Jeg forskjellsbehandler barna mine

[Vera Vinge]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du må snu, tenke motsatt. 95% av hverdagslivet må være på eldstes premisser. Skryt, ros, og enda mer skryt og ros. Inkluder og snakk om hvor stor og flink. 

Baby må ha mat, smil, blikkontakt, fysisk kontakt, og selvsagt stell, bad, vask, bleier etc. Da må eldste vente. Da er det ingen bønn. 

Kjøp deg slinger, og seler, og snakk høyt og klart positivt om begge to, så eldste hører du skryter av henne til baby, og samtidig lærer henne at baby er flott også. 

Det er annerledes med nummer to, du kan ikke ha samme ene fokus, og baby prioriteringer. Da vil eldste bli i veien. Fokuser på eldste, baby er med. 

Anonymkode: a95f6...174

Sånn tenkte jeg også i stor grad. Og jeg hadde god nytte av bæresjal/sele for å få dette til. Baby nr to, tre osv vil ikke få den samme uavbrutte oppmerksomheten fra foreldrene, men de får samtidig mye annet, som eldre søsken.

Så for min del funket det bra å prøve å kombinere fokuset på barna. F.eks. lese bok for storebror mens jeg ammet lillebror, å ha babyen i bæresjal mens jeg var ute med storebror, å ha dem begge på tur i søskenvogn, ta med storebror på bleieskift og gi ham egne oppgaver osv. For min del gjorde det at jeg ikke følte like mye at jeg måtte sprette opp og leke med den eldste når den yngste sov. For jeg trengte også noen pusterom med en kopp kaffe i blant. Vi hadde ikke noe sjalusi eller vanskelig atferd med noen av mine to barn som har fått en ny lillebror. Jeg vet jo ikke om det bare skyldes hva vi gjorde, sikkert ikke, men jeg tipper det bidro noe. Jeg brukte selvsagt også tid med barna hver for seg, når den eldste var i bhg eller far var hjemme (jeg hadde også et eldre barn som var mye syk og hjemme fra bhg).

Men det er ikke bare enkelt, ts!

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lurer litt på hva du legger i rollelek? Barn har først og fremst behov for å bli sett. Dagens foreldre inntar mer og mer rollen som lekekamerat for barna sine. Det er jo krevende og skaper forventninger hos barnet at du alltid skal fylle hverdagen deres med lek og morro. 
Hva er feil med å drikke en kopp kaffe, slappe av litt mellom øktene? Feilen blir at du har vendt barnet ditt til at det er du som står for lek og underholdning. 
Dette blir mye mer merkbart når man får flere barn og tiden skal fordeles på flere. 
Barn har helt klart godt av å lære seg å leke selv og være i sitt eget selskap. Ikke helt tiden selvsagt.

Det som gjør det vanskelig nå, er at dette skjer når et nytt barn kommer inn i familien. Og det kan nok føles ekstra sårt for eldste. 
 

Anonymkode: ef9e7...f9b

Med rollelek mener jeg at vi leker med figurer og/eller inntar en annen rolle enn seg sjøl. Det er dørgende kjedelig og jeg klarer ikke for mer enn fem minutter en sjelden gang. 

Altså, jeg er helt enig med deg! Ikke misforstå, jeg er faktisk ingen lekekamerat hjemme, hun er flink og leker mye selv. Samtidig vil jeg gjerne vise at jeg er interessert i det hun er interessert i, og tilbringe tid med barnet mitt på hennes premisser, når hun føler seg tilsidesatt og kanskje føler at jeg ikke har så mye tid til henne som før. Feks i dag har vi lekt med månesand, det er veldig gøy for begge to. Det etter å ha lekt en time for seg selv (ikke alene da).. 

Anonymkode: c2741...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Og jo du, det merkes.

Jeg er den som fungerer, min søster fungerer ikke. Mine foreldre har ALLTID prioritert min søster som sliter, med all mulig hjelp til absolutt alt. Mens jeg har alltid følt at jeg må holde mine problemer og følelser skjult for mine foreldre for de har mer enn nok med min søster. 

De behandler henne med silkehansker, meg som den som får til alt og trenger ikke hjelp.

Slik har det vært hele barndommen, og jeg har alltid følt meg mindreverdig, mindre elsket, mindre brydd om, fått mindre oppmerksomhet enn min søster fordi mine foreldre alltid har brukt tid på henne, og ikke mer.

Alltid blitt behandlet forskjellig, jeg tåler liksom alt fordi jeg er så ressurssterk, mens min søster er ikke det. Men jeg har nok av problemer selv, men jeg kan bare ikke dele dem med noen.

Så hvis man tror man ikke forskjellsbehandler, men allikevel bruker mye tid på den som sliter, jeg skal garantere deg, DET MERKES.

Anonymkode: 13cb5...63a

Samme her.

Jeg er velfungerende mens min yngre bror bror har diagnosen aspergers (men er såpass velfungerende at han fullførte vanlig vgs og kan jobbe). Under corona så mistet jeg sideinntekten min ved siden av studiene og raste dermed ned i vekt (studenter hadde ikke rett på dagpenger og i over 6 mnd så var det ingen krisepakker for studentene). Jeg fikk ikke noe hjelp og så familien kun to ganger det året. 
Broren min fikk derimot leilighet (han skal betale ned et lån til foreldrene mine) fordi det var et så fint tidspunkt å kjøpe leilighet og det var jo ikke sikkert at han kom til å klare å kjøpe leilighet på egenhånd på et senere tidspunkt

Så jeg sitter altså som snart ferdigutdannet med et massivt studielån i en liten studenthybel. Broren min sitter i nykjøpt leilighet og tar noen ekstravakter + får altfor godt betalt for å hjelpe foreldrene mine med å klippe gress. Det tenker han å gjøre livet ut fordi han har jo ikke et faktisk behov for å ta utdanning eller å skaffe seg en ordentlig jobb. Foreldrene mine synes så synd på han, han har det ikke lett, er ikke som alle andre, osv osv

Anonymkode: e3ee7...286

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Samme her.

Jeg er velfungerende mens min yngre bror bror har diagnosen aspergers (men er såpass velfungerende at han fullførte vanlig vgs og kan jobbe). Under corona så mistet jeg sideinntekten min ved siden av studiene og raste dermed ned i vekt (studenter hadde ikke rett på dagpenger og i over 6 mnd så var det ingen krisepakker for studentene). Jeg fikk ikke noe hjelp og så familien kun to ganger det året. 
Broren min fikk derimot leilighet (han skal betale ned et lån til foreldrene mine) fordi det var et så fint tidspunkt å kjøpe leilighet og det var jo ikke sikkert at han kom til å klare å kjøpe leilighet på egenhånd på et senere tidspunkt

Så jeg sitter altså som snart ferdigutdannet med et massivt studielån i en liten studenthybel. Broren min sitter i nykjøpt leilighet og tar noen ekstravakter + får altfor godt betalt for å hjelpe foreldrene mine med å klippe gress. Det tenker han å gjøre livet ut fordi han har jo ikke et faktisk behov for å ta utdanning eller å skaffe seg en ordentlig jobb. Foreldrene mine synes så synd på han, han har det ikke lett, er ikke som alle andre, osv osv

Anonymkode: e3ee7...286

Da han fikk økonomisk hjelp, og ikke du, spurte du?

Jeg vet at foreldrene mine hjelper søsteren min og familien hennes økonomisk da hun ikke har særlig inntekt, og mannens ikke dekker opp for dette. Sånn har det alltid vært, hun har aldri jobbet og trenger hjelp til alt. Tidvis irriterende når de hele tiden skal "kose seg", men alltid er blakke når de viktige tingene skal betales, noe ryker osv. 

Uansett, jeg forventer ikke at de alltid skal gi meg samme sum hver gang hun får noe, jeg har jo ikke behov for det. Ikke at jeg har overflod av penger, men jeg er relativt økonomisk. Tidvis drypper det på meg også fordi de bare ønsker å gi noe til oss begge, vet at jeg har en stor utgift og hun har fått noe tidligere osv. Viktigst av alt vet jeg at jeg alltid kan spørre hvis det virkelig kniper, selv om det hadde føltes grusomt flaut å ta det steget. Foreldre forskjellsbehandler fordi barna er ulike, ikke nødvendigvis fordi de liker noen bedre enn andre, og det er jo ok.

Alt i alt lever jeg godt med at jeg får til ting selv, tar bedre økonomiske valg, er den foreldrene mine er stolte av...Tror ikke jeg hadde trivdes bedre med å være den mindre suksessfulle som får hjelp hele tiden.

Anonymkode: 82a97...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da han fikk økonomisk hjelp, og ikke du, spurte du?

Jeg vet at foreldrene mine hjelper søsteren min og familien hennes økonomisk da hun ikke har særlig inntekt, og mannens ikke dekker opp for dette. Sånn har det alltid vært, hun har aldri jobbet og trenger hjelp til alt. Tidvis irriterende når de hele tiden skal "kose seg", men alltid er blakke når de viktige tingene skal betales, noe ryker osv. 

Uansett, jeg forventer ikke at de alltid skal gi meg samme sum hver gang hun får noe, jeg har jo ikke behov for det. Ikke at jeg har overflod av penger, men jeg er relativt økonomisk. Tidvis drypper det på meg også fordi de bare ønsker å gi noe til oss begge, vet at jeg har en stor utgift og hun har fått noe tidligere osv. Viktigst av alt vet jeg at jeg alltid kan spørre hvis det virkelig kniper, selv om det hadde føltes grusomt flaut å ta det steget. Foreldre forskjellsbehandler fordi barna er ulike, ikke nødvendigvis fordi de liker noen bedre enn andre, og det er jo ok.

Alt i alt lever jeg godt med at jeg får til ting selv, tar bedre økonomiske valg, er den foreldrene mine er stolte av...Tror ikke jeg hadde trivdes bedre med å være den mindre suksessfulle som får hjelp hele tiden.

Anonymkode: 82a97...0d5

Jeg spurte flere ganger for i lange perioder så ble det bare havregrøt til middag. De mener også at de ikke kan stille som kausjonister lengre når jeg skal inn på boligmarkedet (altså når jeg har spart opp egenkapital, i motsetning til han).

Det er sårt at han får så mye hjelp og blir sydd puter under armene på mens jeg er som "velfungerende" må finne ut av alt selv. Det er bare 2 år forskjell på oss, men disse to årene merkes godt når jeg alltid har blitt pushet til å være selvstendig gjennom hele oppveksten.

 

Anonymkode: e3ee7...286

[AnonymBruker]

Men ts, ikke si du er sliten. Det er det verste som finnes, noe mødre sier for å unnskylde for shitty oppførsel. Barn vet ikke hva ordet sliten betyr, annet enn St da er mamma dust. 
 

Si heller at du ble sint, det var dumt av mamma å bli så sint. Osv. Sett ord på følelsene! Ikke unnskyld dem. 

Anonymkode: 5941c...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men ts, ikke si du er sliten. Det er det verste som finnes, noe mødre sier for å unnskylde for shitty oppførsel. Barn vet ikke hva ordet sliten betyr, annet enn St da er mamma dust. 
 

Si heller at du ble sint, det var dumt av mamma å bli så sint. Osv. Sett ord på følelsene! Ikke unnskyld dem. 

Anonymkode: 5941c...071

Takk for et godt råd ❤️

Anonymkode: c2741...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men seriøst - vil du helst være den som fungerer, men får mindre oppmerksomhet, eller den som ikke fungerer, men får mer oppmerksomhet? Tror "alle" ville valgt å være førstnevnte, og dermed er det noe usjarmerende å sutre over at ikke alt i livet er helt jevnt fordelt og "rettferdig" (?) når man egentlig er ganske heldig alt i alt. 

Om man forskjellsbehandler fordi man ikke bryr seg er det nå én ting, men det er noe annet om foreldrene mangler litt kapasitet pga et veldig krevende søsken. Synd for så vidt, men forståelig (er ikke bare noe jeg sier heller, har selv vokst opp med søsken med rusproblematikk og selvsagt blitt nedprioritert noe når det har stått på som verst der). 

Anonymkode: 66abd...796

Helt enig her. I min familie er det jeg som har slitt litt fra ungdommen og oppover og min søster er svært vellykket og velfungerende med et svært godt liv. Både hun og mannen er enorme støtter for meg og gjør det de kan for å inkludere meg og gjøre hverdagen min lettere. Det setter jeg enormt pris på at de forstår eget privilegie og da heller ønsker å støtte og hjelpe.

Anonymkode: 56b9d...928

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for et godt råd ❤️

Anonymkode: c2741...2ca

Og husk at det er lov å være sint! Så du må ikke alltid unnskylde at du blir sint, men unnskylde at du kjeftet da du ble sint, eller skrek da du ble sint.

Skjønner hvor vondt du har det med dette. Vi fikk et barn til nettopp og plutselig går alt med til å irettesette han eldste, for han tester og gjør ting som ikke er helt greit ift minste, men det blir jo bare «nei nei forsiktig nei ikke sånn slutt med det nei nei» 😩

Anonymkode: 5941c...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og husk at det er lov å være sint! Så du må ikke alltid unnskylde at du blir sint, men unnskylde at du kjeftet da du ble sint, eller skrek da du ble sint.

Skjønner hvor vondt du har det med dette. Vi fikk et barn til nettopp og plutselig går alt med til å irettesette han eldste, for han tester og gjør ting som ikke er helt greit ift minste, men det blir jo bare «nei nei forsiktig nei ikke sånn slutt med det nei nei» 😩

Anonymkode: 5941c...071

Det er logisk det du sier, for hvis jeg skal unnskylde mine følelser, tenker hun kanskje at hun må gjøre det samme.. Eller at noen følelser ikke er lov.. 

Det er utrolig hvor mye irettesettelser det blir. Jeg prøver virkelig å se forbi ting som ikke påvirker babyen negativt, men når ungen for 54 gang putter fingeren sine i babyens munn hver dag i flere måneder, klarer jeg ikke lengre å si det rolig 😭 det er så trist egentlig, for hun er så søt og snill, og vil bare være en del av alt, være inkludert, og så gjør hun ting som ikke er lov, og fortsetter til jeg blir sur og hun løper gråtende ut.. Heldigvis blitt bedre, men jeg veit ikke om det er pga tiden eller fordi hun er traumatisert (ikke meg som bagatelliserer ordet, men mangel på gode synonymer). 

Skulle ønske jeg kunne si til deg at det blir bedre, for jeg vet ikke selv enda. Eneste er at man blir mer vant, og kan kose seg litt mer og slappe av litt mer sammen etter en stund og ikke alt er nytt. Da er det lettere å finne roen sammen 😊 beste er når de to søsknene kan finne glede av hverandre og man kan gi æren til storesøster 💕

Anonymkode: c2741...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 21.59):

Og jo du, det merkes.

Jeg er den som fungerer, min søster fungerer ikke. Mine foreldre har ALLTID prioritert min søster som sliter, med all mulig hjelp til absolutt alt. Mens jeg har alltid følt at jeg må holde mine problemer og følelser skjult for mine foreldre for de har mer enn nok med min søster. 

De behandler henne med silkehansker, meg som den som får til alt og trenger ikke hjelp.

Slik har det vært hele barndommen, og jeg har alltid følt meg mindreverdig, mindre elsket, mindre brydd om, fått mindre oppmerksomhet enn min søster fordi mine foreldre alltid har brukt tid på henne, og ikke mer.

Alltid blitt behandlet forskjellig, jeg tåler liksom alt fordi jeg er så ressurssterk, mens min søster er ikke det. Men jeg har nok av problemer selv, men jeg kan bare ikke dele dem med noen.

Så hvis man tror man ikke forskjellsbehandler, men allikevel bruker mye tid på den som sliter, jeg skal garantere deg, DET MERKES.

Anonymkode: 13cb5...63a

Jeg er som deg.

Det er sårt å føle at all omsorg fra foreldre blir gitt til det andre barnet og ikke en selv. Mine foreldre behandlet oss helt sinnsykt ulikt og det forsterker jo bare egenskapene til barna. Min søster har aldri lært seg å ta ansvar fordi hun ikke har blitt satt slike krav til. Jeg har aldri visst hvordan man får omsorg av foreldre og dermed bare blitt hardere og hardere og dermed har det sikkert virket som om jeg ville trengte eller ville ha omsorg og dermed fikk jeg det heller ikke.

Foreldre må seriøst skjerpe seg, barna har ikke godt av slik ulikhet!

Jeg gror det er noe lignende som skjer mellom TS og det første barnet; barnet føler seg mindre elsket og gjør derfor forbudte ting for å få mammas oppmerksomhet. Så blir mamma sur istedenfor å gi mer kjærlighet og det blir en vanvittig negativ spiral.

Det er din jobb å fikse dette TS! Nå!

Anonymkode: dd949...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er som deg.

Det er sårt å føle at all omsorg fra foreldre blir gitt til det andre barnet og ikke en selv. Mine foreldre behandlet oss helt sinnsykt ulikt og det forsterker jo bare egenskapene til barna. Min søster har aldri lært seg å ta ansvar fordi hun ikke har blitt satt slike krav til. Jeg har aldri visst hvordan man får omsorg av foreldre og dermed bare blitt hardere og hardere og dermed har det sikkert virket som om jeg ville trengte eller ville ha omsorg og dermed fikk jeg det heller ikke.

Foreldre må seriøst skjerpe seg, barna har ikke godt av slik ulikhet!

Jeg gror det er noe lignende som skjer mellom TS og det første barnet; barnet føler seg mindre elsket og gjør derfor forbudte ting for å få mammas oppmerksomhet. Så blir mamma sur istedenfor å gi mer kjærlighet og det blir en vanvittig negativ spiral.

Det er din jobb å fikse dette TS! Nå!

Anonymkode: dd949...a56

Det var derfor jeg tok grep og spurte her 🙃 i går og i dag har vi hatt det fint med litt effort fra min side. 

Anonymkode: c2741...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er logisk det du sier, for hvis jeg skal unnskylde mine følelser, tenker hun kanskje at hun må gjøre det samme.. Eller at noen følelser ikke er lov.. 

Det er utrolig hvor mye irettesettelser det blir. Jeg prøver virkelig å se forbi ting som ikke påvirker babyen negativt, men når ungen for 54 gang putter fingeren sine i babyens munn hver dag i flere måneder, klarer jeg ikke lengre å si det rolig 😭 det er så trist egentlig, for hun er så søt og snill, og vil bare være en del av alt, være inkludert, og så gjør hun ting som ikke er lov, og fortsetter til jeg blir sur og hun løper gråtende ut.. Heldigvis blitt bedre, men jeg veit ikke om det er pga tiden eller fordi hun er traumatisert (ikke meg som bagatelliserer ordet, men mangel på gode synonymer). 

Skulle ønske jeg kunne si til deg at det blir bedre, for jeg vet ikke selv enda. Eneste er at man blir mer vant, og kan kose seg litt mer og slappe av litt mer sammen etter en stund og ikke alt er nytt. Da er det lettere å finne roen sammen 😊 beste er når de to søsknene kan finne glede av hverandre og man kan gi æren til storesøster 💕

Anonymkode: c2741...2ca

Akkurat nå er vi i en fase hvor minste bare sover. Så vi foreldrene kan late som han ikke eksisterer 😂 Det er heldigvis veldig enkelt og greit og gjør overgangen enkel. Men det blir nok mye utbrudd og følelser etter hvert vil jeg tro!

Anonymkode: 5941c...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg spurte flere ganger for i lange perioder så ble det bare havregrøt til middag. De mener også at de ikke kan stille som kausjonister lengre når jeg skal inn på boligmarkedet (altså når jeg har spart opp egenkapital, i motsetning til han).

Det er sårt at han får så mye hjelp og blir sydd puter under armene på mens jeg er som "velfungerende" må finne ut av alt selv. Det er bare 2 år forskjell på oss, men disse to årene merkes godt når jeg alltid har blitt pushet til å være selvstendig gjennom hele oppveksten.

 

Anonymkode: e3ee7...286

Da forstår jeg at det blir urettferdig. De bruker opp sine midler på han, også er det ikke noe igjen når du trenger det..

 

Anonymkode: 82a97...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da forstår jeg at det blir urettferdig. De bruker opp sine midler på han, også er det ikke noe igjen når du trenger det..

 

Anonymkode: 82a97...0d5

Sorry, men dere må rapporteres for avsporing. Fint om dere lager en egen tråd.

Anonymkode: 5941c...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 23.53):

Du må snu, tenke motsatt. 95% av hverdagslivet må være på eldstes premisser. Skryt, ros, og enda mer skryt og ros. Inkluder og snakk om hvor stor og flink. 

Baby må ha mat, smil, blikkontakt, fysisk kontakt, og selvsagt stell, bad, vask, bleier etc. Da må eldste vente. Da er det ingen bønn. 

Kjøp deg slinger, og seler, og snakk høyt og klart positivt om begge to, så eldste hører du skryter av henne til baby, og samtidig lærer henne at baby er flott også. 

Det er annerledes med nummer to, du kan ikke ha samme ene fokus, og baby prioriteringer. Da vil eldste bli i veien. Fokuser på eldste, baby er med. 

Anonymkode: a95f6...174

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv! 

Jeg har en på 3 og en på 6 mnd. Og ja, det hender at jeg forklarer 3 åringen av nå må lillebror få litt oppmerksomhet også, men da er han som regel med å synger og leker med han. Men trenger 3 åringen å ut en tur, så får lillebror henge på. Trenger 3 åringen å kose eller lese en bok, ja så får lillebror ligge sammen å lese eller tygge på en leke. Og noen ganger må lillebror ligge på gulvet å vente til jeg har ordnet noe med storebror. 

Det er en vanskelig balanse det der.. Men må nesten bare finne den.. 

Anonymkode: 9427f...eef

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv! 

Jeg har en på 3 og en på 6 mnd. Og ja, det hender at jeg forklarer 3 åringen av nå må lillebror få litt oppmerksomhet også, men da er han som regel med å synger og leker med han. Men trenger 3 åringen å ut en tur, så får lillebror henge på. Trenger 3 åringen å kose eller lese en bok, ja så får lillebror ligge sammen å lese eller tygge på en leke. Og noen ganger må lillebror ligge på gulvet å vente til jeg har ordnet noe med storebror. 

Det er en vanskelig balanse det der.. Men må nesten bare finne den.. 

Anonymkode: 9427f...eef

Jeg vil legge til at den yngste blir ikke understimulert, eller dårlig ivaretatt. Tenk på alt yngste får, den får være tett på, den får verdien av en storesøster eller storebror som er glad i han. Disse storesøsknene gir en flott stimulans med smil, lek og morro, til og med litt humor vi som voksne ikke evner. 

En 3 åring orker å leke «tittei» mye lenger enn mamman, mer morro er det også 😊

Så lenge baby får mat, stell, fysisk kontakt, blikkontakt er alt 👍👍👍

Anonymkode: a95f6...174

[AnonymBruker]

Utrolig bra at du er oppmerksom på dette. Jeg er også eldstemann, og har blitt forskjellsbehandlet av min mor så lenge jeg har minner. Det er utrolig nedbrytende og sårt. 

Nå er jeg voksen, og også mine barn behandles forskjellig fra hvordan min søsters barn behandles. Favorittbarnet har favorittbarbarna. Sikkert ikke så merkelig det, men nå har jeg bestemt meg for å trekke meg unna min mor videre, for å skjerme mine barn fra å påføres samme sår som jeg bære i meg på grunn av dette. 

 

Anonymkode: b5713...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utrolig bra at du er oppmerksom på dette. Jeg er også eldstemann, og har blitt forskjellsbehandlet av min mor så lenge jeg har minner. Det er utrolig nedbrytende og sårt. 

Nå er jeg voksen, og også mine barn behandles forskjellig fra hvordan min søsters barn behandles. Favorittbarnet har favorittbarbarna. Sikkert ikke så merkelig det, men nå har jeg bestemt meg for å trekke meg unna min mor videre, for å skjerme mine barn fra å påføres samme sår som jeg bære i meg på grunn av dette. 

 

Anonymkode: b5713...dbb

Tror du dette er konsekvensene her også selvom jeg prøver å endre på det? Tror du båndet er kuttet for godt i vårt tilfelle? 

Det htles veldig trist ut det du skriver, og jeg unner ingen det😢

Anonymkode: c2741...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tror du dette er konsekvensene her også selvom jeg prøver å endre på det? Tror du båndet er kuttet for godt i vårt tilfelle? 

Det htles veldig trist ut det du skriver, og jeg unner ingen det😢

Anonymkode: c2741...2ca

Neineinei.

Jeg har skrevet et tidligere innlegg her og er ikke den du siterte, men;

Det blir ikke skadelig så lenge du er oppmerksom på det og jobber for å forbedre det og gjøre opp for det. 

Jeg har troa på deg TS!

Anonymkode: dd949...a56