AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #41 Skrevet 3. november 2021 jeg fikk ung ufør. Ble forfjamset. Var 35 da vi søkte . Rart jeg fikk det, for jeg var ikke hos legen på 4 år da jeg var skikkelig deprimert, så har ikke mye dokumentasjon. Bare en post i journalen. Legen som søkte om uføre skrev heldigvis rett uføretidspunkt på meg. Jeg har angst og depresjon. tror jeg var heldig med saksbehandlerne på nav arbeid. takk gud for det. Anonymkode: 86383...d1f 2
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #42 Skrevet 3. november 2021 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Før du var 26 år eller etter? Anonymkode: c3aff...969 Diagnosen ble satt da jeg var 25 år. Begynte på skolen som tiltak da jeg var 28 år. Søkte uføretrygd og fikk det innvilget 4 måneder før jeg fylte 31 år. Ei venninne ble ferdig som lærling halvt år før hun søkte uføretrygd. Hun fikk diagnosen (samme som meg) da hun var 27 år men fikk allikevel innvilget ung ufør uten problemer. Siden diagnosen er ikke en du får som ung voksen for å si det sånn. Hun tok skole og lærlingetid på dobbel tid, for å klare behandling som hovedtiltak. Hun har da altså gått skole og lærling i mange år på AAP, i tillegg til behandling. Det er derfor jeg blir så provosert når folk påstår at man blir straffet for å prøve, straffet for å bruke restevne. Tiltak er et krav på AAP. Man kan ikke og vil ikke bli straffet for det om. De kan ikke straffe deg for å gjøre det du må gjøre for å motta AAP. Anonymkode: beee6...168 1
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #43 Skrevet 3. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Igjen, du er feilinformert og dette er vel din andre tråd på noen få dager der dette er blitt MOTBEVIST, men du fortsetter å mene at du er blitt "snytt" grunnet alderen din - siden du er 38 år nå. Du kan fint søke ung ufør nå som 38-åring. Kravet er at du ikke har, samlet sett jobbet over 50% i tidsrommet 26 - 36 år. Diagnosen din må ha begynt selvsagt før du var 26, og såpass alvorlig at det gjenspeiles også i tidsrommet 26 - 36 år. Det betyr, om de som vurderer deg, mener at din samlede "aktivitet" i tidsrommet mellom 26 - 36 år, utgjør reelt sett IKKE mer enn 50% arbeidsstilling, så kan du få ung ufør tillegget. Du har praktisk talt vært en kasteball i systemet i 12 år? Jeg kjenner folk som har vært enda lenger enn det - nærmere 20 år. Men det er uansett på tide å avklare deg etter 12 år. Da må du og din fastlege / psykolog dokumentere alt, og avklares med din NAV-saksbehandler, at det er på tide å sende inn søknaden. Her ser du at det er mulig å søke og få ung ufør ETTER at du har fylt 36 år. https://advokatmn.no/blog/2018/08/07/klienten-vant-kampen-mot-nav-og-fikk-innvilget-rettigheter-for-ung-ufor/ Nå er det SERIØST på tide at folk slutter her med FAKE antagelser om at man angivelig "ikke kan søke etter fylte 36 år". Dette blir MOTBEVIST gang på gang. FAKTA ER: DU KAN SØKE, selv om du er 38 år nå. Jeg GJENTAR: DU KAN SØKE - OGSÅ SOM 39 - 40 ÅRING! Anonymkode: 4098d...548 Jeg har vært en kasteball i systemet i snart 20 år siden jeg var 23 år da jeg første gang kom til dps. Jeg jobbet ikke mellom jeg var 26-35, og har aldri jobbet 100% og aldri hatt fast stilling. Har slitt med asperger og angst siden barndommen, men det syns ikke så godt på meg siden jeg er flink til å skjule det. Anonymkode: 1d103...e3a
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #44 Skrevet 3. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Kunne ikke vært mer enig! De opprettet ung ufør for at folk som ikke hadde muligheten til å jobbe seg opp en høyere sats fordi de ble syk i ung alder…. Og så stilte de kriterier som er så åpne for tolkning at folk som er totalt sengeliggende får avslag mens andre som klarer både kaféturer og studier får medhold. Folk som har trosset sykdom i alle år og jobbet deltid fordi de ikke hadde helse til mer, får minstesats mens de som aldri har jobbet får mer penger. De som er heldig med saksbehandler får mer penger enn de som er uheldig. Og de som får mest penger rettferdiggjør det med at de føler det er rettferdig. Ingen uføre på minstesats har fått den lave satsen fordi de ikke har giddet å prøve. Ofte er sannheten at de har prøvd for lenge. Hvor er rettferdigheten i det? Jeg gir det samme rådet som jeg alltid gjør: Går du på aap og kommer til å være langtidssyk: for alt i verden: IKKE prøv å jobbe eller studere. Det straffer seg senere. Minstesatsen skulle være høyere for alle. Bort med ung ufør og gi alle det samme. Det hadde vært det eneste rettferdige. Anonymkode: b7447...8ac Det er det jeg mener. Anonymkode: 1d103...e3a
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #45 Skrevet 3. november 2021 AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Jeg har vært en kasteball i systemet i snart 20 år siden jeg var 23 år da jeg første gang kom til dps. Jeg jobbet ikke mellom jeg var 26-35, og har aldri jobbet 100% og aldri hatt fast stilling. Har slitt med asperger og angst siden barndommen, men det syns ikke så godt på meg siden jeg er flink til å skjule det. Anonymkode: 1d103...e3a Men hvem er du?? Hva liker du å gjøre? Hva kunne du tenkt deg å gjøre?? Det er kjekt å få ufør når det er behov for det, -men jeg spør ut i fra et helt annet synspunkt, jeg spør etter om du har noen drømmer jeg! Finnes det ikke små stemmer inni deg som sier "dette kunne jeg tenkt meg å gjøre om alle muligheter lå åpne"? Kjenner til en fyr som har endel sosiale utfordringer som ble fotointeressert, og han gjør det faktisk ganske bra med bildene sine etterhvert. Han er ufør, så han er ikke opptatt av å tjene mye, men han har begynt med noe som gjorde livet meningsfullt! Og det betyr mye! En annen jeg kjenner som sliter, han ble med på et kommunalt prosjekt hvor de jobber med brukte møbler som de pusser opp. Det er en slags arbeidsutprøving, men det ser ut til at mange av de som ble med i starten ble faste ansatte, de trives så godt. Jeg er så nysgjerrig på at du nevnte at du hadde tatt to år med kreativ utdannelse jeg, jeg er kreativ selv og har også noe utdannelse i Kunst og håndverk. Hva gjorde du under din utdannelse? Treverk, metall, kjeramikk, foto, tegning, maling, annet?? Anonymkode: e5063...d7d 1
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #46 Skrevet 3. november 2021 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Men hvem er du?? Hva liker du å gjøre? Hva kunne du tenkt deg å gjøre?? Det er kjekt å få ufør når det er behov for det, -men jeg spør ut i fra et helt annet synspunkt, jeg spør etter om du har noen drømmer jeg! Finnes det ikke små stemmer inni deg som sier "dette kunne jeg tenkt meg å gjøre om alle muligheter lå åpne"? Kjenner til en fyr som har endel sosiale utfordringer som ble fotointeressert, og han gjør det faktisk ganske bra med bildene sine etterhvert. Han er ufør, så han er ikke opptatt av å tjene mye, men han har begynt med noe som gjorde livet meningsfullt! Og det betyr mye! En annen jeg kjenner som sliter, han ble med på et kommunalt prosjekt hvor de jobber med brukte møbler som de pusser opp. Det er en slags arbeidsutprøving, men det ser ut til at mange av de som ble med i starten ble faste ansatte, de trives så godt. Jeg er så nysgjerrig på at du nevnte at du hadde tatt to år med kreativ utdannelse jeg, jeg er kreativ selv og har også noe utdannelse i Kunst og håndverk. Hva gjorde du under din utdannelse? Treverk, metall, kjeramikk, foto, tegning, maling, annet?? Anonymkode: e5063...d7d Jeg er nok for gammel til å begynne på noe nå. Er jo snart 40. Har ingen utdannelse. Gikk bare 2 år på en privat skole og studerte tegning, maling og 3-dim. Hadde jeg vært 20 år og ikke hatt angst hadde jeg gått på kunsthøgskolen og jobbet med det resten av livet. Anonymkode: 1d103...e3a
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #47 Skrevet 3. november 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg er nok for gammel til å begynne på noe nå. Er jo snart 40. Har ingen utdannelse. Gikk bare 2 år på en privat skole og studerte tegning, maling og 3-dim. Hadde jeg vært 20 år og ikke hatt angst hadde jeg gått på kunsthøgskolen og jobbet med det resten av livet. Anonymkode: 1d103...e3a Okei, så du er omtrentlig nøyaktig like gammel som meg. Og jeg har ingen fullført grad jeg heller. Men jammen meg om jeg gir opp! Jeg tenker litt sånn at "ikke f** om alle drittfolka, sykdommen min og utfordringene mine skal få tatt rotta på meg, jeg skal finne min vei!" Det handler ikke om hvordan nav mener du skal bli en "god borger for samfunnet", det handler om at du må gi mening til ditt liv, sånn at du får det bedre, sånn at du får mer å leve for! Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en titt på de forskjellige mulighetene du har. Trenger du skole? Eller trenger du en mentor og et atelier/verksted/arbeidsrom? Jeg kjenner statlige kunstnere som omtrent ikke møter folk, så det er ikke sånn at du må være spesielt sosial for å være betalt kunstner akkurat. Finnes det et kunstmiljø der hvor du er? Jeg tegner og maler jeg og, og har etterhvert fått noen bekjente fra en kunsthøgskole der jeg er. Har lurt på å dra tilbake til der jeg studerte, for så vidt jeg husker derifra, og også ut i fra hva jeg ser ved skolen de har her -så er det ganske mange godt voksne som studerer altså! Aldri forseint, og vi er faktisk ikke urgamle enda altså..! På min gamle skole var det et veldig lite miljø, vi hadde et nærere, tryggere forhold til hverandre, på en stor skole i en stor by så kan du være så asosial du bare vil og ingen vil bry seg. Men det finnes også nok av kunstnere som aldri har gått skole! Mange av de har dog funnet seg en mentor i perioder, det er positivt for å lære teknikker og metoder, få tilbakemelding på arbeid osv. Og det går an for deg også. Kjenner det rører seg i magen min når du skriver, her sitter det noen med et lager av skatter inni seg som er på vei til å gi opp..! Bli ufør om du har behov for det, helt ærlig, det er bra å føle seg økonomisk trygg når alt annet er usikkert. Jeg får også aap i flere år nå uten å måtte gjøre arbeidstiltak pga. kronisk sykdom. Men gi ikke opp! Du har så mye å komme med! Anonymkode: e5063...d7d 2
AnonymBruker Skrevet 4. november 2021 #48 Skrevet 4. november 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Okei, så du er omtrentlig nøyaktig like gammel som meg. Og jeg har ingen fullført grad jeg heller. Men jammen meg om jeg gir opp! Jeg tenker litt sånn at "ikke f** om alle drittfolka, sykdommen min og utfordringene mine skal få tatt rotta på meg, jeg skal finne min vei!" Det handler ikke om hvordan nav mener du skal bli en "god borger for samfunnet", det handler om at du må gi mening til ditt liv, sånn at du får det bedre, sånn at du får mer å leve for! Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en titt på de forskjellige mulighetene du har. Trenger du skole? Eller trenger du en mentor og et atelier/verksted/arbeidsrom? Jeg kjenner statlige kunstnere som omtrent ikke møter folk, så det er ikke sånn at du må være spesielt sosial for å være betalt kunstner akkurat. Finnes det et kunstmiljø der hvor du er? Jeg tegner og maler jeg og, og har etterhvert fått noen bekjente fra en kunsthøgskole der jeg er. Har lurt på å dra tilbake til der jeg studerte, for så vidt jeg husker derifra, og også ut i fra hva jeg ser ved skolen de har her -så er det ganske mange godt voksne som studerer altså! Aldri forseint, og vi er faktisk ikke urgamle enda altså..! På min gamle skole var det et veldig lite miljø, vi hadde et nærere, tryggere forhold til hverandre, på en stor skole i en stor by så kan du være så asosial du bare vil og ingen vil bry seg. Men det finnes også nok av kunstnere som aldri har gått skole! Mange av de har dog funnet seg en mentor i perioder, det er positivt for å lære teknikker og metoder, få tilbakemelding på arbeid osv. Og det går an for deg også. Kjenner det rører seg i magen min når du skriver, her sitter det noen med et lager av skatter inni seg som er på vei til å gi opp..! Bli ufør om du har behov for det, helt ærlig, det er bra å føle seg økonomisk trygg når alt annet er usikkert. Jeg får også aap i flere år nå uten å måtte gjøre arbeidstiltak pga. kronisk sykdom. Men gi ikke opp! Du har så mye å komme med! Anonymkode: e5063...d7d Jeg har prøvd å studere flere ganger, så har mye studielån, så vet ikke om jeg får mer studielån. Har studielån for 7 år som jeg betaler tilbake på uten å ha utdannelse heller... Er ganske deprimert. Du høres veldig positiv ut, da. Ja, jeg elsker å skrive, male, tegne og forme. Er jo veldig kreativ. Og elsker musikk. Å studere kunst hadde jo vært drømmen. Og å møte andre som jeg har kjemi med. Anonymkode: 1d103...e3a 1
AnonymBruker Skrevet 4. november 2021 #49 Skrevet 4. november 2021 Jeg prøver å ikke bruke energi på dette med ung ufør og ikke men det er klart, det føles litt vondt å vite at jeg havner på minstesats når jeg hele livet har strevd for å klare en jobb. Jeg var på dps første gang som 23 åring. Mistet vikarjobben jeg hadde fått pga psyken. Holdt 6 måneder i den jobben og det var en jobb jeg elsket og jeg hadde lånt penger for å gå kurs så jeg kunne få den jobben. Etter nesten ett år på sykemelding og dps kom jeg på ett nytt kurs, omsorgsarbeider. Igjen betalte jeg kurset selv. Det var på håret det gikk økonomisk disse årene med ett barn alene uten bidrag fra far men jeg kjempet for å komme i jobb jeg kunne leve av. Fikk noen vakter på sykehjem men aldri nok til å leve av. Ble syk igjen og fikk hjelp til en vikarjobb som holdt 6 måneder før jeg ble sykmeldt igjen. Senere nye vakter på sykehjem, en vakt i uka. Ikke til å leve av. Til slutt var jeg så syk at jeg pakket og dro fra han jeg hadde giftet meg med. Jeg taklet ikke å ha folk rundt meg. Fikk overgangsstønad, søkte jobber over hele byen men bare avslag. Ba nav om hjelp til å få en skikkelig utdannelse hvor jeg kunne få fast jobb uten å kave etter vakter for å få fagbrev. Nei sa nav. Så, fikk tilbud om tiltak fra nav. Gå på sveis. Så jeg gikk på sveis og ble flink. Fikk jobb, var 30 år og første faste jobb. Gikk 4 mnd så ble jeg sykmeldt igjen. Kroppen tålte ikke belastningen som sveis krevde pluss jeg ble psykisk syk av miljøet. Ble aap etter det og da fikk jeg utdannelse. Bachelor. Beste tre årene i mitt liv, nå skulle jeg virkelig ut i jobb og tjene godt nok til å ta vare på barna selv uten støtte fra nav. Fikk 50% jobb og det var så tøft. Jeg ble så syk men gikk på jobb, kjempet for barnas rettigheter men det tok så på at jeg ikke klarte å ha mennesker rundt meg. Jeg var sykmeldt 2 og 3 måneder flere ganger i året. Etter to år ble jeg sykemeldt igjen og da klarte jeg ikke komme tilbake til jobb. Ble aap for andre gang og gikk til psykolog og senere hos dps, var også på sunnås og alle sa at nå var det nok. Nav sendte meg på arbeidsevnevurdering i bedrift for psykisk utviklingshemmede. Jeg jobbet bare noen få timer, halve dager to dager i uka men trivdes så godt. Var knekt etter jobb hver dag. Så ble jeg tatt ut av den jobben og skulle forsøke Sfo i stede....katastrofe. grein hver dag etter jobb og jeg jobbet 2,5 timer to dager i uka. Fungerte ikke hjemme, bare gråt. Etter det forsøkte jeg en vaksejobb. Alene så jeg slapp å snakke med andre. Jeg vasket rasteplasser. Men så slo problemene fra sveisejobben inn, overbelastningene gjorde at jeg fikk kramper i armer og hender når jeg skulle holde kluten og vaske. Mistet kontroll på armene. Nå er jeg 46 og får ikke ung ufør fordi jeg har forsøkt og forsøkt. Jeg har ikke hatt noe valg, jeg kjente på forventninger om å klare seg selv. Jeg fremstår som en sterk person, hun som tåler alt, en ledertype. Men jeg er så redd inni meg, bekymringer fyller hode hele tiden og det gir kroppslige smerter. Jeg har fått nok diagnoser nå til at det skal søkes ufør. Men, det er litt surt å ende på minstesats når alle jobber har mislykkes pga de diagnosene jeg har. Det er ekstremt skuffende å ikke kunne jobbe. Jeg har heller ikke noe sosialt liv. Venner forsvant for mange år siden. Dette har kostet, mine barn sliter med at jeg har vert syk og ikke klart å være så god mor som jeg skulle. Jeg synes uføre skulle vert en flat sats lik for alle. De som har minste ufør er de som har gitt alt de har for å unngå ufør men aldri klart det. Anonymkode: 65c7a...d2a 1
AnonymBruker Skrevet 4. november 2021 #50 Skrevet 4. november 2021 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Jeg kommer heller aldri til å få meg en ordentlig jobb, så jeg blir jo straffet økonomisk. Anonymkode: 1d103...e3a Det er maaaange som tjener rundt det samme som en ufør får ut. Så ikke jemfør deg med dem… Anonymkode: 90526...995
AnonymBruker Skrevet 4. november 2021 #51 Skrevet 4. november 2021 Det er jo ikke sikkert at du hadde fått ung-tillegget den gangen, så du er faktisk ikke snytt for noe som helst! Anonymkode: 02813...1ba 3
AnonymBruker Skrevet 4. november 2021 #52 Skrevet 4. november 2021 Hva er kriteriene for ung ufør tillegg? Utenom alder, selvsagt. Anonymkode: 947c8...9ea
AnonymBruker Skrevet 5. november 2021 #54 Skrevet 5. november 2021 AnonymBruker skrev (På 4.11.2021 den 2.13): Jeg prøver å ikke bruke energi på dette med ung ufør og ikke men det er klart, det føles litt vondt å vite at jeg havner på minstesats når jeg hele livet har strevd for å klare en jobb. Jeg var på dps første gang som 23 åring. Mistet vikarjobben jeg hadde fått pga psyken. Holdt 6 måneder i den jobben og det var en jobb jeg elsket og jeg hadde lånt penger for å gå kurs så jeg kunne få den jobben. Etter nesten ett år på sykemelding og dps kom jeg på ett nytt kurs, omsorgsarbeider. Igjen betalte jeg kurset selv. Det var på håret det gikk økonomisk disse årene med ett barn alene uten bidrag fra far men jeg kjempet for å komme i jobb jeg kunne leve av. Fikk noen vakter på sykehjem men aldri nok til å leve av. Ble syk igjen og fikk hjelp til en vikarjobb som holdt 6 måneder før jeg ble sykmeldt igjen. Senere nye vakter på sykehjem, en vakt i uka. Ikke til å leve av. Til slutt var jeg så syk at jeg pakket og dro fra han jeg hadde giftet meg med. Jeg taklet ikke å ha folk rundt meg. Fikk overgangsstønad, søkte jobber over hele byen men bare avslag. Ba nav om hjelp til å få en skikkelig utdannelse hvor jeg kunne få fast jobb uten å kave etter vakter for å få fagbrev. Nei sa nav. Så, fikk tilbud om tiltak fra nav. Gå på sveis. Så jeg gikk på sveis og ble flink. Fikk jobb, var 30 år og første faste jobb. Gikk 4 mnd så ble jeg sykmeldt igjen. Kroppen tålte ikke belastningen som sveis krevde pluss jeg ble psykisk syk av miljøet. Ble aap etter det og da fikk jeg utdannelse. Bachelor. Beste tre årene i mitt liv, nå skulle jeg virkelig ut i jobb og tjene godt nok til å ta vare på barna selv uten støtte fra nav. Fikk 50% jobb og det var så tøft. Jeg ble så syk men gikk på jobb, kjempet for barnas rettigheter men det tok så på at jeg ikke klarte å ha mennesker rundt meg. Jeg var sykmeldt 2 og 3 måneder flere ganger i året. Etter to år ble jeg sykemeldt igjen og da klarte jeg ikke komme tilbake til jobb. Ble aap for andre gang og gikk til psykolog og senere hos dps, var også på sunnås og alle sa at nå var det nok. Nav sendte meg på arbeidsevnevurdering i bedrift for psykisk utviklingshemmede. Jeg jobbet bare noen få timer, halve dager to dager i uka men trivdes så godt. Var knekt etter jobb hver dag. Så ble jeg tatt ut av den jobben og skulle forsøke Sfo i stede....katastrofe. grein hver dag etter jobb og jeg jobbet 2,5 timer to dager i uka. Fungerte ikke hjemme, bare gråt. Etter det forsøkte jeg en vaksejobb. Alene så jeg slapp å snakke med andre. Jeg vasket rasteplasser. Men så slo problemene fra sveisejobben inn, overbelastningene gjorde at jeg fikk kramper i armer og hender når jeg skulle holde kluten og vaske. Mistet kontroll på armene. Nå er jeg 46 og får ikke ung ufør fordi jeg har forsøkt og forsøkt. Jeg har ikke hatt noe valg, jeg kjente på forventninger om å klare seg selv. Jeg fremstår som en sterk person, hun som tåler alt, en ledertype. Men jeg er så redd inni meg, bekymringer fyller hode hele tiden og det gir kroppslige smerter. Jeg har fått nok diagnoser nå til at det skal søkes ufør. Men, det er litt surt å ende på minstesats når alle jobber har mislykkes pga de diagnosene jeg har. Det er ekstremt skuffende å ikke kunne jobbe. Jeg har heller ikke noe sosialt liv. Venner forsvant for mange år siden. Dette har kostet, mine barn sliter med at jeg har vert syk og ikke klart å være så god mor som jeg skulle. Jeg synes uføre skulle vert en flat sats lik for alle. De som har minste ufør er de som har gitt alt de har for å unngå ufør men aldri klart det. Anonymkode: 65c7a...d2a Du får ikke ung uføre fordi du ikke har kvalifisert til dette Anonymkode: 200f7...5b8 4
AnonymBruker Skrevet 5. november 2021 #55 Skrevet 5. november 2021 AnonymBruker skrev (På 4.11.2021 den 18.16): Hva er kriteriene for ung ufør tillegg? Utenom alder, selvsagt. Anonymkode: 947c8...9ea https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/ung-ufor Anonymkode: 200f7...5b8 1
AnonymBruker Skrevet 5. november 2021 #56 Skrevet 5. november 2021 AnonymBruker skrev (På 3.11.2021 den 17.21): Jeg ble alvorlig syk da jeg var 19 og ble ufør da jeg var 25. jeg fikk avslag på ung ufør fordi jeg hadde studert i to uker (førte til sykehusinnleggelse i nesten et år) og klart å fullføre videregående. Ung ufør er et lotteri. Det er tilfeldig hvem som får og hvem som ikke får…. Med mindre du spør unge uføre som ofte selv mener de er mye sykere enn alle andre og dermed fortjente det mer enn de som fikk avslag. Det handler om flaks. Ingenting annet. Hilsen en som ikke har kunnet være med venner, gå på kafé eller være utenfor huset på 15 år. Jeg var ikke syk nok Anonymkode: b7447...8ac Oi. Jeg gjennomførte et år med utdanning som privatist som nav betalte (fyllekjøre videregående) i tillegg til at jeg fikk AAP, og fikk innvilget 100% uføretrygd med rettigheter som ung ufør halvannet år etter. Tydelig at det er tilfeldig, ja. Gikk åtte år på AAP før det, fra jeg var 18 år. Kun behandling og skolen som jeg fullførte med et nødskrik, ingen arbeidsutprøving.. Anonymkode: bb474...b1e
AnonymBruker Skrevet 6. november 2021 #57 Skrevet 6. november 2021 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Du får ikke ung uføre fordi du ikke har kvalifisert til dette Anonymkode: 200f7...5b8 Feil. Hun er ikke ung ufør fordi det er et lotteri hvem som er den heldige. Anonymkode: d2a72...3d8
AnonymBruker Skrevet 6. november 2021 #58 Skrevet 6. november 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Feil. Hun er ikke ung ufør fordi det er et lotteri hvem som er den heldige. Anonymkode: d2a72...3d8 Tull! Hadde dette stemt hadde du og andre som kommer med disse påstanden kunne backet det opp med kilder. Ts har vært i stand til jobb,bacleorgrad osv osv og det er ingen ting som vitner opp at hun oppfyller kriteriene https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/ung-ufor Anonymkode: 200f7...5b8 2
AnonymBruker Skrevet 6. november 2021 #59 Skrevet 6. november 2021 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Oi. Jeg gjennomførte et år med utdanning som privatist som nav betalte (fyllekjøre videregående) i tillegg til at jeg fikk AAP, og fikk innvilget 100% uføretrygd med rettigheter som ung ufør halvannet år etter. Tydelig at det er tilfeldig, ja. Gikk åtte år på AAP før det, fra jeg var 18 år. Kun behandling og skolen som jeg fullførte med et nødskrik, ingen arbeidsutprøving.. Anonymkode: bb474...b1e Ikke tilfeldig. Du fikk det fordi du oppfyller kriteriene Anonymkode: 200f7...5b8
AnonymBruker Skrevet 6. november 2021 #60 Skrevet 6. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Tull! Hadde dette stemt hadde du og andre som kommer med disse påstanden kunne backet det opp med kilder. Ts har vært i stand til jobb,bacleorgrad osv osv og det er ingen ting som vitner opp at hun oppfyller kriteriene https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/ung-ufor Anonymkode: 200f7...5b8 Hvorfor får da ikke noen med samme diagnose hvor begge har studert begge ung ufør? Hvorfor bare 1? Anonymkode: d2a72...3d8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå