Annerledes

[Gjest Annerledes]

Jeg har en merkelig angst. Har nok ikke sånn angst som er vanlig. Som andre har. Jeg har angst hele tiden uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er. Slitsomt.

Det som er så rart er at jeg går på kjøpesentre ol. og har like mye angst der som om jeg ser på TV? Er dette vanlig?

Og når jeg går, jeg går på beina i kjøpesentret og da klarer jeg å holde angsten litt i sjakk. Siden når jeg går så føler jeg at jeg er på flukt. Og da kan jeg bare gå hvis det blir for ille på sentret. Men jeg må alltid gå fort på sentra, fordi ellers så får jeg enda mere angst? Jeg har så mye uro inne i meg, og går derfor på kjøpesentra. Men det er jo ikke normalt å gå på kjøpesenter når jeg har så kraftig angst som jeg har.? Men når jeg går fort så blir ikke angsten så stor og kraftig? Men jeg kan jo ikke gå hele tiden heller?

Jeg synes nesten at angsten blir værre om jeg sitter eller går jeg.? Og det er jo helt sprøtt. Føler at jeg har så mye uro inne i magen. Halsen snurper seg sammen, hjertet dunker fort, kvalm, skjelver, svetter, angsten i magen er så ekkelt. Og når jeg går, så er det normalt med hjertebank, og å bli svett, og sånn.

Det er akkurat som jeg har tusen biller inne i kroppen min. Jeg er så urolig. Og har mere angst når jeg er stille enn om jeg går? Men jeg orker ikke å gå? Det er så kjedelig.

Jeg tror angsten min er helt annerledes enn andre sin angst jeg..

[Gjest annerledes]

ER det noen andre her som også må gå for å holde angsten på plass?

Det er så slitsomt å ha det sånn.

Hva gjør dere med gåinga?

[Gjest Gjest]

Alle mennesker er foskj, og det er ikke noen standard for hvordan angst oppleves. Alle opplever den nok forskj.

Selv sliter jeg til tider. Jeg må også holde den i sjakk ved å bevege på meg. Jeg må hver dag jogge meg en tur for å få ut energi og for å holde angsten i sjakk. Når man trener skilles det i tillegg ut endorfiner i kroppen som gir en lykkefølelse (kroppen naturlig "lykkepille").

Jeg tror altså at jeg klarer å holde angsten i sjakk ved å trene en del. Har iallefall blitt færre anfall etter jeg begynte å trene såpass mye. Angsten hindrer meg fortsatt i å gjøre mye (feks sosiale aktiviteter), men jeg klarer å leve et mer eller mindre normalt liv. Har ingen ambisjoner om å bli "normal", men å klare å leve meg gjennom livet med de opp- og nedturer det innebærer.

[Gjest Catwoman]

Ingen sin angst er helt lik.

Men hvis det hjelper deg å gå, så gå i vei. :icon_smile:

Faktisk så kjenner jeg det litt igjen. Nå er ikke jeg så plaget av angst nå lenger, men jeg må også gå fort (og har alltid gjort det) uansett hvor jeg er. I kjøpesentre, på gata etc. Fordi jeg blir stressa av å gå sakte faktisk.