Jeg trenger trøst, men har ingen

[AnonymBruker]

Jeg har ptsd etter en barndom med overgrep og et langt forhold med det samme. Jeg ser på meg selv som ødelagt og mislykket. Til nå har jeg klart å fullføre utdannelse og har full jobb med god inntekt, og få har visst hvordan jeg egentlig har det. 

Nå har alt raknet. Jeg har gått fra min voldelige partner. Jeg leier et miserabelt hus. Jeg klarer ikke å jobbe lenger. Jeg er redd for alt. Jeg klarer ikke ta avgjørelser. Jeg husker ikke om jeg har spist. Jeg har mareritt hver natt. Og jeg får ikke hjelp av dps. 

Behandleren min er dårlig og urutinert og hun tok det personlig når jeg ville bytte. Derfor får jeg nå bare time en gang i måneden. Og jeg blir bare dårligere og dårligere, og mer deprimert. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har det så vondt. 

Jeg har ingen venner og ingen familie. Jeg har ingen som er glad i meg. Hva kan jeg gjøre? 

Jeg er så alene og så utrolig lei meg. 

Anonymkode: 659f9...b43

[AnonymBruker]

Så vondt å lese om hvordan du har det  
For det første, bytt behandler! Det er det mest konkrete rådet jeg kan gi deg ut fra innlegget ditt. Og du har virkelig ingen i hele verden du kan snakke med? Tidligere kolleger, bekjente fra studietiden, en tante eller kusine? 

Anonymkode: d217a...331

[AnonymBruker]

Hvordan er fastlegen din? Grei? Vet hen om at du har fått en forverring? Hvis ikke så ville jeg bestilt en time hos fastlegen og fortalt hele greia. Viktig at du ikke holder noe tilbake. Ta utskrift av innlegget ditt her og ta med deg hvis du synes det er vanskelig å forklare. 

Det er meningen at man skal ta kontakt på nytt hvis man får forverring og det er viktig at du gir beskjed hvis du ikke får hjelpen du behøver. Enten kan du få tettere oppfølging av fastlegen fremover eller så kan kanskje fastlegen dra i noen tråder for at du kan få annen hjelp.

Det går også an å ta kontakt med kommunens lavterskeltilbud. Da kan du få noen å snakke med mens du venter på å få en ny behandler. De kan også hjelpe deg med litt praktiske ting, hvis det er noe du ikke orker å ta tak i. Du behøver ikke henvisning dit, du kan ta kontakt selv. Men hvis du synes det er enklere, så kan du be fastlegen om hen kan formidle kontakt. Jeg har kjempegod erfaring med lavterskeltilbudet i min kommune. Jeg fikk time raskt hos en psykiatrisk sykepleier og samtaler hver uke.

Jeg skjønner godt at det ikke er noen lett oppgave å bestille timer og kontakte ditt og datt når man har det så dårlig som du har det nå. Håper likevel at du kan finne litt styrke til å gjøre det. Skulle ønske jeg kunne gjort det for deg! Og sender en stor klem!

Anonymkode: 5c3a8...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så vondt å lese om hvordan du har det  
For det første, bytt behandler! Det er det mest konkrete rådet jeg kan gi deg ut fra innlegget ditt. Og du har virkelig ingen i hele verden du kan snakke med? Tidligere kolleger, bekjente fra studietiden, en tante eller kusine? 

Anonymkode: d217a...331

Jeg prøver å bytte, jeg har sagt fra direkte til henne to ganger og ringt dps og sagt fra to ganger. Men det skjer ingenting. 

Nei, jeg har ingen. Jeg har vokst opp med overgrep fra nærmeste familie og «storfamilien» ble kuttet ut da jeg var liten. Venner har jeg ikke hatt på over 20 år, jeg vet ikke hvor de bor eller hva de heter. Jeg er nok rett og slett en sånn person som ikke er så viktig og som ingen egentlig legger merke til. Som et møbel. 

Anonymkode: 659f9...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan er fastlegen din? Grei? Vet hen om at du har fått en forverring? Hvis ikke så ville jeg bestilt en time hos fastlegen og fortalt hele greia. Viktig at du ikke holder noe tilbake. Ta utskrift av innlegget ditt her og ta med deg hvis du synes det er vanskelig å forklare. 

Ja, hun vet det. Jeg kan prøve å snakke med henne igjen, men har allerede sagt det mange ganger. Jeg tenker at jeg ikke er så viktig, derfor hjelper der egentlig ikke å be om hjelp, siden jeg ikke er verdt å hjelpe. Eksen min sa jeg var verdiløs og søppel og ikke noen kunn elske meg. Og jeg ser jo at han sannsynligvis har rett. 

Anonymkode: 659f9...b43

[AnonymBruker]

hvor i landet er du 

Anonymkode: e49c9...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hvor i landet er du 

Anonymkode: e49c9...985

Har ikke lyst å si det

Anonymkode: 659f9...b43

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, hun vet det. Jeg kan prøve å snakke med henne igjen, men har allerede sagt det mange ganger. Jeg tenker at jeg ikke er så viktig, derfor hjelper der egentlig ikke å be om hjelp, siden jeg ikke er verdt å hjelpe. Eksen min sa jeg var verdiløs og søppel og ikke noen kunn elske meg. Og jeg ser jo at han sannsynligvis har rett. 

Anonymkode: 659f9...b43

Det er ikke rart at du tenker det med alt du har vært igjennom og du er kanskje deprimert på toppen av det hele. Men alle mennesker har en egenverdi og alle har rett på hjelp i helsevesenet, det gjelder også deg. Du har en verdi for meg, et fremmed menneske på internett. Du er verdt å bruke tid på. Og jeg håper at du vil kontakte fastlegen eller lavterskeltilbudet, helst begge deler. Du fortjener å få hjelp og å få det bedre!

Anonymkode: 5c3a8...52f

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha fysisk trøst, som i at du ligger og blir holdt rundt av noen, er vel alternativet å velge ut en mann fra tinder eller lignende. Men det spørs jo om dette er så lurt / sunt

Anonymkode: 8c008...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du fortjener å få hjelp og å få det bedre!

Tusen takk. Men hvis det er sant hvorfor er det da ingwn som hjelper meg?

Anonymkode: 659f9...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du vil ha fysisk trøst, som i at du ligger og blir holdt rundt av noen, er vel alternativet å velge ut en mann fra tinder eller lignende. Men det spørs jo om dette er så lurt / sunt

Anonymkode: 8c008...803

Nei, fysisk nærhet er bare traumatisk for meg. Jeg trenger nok mer gode ord, noen som kunne sendt meg en melding av og til, dratt meg med ut på tur, kommet med en overraskende gave (samme hva det er) - jeg begynte å grine da en fremmed smilte og sa takk til meg fordi jeg stoppet for henne på fotgjengerfelt, er så utsultet på positive ting fra andre. 

Anonymkode: 659f9...b43

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Tusen takk. Men hvis det er sant hvorfor er det da ingwn som hjelper meg?

Anonymkode: 659f9...b43

Det er dessverre ikke noen som går fra dør til dør og sjekker at alle har det bra. Vi må ofte stå på og gjøre noe selv for at vi skal få hjelpen vi behøver. Veldig vanskelig og slitsomt når man allerede har det dårlig!

Anonymkode: 5c3a8...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er dessverre ikke noen som går fra dør til dør og sjekker at alle har det bra. Vi må ofte stå på og gjøre noe selv for at vi skal få hjelpen vi behøver. Veldig vanskelig og slitsomt når man allerede har det dårlig!

Anonymkode: 5c3a8...52f

Men jeg har stått på, jobbet knallhardt for å få hjelp. Jeg forventer ikke at noen skal komme til meg, men at når jeg går til dem og forteller dem at jeg har det så vondt at jeg noen ganger tenker på xxx at de faktisk hjelper meg. Ikke bare tar betalt og sier det var leit, du er ressurssterk, dette kommer til å ordne seg. 

Anonymkode: 659f9...b43

[AnonymBruker]

Konkrete råd - kontakte DPS angående bytte av behandler mer formelt, skriftlig. Mulig det finnes klagemuligheter videre evt? 

Sjekk også om kommunen din har et kommunalt lavterskeltilbud. De fleste (alle?) har det. Trenger ikke henvisning dit, du kan nok få mye lettere og oftere timer osv. Sikkert med psykiatrisk sykepleier eller lignende, ikke psykolog, men det kan likevel være en god hjelp. 

Anonymkode: 6c288...d08

[Den Sagnomsuste]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg prøver å bytte, jeg har sagt fra direkte til henne to ganger og ringt dps og sagt fra to ganger. Men det skjer ingenting. 

Nei, jeg har ingen. Jeg har vokst opp med overgrep fra nærmeste familie og «storfamilien» ble kuttet ut da jeg var liten. Venner har jeg ikke hatt på over 20 år, jeg vet ikke hvor de bor eller hva de heter. Jeg er nok rett og slett en sånn person som ikke er så viktig og som ingen egentlig legger merke til. Som et møbel. 

Anonymkode: 659f9...b43

Ta kontakt med din lokale kirke og avtal tid for en samtale med presten på stedet. DnK har et godt pastoralt tilbud som egentlig er ment å dekke hele sognet. Jeg er kristen selv, men av annen valør enn det folkekirken tilbyr. Min oppfatning er likevel at DnK er åpen for alle, også ikke-kristne, søkere etc. Dersom det er en å snakke med du trenger kan du altså få det hos dem. De har også fullstendig taushetsplikt bare så det er sagt. Stor klem herfra 

(Når du eventuelt avtaler tid kan du omtale det som et behov for sjelesorg. Kirkens tjenester er forøvrig gratis også)

Endret 7. november 2021 av Den Sagnomsuste
Supplerende informasjon

[AnonymBruker]

Kanskje kan du kontakte kontakte Røde Kors eller frivillighetssentralen der du bor og forhøre deg om muligheten til å få en besøksvenn? 

Anonymkode: ba709...908

[AnonymBruker]

Ta et glass sprit når de værste tankene står på, det hjelper en stund.

Anonymkode: 0cc6a...35b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ta et glass sprit når de værste tankene står på, det hjelper en stund.

Anonymkode: 0cc6a...35b

Kjempedårlig råd til noen som er deprimert. Alkohol gjør psykiske problemer verre, ikke bedre.

Anonymkode: 5c3a8...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje kan du kontakte kontakte Røde Kors eller frivillighetssentralen der du bor og forhøre deg om muligheten til å få en besøksvenn? 

Anonymkode: ba709...908

Dette, eller støttekontakt siden TS ønsker noen som tar henne med ut. Det er ingen som  kommer og ringer på døra og vil være en trøstende bestevenn (det er jo ikke sikkert naboer og andre vet at TS ikke har noen), vennskap er gi og ta og man må selv gå ut og aktivt oppsøke steder for å få venner. Klarer man ikke det så er støttekontakt eller besøksvenn et alternativ.

Anonymkode: af12f...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ta et glass sprit når de værste tankene står på, det hjelper en stund.

Anonymkode: 0cc6a...35b

Bruker ingen rusmidler, trenger å ha kontroll og være i stand til å forsvare meg/rømme i alle situasjoner. 

Anonymkode: 659f9...b43