Samlivsbrudd og bosted for barna

[AnonymBruker]

Vi har to barn 50/50 pr dags dato. Men nå ønsker eldste å være hos far 3 uker og 1 uke hos meg, eller hos meg annen hver helg.

Dette kom som ett sjokk på meg, var ikke forberedt i det hele tatt. H*n har vist snakket med far om dette, så det var ingen god samtale. Mest bare en opplysning om at de hadde snakket om det, og hva h*n hadde tenkt selv

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre😭 Føles som at jeg «mister» ene barnet mitt også nå😭

Anonymkode: 9a13e...8b8

[Eloise12345]

Personlig så synes jeg at barna skal få ha mye å si i bestemmelsen over hvor de vil bo. 

Jeg sier det etter erfaring av å ha hørt flere skilsmissebarn føle seg som en "kasteball" mellom foreldrene dersom foreldrene har ordningen 50/50, altså aldri et helt fast bosted, og kofferten pakkes hver uke så og si. Synes ikke det høres så greit ut. 

Mener ihvertfall at det beste er å ta hensyn til barnas beste i situasjonen. Er så lett for at foreldrene tenker på hva de vil og ønsker, og barnas ønsker kan bli overstyrt av det. Men er jo også forståelig at begge vil ha mest mulig kontakt med barna. Vanskelig situasjon. Men gjelder å prøve å finne gode løsninger som er til de beste for barnet også. Men forstår jo at begge foreldrene vil ha kontakt med barnet.. 

 

Endret 3. november 2021 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Skjønner at dette kom som et sjokk. Hva er alder på dine barn? Her har jeg alltid hatt hovedomsorgen fir barna, men nå vil mitt ene barn flytte til far. Dette er et sterkt ønske, så barnet skal få flytte, men kommer å bli veldig tøft for meg. Er lang reisevei mellom oss, så ikke mulig å ha barnet 50/50 eller på besøk i ukedager dessverre. 

Anonymkode: 38e42...39c

[Eloise12345]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner at dette kom som et sjokk. Hva er alder på dine barn? Her har jeg alltid hatt hovedomsorgen fir barna, men nå vil mitt ene barn flytte til far. Dette er et sterkt ønske, så barnet skal få flytte, men kommer å bli veldig tøft for meg. Er lang reisevei mellom oss, så ikke mulig å ha barnet 50/50 eller på besøk i ukedager dessverre. 

Anonymkode: 38e42...39c

Tror at en 50/50 løsning kan være bra for foreldrene slik at begge foreldrene får ha barna like mye og delt. Men har ikke så god tro på at den alltid er til det beste for barnet... med flytting mellom hjemmene en gang hver uke ved ukeslutt...Det viktigste er barnet sitt vel og beste.  Det er viktig å finne ut av det. Løsningen 50/50 blir heller ikke bra for foreldrene om barnet/ barna mistrives med det. 

Lurt å sette seg ned og forsøke å finne ut av dette. Snakke med barnet og spørre om dens ønske. Brudd og barn er en vanskelig situasjon, men det gjelder å finne bra løsninger. 

Beste i en slik situasjon kan være om foreldrene bodde ganske nær hverandre slik at de kan løpe mellom husene. Men det er det ikke alle som har muligheter til. 

 

Endret 4. november 2021 av Eloise12345

[Gjest Chroma]

Hvor gammel er han? 
Jeg tenker man må legge sine egne følelser i bakgrunnen og fokusere på det som er best for barnet. 
50/50 virker som en slitsom ordning, jeg som voksen hadde aldri orker å dra frem og tilbake sånn. 

[Hr. Aktiv]

Du kan jo gjøre som en del andre og sabotere. Du vil jo få medhold igjennom støtteordninger til nav og om dette havner i retten så har jo dommen ingen tvang slik at du trenger ikke forholde deg til den om det ikke går din vei. 

Eller du kan godta at barnet vil bo til far. For det er barnets beste det er snakk om her og ikke ditt beste. 

[Gjest Chroma]

Hr. Aktiv skrev (1 minutt siden):

Du kan jo gjøre som en del andre og sabotere. Du vil jo få medhold igjennom støtteordninger til nav og om dette havner i retten så har jo dommen ingen tvang slik at du trenger ikke forholde deg til den om det ikke går din vei. 

Eller du kan godta at barnet vil bo til far. For det er barnets beste det er snakk om her og ikke ditt beste. 

Jeg håper og tror at de færreste saboterer. 

[Hr. Aktiv]

Chroma skrev (Akkurat nå):

Jeg håper og tror at de færreste saboterer. 

Desverre er det et omfattende og en velbrukt metode. 

[AnonymBruker]

Oi, dette er så vondt. Det er jo ikke så mye å gjøre utover å støtte barnet ditt i sin beslutning og lage gode strategier for å opprettholde kontakten mens barnet er hos far. Kanskje dere kan ha en fast kveld der dere gjør en fast aktivitet?

Anonymkode: 7f8f6...fd1

[AnonymBruker]

Vår yngste har bodd i bag som hun sier og hun er tydelig på at selv om det er positivt å få like mye tid med begge er det også en belastning å vokse opp slik, hos oss har det vært to dager mer hos meg enn far pga hans turnus men 4 uker hos hver som utgangspunkt og så har vi tilpasset fars turnus når den har endret seg - alt fra 3 til 6 uker.. Når hun var liten i starten (5 år) var det skikkelig vanskelig for henne og meg, men hun er i dag 21 år og sier selv at hun er glad for at vi valgte som vi gjorde. Når hun ble eldre styrte hun mer byttedagene selv ved å legge dem til helg, altså om far kom hjem tirsdag og hun ikke ønsket dra før fredag så ble det fredag, etterhvert som hun vokste til om han dro på tirsdag kunen hun bli igjen alene til fredag osv.. Det er viktig etterhvert som de blir eldre å lytte til dem tenker jeg - det er slitsomt å "bo i bag" og uansett om man "har alt begge steder" er det å flytte mellom hjem en påkjenning for noen, da bør vi som foreldre ønske det beste for barna selv om det er vanskelig for oss. 

Anonymkode: e925a...6ea

[Gjest Chroma]

Hr. Aktiv skrev (1 time siden):

Desverre er det et omfattende og en velbrukt metode. 

Det er utrolig trist. 

[AnonymBruker]

Jeg var dette barnet. Ville bo "fast" hos den ene forelderen. Den andre ville ikke. Jeg ble ikke hørt først. Etter to runder i rettssystemet fikk jeg det som jeg "ville", men med dype familiesår som resultat. Har følt tidvis på skam og følelse av svik ovenfor forelderen som ikke ville gi meg fra seg, også i voksen alder. Mye skittent spill fra begge parter. Jeg ble dratt inn i kampen.

Kjære deg, ta en pust i bakken og tenk. Dersom ungen har et godt forhold til far og han er en god omsorgsperson så ser jeg ikke noen grunner til å nekte dette. Så får du være den beste forelderen du kan være med det utgangspunktet. Vokt deg i alle fall vel for å gå til "krig". Det kan skade mer enn det nytter, på lang sikt. 

Anonymkode: 11996...47a

[AnonymBruker]

Kjenner jeg har liten til null sympati for foreldre bruker energi på egne følelser fremfor barnas ønsker og behov.

Hvis man i et slikt tilfelle lurer på hvorfor barnet vil bo hos den andre forelderen, så kan man starte med å finne frem et speil.

Anonymkode: 1b78a...9a7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis man i et slikt tilfelle lurer på hvorfor barnet vil bo hos den andre forelderen, så kan man starte med å finne frem et speil.

Anonymkode: 1b78a...9a7

Tullprat og unødvendig strengt. Man kan ha to fine ressurssterke foreldre som gjør det meste rett, og fortsatt ønske å bo hos den ene. Det kan ha med hvordan man klikker med personlighet o.l. Det at et barn vil bo hos den andre forelderen betyr ikke nødvendigvis at du er en dårlig forelder.

Anonymkode: 11996...47a

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (5 timer siden):

Desverre er det et omfattende og en velbrukt metode. 

Få se bevis på det!

Anonymkode: 53bf5...9ef

[AnonymBruker]

5 hours ago, Hr. Aktiv said:

Desverre er det et omfattende og en velbrukt metode. 

Det vet ikke du. Med mindre du er forsker og kan vise til noen konkrete tall basert på fakta, ikke kun på din egne ene historie så kan du ikke komme med slike bastante generelle utsagn.

Til andre: Vennligst ikke hør på denne brukeren, han tror absolutt alle barnefordelingssaker, feder og mødre er nøyaktig som hans situasjon og at alle oppfører seg som ham eller hans eks. 

 

TS - jeg ville snakket med barnet om hvorfor h*n ønsker å bo mer hos far. Jeg ville jo først og fremst tenkt på hvorfor har ikke barnet det bra nok hos meg, ikke først og fremst tenkt på at det ble trist for meg. Hva kan gjøres bedre eller annerledes slik at barnet vil bo hos meg hadde jeg forsøkt å finne ut av. 

Anonymkode: d4450...f85

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Få se bevis på det!

Anonymkode: 53bf5...9ef

https://mannsforum.no/nyheter/samvaerssabotasje-et-systemproblem/

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det vet ikke du. Med mindre du er forsker og kan vise til noen konkrete tall basert på fakta, ikke kun på din egne ene historie så kan du ikke komme med slike bastante generelle utsagn.

Til andre: Vennligst ikke hør på denne brukeren, han tror absolutt alle barnefordelingssaker, feder og mødre er nøyaktig som hans situasjon og at alle oppfører seg som ham eller hans eks. 

 

TS - jeg ville snakket med barnet om hvorfor h*n ønsker å bo mer hos far. Jeg ville jo først og fremst tenkt på hvorfor har ikke barnet det bra nok hos meg, ikke først og fremst tenkt på at det ble trist for meg. Hva kan gjøres bedre eller annerledes slik at barnet vil bo hos meg hadde jeg forsøkt å finne ut av. 

Anonymkode: d4450...f85

https://mannsforum.no/nyheter/samvaerssabotasje-et-systemproblem/

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hr. Aktiv said:

https://mannsforum.no/nyheter/samvaerssabotasje-et-systemproblem/

Ser ikke noe konkret der om at det skjer i stort omfang/er vanlig. At det skjer i blant tror jo jeg på men det betyr ikke at det er omfattende og vanlig. Artiklen er en person sin mening om samværssabotasje og lovene rundt det. Eneste tall personen drar frem fra faktisk undersøkelse såvidt jeg ser er hvor mange barn som ikke ser faren sin (ikke noe om hvem som ikke ser mor). Dette er ingen grunn til å konkludere med at det tallet har noe med sabotasje å gjøre selv om denne debattanten tydlig insinuerer det. Opplys meg gjerne om jeg misset en kilde til mer konkret info om omfanget av sabotasje som står i den linken.

Anonymkode: d4450...f85

[AnonymBruker]

Jeg tenker at som voksen og forelder bør man svelge egne skuffelser, og sørge for at barnet føler seg trygg på å være respektert, og at foreldrene bryr seg mest om hvordan barnet har det, om det så aldri så mye ikke var det forelder ønsket. 

Min eldste flyttet til far som 11 åring. Sårt selvfølgelig, men jeg forstår det også. Bodde hos meg tilnærmet 100% de første leveår, og savnet far mye, da far bodde langt unna. Behov for far økte da gutten ble eldre. 

Ja vondt, men jeg respekterte det. Jeg visste jo hvor mye min sønn hadde savnet far, og forsto at en stor gutt kunne ha mer behov for sin far. Om ikke nødvendigvis standard, så hadde min sønn behov for det. 

Man eier ikke sine barn, og barnas egne ønsker bør veie tyngst. Jeg fikk 11 år med barnet nesten hver dag, og mistet ikke mitt barn selv om barnet da flyttet til far, og våre roller ble snudd. Jeg som fikk besøk ved anledning, far som fikk hverdagene. 

På en måte var det til og med rettferdig, men først og fremst var det hva gutten ønsket og trengte, og som forelder veide det tyngre enn hva jeg ønsket. Fordi han er det viktigste for meg.

Anonymkode: 917c6...c37