Forskjellsbehandling av sønnene

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med "Hans" på 31 år og han er storebror til "Lars" som er 27 år.

Min mann har alltid vært en nøysom kar som sparte penger fra han var liten, og som jobbet hver sommer og flere ettermiddager i uka under hele studiet for å klare seg med minst mulig lån.

Nå har han vært i arbeidslivet i litt over fire år, har jobbet hardt og blitt belønnet med en god jobb med bra lønn (ca. 430 000 i året). Selv har jeg også lite studielån og en lønn som ligger dog noe under min mann.

Min manns lillebror er derimot av en helt annen type. Han har studert i mange år, hoppet fra en utdanning til en annen, strøket på grunn av svært lav innsats og i perioder dermed blitt nektet stipend og lån. Når han har penger bruker han dem raskt opp, er han blakk raner han kjøleskapet hjemme hos svigermor.Han har hatt en liten jobb i løpet av denne perioden, men sa opp for det ble "så masete" å stå opp så tidlig...! Bor relativt dyrt og flott til å være student også for han orker ikke tanken på å ikke bo sentralt da "utkantområdene er hærslige".

Greit nok - det er hans valg og økomomien hans blir deretter. Nå får han lån og stipend igjen, men det er vel ikke akkurat noen dans på roser økonomisk nå heller.

Det som irriterer meg er at mine svigerforeldre samt besteforeldre på morsiden gjør så forskjell på de to brødrene. Til jul og bursdager får lillebror Lars store pengesummer (1-2 000), mens min mann får noen småting "for han har det jo så bra allikevel"

Det toppet seg for noen uker siden da svigerfar vant nesten 17 000 i pengespill, og det kom frem etter hvert at mye av disse pengene har gått til lillebror "for han har det jo så tøft økonomisk".

Min mann synes dett er sårende, men når han har brakt temaet på banen får han høre at han er smålig.

Synes dere det?

Har ikke vi rett til å motta samme støtten som broren - hans økonomiske situasjon er da høyst selvforskyldt?

Vi har høy gjeld på leiligheten og en gammel bil som burde erstattes nå som vi venter barn om noen måneder å litt hjelp ville vært kjærkomment.

[Gjest 1111]

Jeg vil ikke tro dere har "rett" på noe som helst, men det hadde jo vært fint med lik fordeling.

Kan jo være at det er litt vanskelig for foreldrene til mannen din å se at sønnen deres faktisk er lat, og ikke bare har det "tøft".

[Gjest Gjesta]

Synes dere det?

Har ikke vi rett til å motta samme støtten som broren - hans økonomiske situasjon er da høyst selvforskyldt?

Vi har høy gjeld på leiligheten og en gammel bil som burde erstattes nå som vi venter barn om noen måneder å litt hjelp ville vært kjærkomment.

←

Slutt å syte!

Dere har ikke rett på noen verdens ting. Dere er voksne og tjener bra. sannsynligvis tjener en av dere med enn foreldrene hans til sammen.

Misunnelse kommer dere ingen vei med. At lillebror er et rotehue er ikke deres feil, men dere lider heller ikke under det. De som lider er foreldra hans, som hjelper ham på bekostning av muligheten til å "skeie ut" på egne vegne.

-For du tror vel ikke de hadde kasta penger etter sønnene sine om ingen av dem hadde trengt det?

[Gjest Gjest]

Sånn er det nok i mange familier, foreldrene syns så fryyktelig synd på et av barna, selv når de er voksne og burde ha, og ofte har, evne til å ta vare på seg selv. Vet ikke helt hvorfor det blir sånn, kanskje barnet har hatt problemer i oppveksten, og så klarer ikke foreldrene helt å slippe taket i den 'stakkars liten'-følelsen.

[Gjest Turi]

Barn er forskjellige, og må derfor behandles forskjellig. Som Paige skriver, dersom Lars hadde hatt orden på sin økonomi, kan det godt hende foreldrene ville brukt de 17 000 på seg selv.

De ville vel uansett ikke gått til dere, som etter det jeg forstår har en husstandsinntekt på over 700 000 kroner. Hvorfor skulle de gi dere penger?

Jeg forstår at din mann reagerer på forskjellsbehandlingen. I det norske samfunnet er vi så opptatt av likhet. Uten å se på de ulikhetene som er i mennesker.

Men det kan være ting dere ikke kjenner til. Det kan være grunner til at Lars ikke får det til så fort og enkelt som Hans har gjort.

Det virker nesten som om dere tror at mennesker på 27 år uten god jobb og dertil hørende lønn er late. Det er ikke fakta, det kan være mange grunner. Kanskje har de ikke bestemt seg tidlig nok for hva de ønsker å gjøre. Kanskje har de ombestemt seg underveis. Kanskje har de endret seg som personer underveis på basis av andre erfaringer enn du og Hans har.

Kanskje burde Hans se uttalelsene fra besteforeldrene om at han har klart seg godt som like viktige som de 1000 kronenene Lars får? Jeg tipper Lars gjerne skulle byttet plass hver eneste julaften og slippe å være avhengig av de pengene for å kunne ta seg en fest 2. juledag

[Gjest Gjest]

Enig i at ordlyden min "rett til å motta" var uheldig.

Men det er sårende å bli gjort forskjell på, og det drypper mindre på oss fordi det som er til overs går uavkortet til lillebroren. Og det føles urettferdig at det vi har slitt for å oppnå skal han få rett i hendene av foreldrene når han ikke selv har guts til å gjøre noe.

Hadde han blitt arbeidsufør eller lignende hadde situasjonen vært annerledes, da hadde jeg ikke reagert på at lillebroren hadde fått mer økonomisk støtte enn oss.

[Gjest 1111]

Hvorfor sier du "oss"?

[Gjest Gjesta]

Det straffer seg å være snill pike, i dette tilfellet gutt...

Jeg synest slett ikke at du syter. Jeg hadde blitt irritert og såret om jeg hadde opplevd det samme.

Svigerforeldrene dine syr puter under armene på Lillebror, og gjør faktisk alt vondt verre. Det blir noe grums i forholdet mellom foreldre og barn, og ikke minst mellom brødrene.

Selvsagt skal man hjelpe barn som trenger det, men av og til må også foreldre skjønne at barn må lære av motgang. At sønnen er lat, er sikkert vanskelig å svelge, men det er aldri for sent å gjøre noe med det, eller vise at de ikke støtter latskapen.

Og jeg tror faktisk at enkelte utnytter sine foreldre økonomisk....

[Gjest Gjest]

Jeg sier "oss" fordi all vår økonomi er felles, og det vi får fra hans og min side betraktes som gaver til oss, lønningene våre er vårt felles, og på gaver står det til "Hans OG Mette" : )

Og det er sant som en annen innlegger sier, forskjellsbehandlingen skaper ondt blod, ikke minst brødrene imellom.

[Gjest Sissi]

Mulig jeg er litt stygg nå, men jeg syns det blir litt patetisk når voksne mennesker som dere, sutrer over at "jamen, han får mer". Smtidig så forstår jeg at dersom det er såpass stor forskjellsbehandling så føles det sårt.

Samtidig er foreldre i sin fulle rett til å disponere sine midler slik de vil. Barn (og iallfall ikke svigerbarn....) kan ikke KREVE noe som helst.

For foreldrene er det muligens sånn at de rett og slett ikke tenker på det. De ser at den ene sønnen klarer seg bra økonomisk, mens den andre sliter. Perspektivet kan da godt være at den som klarer seg faktisk ikke trenger hjelp, men det gjør lillebroren.

Vær glad du, for at dere klarer dere - med den inntekten du skisserer så har dere definitivt verken dårlig eller halvdårlig råd (skyhøy gjeld på huset er et eget valg, antakelig tatt etter en inntektsvurdering....). Det er nemlig ikke noe morsomt å være "avhengig" av støtte fra foreldre for å få ting til å gå rundt - iallfall ikke om man regner seg som voksen. Og det er det jo ikke sikkert at lillebror gjør, iallfall ikke enda.

Du kan uansett ikke kommer her og "ordne" opp.

Noen ganger blir livet langt enklere om man bare godtar at ting er som de er, selv om det kan oppleves urettferdig.

[Gjest Leola]

Du syter ikke. Det er helt vanvittig at foreldre kan gjøre forskjell på barna sine - det er ufattelig for meg.

Jeg er vokst opp med foreldre som alltid har satt rettferdighet veldig høyt og jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre forskjell på barna mine.

Svigerforeldrene dine framstår rett og slett patetisk ved å sy puter under armene på sønnen sin. På den måten så vil han fortsette å leve like ubetenksomt som han gjør nå - antageligvis så vil han aldri skjerpe seg.

Hev dere over det - men la mannen din gi uttrykk for hva dere mener om oppførselen deres. Håper for all del at forskjellsbehandlingen ikke fortsetter med barnebarna når de engang blir født.

[Gjest Gjest]

Vil bare nevne en ting til da - da lillebror fikk premiepengene (tror han fikk 12 000) sprang han av gårde og kjøpte seg IPod, Tivoliradio og en haug med musikk og DVD`er så det går ikke akkurat til nødhjelp da....

[Gjest *Snart medlem*]

Selvfølgelig burde ikke din svoger få sydd puter under armene sine på den måten, men når du sammenligner din mann med din svoger virker det utrolig smålig.

Det er jo ikke din mann vs. hans bror det er snakk om, men at svigerforeldrene dine ikke ser realitetene i øynene når det gjelder din svogers sløs med penger.

Dere trenger overhode ikke pengegaver, men det hadde kanskje vært en ide å få svigerforeldrene til å forstå at din svoger ikke har økonomiske problemer som sådan, men at han har et problem med forbruk? Og at de derfor bare gjør han en bjørnetjeneste ved å hele tiden gi ham penger. I en samtale omkring dette bør du og din manns økonomi være fullstendig irrelevant.

[Varja]

Kan ikke si jeg hadde brydd meg nevneverdig om at lillebroren min fikk et par tusen kroner i julepresang dersom han fortsatt var student, selvom jeg ikke tjener like mye som dere. Men det er vel egentlig ikke pengene det dreier seg om? Er jo ikke noe hyggelig for søsken å føle at det andre søskenet er favorisert av foreldrene uansett hvor gammel man er blitt. Men er du sikker på at ikke mannen din fikk noe støtte da han studerte selv? Han er jo eldre, så han begynte vel å studere 3 år før broren? Kanskje foreldrene gav ham støtte da, mens lillebroren bodde hjemme og ikke trengte det?

Og så er det ikke noe vits å ergre seg over at lillebror roter med utdanning osv. Prøv heller å være stolt av hva dere selv har oppnådd ved hardt arbeid.

[Frida Frosk]

Som andre har sagt over her så har dere ikke krav på noe som helst.

Jeg har også en ryddig økonomi og tjener greit nok, mens broren min er stikk motsatt og har ikke fast jobb. Og jeg vet at mamma hjelper han innimellom. Jeg blir da ikke sur for det. Nå skal det sies at det han eventuelt får penger til er mat og regninger.

Jeg hadde nok reagert om han brukte pengene til unødvendige ting, men jeg hadde likevel ikke blitt snurt fordi jeg ikke fikk det samme. Da hadde jeg tatt en prat med moren min og forklart hvorfor hun burde slutte å gi han penger.

Jeg forstår ikke helt hvordan du kan mene at dere som har en bra inntekt og er voksne mennesker skal få økonomisk støtte av foreldrene hans?

[Gjest Gjest]

Mannen min fikk ikke noen støtte til utdanningen sin nei - foreldrene hans så ikke behovet da han hadde en deltidsjobb ved siden av...

Og nei, vi MÅ ikke ha økonomisk støtte hverken av de eller mine foreldre, men det er sårt med forskjellsbehandling. Hadde ikke reagert dersom de ikke ga noe til noen av sønnene sine men for eksempel unte seg selv ferieturer eller lignende. Men jeg forstår ikke at en skal favoriseres med penger fremfor en annen.

Og så føler vi at man ser på oss som heldiggrisene som har hatt så flaks alltid og ting har ordnet seg så enkelt for dem.... Vi har SLITT beinhardt for å komme der vi er i dag, det skyldes ikke flaks!!!

[Gjest Gjest]

Til trådstarter. Jeg vet godt hva du mener. Min bror hadde det som din svoger, han trengte aldri å ta ansvar fordi det hver gang stod en mor og en far til å betale og hjelpe ham ut av absolutt alt han klarte å rote seg borti. Resultatet ble at han ikke klarte å hanskes med den minste motgang, han lærte rett og slett ikke å ta ansvar.

Han døde av kreft da han var i tredveårene. Han fikk et grusomt sykeleie fordi han ikke klarte å håndtere situasjonen. For første gang i hans liv var det ingen som kunne hjelpe ham.

Fordi han i alle år hadde fått sydd så mange puter under armene at han gikk med armene rett opp, så hadde han utviklet seg til å bli et menneske som ikke kan kalles godt.

Jeg har ikke felt ei tåre pga. dødsfallet, men er glad for at jeg er fri for all jævelskapen han klarte å gjøre.

[Immature]

Du syter ikke. Det er helt vanvittig at foreldre kan gjøre forskjell på barna sine - det er ufattelig for meg.

...

Svigerforeldrene dine framstår rett og slett patetisk ved å sy puter under armene på sønnen sin. På den måten så vil han fortsette å leve like ubetenksomt som han gjør nå - antageligvis så vil han aldri skjerpe seg.

Hev dere over det - men la mannen din gi uttrykk for hva dere mener om oppførselen deres. Håper for all del at forskjellsbehandlingen ikke fortsetter med barnebarna når de engang blir født.

←

Veldig enig i hva Leola sier her!

I bunn og grunn så er det vel ikke selve pengespørsmålet som plager hovedinnlegger her, men det at de nettopp syr puter under armene på lillebror. Hvordan i all verden skal han klare å bli ansvarsfull når han hele tiden går med den vissheten om at "alt ordner seg", fordi kjære mamma og pappa betaler hva det måtte være!

Han høres ut som en virkelig LILLEBROR!

Krysser fingrene for at det ikke blir like stor forskjellsbehandling når det kommer barn med i bildet, for DET er sårt...

Endret 6. oktober 2005 av Immature

[Gjest Turi]

Enig i at ordlyden min "rett til å motta" var uheldig.

Men det er sårende å bli gjort forskjell på, og det drypper mindre på oss fordi det som er til overs går uavkortet til lillebroren. Og det føles urettferdig at det vi har slitt for å oppnå skal han få rett i hendene av foreldrene når han ikke selv har guts til å gjøre noe.

Hadde han blitt arbeidsufør eller lignende hadde situasjonen vært annerledes, da hadde jeg ikke reagert på at lillebroren hadde fått mer økonomisk støtte enn oss.

←

Men ser du ikke at han ikke er i NÆRHETEN av å oppnå det dere har slitt for? Han har ikke i nærheten av så mye penger, ikke jobb, ikke eget hus etc. Han får noen almisser som han sløser bort, javel. Men deres levestandard er han allikevel ikke i nærheten av.

Når det skal sies SKJØNNER jeg godt at mannen din reagerer (regner med at du skriver her på vegne av ham?) på forskjellsbehandlingen. Men jeg skjønner ikke at han reagerer på at han ikke selv får like mye, det virker smålig. Jeg har fått penger av faren min da det knep som verst i studietiden. Tror ikke søsteren min fikk det samme. Jeg hadde gått på en økonomisk kjempesmell og ville måttet avbryte utdanningen min om jeg ikke fikk hjelp. Så han ga meg det han hadde til overs måned for måned, i totalt 4 måneder. Om han skulle delt det mellom meg og min søster (som på det tidspunktet bodde hjemme hos mamma) for å være rettferdig, hadde jeg kanskje sittet uten utdanning i dag. Han skrapte kassa fullstendig for å gi meg kanskje 1 000 kroner i måneden. Jeg HÅPER virkelig ikke søsteren min er sur fordi hun ikke fikk 4 000 kroner selv om hun kunne trenge det. For det hadde han ikke, og hun har ikke gått på en slik smell.

Jeg har forøvrig aldri gått på en slik smell igjen, så det kan bli folk av oss som mottar almisser i perioder under studiene også ;-)

For meg virker det som om det er livsstilen til svogeren din, det at han sløser med penger han eg ikke har, kjøper seg ting dere ikke unner dere, lever et liv dere har valgt bort, og av og til bruker penger dere mener dere burde hatt en del av, som plager deg. Og da har jeg et godt råd: Glem det. La ham, og svigerforeldrene dine finne ut av det selv. Om du har rett, gjør de det på et tidspunkt. Ikke la det plage deg når du har fått det livet du har jobbet så hardt for. Og ikke vær med å underbygge evt. ondt blod mellom brødrene og foreldrene deres. Husk - det er familien til dine barn en dag, og det beste er om alle har en god tone, selv om dere kanskje mener foreldrene blir utnyttet av en slendrian.

Lykke til!

[Gjest Gjesta]

Vær glad for at dere blir behandlet som voksne, i motsetning til hva "Lars" blir. Den dagen de trenger hjelp med voksenting er det dere de kommer til, mens lillebror ikke blir tatt i betraktning engang. Så sånn jeg ser det er det han som burde sutre over at de fremdeles behandler han som en baby.