Hvorfor er noen single i åresvis?

[AnonymBruker]

Det frykter jeg virkelig.. Hører noen har vært single i 10år etter et brudd, noen hele livet. Jeg tenker hjelp, hvis det skjer meg vil jeg føle meg utrolig ensom. Har allerede vært singel i ett år nå etter 12år med samboer. Jeg har barn med han. Jeg ser noen finner kjærligheten nr man minst aner det. 

Rob på farmen fant kona si i london, hvor hun kun var med ei venninne for en helg. Venninnen snublet over ei bro de gikk over og han kom og hjalp til. Tenk hvor tilfeldig dette var? Kan det være en mening med kjærligheten? 

Jeg har troa på kjærligheten igjen. Spes når jeg er så te etter å finne den. Kanskje det er en far til en i klassen til sønnen min? Kanskje en far i idretten hans? 

😊

Anonymkode: 4663b...cd8

[AnonymBruker]

Tror de som er singel i 10 år enten sliter med å binde seg, eller har andre problemer i relasjoner til andre mennesker. Noen er jo bare ikke åpen for å finne kjærligheten og da gjør man ikke det. Noen er også ekstremt uheldig med det man kommer over.. Du tror på kjærligheten og ønsker å finne en mann, så tror det løser seg for deg ❤️

Anonymkode: 7d901...f93

[AnonymBruker]

Det kan det jo finnes mange grunner til. Jeg var singel i 8 år mellom ungdomskjæresten og mannen min. Jeg reiste verden rundt, studerte i utlandet, jobbet i utlandet. Datet en del, hadde sex når jeg ønsket det, men trengte kun å ta hensyn til meg selv. Jeg synes i teorien singel-livet er helt supert. Men, så møtte jeg mannen min, og plutselig føltes det å være med ham viktigere enn å bare kunne bestemme absolutt alt selv. 

Av og til savner jeg å være singel, og om mannen dør eller vi skulle gå fra hverandre kommer jeg ikke til å lete etter en ny. Skjer det så skjer det, men jeg elsker egentlig å være alene. Jeg elsker likevel mannen min, og har et fint liv sammen med ham - det er fordeler og ulemper ved begge deler. 

Samme med barn, jeg elsker barnet mitt over alt, og jeg vet ikke om jeg hadde kunne fortsette å leve om noe skjedde med henne, men det å ha barn som en generell idé er ikke viktig for meg. De fleste barn rundt omkring får meg til å tenke at jeg heller ville vært barnløs. Det er utrolig stort, ofte koselig, og kjærligheten er så sterk at jeg tror aldri barnløse kan forstå det, men det er også slitsomt, dyrt, gir enormt mye bekymringer og binder deg fast. 

Andre derimot er kanskje single fordi de er litt dårlige på sosiale relasjoner så ingen blir forelsket i dem. Og jo mer needy man er, jo mer frastøter man jo andre, dessverre.

Anonymkode: 36736...bf8

[AnonymBruker]

Min årsak til at jeg har valgt å være singel, er for at etter voldelige og utroskapsforhold ikke takler å slippe noen innpå meg. Jeg er også alenemor og har ikke lyst til å bruke opp den bitte lille egentida jeg har (en helg i halvåret) på en muligens bortkasta date. 

Anonymkode: 9ccfc...d05

[AnonymBruker]

Nåja, det er jo et tosidet sverd. Bedre å være singel en del år enn å hoppe fra forhold til forhold synes nå jeg, bare for å være med noen. Har du barn er det enda mer viktig å ta seg tid, fordi hvis de skal knytte seg til en ny person i livet sitt så burde du ikke introdusere hver eneste fling.

Anonymkode: 5f3c7...aec

[AnonymBruker]

Eller at man har en livsstil som rett og slett ikke passer for en partner.

Som min. Jobber rotasjon, reiser i hver friperiode og har altfor mange hobbyer jeg er glad i.

Det er rett og slett ingen som hadde funnet seg i dette.

Anonymkode: 07f51...be1

[AnonymBruker]

Jeg er også redd for å være singel store deler av livet videre. Jeg har vært mye singel tidlig i voksenlivet, bortsett fra et forhold som varte i 4 år. Jeg har ikke barn, og nå er det for sent for meg å få barn. Kjenner at jeg virkelig trenger og har lyst på en livspartner, men sliter virkelig med å finne han. I voksen alder er de fleste venner mye opptatt med sin egen familie, sin egen mann og sine egne barn, og jeg føler meg veldig alene. Er redd fremtiden skal bringe med seg mye ensomhet dersom jeg ikke finner den partneren. Men hvor og hvordan skal jeg finne han? Nettdating har jeg prøvd, men føler ikke det er løsningen.

Anonymkode: 5133e...f2c

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke tar til takke med hvem som helst og trives godt som singel.

Anonymkode: f7979...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Tror de som er singel i 10 år enten sliter med å binde seg, eller har andre problemer i relasjoner til andre mennesker. Noen er jo bare ikke åpen for å finne kjærligheten og da gjør man ikke det. Noen er også ekstremt uheldig med det man kommer over.. Du tror på kjærligheten og ønsker å finne en mann, så tror det løser seg for deg ❤️

Anonymkode: 7d901...f93

Hvorfor tror du det? Vi er mange som rett og slett ikke vil ha forpliktende forhold. Jeg får dekket behovet for nærhet gjennom mindre forpliktende men langvarige relasjoner og omtaler meg som singel. Du er nok litt snever i tankegangen hvis du tror at alle single er ensomme, har problemer med å binde seg etc. Helt i orden at du vil leve livet i tosomhet slik samfunnet legger opp til så klart, men jeg kan feks si at dere er uselvstendige, normative og avhengige av andre for å klare livet. På samme nedlatende og trangsynte måte som du omtaler andre. 🙂

Anonymkode: a1272...391

[AnonymBruker]

Enkelte sliter jo bare med å finne noen som vil ha dem. Kjenner mange som har vært single hele livet, og sikkert kommer til å være det resten av livet og.

Anonymkode: 5c9ba...dbb

[Hr. Aktiv]

Å finne noen som bidrar til at du føler deg spesiell er langt fra enkelt. 

[AnonymBruker]

Personlig så har ikke jeg et hastverk med å binde meg. For meg synes jeg singellivet er ganske ålreit. Det å flørte og date uten at det er noe forpliktelser er ganske kjekt, og man lærer jo mye om hva man kunne tenke seg og ikke tenke seg hos en partner. 

Anonymkode: 1f720...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min årsak til at jeg har valgt å være singel, er for at etter voldelige og utroskapsforhold ikke takler å slippe noen innpå meg. Jeg er også alenemor og har ikke lyst til å bruke opp den bitte lille egentida jeg har (en helg i halvåret) på en muligens bortkasta date. 

Anonymkode: 9ccfc...d05

Er du ung eller midt i livet? Som regel er det en årsak til at man velger å være singel. 

Anonymkode: 4663b...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enkelte sliter jo bare med å finne noen som vil ha dem. Kjenner mange som har vært single hele livet, og sikkert kommer til å være det resten av livet og.

Anonymkode: 5c9ba...dbb

Huff, jeg får nesten angst av tanken. Jeg liker å ha noen å komme hjem til. En å dele alt med igjen. Ts

Anonymkode: 4663b...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hadde sex når jeg ønsket det

Hvordan? Fordi du er kvinne?

Anonymkode: c9223...be2

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 10+ år og trives veldig godt med det. Vil ikke si jeg sliter med å binde meg eller har spesielle problemer i relasjon med andre. Noen bare møter aldri en person de kunne tenke seg å tilbringe mye tid med. Jeg kjenner flere single på min alder (+-40), og vi er alle helt vanlige folk uten spesielle issues. 

Anonymkode: 32d8f...e0b

[AnonymBruker]

Jeg er langvarig singel, men har ikke valgt det selv. Jeg har hatt en lang periode der jeg trivdes som singel, og jeg gjør for så vidt det enda, men det er noe med tosomhet og det å ha noen å møte hverdagen med, som jeg savner. Jeg har også nettopp mistet moren min, og som enebarn står jeg nå helt alene - for pappa er også død. Jeg har nydelige venner og litt nær familie, men sånn i bunn og grunn er jeg alene. 

For første gang på flere år traff jeg i sommer en flott mann, der ting for en gangs skyld var gjensidig.  Vi datet i fire måneder da han plutselig snur på flisa og sier at nei, jeg er ikke klar for noe forhold... Så da stod jeg der igjen da.  

Jeg har jobbet med meg selv, gått i terapi, har sjelden problemer i sosiale settinger, men det å finne en mann som vil det samme - det er jammen utfordrende det må jeg si. Får ofte kompliment på godt humør, sjarm, utseende og at folk føler seg vel med meg, men finner ingen som jeg kjenner gnisten med. Sex derimot, det vil de ha  

har også et par venninner som er single og har vært det i evigheter. Den ene har offisielt gitt opp, den andre håper enda - slik som meg. Men det er ikke lett der ute... 

Anonymkode: 8e681...43f

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av oss som er single etter ett eller flere langvarige forhold/samliv, er det nettopp fordi det er så uendelig mye mer tilfredsstillende enn å sitte fast i en forpliktende relasjon. Vi sosialiserer når vi ønsker det, har sex når vi har lyst og gjør ting på egenhånd når vi helst vil det. Jeg har hatt to langvarige forhold, som jeg til slutt forlot, og etter syv år som singel har jeg aldri hatt det bedre. Er det en ting i livet jeg er helt sikker på, så er det at jeg aldri vil gå inn i et forpliktende forhold igjen:)

Anonymkode: 57a76...dbd

[Eloise12345]

Bedre å være singel enn å leve med feil partner. Så det gjelder å ha det fint alene. Ikke stresse fordi man er singel. Og så ordner alt seg ofte etterhvert. 

Husk at man kan få et veldig fint liv som singel også, selv om man drømmer om noe annet liv enn det. Finner man en partner så gjør man det. Finner man det ikke så må man gjøre det beste ut av det også. Vi er like mye verdt både med og uten partner. 

Vi er til syvende og sist alle alene. Vi er aldri garantert å beholde en partner. Derfor må vi være vår egen lykkesmed også. 

Endret 4. november 2021 av Eloise12345

[Engel]

Man må rett og slett være litt heldig for å møte en god match på et tidspunkt hvor begge er klare for å møte noen. For noen skjer det rett etter et brudd, for andre kan det ta 5 år, 10 år eller 15 år.

Ser jo også at enklete mennesker er så livredde for å være alene at de stuper inn i nye forhold, og gjerne er singel igjen 4-5 år senere... Noen av oss, kanskje spesielt vi som har levd noen år, vil helst unngå det, og er heller litt mer kresen og venter med å gå inn i noe til vi føler at det er riktig. Skjønt det er jo ingen garanti for at det går bra da heller. Men jeg tenker det er en bra innstilling å ha troa på at man kommer til å møte noen. Og faktisk gjøre noe for å lykkes med det. Det er nok drøyt optimistisk å tro han bare skal dukke opp av seg selv, som på film, selv om vi av og til hører historier av den typen også.

Syns også det er viktig å legge til at å være singel ikke har noe med å være ensom å gjøre. Man kan være ensom i et forhold, og det er mange single, meg selv inkludert, som på langt nær er ensom. Er man ensom så bør man fokusere på å gjøre noe med akkurat det, og ikke forvente at en kjæreste skal dukke opp og være den som gjør at du ikke er ensom mer. Det er drøyt mye ansvar å legge på en annen, og man står også i fare for å bli for klengete og avhengig av partneren til å klare å få et godt forhold.

Endret 4. november 2021 av Engel