymBruker]

Bare det å ymte frampå at andre er dum er jo helt fantastisk..  folk som gjør det er jo dumme. 
Nei, stol på deg selv. Ikke la noen tråkke deg ned og få deg til å føle deg liten.

Jeg omgås alle typer mennesker, og hadde aldri falt meg inn å gjøre andre små. 
stå på og vær deg selv, og gi litt faen i hva andre prøver å få deg til å føle. 
 

 

Anonymkode: ef02d...c99

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (12 timer siden):

Kanskje det er måten du formulerer deg på? Du sier at "ordene ikke faller inn", så da vil jeg tro at du formulerer deg på en måte som gjør at folk enten ikke forstår poenget, eller at du formulerer deg på en måte som gjør at poenget ditt ikke kommer frem. Man er ikke DUM av den grunn, men har opplevd slike folk selv - og syntes det er irriterende å høre på, når jeg selv er så velformulert i mine saker. 

Istedenfor å ta til deg det de sier, så spør heller "hvorfor sier du dette" f.eks ...
Virker jo litt rart at du bare hører på det dem sier, også sier du ingenting imot? Jeg hadde også blitt satt ut hvis noen sa noe sånt til meg, men jeg hadde kontret det med en gang og sagt "hva får deg til å si det?". Så får jeg vite grunnen, og kan da enten si imot eller ta til meg at det jeg sa ikke var så smart likevel. 

Ikke uvanlig at folk kan formulere seg litt klønete hvis en får høre at en en sosialt dum. Da blir en jo nervøs 

Anonymkode: ef02d...c99

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du , TS? Har du studert/tatt høyere utdanning? Hvis ikke, så er det dessverre mange som antar at folk uten utdannelse eller med lav utdannelse (kun bachelor) er mindre smarte. Noen ganger stemmer det, selvsagt, men selv kjenner jeg mange intelligente mennesker som knapt har fullført videregående. 

Dette med at du er forsiktig/sjenert og kanskje litt klønete med formuleringer (?) kan også bidra til inntrykket om at du ikke er så smart. 

Ellers har jeg ikke noen gode råd til deg, annet enn å kanskje svare tilbake "hvorfor sier du det?" "Syns du ikke det er ufint å si?" når de direkte/indirekte kaller deg dum. Høres forøvrig ikke ut som dette er gode venner av deg. 

Anonymkode: 7e0de...6a7

[AnonymBruker]

Nå tror jeg ikke at jeg er veldig smart, men det at jeg er sjenert, forsiktig og stille har gjort at noen tror at jeg er dum. I tillegg sier jeg jo ganske lite så noen tolker det da kanskje som at jeg ikke forstår.

Jeg synes allikevel at det er litt utrolig å bedømme noen som dum kun på grunn av sånne ting. Jeg har litt komplekser for å være sjenert og stille så sånne ting hjelper ikke akkurat på for å bli mer avslappet rundt det.

Anonymkode: 29429...47a